Må jeg være den som snakker masse?

[AnonymBruker]

Nå har jeg vært på forelesning en hel uke på et forkurs, og jeg har enda ikke blitt kjent med noen. Det har på en måte ikke falt meg inn naturlig å skulle begynne å vær den som får venner med engang..

 

Jeg er den som tenker at ting ordner seg etterhvert, spesielt når det er fadderuke neste uke. Hva mener dere? Er det OK å ikke være den som snakker mest? Jeg har vel egentlig ikke sagt noe til noen denne uka, heller vært litt "mystisk"...

 

Hva tenker dere damer om dette? Det er heller ikke andre som har fått seg så masse nye venner, det var trossalt bare et forkurs. 

 

Saken er vel den at jeg er litt mer den rolige typen, og det plager meg lit.... er dette noe stort problem ? mulig jeg overanalyserer, og derfor ønsker jeg litt hjelp

Anonymous poster hash: e4536...78f

[Florence]

Bare delta i fadderuken og vis interesse i folk. Jeg er også av den rolige typen, men har klart å skaffe meg venner både i Norge og utland. 

[Okapi]

Jeg var den rolige typen, og fikk ingen venner overhode på studiet. Kanskje ikke så dumt å være litt urolig.

[Sannerlig]

Jeg håper det kommer til deg. Jeg selv har alltid hatt sansen for din type menneske, og letet etter slike som venner.

 

De dukker nok opp skal du se:)

[AnonymBruker]

Jeg er en mellomting mellom pratsom/ikke pratsom, men blir vel mer pratsom hvis jeg er stressa enn motsatt.

 

Min erfaring i fjor var at jeg var veldig uheldig med faddergruppa mi, og havna med folk som ikke var særlig sosiale - de likte å lese hjemme, og hadde kjæreste som de alltid brukte kvelder og helger med. Dermed ble jeg veldig veldig ensom i studietiden. Det var veldig vanskelig å finne nye venner, siden det virket som "alle" hadde låst seg til en gjeng av de jeg senere prøvde å bli kjent med. Da husker jeg at jeg ble veldig stresset og litt sånn "over-pratsom", noe som bare skjøv folk enda mer vekk. Ble rett og slett en litt ond sirkel.

 

 

Anonymous poster hash: 9a91f...59c

[AnonymBruker]

Jeg håper det kommer til deg. Jeg selv har alltid hatt sansen for din type menneske, og letet etter slike som venner.

 

De dukker nok opp skal du se:)

 

Takk!

 

Det er det som er så fint vettu, det bruker som regel å ordne seg  

Anonymous poster hash: e4536...78f

[AnonymBruker]

Jeg syns at du overanalyserer. Det har bare gått en uke, og personlig liker jeg også å være litt tilbakeholden og "briefe terrenget" før jeg velger å gi masse av meg selv og knytte nye vennskapsbånd.
Det er bare bra å være litt mystisk, jeg hadde ihvertfall blitt mye mere nysgjerrig og fascinert av deg om jeg så at du stort sett var tilfreds med å sitte alene og ikke spilte fake og entusiastisk mot alle i nærheten av deg bare for å få flest mulig venner slik resten av folka er

Anonymous poster hash: 84cd0...10e

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller tenkt "dette er en fyr som er trygg og komfortabel med seg selv og ikke gidder å spille skuespill og overivrig slik alle andre gjør" enn at "dette er en snåling som må ha lite venner og kjedelig liv" 

Anonymous poster hash: 84cd0...10e

[AnonymBruker]

Dersom du ikke tar så mye kontakt og personer som er lik deg i personligheten ikke tar så mye kontakt, så blir dere jo gående alene alle sammen

Anonymous poster hash: 34faa...90a

[AnonymBruker]

Nå har jeg vært på forelesning en hel uke på et forkurs, og jeg har enda ikke blitt kjent med noen. Det har på en måte ikke falt meg inn naturlig å skulle begynne å vær den som får venner med engang..

Jeg er den som tenker at ting ordner seg etterhvert, spesielt når det er fadderuke neste uke. Hva mener dere? Er det OK å ikke være den som snakker mest? Jeg har vel egentlig ikke sagt noe til noen denne uka, heller vært litt "mystisk"...

Hva tenker dere damer om dette? Det er heller ikke andre som har fått seg så masse nye venner, det var trossalt bare et forkurs.

Saken er vel den at jeg er litt mer den rolige typen, og det plager meg lit.... er dette noe stort problem ? mulig jeg overanalyserer, og derfor ønsker jeg litt hjelp

Anonymous poster hash: e4536...78f

Jeg fikk aldri noen venner på selve studiet da jeg var student. Derimot fikk jeg en drøss av nye venner og bekjentskaper i diverse studentorganisasjoner :-) Tips til deg!

Anonymous poster hash: fe3d3...0bb

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller tenkt "dette er en fyr som er trygg og komfortabel med seg selv og ikke gidder å spille skuespill og overivrig slik alle andre gjør" enn at "dette er en snåling som må ha lite venner og kjedelig liv"

Anonymous poster hash: 84cd0...10e

Ja:-) jeg er en normal fyr som lett omgås folk, liker sport og jenter. Jeg er godt likt og i godt humør.. Men jeg er ikke den som springer for å bli kjent med folk, det går seg til tenker jeg. Blir bra med fadderuke da, skal by mye på meg da.. Åsså er det jo lettere med alkohol! (Selv om det ikke skal ha noe å si).

Jeg ser at de som snakker høyest er gjerne de som er "idioter" også..

Anonymous poster hash: e4536...78f

[AnonymBruker]

Ja:-) jeg er en normal fyr som lett omgås folk, liker sport og jenter. Jeg er godt likt og i godt humør.. Men jeg er ikke den som springer for å bli kjent med folk, det går seg til tenker jeg. Blir bra med fadderuke da, skal by mye på meg da.. Åsså er det jo lettere med alkohol! (Selv om det ikke skal ha noe å si).

Jeg ser at de som snakker høyest er gjerne de som er "idioter" også..

Anonymous poster hash: e4536...78f

Jeg kjenner mange voksne som ikke bryr seg om å være med på fadder uke. Det er jo viktigere å bli kjent med noen som har samme fag og tema som deg, enn alle andre på skolen som du uansett ikke kommer til å ha noe med å gjøre resten av året. Med mindre du veldig gjerne vil ha nye venner da,såklart. Men ikke føl press til å måtte være på fadder uken fordi du er redd for å gå glipp av noe eller være venneløs!

Anonymous poster hash: 84cd0...10e

[AnonymBruker]

 

Jeg kjenner mange voksne som ikke bryr seg om å være med på fadder uke. Det er jo viktigere å bli kjent med noen som har samme fag og tema som deg, enn alle andre på skolen som du uansett ikke kommer til å ha noe med å gjøre resten av året. Med mindre du veldig gjerne vil ha nye venner da,såklart. Men ikke føl press til å måtte være på fadder uken fordi du er redd for å gå glipp av noe eller være venneløs!

Anonymous poster hash: 84cd0...10e

 

Man blir jo delt inn i faddergrupper etter hva man studerer, så de kommer man til å treffe flere ganger i uka resten av året.

Anonymous poster hash: becc0...cb8

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mange voksne som ikke bryr seg om å være med på fadder uke. Det er jo viktigere å bli kjent med noen som har samme fag og tema som deg, enn alle andre på skolen som du uansett ikke kommer til å ha noe med å gjøre resten av året. Med mindre du veldig gjerne vil ha nye venner da,såklart. Men ikke føl press til å måtte være på fadder uken fordi du er redd for å gå glipp av noe eller være venneløs!

Anonymous poster hash: 84cd0...10e

Men så er jeg jo ikke voksen i den forstand, da jeg er tidlig i 20 årene. Hadde jeg vært over 30 hadde det vel vært noe helt anna...

Anonymous poster hash: e4536...78f