Avstandsforelsket i en narkoman, hjelp!

[AnonymBruker]

Før noen starter med moralpreken, så vil jeg fortelle at jeg har selv vært i et rusmiljø for flere år siden, de fleste av vennene mine har vært på rehab, men jeg var alltid den som holdt meg "flinkest" og det pågikk bare en periode. Jeg har null interesse av rus nå og kommer aldri til å bli påvirket til å bli rusmisbruker igjen.

Går ofte forbi et sted der rusmisbrukere henger, og det er en ung gutt der som er så skjønn. Jeg vet at han har lagt merke til meg også, og han ser på meg med de mest uskyldige, bedårende valpeøynene og snur seg lenge etter meg.

Tenkte neste gang å gå å sette meg sammen med de for å slå av en prat om været og kanskje dele en pakke druer. Vet at fareklokkene burde ringe, men lurer på om det er noen her som har vært sammen med en narkoman eller kjenner til noen unge narkomane/hjemløse som har greid å få et vanlig liv?

Det er ikke engang snakk om at jeg forventet å gifte meg med han akuratt, men jeg tror at vi begge kunne lært hverandre mye om livet og vært en slags gave i hverandres liv, om enn bare for en periode.
Ville dere vært skeptisk til å for eksempel be han på besøk, i frykt for at han senere skal komme å rundstjele leiligheten eller lignende? Jeg kommer ikke til å ha sex med han før han eventuelt er rusfri, men vil bare ligge å holde rundt han, han trenger det og jeg trenger det. Jeg blir aldri beundret på samme måten av noen andre, og er alltid bare en av mange jenter for "vanlige" gutter..

Jeg liker, og er vant med å prate med narkomane som medmennesker og har virkelig en magnetisk kraft til denne unge gutten...!

Anonymous poster hash: 755e7...6be

[AnonymBruker]

Jeg jobber i rusomsorgen, oghar sett veldig mange unge jenter gå til grunne på den måten du beskriver. Også jenter som i utgangspunktet ikke var interessert i rus.

Dette vil jeg fraråde på det sterkeste.

Anonymous poster hash: 71c01...05d

[Gjest Hummels]

Hvorfor ikke ta kontakt med han og få han til å slutte? Hjelpe han med det? Du må ihvertfall være sterk da. Så du ikke sprekker sånn at du rører rus igjen. Vil han ikke slutte så bør du holde deg unna, for han må jo ville slutte selv. Jeg har ruset meg selv jeg også. Heldigvis var det ei venninne som hjalp meg og støttet meg mye, men det har vert et helvete.  

Endret 14. august 2015 av Hummels

[AnonymBruker]

Jeg jobber i rusomsorgen, oghar sett veldig mange unge jenter gå til grunne på den måten du beskriver. Også jenter som i utgangspunktet ikke var interessert i rus.

Dette vil jeg fraråde på det sterkeste.

Anonymous poster hash: 71c01...05d

 

Kan du begrunne og utdype? Og gjerne fortell hvorfor du i utgangspunktet søkte deg til rusomsorgen også.

 

Hvorfor ikke ta kontakt med han og få han til å slutte? Hjelpe han med det? Du må ihvertfall være sterk da. Så du ikke sprekker sånn at du rører rus igjen. Vil han ikke slutte så bør du holde deg unna, for han må jo ville slutte selv. Jeg har ruset meg selv jeg også. Heldigvis var det ei venninne som hjalp meg og støttet meg mye, men det har vert et helvete.  

Ja det er det jeg føler for. Søsteren til moren min var sammen med en narkoman og i dag har han vært mer enn 35 år rusfri pga henne! Ja som sagt er er uaktuelt å innlede noe seksuelt med han før han er rusfri, og blir han aldri det så blir det mere et kortvarig men betydningsfullt vennskap der jeg kan inspirere han og han kanskje meg.

Jeg føler så innmari for å bli kjent med han som person, man ser så tydelig at han ikke vil ødelegge livet sitt sånn og at han har mye godt i seg bare at han har så lav selvtillit og livsgnist kanskje og dumme venner sånn at han ikke innser at han også har mulighet til å være "normal". Jeg kjenner meg sånn igjen i han, bare at jeg kom meg ut av det , og brukte nok ikke samme rusmidler som han. Jeg tror han er hjemløs også eller bor på hospits eller lignende og der var aldri jeg.

Så bra at du ble rusfri! Hvor gammel var du når du begynte veien mot å bli rusfri og hvor mye rus misbruk hadde du da? (Hvis du vil svare)

Anonymous poster hash: 755e7...6be

[AnonymBruker]

Jeg jobber i rusomsorgen, oghar sett veldig mange unge jenter gå til grunne på den måten du beskriver. Også jenter som i utgangspunktet ikke var interessert i rus.

Dette vil jeg fraråde på det sterkeste.

Anonymous poster hash: 71c01...05d

PS: Jeg er ikke så ung. Nærmere 30 enn 20. Og har som sagt "gått til grunne" før, og skal aldri tilbake igjen dit. Rører ikke engang alkohol lengre.

Anonymous poster hash: 755e7...6be

[Gjest Hummels]

 

Kan du begrunne og utdype? Og gjerne fortell hvorfor du i utgangspunktet søkte deg til rusomsorgen også.

 

Ja det er det jeg føler for. Søsteren til moren min var sammen med en narkoman og i dag har han vært mer enn 35 år rusfri pga henne! Ja som sagt er er uaktuelt å innlede noe seksuelt med han før han er rusfri, og blir han aldri det så blir det mere et kortvarig men betydningsfullt vennskap der jeg kan inspirere han og han kanskje meg.

Jeg føler så innmari for å bli kjent med han som person, man ser så tydelig at han ikke vil ødelegge livet sitt sånn og at han har mye godt i seg bare at han har så lav selvtillit og livsgnist kanskje og dumme venner sånn at han ikke innser at han også har mulighet til å være "normal". Jeg kjenner meg sånn igjen i han, bare at jeg kom meg ut av det , og brukte nok ikke samme rusmidler som han. Jeg tror han er hjemløs også eller bor på hospits eller lignende og der var aldri jeg.

Så bra at du ble rusfri! Hvor gammel var du når du begynte veien mot å bli rusfri og hvor mye rus misbruk hadde du da? (Hvis du vil svare)

Anonymous poster hash: 755e7...6be

 

Jeg begynte i slutten på tenåra, og sluttet helt i år. Jeg er 25 nå. Håper bare jeg holder meg, men jo mer støtte jeg får fra folk, jo mer vil jeg holde meg borte fra de. Hadde jeg følt meg ensom så hadde jeg helt sikkert sprukket. Jeg har fortsatt en kompis som ruser seg, men han forstår at jeg har sluttet og gjør det ikke foran meg. Han skal også prøve å slutte. Jeg begynte for livet var så hardt og urettferdig. Tung oppvekst, mobbing, vold, osv..

[AnonymBruker]

PS: Jeg er ikke så ung. Nærmere 30 enn 20. Og har som sagt "gått til grunne" før, og skal aldri tilbake igjen dit. Rører ikke engang alkohol lengre. Anonymous poster hash: 755e7...6be

Det spiller ingen rolle.

Hvorfor vil du sette deg i en risikosituasjon for å prøve å forandre en som neppe vil endre seg? Jeg har hatt mange pasienter som har fått store rusproblemer nettopp fordi de prøvde å "restaurere" en kjæreste - mange av dem på din alder også. Du kjenner ikke denne mannen, du er bare fascinert av ham. Hvorfor tror du han vil endre seg fordi DU vil?

Med bakgrunn fra rusing burde du vite at du kommer til å bli utsatt forfristelser,og at han kan komme til å ville rettferdiggjøre misbruket sitt ved å deg til å "bare" røyke litt hasj, "bare" snorte en stripe, "bare ta litt benzo for å slappe av.....

Du har motstand mot det nå, men den slites fort ned i slike situasjoner. Jeg har sett historien utallige ganger.

Er du virkelig så sterk? Da er du av en helt usedvanlig kaliber....

Slik jeg ser det, er dette et galskapsprosjekt.

Anonymous poster hash: 71c01...05d

[AnonymBruker]

 

Før noen starter med moralpreken, så vil jeg fortelle at jeg har selv vært i et rusmiljø for flere år siden, de fleste av vennene mine har vært på rehab, men jeg var alltid den som holdt meg "flinkest" og det pågikk bare en periode. Jeg har null interesse av rus nå og kommer aldri til å bli påvirket til å bli rusmisbruker igjen.

Går ofte forbi et sted der rusmisbrukere henger, og det er en ung gutt der som er så skjønn. Jeg vet at han har lagt merke til meg også, og han ser på meg med de mest uskyldige, bedårende valpeøynene og snur seg lenge etter meg.

Tenkte neste gang å gå å sette meg sammen med de for å slå av en prat om været og kanskje dele en pakke druer. Vet at fareklokkene burde ringe, men lurer på om det er noen her som har vært sammen med en narkoman eller kjenner til noen unge narkomane/hjemløse som har greid å få et vanlig liv?

Det er ikke engang snakk om at jeg forventet å gifte meg med han akuratt, men jeg tror at vi begge kunne lært hverandre mye om livet og vært en slags gave i hverandres liv, om enn bare for en periode.

Ville dere vært skeptisk til å for eksempel be han på besøk, i frykt for at han senere skal komme å rundstjele leiligheten eller lignende? Jeg kommer ikke til å ha sex med han før han eventuelt er rusfri, men vil bare ligge å holde rundt han, han trenger det og jeg trenger det. Jeg blir aldri beundret på samme måten av noen andre, og er alltid bare en av mange jenter for "vanlige" gutter..

Jeg liker, og er vant med å prate med narkomane som medmennesker og har virkelig en magnetisk kraft til denne unge gutten...!

Anonymous poster hash: 755e7...6be

 

 

Sikkert en edelsten ..en spennende en sådan! ..

Anonymous poster hash: 8faf9...63c

[AnonymBruker]

Go for it!

Anonymous poster hash: 4904a...46e

[AnonymBruker]

 

Kan du begrunne og utdype? Og gjerne fortell hvorfor du i utgangspunktet søkte deg til rusomsorgen også.

 

Ja det er det jeg føler for. Søsteren til moren min var sammen med en narkoman og i dag har han vært mer enn 35 år rusfri pga henne! Ja som sagt er er uaktuelt å innlede noe seksuelt med han før han er rusfri, og blir han aldri det så blir det mere et kortvarig men betydningsfullt vennskap der jeg kan inspirere han og han kanskje meg.

Jeg føler så innmari for å bli kjent med han som person, man ser så tydelig at han ikke vil ødelegge livet sitt sånn og at han har mye godt i seg bare at han har så lav selvtillit og livsgnist kanskje og dumme venner sånn at han ikke innser at han også har mulighet til å være "normal". Jeg kjenner meg sånn igjen i han, bare at jeg kom meg ut av det , og brukte nok ikke samme rusmidler som han. Jeg tror han er hjemløs også eller bor på hospits eller lignende og der var aldri jeg.

Så bra at du ble rusfri! Hvor gammel var du når du begynte veien mot å bli rusfri og hvor mye rus misbruk hadde du da? (Hvis du vil svare)

Anonymous poster hash: 755e7...6be

 

Dette er et unntak. Dette er en svært vanlig feil å begå. Å velge noe basert på unntakene. Hovedregelen er at dette sjeldent går bra. 

 

En annen hovedregel er at man aldri skal inngå et forhold med den hensikt å forandre han/reparere han. Dette går også sjeldent bra. 

Anonymous poster hash: 9bc22...837

[AnonymBruker]

Du kan nå i det minste snakke med han en gang. Ikke planlegg noe mer enn det.

Anonymous poster hash: 61b60...383

[AnonymBruker]

Det spiller ingen rolle.

Hvorfor vil du sette deg i en risikosituasjon for å prøve å forandre en som neppe vil endre seg? Jeg har hatt mange pasienter som har fått store rusproblemer nettopp fordi de prøvde å "restaurere" en kjæreste - mange av dem på din alder også. Du kjenner ikke denne mannen, du er bare fascinert av ham. Hvorfor tror du han vil endre seg fordi DU vil?

Med bakgrunn fra rusing burde du vite at du kommer til å bli utsatt forfristelser,og at han kan komme til å ville rettferdiggjøre misbruket sitt ved å deg til å "bare" røyke litt hasj, "bare" snorte en stripe, "bare ta litt benzo for å slappe av.....

Du har motstand mot det nå, men den slites fort ned i slike situasjoner. Jeg har sett historien utallige ganger.

Er du virkelig så sterk? Da er du av en helt usedvanlig kaliber....

Slik jeg ser det, er dette et galskapsprosjekt.

Anonymous poster hash: 71c01...05d

Du kjenner ikke meg og min styrke. Jeg forventer ikke at han skal forandre seg bare fordi JEG vil. Det er ganske tydelig at han vil det selv, men ikke har noen streite venner.

Du som jobbet i rusomsorgen svarte aldri på hvorfor du i utgangspunktet søkte deg i en sånn jobb, og ut fra det du skriver så syntes jeg det virker mere som at du har den fordi det er "en jobb" siden du er så fast bestemt på at dette er dårlige mennesker med dårlig innflytelse på andre, enn at du faktisk tror på og ønsker å gi menneskene en ny sjanse og se likeverdet i dem som i alle andre mennesker og at det var grunnen til at du søkte deg i rusomsorgen.

 

 

En annen hovedregel er at man aldri skal inngå et forhold med den hensikt å forandre han/reparere han. Dette går også sjeldent bra. 

Anonymous poster hash: 9bc22...837

 

Ja er helt klar over det, og som jeg har skrevet så har jeg ikke engang den hensikten med å nødvendigvis forandre/reparere han, men føler at vi kan inspirere hverandre på et vis. Om ikke langvarig så ihvertfall kortvarig (og det er helt greit), og kanskje komme ut av vennskapet med en annen livsgnist og ha lært noe mere om livet og oss selv på en måte

Dere vet når man har en helt jævlig dag, og man går på en buss der busssjåføren er skikkelig blid og hyggelig, og det gir et skikkelig inntrykk og nytt håp om at menneskeheten KAN være god av og til den óg? Eller hvis man tar seg tid til å snakke med den slitsomme pratsomme gamle naboen sin, og egentlig finner ut at hun er kjempe klok? Litt sånn ser jeg på denne situasjonen, om dere skjønner...

Ja det er nok kanskje søkt og crazy for de som ikke vet hvordan det er å være så langt nede og være rusmisbruker og utstøtt fra samfunnet, men er fortsatt interessert i å høre erfaringer fra andre som har hatt nær kontakt med rusmisbrukere som venn/kjæreste.

 

Anonymous poster hash: 755e7...6be

[Den mystiske]

Trå varsomt dersom du begir deg på noe slikt. Blir du venn med han, så vil det mest sannsynligvis før eller siden forekomme et dilemma hvor du må ta ett(eller flere) valg.

 

Noen generelle eksempler:

• Det kan være at han en eller annen gang midt på natta ringer deg og sier at han ikke har et sted å sove i natt? (Tenk januar og kulden.) Hva gjør du da?
• Han spør om å låne 400 spenn og lover å betale tilbake neste uke da han får stønad. Sikker på å låne?
• Du har ikke hørt fra han på 5-6 dager og han har ikke sittet på sitt "vanlige" sted hvor han tigger. Når du omsider snakker med han, så husker han eller vil ikke fortelle hva som har skjedd?
• Flere?

Slik jeg har forstått det i svært liten grad erfaringsmessig så til syvende og sist er det stort sett det eneste de tenker på når får man sitt neste "skudd"/rus.

 

Virker som at han selv er svært motivert på å slutte så hjelp han heller å komme seg til en avrusningsklinikk for å få hjelp. 

 

Det å slå av en "generell" prat neste gang du passerer forbi han på gata gir deg i allefall en mulighet til å bli bedre kjent med han. I såfall "besøk" han heller flere ganger slik at du får et grunnleggende inntrykk av han.

 

Til slutt, så nevner du at det er det fysiske som du tiltrekkes av. Hva med å heller fokuserere på personligheten hans, og la oss håpe at han ikke er av den voldelige arten.

[AnonymBruker]

Du kjenner ikke meg og min styrke. Jeg forventer ikke at han skal forandre seg bare fordi JEG vil. Det er ganske tydelig at han vil det selv, men ikke har noen streite venner.Du som jobbet i rusomsorgen svarte aldri på hvorfor du i utgangspunktet søkte deg i en sånn jobb, og ut fra det du skriver så syntes jeg det virker mere som at du har den fordi det er "en jobb" siden du er så fast bestemt på at dette er dårlige mennesker med dårlig innflytelse på andre, enn at du faktisk tror på og ønsker å gi menneskene en ny sjanse og se likeverdet i dem som i alle andre mennesker og at det var grunnen til at du søkte deg i rusomsorgen.  Anonymous poster hash: 755e7...6be

Du bad om et råd, og du fikk det. Du likte det tydeligvis ikke - i den grad at du mener å kunne lese utav det at jeg ser på narkomane som dårlige mennesker. Det har jeg aldri ment, skrevet, eller gitt uttrykk for, og jeg synes det er drøyt at du kommer med slike beskyldninger.

Hvorfor jeg jobber i rusomsorgen har du faktisk ikke noe med - om du absolutt må vite det, så havnet jeg der rent tilfeldig gjennom at jeg ble bedt om å ta en stilling for svært mange år siden.

Jeg er svært takknemlig for alle de fine menneskene som gjennom årene har snakket med meg, kjeftet på meg, bedt meg dra til helvete, vært takknemlige for hjelpen de har fått, de som har dødd mellom hendene på meg, de som har grått, skreket, spydd, gått i kramper, som har ledd og spøkt og fått lange nattevakter til å gå, de som har fått livet på rett kjøl, og de som jeg treffer nedkjørt i byen og gir meg et diskret smil - alle disse menneskene har lært meg noe viktig om hvor skjørt livet er, og hvor forbannet takknemlig man skal være for at man har vært heldig nok til ikke å havne i den situasjonen selv. Jeg har stor ydmykhet for alle de tilfeldighetene som har gjort at det ikke er jeg som sitter og skjelver med luen i hånden på klinikken. Og her kommer DU og sier at jeg ser på dem som dårlige mennesker fordi jeg basert på langvarig erfaring med dynamikken mellom misbrukere og deres pårørende og venner advarer deg mot å ta noe som erfaringsmessig er en meget stor risiko.

Det er greit at du ikke liker det svaret jeg i oppriktighet gav deg - men ikke piss på det jeg har gjort og fortsetter å gjøre i jobben min og alt jeg står for for profesjonelt, privat, emosjonelt og etisk.

Anonymous poster hash: 71c01...05d

[AnonymBruker]

Du bad om et råd, og du fikk det. Du likte det tydeligvis ikke - i den grad at du mener å kunne lese utav det at jeg ser på narkomane som dårlige mennesker. Det har jeg aldri ment, skrevet, eller gitt uttrykk for, og jeg synes det er drøyt at du kommer med slike beskyldninger.

Hvorfor jeg jobber i rusomsorgen har du faktisk ikke noe med - om du absolutt må vite det, så havnet jeg der rent tilfeldig gjennom at jeg ble bedt om å ta en stilling for svært mange år siden.

Jeg er svært takknemlig for alle de fine menneskene som gjennom årene har snakket med meg, kjeftet på meg, bedt meg dra til helvete, vært takknemlige for hjelpen de har fått, de som har dødd mellom hendene på meg, de som har grått, skreket, spydd, gått i kramper, som har ledd og spøkt og fått lange nattevakter til å gå, de som har fått livet på rett kjøl, og de som jeg treffer nedkjørt i byen og gir meg et diskret smil - alle disse menneskene har lært meg noe viktig om hvor skjørt livet er, og hvor forbannet takknemlig man skal være for at man har vært heldig nok til ikke å havne i den situasjonen selv. Jeg har stor ydmykhet for alle de tilfeldighetene som har gjort at det ikke er jeg som sitter og skjelver med luen i hånden på klinikken. Og her kommer DU og sier at jeg ser på dem som dårlige mennesker fordi jeg basert på langvarig erfaring med dynamikken mellom misbrukere og deres pårørende og venner advarer deg mot å ta noe som erfaringsmessig er en meget stor risiko.

Det er greit at du ikke liker det svaret jeg i oppriktighet gav deg - men ikke piss på det jeg har gjort og fortsetter å gjøre i jobben min og alt jeg står for for profesjonelt, privat, emosjonelt og etisk.

Anonymous poster hash: 71c01...05d

Veldig enig med deg. Fryktelig respektløst innlegg TS skrev til deg. 

Anonymous poster hash: 9bc22...837

[WallenStairs]

Var forelsket i en narkoman. Vendte meg. Jeg innså at han ikke han allerede var der han var og aldri ville komme seg ut.

[AnonymBruker]

Jeg opplever at du TS projiserer mye av dine egne følelser over på denne unge gutten, du kjenner ham ikke, men allikevel " vet" du at han vil forandre seg men at det er vanskelig siden han ikke har edrue venner etc. Selv om denne gutten er superskjønn med valpeøyne så vet du ingenting om ham, så alt det positive du skriver om ham kommer fra ditt eget hode.

Anonymous poster hash: accfc...42a

[Mynona]

Tråden er ryddet for spekulasjon.

 

Mynona, mod.

[AnonymBruker]

Hadde vært skeptisk.

Det kan gå begge veier. Du kan bli narkoman med han. Han kan bli rusfri med deg.

 

Kjente flere narkomane før da jeg var "yngre". Kunne aldri stole 100% på de uansett hvor "snille" og "søte" de var.. Men det virker mer som om du vill redde han. 

Anonymous poster hash: c452f...c26

[Poppzy]

Jeg har bodd med en narkoman i ett par år. Møtte han da han var på rehab her jeg bor. Jeg har selv aldri rørt noen rusmidler. Jeg var så forelska og så meg blind på han. Da han var ferdig med rehab så flyttet han inn hos meg. Da han kom den første dagen var han så rusa at jeg skjønte ikke noe. Jeg trodde min kjærlighet for han skulle holde han bort fra narkomiljøet og rusen, men dum som jeg var så hjalp ikke det. Mye skjedde på godt og vondt. Lurte meg trill rundt.

Vi fikk et barn sammen og da fikk han valget om å slutte eller flytte til sin hjemby. Han valgte å flytte. Siden så jeg han ikke mer. Dette er nå 20 år siden.

Mitt råd er å ikke innlede noe forhold med han.