Ikke invitert

[AnonymBruker]

Dette er veldig vanskelig å skrive om. Vet ikke hvor jeg skal begynne egentlig.

Jeg og bruden møtte hverandre da vi gikk gravide via svangerskapskurs for alenemødre. Vi fikk fort kontakt da vi bodde i samme nabolag. Hun hadde en datter fra før, og bodde sammen med barnefar (forholdet var ikke bra. Han var frekk, voldelig i form av at han holdt hardt i henne og dyttet henne, og dårlig far for barnet. Politiet hadde også blitt koblet inn et par ganger da hans aggresjon hadde skremt venninna mi, og hun var redd for at han skulle drepe henne).

Da vi fikk barna tilbrakte vi mye tid sammen. Turer med vogn, besøk hos hverandre og etterhvert ble det noen vinkvelder og turer på byen. Hadde også en weekend i London for ett år siden. Vi hadde et godt vennskap, og hun fortalte meg at hun var så glad for at hun hadde møtt meg.

Forholdet til hennes samboer var preget av mange dårlige perioder. Hun dro på byen med mål om å være utro. Dagen derpå tok hun og barna inn hos meg fordi helvete brøt løs.

Men samboeren tilga henne. Allikevel var forholdet dårlig. Hun snakket om ham som en fiende nærmest, og sa blant annet "den fyren skal jeg iallfall ikke gifte meg med". Hun sa hun var sammen med ham for barnas skyld.

Jeg ba henne aldri om å forlate ham osv, men når hun konkret ba meg om min mening sa jeg det som det var. At jeg ville blitt glad dersom det ordnet seg for de to, men at folk gjerne ikke forandrer seg så mye. Skulle hun leve med ham, måtte hun akseptere ham for den han var. En mann som prioriterte jobb, så på det å "passe ungene" som en belastning og som ikke viste henne noe kjærlighet.

Jeg pleide å være mye sammen med dattera hennes (den eldste), og hun var både med på fjellturer og på overnatting hos meg. Ble ordentlig glad i henne også.

Jeg synes vennskapet mitt til bruden var så bra at jeg ville spurt henne om å være min forlover dersom jeg skulle giftet meg.

Så begynner hun i januar å slutte å svare på meldinger og konkrete spørsmål om hun vil komme på besøk.

I mars får jeg dog svar. Men da er hun utenlands.. Får beskjed om at hun har det bra, men at hun har brukket nesen. (ifølge henne en skapdører).

Får gratulerer med dagen-melding på 17 mai, men da jeg spør om vi skal treffes i byen med barna og gå på kafé, svarer hun ikke.

Så er det stille. For to uker siden fikk jeg vite av en annen venninne av meg at hun skal gifte seg! Jeg har ikke hørt noe, og dum som jeg er regner jeg med at det må være bare en tilfeldighet.

Så i kveld... Det dukker opp masse "bride-to-be"-bilder på Facebook. Utdrikningslag, og jeg er ikke invitert. På bildene ser jeg mennesker som hun har sagt at hun ikke liker pga ditt og datt, og hun har konsekvent utelatt å ha kontakt med dem. Ser også at disse skriver at de gleder seg til bryllupet om to uker.. Hun som er forlover vet forresten godt hvem jeg er og at jeg er/var god venn med bruden.

Så jeg er verken invitert i bryllup eller utdrikningslag. Og henne ville jeg ha som min forlover.

Hva faen har jeg gjort henne?? Føler meg så jævla ydmyket :-(

Anonymous poster hash: 58a60...ef9

[globalagogo]

Kanskje han er kontrollfrik, vil ha henne for seg selv, og ønsker deg ut av livet hennes. Siden dere var så gode venner. Det finnes dessverre slike mennesker...

Og dermed overtalte han bruden til å ikke ta mer kontakt med deg. Manipulering kanskje. Hvem vet

Endret 14. august 2015 av globalagogo

[Poserose]

Sånn du skriver virker det jo som at det er han som har påvirket henne til å ikke treffe deg lenger. Jeg ville prøvd å få pratet med henne og spurt om hun virkelig har det bra og sagt at du fortsatt er der for henne om hun trenger det. 

[Gjest O.G.]

Er nok mannen hennes som har gitt henne en beskjed om at hun ikke må ha kontakt med deg mer, siden hun er avhengig av ham (antageligvis både følelsesmessig og økonomisk) så gikk hun med på det. 

 

Saken er den at det faktisk er best å bli kvitt slike venninner som er så avhengig av menn, pga de kan forråde en kraftig og de kan bli farlige for en. Du slapp billig unna, det gjorde ikke jeg.

[AnonymBruker]

Er nok mannen hennes som har gitt henne en beskjed om at hun ikke må ha kontakt med deg mer, siden hun er avhengig av ham (antageligvis både følelsesmessig og økonomisk) så gikk hun med på det.

Saken er den at det faktisk er best å bli kvitt slike venninner som er så avhengig av menn, pga de kan forråde en kraftig og de kan bli farlige for en. Du slapp billig unna, det gjorde ikke jeg.

Hva mener du med at jeg slapp billig unna?

Kan tenkes det er han som har bedt henne kutte meg ut, ja. Han vet at hun har fortalt meg hvordan han oppfører seg.. Men jeg synes det er så rart at hun plutselig gifter seg med ham, når hun for under ett år siden omtalte ham som "fyren" hun aldri skulle gifte seg med. Kun fordi han har penger?

Anonymous poster hash: 58a60...ef9

[Gjest O.G.]

Hva mener du med at jeg slapp billig unna?

Kan tenkes det er han som har bedt henne kutte meg ut, ja. Han vet at hun har fortalt meg hvordan han oppfører seg.. Men jeg synes det er så rart at hun plutselig gifter seg med ham, når hun for under ett år siden omtalte ham som "fyren" hun aldri skulle gifte seg med. Kun fordi han har penger?

Anonymous poster hash: 58a60...ef9

 

Hvis han virkelig er et digert troll, så skal du ikke se bort ifra at han kunne finne på å utføre noe voldelig mot deg også. Bare for å stautere et eksempel på at du skal ikke komme der og snakke til dama hans om at hun skal dra fra ham. 

[Berit]

Hvorfor ikke bare ta en hyggelig telefon til henne og si at du håper hun har det fint, har hørt du skal gifte deg. At du gleder deg med henne. Spørre hvordan det går med henne, med barna osv.. At du tenker på alt det fine og gøye dere gjorde sammen. At du savner å være med henne mer. 

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg tror ikke du har gjort henne noe vondt. Jeg tror det er mannen hennes som er en kontrollfrik slik andre her nevner. Tror han styrer henne. Jeg får vondt av slike som henne. Hun ønsker nok kanskje ikke selv å miste kontakten med deg. 

[Florence]

Det kan nok både være han som har bedt henne om å holde seg unna deg, og hun selv som innerst inne skammer seg over at hun har bestemt seg for å gifte seg med han og ikke klarer å se deg i øynene fordi hun har delt så mye av det vonde med deg. Hvor mye vet resten av vennene og familien hennes om forholdet mellom han og henne?

[Gjest O.G.]

Jeg synes ikke noe synd på slike kjerringer, de har valgt livet sitt selv og er for svake og veike til å skifte kurs.

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke bare ta en hyggelig telefon til henne og si at du håper hun har det fint, har hørt du skal gifte deg. At du gleder deg med henne. Spørre hvordan det går med henne, med barna osv.. At du tenker på alt det fine og gøye dere gjorde sammen. At du savner å være med henne mer.

Du mener at jeg skal ringe henne, når jeg gang på gang har prøvd å ta kontakt uten å få svar?

Vi har hatt en episode før hvor hun ikke tok kontakt på 4 mnd. Hun mente ikke at det var noe galt i det. Men jeg tok et oppgjør med henne, og sa at det var svært sårende. Og dersom hun ønsket at vi skulle ha et vennskap, måtte hun behandle meg med respekt.

Min ekssamboer var nær ved å.ta livet mitt, og derfor er jeg alenemor. Jeg sliter med ptsd pga dette. Har vær veldig åpen med henne om dette.

Synes derfor det er HELT feil at det er JEG som skal nedringt henne og vise at jeg bryr meg, når det er så tydelig at hun driter i meg tilbake.

Anonymous poster hash: 58a60...ef9

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke noe synd på slike kjerringer, de har valgt livet sitt selv og er for svake og veike til å skifte kurs.

Det forholdet der har skranter siden dag en. Hun var 15 år da hun ble gravid, mens han var ti år eldre. Han behandlet henne som dritt, og hun har jo vært klar over hvordan han oppfører seg i det daglige fra første stund.

Han skjeller henne ut foran venner. Håner henne fordi hun ikke har tatt vgs engang (noe som jo er ganske naturlig med tanke på situasjonen).

Hun har ingen kjærlige følelser for mannen. Han har mye penger (båt, 2 biler, hytte, eget firma), og hun sier at det beste for barna er at de holder sammen. Ja.. Bra for barna å ha en far som kjefter og banner kun i stellesituasjoner. Eldste barnet som jeg har fått god kontakt med har uoppfordret fortalt meg "vet du hva pappa sa og gjorde". Endel er ganske urovekkende.

Anonymous poster hash: 58a60...ef9

[Berit]

Du mener at jeg skal ringe henne, når jeg gang på gang har prøvd å ta kontakt uten å få svar?

Vi har hatt en episode før hvor hun ikke tok kontakt på 4 mnd. Hun mente ikke at det var noe galt i det. Men jeg tok et oppgjør med henne, og sa at det var svært sårende. Og dersom hun ønsket at vi skulle ha et vennskap, måtte hun behandle meg med respekt.

Min ekssamboer var nær ved å.ta livet mitt, og derfor er jeg alenemor. Jeg sliter med ptsd pga dette. Har vær veldig åpen med henne om dette.

Synes derfor det er HELT feil at det er JEG som skal nedringt henne og vise at jeg bryr meg, når det er så tydelig at hun driter i meg tilbake.

Anonymous poster hash: 58a60...ef9

Jo, da er det for mye at du ringer henne hvis du gang på gang har tatt kontakt. Men du kan vel fint sende en sms eller på facebook og ønske henne alt vel. Og ikke noe om at hun har såret deg osv. Du vinner i hvertfall ikke hennes vennskap av å påføre henne skyld og klandringer. 

 

Forstår at du har hatt det tøft, men det kan godt være at hun har det like så tøft. Det er mange grunner til våre handlinger, eller fravær av handlinger. Det beste en god venn kan gjøre er å vise medfølelse og forståelse.

[Berit]

Det forholdet der har skranter siden dag en. Hun var 15 år da hun ble gravid, mens han var ti år eldre. Han behandlet henne som dritt, og hun har jo vært klar over hvordan han oppfører seg i det daglige fra første stund.

Han skjeller henne ut foran venner. Håner henne fordi hun ikke har tatt vgs engang (noe som jo er ganske naturlig med tanke på situasjonen).

Hun har ingen kjærlige følelser for mannen. Han har mye penger (båt, 2 biler, hytte, eget firma), og hun sier at det beste for barna er at de holder sammen. Ja.. Bra for barna å ha en far som kjefter og banner kun i stellesituasjoner. Eldste barnet som jeg har fått god kontakt med har uoppfordret fortalt meg "vet du hva pappa sa og gjorde". Endel er ganske urovekkende.

Anonymous poster hash: 58a60...ef9

Ser nå at du sier at en hel del er urovekkende. Vis at du støtter henne.

[AnonymBruker]

Jo, da er det for mye at du ringer henne hvis du gang på gang har tatt kontakt. Men du kan vel fint sende en sms eller på facebook og ønske henne alt vel. Og ikke noe om at hun har såret deg osv. Du vinner i hvertfall ikke hennes vennskap av å påføre henne skyld og klandringer.

Forstår at du har hatt det tøft, men det kan godt være at hun har det like så tøft. Det er mange grunner til våre handlinger, eller fravær av handlinger. Det beste en god venn kan gjøre er å vise medfølelse og forståelse.

Jeg har overhodet ikke lyst å være venn med noen som behandler andre slik. Jeg har alltid vært ærlig med henne. Det minste hun kunne gjøre er å være ærlig tilbake.

Vise medfølelse overfor en som skal gifte seg? Du hører vel ikke selv hvor patetisk det er?

Anonymous poster hash: 58a60...ef9

[Rosa Sitron]

Jeg har overhodet ikke lyst å være venn med noen som behandler andre slik. Jeg har alltid vært ærlig med henne. Det minste hun kunne gjøre er å være ærlig tilbake.

Vise medfølelse overfor en som skal gifte seg? Du hører vel ikke selv hvor patetisk det er?

Anonymous poster hash: 58a60...ef9

Hvorfor er det patetisk?

[AnonymBruker]

Hvorfor er det patetisk?

Skal jeg si "så trist at du skal gifte deg. Føler virkelig med deg" og sende en kondolansebukett? Giftemål er jo forbundet med en gledens dag. Og hun vil ikke ha meg der på den dagen. Ergo hun har kastet bort vennskapet vårt, når det er så tydelig at andre "venninner" som hun har mislikt tidligere er invitert.

Anonymous poster hash: 58a60...ef9

[Berit]

Jeg har overhodet ikke lyst å være venn med noen som behandler andre slik. Jeg har alltid vært ærlig med henne. Det minste hun kunne gjøre er å være ærlig tilbake.

Vise medfølelse overfor en som skal gifte seg? Du hører vel ikke selv hvor patetisk det er?

Anonymous poster hash: 58a60...ef9

Hvis du ikke ønsker å være venn med henne lenger eller å ha noe med henne å gjøre, er det jo bare til å la være å ta noe initiativ. Da er det jo egentlig like greit for deg at du ikke er blitt invitert.

 

Jeg hadde gratulert henne hjertelig og ønsket henne alt det beste. Selvfølgelig ikke si at det var trist at hun skulle gifte seg.

 

Ellers er jeg enig med deg at jeg nok ikke ville være hennes venn lenger. Da hadde jeg holdt meg unna. Ikke vist at jeg var sur eller bitter, det hadde jeg ikke orket å bruke tid på. Det vinner verken deg eller henne noe på.

[Berit]

Jeg misforsto deg visst med at jeg trodde du ønsket å ha henne som venn igjen.

Endret 15. august 2015 av Berit

[AnonymBruker]

Jeg misforsto deg visst med at jeg trodde du ønsket å ha henne som venn igjen.

Mennesker som behandler meg som dritt vil jeg ikke ha som venn nei. Å gratulere i en slik situasjon ville vært toppen av falskhet.

Anonymous poster hash: 58a60...ef9