Dum invitasjon...

[Gjest Poirot]

Skjønner på en måte at det går an å splitte par - men som jeg skrev tidligere, vi valgte å ikke gjøre det akkurat pga det som trådstarter beskriver her. Vi var redde for at det kunne oppstå misforståelser.

K

Eller så kan man gjøre som man vil, og satse på at de man kjenner forstår. Ikke som om min samboer ble sur da jeg var forlover i et minibryllup med kun foreldre og forlovere tilstede.

[Gjest Gjesta]

Eller så kan man gjøre som man vil, og satse på at de man kjenner forstår. Ikke som om min samboer ble sur da jeg var forlover i et minibryllup med kun foreldre og forlovere tilstede.

Ja, egentlig bør man jo gjøre som man selv vil...men så lenge vi ikke var enige om hva som var rett, har vi (foreløpig) valgt å be forlovere med følge.

Om forlovernes partnere ikke er annet enn bekjente av enten brud eller brudgom, så kan jeg skjønne at de blir utelatt - men om man anser seg selv for "vennepar" og gjør mange ting sammen, så syns jeg det blir litt feil å ikke be begge to.

Men, som aline skrev - hvor skal man sette grensen?

Min forlovede vil ikke ha noen venner i bryllupet vårt fordi han ikke vil ha en stor markering. Jeg føler at det kommer til å bli vanskelig og trist å ikke be dem, men det har vi altså blitt enige om. Våre venner kommer altså ikke til å bli bedt, men det er jo ikke dermed sagt at vi ikke setter pris på dem eller ikke vil ha dem der av ulike grunner - vi skal bare ikke ha et stort bryllup.

Vi velger også å be noen til kaffe, våre "nest" nærmeste familiemedlemmer, så som tanter og onkler. Skulle gjerne hatt dem alle til middag, men som sagt er ikke en stor middag aktuelt for min forlovede.

Det kan være helt naturlige forklaringer på hvorfor du bare er bedt til kaffen - men jeg kan jo forstå at du lurer på hvorfor.

K

[Gjest Trådstarter]

-Jeg er klar over at vår stilling: "bare" kjærester kan være grunnen til at jeg ikke er invitert. Grunnen til at vi ikke er kommet "videre" i samlivet er mest av praktiske årsaker. Men fem år er faktisk ganske lang tid! Og dette paret har jeg kjent like lenge. De har vist interesse for å være sammen med oss, og er ivrige til å stille opp hvis noe skjer. De ønsker også at vi fire skal reise på ferie sammen...

Men som Aline skriver: Hvor skal en sette invitasjonsgrenser etter hvor lenge noen har vært sammen?

Tror det hadde vært enklere om de ikke hadde invitert meg i det hele tatt pga lite og enkelt bryllup.

Jeg forklarte min kjære i går at jeg slet med sangen og hadde vanskeligheter med å finne inspirasjon og glede over diktningen. Og det er heller ingen motivasjonsfaktor at jeg ikke skal være til stede.

Han ble litt fortvilet, fordi det er visst så veldig viktig for brudgommen dette her...

Sukk, ser ut for at jeg ikke klarer å vri meg unna...

Men det er så vanskelig å dikte sang når jeg ikke kjenner han i dybden! Kan heller ikke prøve å være "morsom" når jeg ikke vet hvor grensen går. Det blir bare en slik sang: blabla sjærlighet, blabla glede, blabla... sukk! Foresten: Var det ikke noen her som tilbød seg å dikte for meg???

(Men for all del, stiller jeg opp til tross for at jeg ikke synes om måten, er det overhode ikke med sure miner!!! Da skal jeg kose meg og gjøre det beste ut av kvelden!)

[Gjest Poirot]

Jeg forklarte min kjære i går at jeg slet med sangen og hadde vanskeligheter med å finne inspirasjon og glede over diktningen. Og det er heller ingen motivasjonsfaktor at jeg ikke skal være til stede.  

Han ble litt fortvilet, fordi det er visst så veldig viktig for brudgommen dette her...  

Sukk, ser ut for at jeg ikke klarer å vri meg unna...  

Men det er så vanskelig å dikte sang når jeg ikke kjenner han i dybden! Kan heller ikke prøve å være "morsom" når jeg ikke vet hvor grensen går.

Jeg sier det igjen:

Jeg hadde ALDRI diktet noen sang, når det er din mann som er forlover og fu ikke skal i middagen. aldri aldri aldri. Om det er viktig for mannen din, får han dikte den selv, eller be om hjelp fra noena andre. Om det er viktig for brudeparet, får de spørre en som her LYST til å dikte, ikke deg eller din mann. han burde ha takket nei til et slikt oppdrag.

[aline]

-...

Han ble litt fortvilet, fordi det er visst så veldig viktig for brudgommen dette her...  

Sukk, ser ut for at jeg ikke klarer å vri meg unna... ...

Dette her er da virkelig ikke ditt problem??? Det er heller ikke noe DU skal trenge å "vri deg unna"!!!

Er det SÅ viktig for ham at det eksisterer en sang/tale fra forlover til brudgom, da får han jaggu ta seg sammen å skrive ned noe selv da!!

om noen skal hjelpe ham, så er det MINSTE han kan gjøre å skrive ned alt som bør være med i sangen!!

skriver han innhold, kan noen andre prøve å mekke det sammen til en sang!

NOE kan han faktisk gjøre selv!! :-x

[Gjest Gjesta]

Helt enig med Poirot - syns ikke du skal sitte å slite med å dikte en sang til brudgommen når du ikke engang skal være tilstede under middagen.

K

[Gjest Trådstarter]

-Ser at det er ganske stor enighet om at sangskrivingen IKKE bør være mitt ansvar...

Og det ER jo ikke det heller!

Men grunnen til at brudgommen har spurt meg er jo enkel: Jeg er den av meg og min kjære som har evner i den retningen.

Han er nok også litt redd for hva forloveren kan finne på å si hvis han skal holde tale. Min kjæreste er ganske frittalende og har en sær humor, og brudgommen frykter at div. tanter og besteforeldre kan reagere negativt.

Samtidig er det jo også nettop fordi han er den han er at brudgommen kaller ham bestekompis! Må han ikke da også tåle hans muntlige sprell på en slik dag?

[Gjest Anonymous]

Dette er litt morsomt, det tyter av innlegg fra "den andre siden" (brudesiden) på bryllupsforumet. Der støtter folk hverandre ofte på at det er HELT GREIT å droppe kjærester som ikke er samboere etc. Dessuten er temaet "jeg hæler ikke kjæresten til forloveren til mannen min" stadig oppe - man får da høre at i et lite bryllup er det greit å droppe denne bitchen.

[Karianne]

Synes ikke det var helt riktig at du bare ble invitert til kaffen, men jeg vil ikke si at du bør bli fornærmet av det.

MEN... at brudgommen har bedt deg dikte sang.... :evil: :evil:

Dette er helt fullstendig på jorde!! Skal de liksom sitte der under middagen, og synge en sang av en person som ikke er bedt til middagen. "nei, hun som har skrevet sangen, hun kommer til kaffen".

Dette blir for teit. Jeg ville sagt til brudgommen at dette ikke passer seg, og at han får godta at forloveren han har valgt, kanskje ikke kommer med en tale.

Er det din jobb å OFRE deg på denne måten, når de ikke vil ha deg til middagen...?

[aline]

-...

Han er nok også litt redd for hva forloveren kan finne på å si hvis han skal holde tale. Min kjæreste er ganske frittalende og har en sær humor, og brudgommen frykter at div. tanter og besteforeldre kan reagere negativt....

:o :o :o

Så han velger en kamerat han skammer seg over til å være forlover, krever at hans kjærste (som IKKE blir bedt i selve bryllupet) skal skrive talen/sangen, fordi han ikke tør stole på "bestekompisens" evne til å tale/hans humor?????

vel, når han velger en forlover, så er det vel FORLOVERENS tale han vil ha, ikke kjæresten-til-forloverens tale? Skriver du tale, så er den fra DEG!

vil han ha forlovertale, så får han pent stole på kjærsten din!!!

vettu hva... :o :-?

[Polly Ester]

Hei trådstarter

Er helt enig med alle de siste som har skrevet her at talen/sangen skal ikke du behøve å slite med... Enten får forloveren skrive den selv, eller så får brudgommen finne noen andre til å gjøre det...

Hadde det vært kjæresten din som hadde spurt om du ville hjelpe han litt fordi han har blitt bedt om å skrive og du hjalp til - ikke skrev selv - da hadde det kanskje vært noe annet...

Jeg syns dette var helt vanvittig, jeg. Kjempefrekt av brudgommen å be deg skrive sang/tale... :evil:

[Alterna]

Min kjæreste (gjennom fem år) skal være forlover i bryllupet til en kamerat.

Invitasjonene er kommet og jeg er kun invitert til kaffe...

Jeg har stusset litt på denne måten å invitere på, -er ikke vant til at folk splitter opp par på denne måten.

De skal ha et veldig lite bryllup. Kun familie til middag og noen få venner til kaffe. Dette er rolige folk som ikke liker å gjøre så veldig mye ut av seg. (men de har god råd! det har ingenting med økonomi å gjøre)

Er ikke så lysten på å gå i dette bryllupet. Er litt såret fordi jeg ikke er bedt på lik linje med min kjæreste. Dessuten må jeg ta buss ganske langt, og gå et stykke før jeg kommer til lokalet -alene. (kjenner ikke de andre som er bedt.)

Har for all del vært bedt til kaffe i flere andre brylluper, men da har jeg vært en del av en veninnegjeng, nære naboer e.l.

Min kjæreste er IKKE glad i å holde taler, og brudgommen har bedt meg om å skrive en tale eller en sang som skal være fra forloveren. Men grrrr, jeg skal jo ikke være der under middagen engang!!

Opplever hele settingen som litt "gjerrig" og har lyst til å takke nei.

Noen som har synspunkter/gode råd i denne saken?

-Er jo forsåvidt mange festligere ting å foreta seg på en lørdag enn å humpe avgårde med buss i timevis for å delta i et kjipt bryllup!!!

Sorry meg, men det der hørtes ut som et skikkelig taper-par... De mangler visstnok noen sosiale antenner... Man ber da ikke en som ikke er bedt under middagen om å skrive en tale for forloveren som ikke liker å holde tale engang, og lar være å be deg!?!?!?! Brudgommen virker temmelig blåst og frekk. Jeg ville latt være å gå, og sagt fra til kjæresten om at du føler deg dårlig behandla.

[alisia4]

:o Syntes ærligtalt din samboer kunne ha gitt beskjed. Hadde ikke gått om det hadde vært min samboer som ikke hadde blitt bedt.

Da syntes jeg heller at du bør finne på noe annet istedenfor,Og dessuten, så forstår jeg ikke helt hensikten. fjern slektning av meg holdt dag til sin sønn. Jeg hadde da god kontakt med dem, men ble ikke bedt i dagen.

De begrunnet det med at ingen søskenbarn skulle komme til dagen, problemet var bare det at det var jo nettopp det de gjorde, utenom meg da.

Klart jeg følte meg utenfor, men det er lite å gjøre noe med. Men sånne folk blir jeg rett og slett av.

Dette var nok litt utenfor tema, men ville bare fortelle at du slettes ikke er alene.

[Gjest Anonymous]

Aline

Du spør hvor grensene skal gå og det ser ut som om du forsvarer grensen å be samboere, men ikke kjærester.

Ville du bedt samboere som hadde flyttet sammen første uka og bare hadde vært sammen noen måneder?

Er det ikke veldig firkantet å ha sånne grenser? Min mening er at smidighet og skjønn er en fin ting, og respekt for at det er mulig å være kjærester uten å bo sammen.

Trådstarter

Jeg hadde reagert om jeg kun hadde blitt invitert til kaffe. Dere har vært sammen i 5! år. Da burde det være en selvfølge at kjæresten din ble bedt med følge.

OB

[Gjest Pjusk]

Selvfølgelig skulle du vært invitert også!!

[aline]

Aline

Du spør hvor grensene skal gå og det ser ut som om du forsvarer grensen å be samboere, men ikke kjærester.

Ville du bedt samboere som hadde flyttet sammen første uka og bare hadde vært sammen noen måneder?

Er det ikke veldig firkantet å ha sånne grenser? Min mening er at smidighet og skjønn er en fin ting, og respekt for at det er mulig å være kjærester uten å bo sammen. ....

Når ett par gifter seg, så er det faktisk DERES dag, det er DE som skal få lov til å bestemme om de vil ha det raust eller om de vil være veldig firkantet.

På sin egen byllupsdag så skal man i første omgang tenke på hvordan en selv vil ha det, ikke på hvordan gjestene kanskje synes det burde være!

Og ja, DET forsvarer jeg, det å få bestemme over sitt eget bryllup, på tross av at andre mener at valgene en tar ikke er smidige nok....

mener du virkelig at det som er rett for deg, pent skal være rett for alle andre også?

Ja, jeg forsvarer å kunne sette grenser! For de som ØNSKER å ha grenser på sin egen bryllupsdag, så forsvarer jeg enhvers mulighet til å gjøre akkurat som en selv vil.

og jeg forstår ærlig talt ikke de som blir SURE for at folk ikke velger å kjøre bryllupet sitt slik de selv, som gjester, synes de burde!!

[Gjest Pjusk]

Gjelder dette i alle sammenhenger, Aline? Er det greit om jeg inviterer til barnedåp/sommerfest/julebord/bryllup/fest og konsekvent holder den enes kjæreste gjennom fem år utenfor fordi de ikke bor sammen??

Ja, selvfølgelig skal man selv bestemme hva slags bryllup man vil ha. Men alvorlig talt - dette tilfellet synes jeg er merkelig!

[aline]

Gjelder dette i alle sammenhenger' date=' Aline? Er det greit om jeg inviterer til barnedåp/sommerfest/julebord/bryllup/fest og konsekvent holder den enes kjæreste gjennom fem år utenfor fordi de ikke bor sammen??....[/quote']

Jeg synes at dersom man ønsker å ikke be med kjærester i barnedåp/sommerfest/julebord/bryllup/fest, så må det være opp til dem som arrangerer ja.

Men jeg vil jo påstå at det er en VISS forskjell på ett bryllup som faktisk ER for brudeparet, ikke for gjestene, og en sommerfest Pjusk!!

om noen ønsker ett lite bryllup og dermed ber uten kjærester, eller ønsker en liten dåp og dermed ber uten kjærester så synes jeg konsekvent det må være opp til dem det egentlig dreier seg om, ja.

Inviterer man til julebord/sommerfest/fest, så er det stort sett FOR gjestene, det er ikke en tilstelning for de som arrangerer festen, det er i mine øyne noe annet. Men jeg synes også her at det faktisk er de som arrangerer festen som må få lov til å sette hvilke grenser de vil ha!

Personlig så har jeg vært med kjærester som har blitt bedt på julebord og sommerfester som var med samboer/ektefelle, da var ikke kjærester innunder samme "kategori" nei. (kan jo ha en liten smule med at kjæreste har ett større spekter av "seriøsitet" en det en samboer/ektefelle bør ha?) (kjæreste kan være alt fra nettop møttes, bare midlertidig til langvarig og seriøse forhold. Samboerskap er vel i større grad ett forhold som man satser på, uansett om man har vært samboer i en uke eller mange år, man satser på en fremtid med hverandre. det er ingen gitt situasjon blandt kjærester.)

[Gjest Pjusk]

Jeg synes også det er forskjell på et bryllup og en sommerfest - selvfølgelig! Men jeg synes ikke det er forskjell på noen som har vært samboere i f.eks. ett år eller noen som har vært kjærester i fem mht. grad av seriøsitet og om de skal inviteres med følge eller ei.

Vi får vel bare slå oss til ro med at vi er ulike.

I mitt bryllup vil jeg bestemme de store rammene og vil at det blir et bryllup etter våre ønsker. Men jeg ville aldri, aldri be min eller min manns forlover og utelukke kjæresten gjennom fem år (som i dette tilfellet)!!!!

Det er uhøflig -enkelt og greit! - synes jeg.

[aline]

Jeg ville heller ikke utelukke noen kjære til mine kjære, men jeg forstå andres grenser selv om jeg ikke ville fulgt dem selv.

og det er jo grensene det snakker om, at man f.eks ber samboere, alle over en kam, mens man ikke ber kjærester, alle over en kam.

For ber du en kjæreste, og en annen har en kjæreste DE synes er like viktige at blir med, så er det enklere å bare ha en grense. Skjønn kan her bli både kinkig for de som må si nei til noen, samtidig som det kan føles MINST like urettferdig for de som ikke blir bedt.

men, som du sier, vi ser vel bare ting litt forskjellig.