Dum invitasjon...

[Gjest Anonymous]

Min kjæreste (gjennom fem år) skal være forlover i bryllupet til en kamerat.

Invitasjonene er kommet og jeg er kun invitert til kaffe...

Jeg har stusset litt på denne måten å invitere på, -er ikke vant til at folk splitter opp par på denne måten.

De skal ha et veldig lite bryllup. Kun familie til middag og noen få venner til kaffe. Dette er rolige folk som ikke liker å gjøre så veldig mye ut av seg. (men de har god råd! det har ingenting med økonomi å gjøre)

Er ikke så lysten på å gå i dette bryllupet. Er litt såret fordi jeg ikke er bedt på lik linje med min kjæreste. Dessuten må jeg ta buss ganske langt, og gå et stykke før jeg kommer til lokalet -alene. (kjenner ikke de andre som er bedt.)

Har for all del vært bedt til kaffe i flere andre brylluper, men da har jeg vært en del av en veninnegjeng, nære naboer e.l.

Min kjæreste er IKKE glad i å holde taler, og brudgommen har bedt meg om å skrive en tale eller en sang som skal være fra forloveren. Men grrrr, jeg skal jo ikke være der under middagen engang!!

Opplever hele settingen som litt "gjerrig" og har lyst til å takke nei.

Noen som har synspunkter/gode råd i denne saken?

-Er jo forsåvidt mange festligere ting å foreta seg på en lørdag enn å humpe avgårde med buss i timevis for å delta i et kjipt bryllup!!!

[Polly Ester]

Enig med deg. Dette var ganske teit. Du burde være en halvdel av et par og vært bedt sammen med kjæresten din.

Tror kanskje jeg hadde takket nei selv, jeg...

[Gjest Gjesta]

Jeg synes det virker litt sært å splitte opp par slik,.. spesielt siden han er forlover!

Jeg hadde takket nei,..

[aline]

dersom det er slik de gjør det med alle, så hadde jeg forsåvidt ikke kranglet på det.

men at brudgommen har bedt DEG om å fikse sang el for forloverene synes jeg er desto frekkere, spesiellt siden du ikke er bedt til middagen!!!

Hadde du blitt bedt om dere var gift?

er dere samboere? (beklager om du allerede har skrevet det...)

hadde kjærsten DIN spurt om du kunne hjelpe ham med talen, så en ting...

hadde ihvertfall ikke laget noen sang for forloveren, men jeg hadde nok kommet til kaffen om det var viktig for kjærsten min.

[Gjest Poirot]

Jeg synes du burde vært bedt, og hadde uansett ikke skrevet noe som helst fra meg selv, når det er din sambo som er forlover. De får tåle at han ikke bidrar med noe, eller velge en annen forlover.

Noen liker ikke store bryllup. Har selv vært folover der min sambo ikke var invitert, men der var det heller ingen andre gjester. Men det er jo noe annet når man har andre gjester. Jeg hadde nok dratt uansett.

[Gjest Trådstarter]

-Jeg har prøvd å fiske litt om hvem som er invitert og hvem som kommer som par, ol. men ikke funnet ut så mye.

Min kjæreste og jeg er ikke samboere eller gift. Bare vært kjærester leeenge. (Klarer ikke å bli kvitt hverandre har vi funnet ut

Paret som gifter seg synes jeg er hyggelige folk, men er litt for stille og beskjedne etter min smak. Vi har hatt kaffebesøk hos hverandre, bursdagsfeiringer ol.

Jeg har lurt litt på om jeg ikke er invitert på lik linje med min kjæreste siden vi ikke bor sammen. Men er ikke det litt gammeldagse holdninger? Og, dessuten, hvis vi ikke blir betraktet som "par" nok, hvorfor invitere meg i det hele tatt da?

Min kjæreste er mest lei seg fordi jeg ble lei meg p.g.a invitasjonen. Han er ikke spesielt romantisk av seg på det planet og synes brylluper stort sett er standarisert pes. -Men velger å stille opp for sin kamerat.

Han vil helst at jeg kommer, men også at jeg bestemmer det selv.

[Gjest Anonymous]

Hvis han helst vil at du kommer, så synes jeg du skal komme.

Ellers er jeg enig med både Aline og Poirot, som (litt over 50 %) vanlig.

[Gjest Trådstarter]

-Ja jeg har jo egentlig sagt at jeg kommer, men er ikke fornøyd liksom...

Ok, det blir diskusjonen med min kjære i kveld. Vil han at jeg kommer, skal jeg alltids ta på meg en kjole og finne rett buss.

Men jeg dropper sangen. ANER ikke hvor jeg skal begynne engang. Er veldig glad i å skrive slike sanger, men kjenner ikke brudgommen nok til at det blir ok.

[Gjest Poirot]

Jeg har lurt litt på om jeg ikke er invitert på lik linje med min kjæreste siden vi ikke bor sammen. Men er ikke det litt gammeldagse holdninger?

I vår vennekrets er det helt vanlig at kjærester ikke inviteres. (Men de inviteres ei heller til kaffen). Spørsmålet her må vel være om de andre i middagen er invitert med ektefelle/kjæreste.

[Gjest Anonymous]

Dersom brudeparet ønsker et lite bryllup med kun de nærmeste synes jeg det er helt ok at ikke du er invitert til middag. Jeg synes det er fullt og helt brudeparets valg hvordan de vil arrangere planen. Om du vil bli fornærmet for valgene de har tatt synes jeg er ditt problem!

Når det gjelder at de spør deg om å lage en tale synes jeg de går over streken. Man velger en venn som forlover - og jeg synes ikke at man kan påtvinge forlover til å holde tale. Selvfølgelig er det veldig hyggelig om forlover ønsker å gjøre det, men som sagt - jeg tok det ikke som noen selvfølge at min forlover skulle tale.

Om du skal gå eller ikke?? Vel det er opp til deg. Selv hadde jeg stilt opp - for min kjæreste. For at han hadde likt at jeg kom for å være sammen med ham resten av kvelden. Men dersom du skal være fornærmet for at du bare er invitert til kaffe kan du likegodt la være. Ingenting er så kjedelig som gjester som ødelegger stemningen for at de skal furte over hvordan dagen er lagt opp. Da er det bedre at de ikke kommer i det hele tatt!

[nessi]

Jeg skjønner godt at du reagerer, spesielt når brudgommen er frekk nok til å be deg sørge for at forloveren hans har en tale eller sang.

Jeg hadde nok reist for min kjære sin del, ikke for brudeparets.

[Shagya]

Dette hadde jeg også reagert på.

I og med at dere har vært sammen i 5 år, syns jeg det er noe spesielt å kun invitere deg til kaffen.

Enten burde de latt vær å be deg i det hele tatt, eller invitert deg til hele bryllupet.

Frekt av brudgommen å be deg om å sørge for tale fra forlover, i tillegg til at du kun er invitert til kaffen.

[Gjest Pet]

Jeg kan skrive en litt dårlig sang for deg!

[vimse dokka]

Jeg hadde ikke splittet opp ett par.2 Mennesker til eller fra spiller jo ikke noe rolle etter min mening.Men alle gjør forskjellig.Å det er ikke så mye man kan få gjordt.Men jeg hadde ikke gått i ren trass tror jeg :oops: Men jeg hadde kansje det hvis kjeresten min ønsket det veldig.Men jeg hadde aldri i verden skrevet noe sang nei.

[Ella]

Jeg hadde nok følt det på samme måten som deg. Hadde nok ikke ønsket å gå, men hadde gått likevel. Rett og slett fordi jeg synes det er vanskelig å si nei uten noen "god grunn". Og så hadde jeg ryddet litt på tankene i hodet mitt og bestemt meg for å ikke ta det så ille opp. Heller kose meg i et hyggelig lag og spise MASSE kake

Hilsen Ella

[Gjest Gjesta]

Vi har faktisk vært inne på tanken å ikke be forlovernes partnere, men har slått det i fra oss. Føler at det blir feil, så jeg kan skjønne at du reagerer.

Jeg syns nesten det hadde vært bedre om du ikke hadde blitt bedt i det hele tatt, jeg.

Hvis dette bare er en liten middag med den nærmeste familien, så kan jeg på en måte skjønne at du ikke er bedt - hvis du ikke er en veldig nær venn av brudeparet. Men som du sier, dere har hatt en del med hverandre å gjøre, så jeg syns dette var en rar måte å invitere på.

K

[aline]

Dere som synes det er så horibelt å splitte par (ikke samboere eller ektefeller, men kjærester), hvor skal grensen gå da? for når man er kjæreste som for lov til å være med og kjæreste som ikke får lov til å være med?

hvor lenge må man ha vært kjærester for å bli bedt?

Har man vært sammen i tre måneder og virkelig er sikre på at det er det rette, skal man da bli bedt? hva om man har vært sammen en måned, men allikevel er VELDIG kjærester?

er grensen på ett år?

er det en grense alle vet om?

For det som kan bli problemet dersom de inviterer èn kjæreste, er at andre med kjærester kan føle det urettferdig at deres kjæreste ikke ble bedt. Selv om disse kanskje ikke har vært sammen like lenge, så kan de FØLE seg like seriøse og dermed føle at det blir urettferdig.

ergo tillater man jo ikke nødvendigvis bare ètt menneske til, men muligens flere.

Jeg skjønner faktisk at folk setter grenser dersom de ønsker ett lite bryllup. Skal man be alt av kjærester (som man vel bør dersom èn kjæreste blir bedt?), så blir det fort større.

Å skille mellom samboere/ektefeller og kjærester forstår jeg faktisk.

så lenge de gjør det konsekvent, og det er nettopp det som kanskje stenger ute kjærester som har vært lenge sammen, at de allikevel havner i "bolken" kjærester, ikke samboere/ektefeller.

setter man grenser så må man forstå at de faktisk følges.

[Polly Ester]

Hun kjenner jo de som skal gifte seg ganske godt. Tror hun ikke ble bedt bare fordi de ikke bor sammen, jeg... De har tross alt vært sammen i 5 år... Det er litt forskjell på hvor godt venner kjenner venners kjæreste etter 5 år kontra 3 mnd... syns jeg...

Det verste her var vel at hun ikke ble bedt og så spør brudgommen direkte om hun ikke kan skrive en sang for forloveren...

[aline]

...Det er litt forskjell på hvor godt venner kjenner venners kjæreste etter 5 år kontra 3 mnd... syns jeg...

...

jo, men da kan du jo ikke "skylde på" at kjærster ikke er bedt dersom andre med mindre "kjente" kjærster kommer og er fornærmet over at ikke DERES kjærste ble bedt!!

en grense er en grense, synes ikke det er så rart jeg.

Og siden hun ikke engang føler mest for dette paret, så er det jo ikke skråsikkert at de er bestisser heller. Hvorfor bryte grenser pga ett tilfelle som igrunnen synes de er kjedelige?

[Gjest Gjesta]

Syns aline har et poeng der. Og noe av argumentasjonen vi var inne på, var at når vi først skulle ha et lite, intimt bryllup, ville det føles feil å ha mannens forlovers kone tilstede, men ikke min beste venninne...

Når man deler dagen med så få, så blir det kanskje feil å be noen fordi de er kjæreste/sambo med en av forloverne, samtidig f.eks. brudens nære venner ikke blir bedt.

Skjønner på en måte at det går an å splitte par - men som jeg skrev tidligere, vi valgte å ikke gjøre det akkurat pga det som trådstarter beskriver her. Vi var redde for at det kunne oppstå misforståelser.

K