samværsavtale når avstanden er stor

[AnonymBruker]

Hei

Jeg og barnefar bor nå i byer langt fra hverandre. Det må egentlig benyttes fly ved samvær, da det er snakk om 8-9 timer i bil som alternativ. 

Grunnen til at jeg har flyttet hit er vi begge enige i. 

Barnet er 3 år gammelt, og barnefar har aldri bodd sammen med oss. Det har vært meg og barnet fra fødsel av, barnefar valgte karriere som innebar å bo i utlandet i et annet kontinent. Nå sier han at han skal komme oftere til Norge, og at jobben ikke skal være til hinder for minimum standard samvær. Ikke bare er jeg imot 50/50 og andre løsninger som gjør barn til en kasteball i en koffert mellom hjem, men jeg er også veldig i tvil om at far klarer å opprettholde det han foreslår over mange mange år. Er i tvil om han orker det 1 år en gang, og mener det er urealistisk med annenhver helg når han har en krevende jobb et annet sted i verden med 27 timers reisetid for å komme seg til Norge. 

Det jeg lurer på er hva slags samværsavtaler har dere her inne når avstanden mellom foreldrene er geografisk stor? Finnes det en norm egentlig?

Sammarbeidet vårt synes jeg fungerer dårlig da det er vanskelig å snakke med han, mye pga han konstant truer med advokater og andre typer "straff". Brev fra advokat dingler det inn med jevne mellomrom i tillegg til truslene om rettsak og ta barnet fra meg. 

Anonymous poster hash: 775af...b9b

[AnonymBruker]

hmm.. burde den her vært inne på samliv kanskje?

Anonymous poster hash: 775af...b9b

[Lunarstone]

Jeg og barnefar bor 6-7 timer fra hverandre med bil. Jeg har hovedomsorg, far har samvær. Vår avtale er noe ala dette:

Annenhver helg, halve påsken, annenhver jul (den som ikke har jul har deler av romjul og hele nyttår), 3 uker i sommerferien. Ellers ganske fritt, vi er ikke uvenner og kan ta det litt som det kommer.

[Gjest]

Vi hadde et samvær på 5 netter i måneden + feriesamvær frem til skolestart. Nå er det bare samvær i skoleferien. 

[AnonymBruker]

Mine var 4 og 6 da faren og jeg endte opp en 50 minutters flytur unna hverandre. De første to årene reiste de ca. hver 5. helg til ham. Jeg fulgte dem, da jeg ofte hadde jobbturer i samme område (betalt av arbeidsgiver, ungenes billetter spleiset vi på - litt tøft økonomisk, men det gikk). Vi delte sommerferie 50/50, hadde hhv høstferie, juleferie, vinterferie og påske annenhver gang. Altså tilsvarende en 50/50 deling av alle ferier. 

 

Deretter begynte de å reise med fly alene, med ca. samme intervall. Vi prøvde å få til langhelger, enten ved at det faktisk var en fridag knyttet til helg, eller jeg ba dem fri fra skole én dag. 

 

Nå er de 12 og 14 og reiser ca. én gang i måneden (tar sikte på langhelger, liker mindre å ta dem fri fra skole nå når de er så store, men det skjer), ferier deler vi 50/50 som før. 

Anonymous poster hash: aa1e1...233

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar bor 6-7 timer fra hverandre med bil. Jeg har hovedomsorg, far har samvær. Vår avtale er noe ala dette:

Annenhver helg, halve påsken, annenhver jul (den som ikke har jul har deler av romjul og hele nyttår), 3 uker i sommerferien. Ellers ganske fritt, vi er ikke uvenner og kan ta det litt som det kommer.

Hvordan fungerer dette for barnet med så lang reisevei på så kort tid? Stebarnet her bor "bare" 2 timer unna oss, og jeg syns synd i henne som må reise 4 timer tilsammen på en helg.

Påsken, vinter- og høstferien har mor og far annen hvert år, mens jul og nyttårsaften deles i to.

Tantebarnet bor 4 timer kjøring unna sin far. Han har henne hver tredje helg. Nå er ikke hun mer enn 6 år, men jeg syns så synd i barna som må reise fram og tilbake over lengre avstander på så kort tid. Selv om jeg fortstår at alternativet er verre.

Anonymous poster hash: 353fa...7e4

[AnonymBruker]

tusen takk for svar. Det far foreslår her (som minimum) er standard samvær, han ønsker langhelg annenhver helg der jeg reiser til hans by 1 gang i mnd og han kommer hit på besøk en langheld i mnd. Jeg føler dette blir veldig stressende. Jeg har forøskt å snakke med barnefar om han virkelig klarer å følge opp dette, hvem skal betale det, hvordan skal dette fungere i praksis med han skal komme og bo hos meg en langhelg i mnd, barnet kan ikke fly alene og barnet har per dags dato kun overnattet med far 1 natt. Barnet likte det ikke og ønsker ikke overnatte hos far pdd. Barnefar sier jeg skal tvinge barnet, "for barnet kommer til å skjønne hvor gøy det er etterhvert"

Jeg er imot tvang, og føler at barnefar i dette tilfellet tenker veldig mye på seg selv og sine følelser og veldig lite reflektert over hvordan dette opplegget eventuelt er for barnet. 

Selve flyturen oppe i luften er 50 minutter, men fra dør til dør blir det fort 4 timer siden man jo må møte opp litt før og slikt når man flyr og selve kjøringene til og fra flyplassen. I mitt hodet blir dette for mye reising og styring og at det ikke ligner litt på stabilitet en gang. 

Sukk

Anonymous poster hash: 775af...b9b

[AnonymBruker]

Jeg mener at dere kan prøve den ordningen far foreslår. Det er snakk om en gang i mnd. For meg høres det ut som alt det du skriver er unnskyldninger. Unnskyldninger for å slippe at barnet skal ha samvær med faren sin.

Anonymous poster hash: 839cd...1a0

[AnonymBruker]

Jeg mener at dere kan prøve den ordningen far foreslår. Det er snakk om en gang i mnd. For meg høres det ut som alt det du skriver er unnskyldninger. Unnskyldninger for å slippe at barnet skal ha samvær med faren sin.

Anonymous poster hash: 839cd...1a0

Enig!

Anonymous poster hash: f1b0f...50a

[AnonymBruker]

det er slettes ikke min intensjon. Men jeg er i 100% jobb og kan ikke ta fri hver mnd for å gjøre dette. Når man bor og jobber i et annet kontinent med 28 timer reisetid en vei, om man ikke møter på forsinkelser, så er det ikke snakk om å hoppe på bussen. 

Ingen her inne som er aleneforelder med andre forelderen som bor i en annen by?
Hadde vært fint å høre andres erfaringer ang hvordan dette påvirker hverdagen og hvordan det er at helgene stort sett handler om samvær. 

Vi har familie i et annet land i europa som vi ikke kommer til å få se stort lenger heller, rett og slett fordi jeg kommer til å slite økonomisk med å betale alle flybillettene til samvær.

Noen som har erfaring med at eks komme og bor hos dere mange dager i strekk for å ha samvær?


ts

Anonymous poster hash: 775af...b9b

[AnonymBruker]

Har erfaring med samvær annenhver helg med lang reisevei. Resultatet er at barnet ofte avlyser samværet (det bestemmer selvsagt barnet selv, ti år gammelt), og heller vil være her for å treffe venner i helgene. De helgene det blir samvær er det slitsomt med bilkjøring for både voksne og barn. 

 

Jeg har prøvd å overtale far til sjeldnere og lenger samvær, men har ikke fått gjennomslag enda. Kommer snart til å foreslå å droppe samvær og kun ha helger eller besøk når en av oss skal samme vei. 

Anonymous poster hash: 97689...843

[Poserose]

Er det 4 eller 27 timers reisevei? Syns du nevner det litt om hverandre. 

 

Selv om det er stress kan det være svært skadelig for barn å ikke ha kontakt med den ene forelderen. 

 

Noen venner jeg har hadde gjerne kun samvær i lenger ferier om det var lang reisevei. Tror de syns det var kjipt. 

[jabx]

Høres stressende ut for barna. Kanskje dere må prioritere: Skal dere bo der dere vil eller skal barna ha det bra?

[AnonymBruker]

Er det 4 eller 27 timers reisevei? Syns du nevner det litt om hverandre. 

 

Selv om det er stress kan det være svært skadelig for barn å ikke ha kontakt med den ene forelderen. 

 

Noen venner jeg har hadde gjerne kun samvær i lenger ferier om det var lang reisevei. Tror de syns det var kjipt. 

ts her.

barnefar bor og jobber et annet sted i verden der det tar fra 27 til 35 timer å reise til Norge. Barnefar har en leilighet i en by her i norge, som er et godt stykke fra der jeg og barnet bor. Det er i denne byen og leiligheten til barnefar at samværene skal finne sted. Men for å ha samvær må altså barnefar reise fra et annet kontinent til Norge for å gjennomføre samværene. 

Er overhoooooooode ikke snakk om at barnet ikke skal ha samvær med sin far, men at man skal ta sikte på noe som faktisk er gjennomførbart i lengden for alle parter sin del. 

Anonymous poster hash: 775af...b9b

[AnonymBruker]

Høres stressende ut for barna. Kanskje dere må prioritere: Skal dere bo der dere vil eller skal barna ha det bra?

Jeg synes også det høres stressende ut, ikke bare for barnet, men også for oss foreldre. 

Jeg og barnet har flyttet nettopp fordi barnet skal ha det bra. Barnefar og hans familie har fått 4,5 år på seg å vise interesse, men det har de ikke gjort. Besøker oss (barnet) kun i forbindelse med bursdag, ellers må vi oppsøke de. Min familie bor i en annen by, og i et annet land i europa, de er veldig interessert og glad i barnet og bruker tid og energi på besøk, ukentlig telefonsamtaler og skype. 

I tillegg til dette bor ikke barnefar fast i den byen, og jeg har ingen familie der. 

Jeg ønsker ikke at barnet mitt skal vokse opp og lure på hvorfor ikke familien som bor 3 min med bil unna ikke er interessert i å bli kjent med han eller tilbringe tid med han. 

Ts

Anonymous poster hash: 775af...b9b

[KG deltager]

Jeg synes også det høres stressende ut, ikke bare for barnet, men også for oss foreldre.

Jeg og barnet har flyttet nettopp fordi barnet skal ha det bra. Barnefar og hans familie har fått 4,5 år på seg å vise interesse, men det har de ikke gjort. Besøker oss (barnet) kun i forbindelse med bursdag, ellers må vi oppsøke de. Min familie bor i en annen by, og i et annet land i europa, de er veldig interessert og glad i barnet og bruker tid og energi på besøk, ukentlig telefonsamtaler og skype.

I tillegg til dette bor ikke barnefar fast i den byen, og jeg har ingen familie der.

Jeg ønsker ikke at barnet mitt skal vokse opp og lure på hvorfor ikke familien som bor 3 min med bil unna ikke er interessert i å bli kjent med han eller tilbringe tid med han.

Ts

Anonymous poster hash: 775af...b9b

Hvis far er ofrer så mye for å ha samvær , så bør han få det.. At familien hans ikke vil ha kontakt er vel fordi de ikke føler det er naturlig når du ikke lar far inkludere barnet.

Reiseutgiftne du og far har med samvær deles etter den fordelingsbrøken dere ellers har..

[AnonymBruker]

4 timer, 8-9 timer og 28 timer?

Anonymous poster hash: 353fa...7e4

[Peter007]

tusen takk for svar. Det far foreslår her (som minimum) er standard samvær, han ønsker langhelg annenhver helg der jeg reiser til hans by 1 gang i mnd og han kommer hit på besøk en langheld i mnd. Jeg føler dette blir veldig stressende. Jeg har forøskt å snakke med barnefar om han virkelig klarer å følge opp dette, hvem skal betale det, hvordan skal dette fungere i praksis med han skal komme og bo hos meg en langhelg i mnd, barnet kan ikke fly alene og barnet har per dags dato kun overnattet med far 1 natt. Barnet likte det ikke og ønsker ikke overnatte hos far pdd. Barnefar sier jeg skal tkompetentarnet, "for barnet kommer til å skjønne hvor gøy det er etterhvert"

Jeg er imot tvang, og føler at barnefar i dette tilfellet tenker veldig mye på seg selv og sine følelser og veldig lite reflektert over hvordan dette opplegget eventuelt er for barnet.

Selve flyturen oppe i luften er 50 minutter, men fra dør til dør blir det fort 4 timer siden man jo må møte opp litt før og slikt når man flyr og selve kjøringene til og fra flyplassen. I mitt hodet blir dette for mye reising og styring og at det ikke ligner litt på stabilitet en gang.

Sukk

Anonymous poster hash: 775af...b9b

Det som heter vanlig samvær kan du vanskelig nekte. Er far normal vil hsn vinne frem i retten. Den dom har samvær må skaffe bolig til samvær. Den som har samvær skal organisere reisen. Men begg skal betale den etter brøkandel inntekt som er en av beregningsgrunnlaget i bidrag. Vil ikke Ts.delta praktisk i reisen må hun betale f.eks.halve reiseutgifter far har for å hente og bringe. Dette om de har samme inntekt. Billigste alternativ reise gjelder. Årsaken til lang reise har ikke noen relevans. Klarer far å organisere samværet ksn ikke mir nekte noe inntil vanlig samvær 10 dg.i løpet av 28 dg. Skal mor nekte samvær må hun ha rettslig vedtak på at far ikke er kompe eller det er skadelig for barnet

[AnonymBruker]

Hvis far er ofrer så mye for å ha samvær , så bør han få det.. At familien hans ikke vil ha kontakt er vel fordi de ikke føler det er naturlig når du ikke lar far inkludere barnet.

Reiseutgiftne du og far har med samvær deles etter den fordelingsbrøken dere ellers har..

Å?

Hvor har du det fra?

Barnefar har bodd hos oss de gangen han har vært hjemme, kun fordi de skal få et forhold. Tror du helt ærlig jeg har villet ha min x (som jeg kunne skrivd en bok om) hjemme hos meg overnattende, som jeg "må" vaske klær til, lage mat til, legge til rette for... ? Virkelig?

 

Fars familie er og har alltid vært velkommen i vårt hjem. Samme gjelder barnefar. Jeg har tatt med barnet til fars familie mndlig i alle de år. 

Ts

 

Anonymous poster hash: 775af...b9b

[AnonymBruker]

Det som heter vanlig samvær kan du vanskelig nekte. Er far normal vil hsn vinne frem i retten. Den dom har samvær må skaffe bolig til samvær. Den som har samvær skal organisere reisen. Men begg skal betale den etter brøkandel inntekt som er en av beregningsgrunnlaget i bidrag. Vil ikke Ts.delta praktisk i reisen må hun betale f.eks.halve reiseutgifter far har for å hente og bringe. Dette om de har samme inntekt. Billigste alternativ reise gjelder. Årsaken til lang reise har ikke noen relevans. Klarer far å organisere samværet ksn ikke mir nekte noe inntil vanlig samvær 10 dg.i løpet av 28 dg. Skal mor nekte samvær må hun ha rettslig vedtak på at far ikke er kompe eller det er skadelig for barnet

Jeg krangler ikke på standard samvær generelt. Men jeg lurer på hvordan det er å gjennomføre std.samv når avstanden er så stor at reisetiden blir lang. I bil er det 8-9 timer hver vei, med fly er total reisetid 4 timer hver vei. Med båt, som er den billigste reiseformen, er det 14 timer hver vei. 

Fra en by til en annen med stor avstand på kartet er ikke det samme som å gjennomføre samvær når far bare bor i en annen bydel med 15 min kjøring. Dette blir jo no helt annet. 

Hvor kommer alle de negativt ladet ordene fra? Ikke en gang sier jeg at jeg ikke ønsker samvær mellom far og barn, ikke en eneste gang sier jeg eller insinuerer at jeg vil nekte far og barn samvær - hvorfor lese så mye negativt inn i det?

Jeg har ikke andre barn som reiser lange avstander for samvær, de jeg kjenner som har gått fra hverandre bor i samme by. Unntaket er ett par der de bor med ca like lang avstand som oss, og de har samvær 1 gang i mnd, nettopp pga den lange reiseveien og at det er stressende for barna å reise maaaaaange timer 2 ganger i mnd. 

Jeg spør her etter andres erfaringer med samvær over veldig lange avstander. 

Ts

Anonymous poster hash: 775af...b9b