Han bryr seg ikke om ........

[Gjest Anonymous]

....... noen ting her hjemme.

Jeg har i mange år gått å lurt på hva som er feil i vårt samliv ? Jeg har nok mine svakheter jeg som alle andre. F. eks. er jeg dominerende og kontrolleende og bestemmer alt i huset, slik min mann fremstiller meg.

Det kan nok også være riktig, fordi min mann aldri tar initiativet til noen ting. Han har satt i gang noen prosjekter, slik som å sette opp gjerde og å sette panel på veggen i stua og reparere en gammel bil som han vistnok skal selge og reparere veggen på garasjen.

Bilen og veggen på garasjen begynte han på for 4 og 3 år siden og det står der ennå halvferdig og ugjort. Gjerdet og panelet på veggen i stua begynte han på i sommer og det står der ennå, halvferdig og ugjort. Så han tar da initiativ, men blir aldri ferdig men noen ting. Hvis jeg nevner det er jeg masete og skal bestemme alt.

Men det som jeg synes er hakket verre, er at han ikke bryr seg om hvordan det ser ut rundt han inne i huset. Han tørker aldri av bordet etter middag. Flytter aldri en avis for å rydde den bort, bare lar alt hope seg opp i hauger. Tar aldri initiativet til å rydde i kjelleren, men beklager seg over at det er så rotete der at det "ikke går an å komme frem". Han bryr seg ikke om å få stilt inn videoen slik at den virker som den skal, bare han får TV kanalene og vår 3 åring får sett på filmer. Han bryr seg ikke om å rydde bort sine egne klær, ei heller hvor de ligger i hvilke kurver. Han bryr seg ikke om gaver han får til bursdag eller jul. Han gidder ikke en gang å rydde det bort. Og hvis/når jeg gjør det så spør han aldri etter det igjen. Han bryr seg ikke om noen form for oppmerksomhet annet enn sex og mat. Hans eneste fritidssyssel er TV og han har ingen interesse av andre ting enn jobben sin og fotball (på TV). For ett år siden fikk jeg mitt største sjokk da jeg oppdaget at han ikke brydde seg om min sønn ville komme til å leve eller dø. (Han er ikke far til dette barnet) Men jeg fikk heller et klart svar, da jeg fortalte han krisesituasjonen, at "det kunne ikke han gjøre noen med". Ellers sa han ingen ting. Ingen trøst, ingen omtanke, ingen medmenneskelighet. Han bryr seg liksom ikke om andre mennesker i det hele tatt utover det å konstantere fakta for de enkelte ! Han bryr seg ikke om hvordan jeg går kledd, for han er det det samme. Han bryr seg heller ikke så mye om sin egen bekledning, han må ha veiledning og anbefalinger og sier selv at han ikke skjønner seg på det. M.a.o. han bryr seg ikke om noen ting annet enn jobben sin og selvfølgelig at hans sønn har det bra. Hvis det hadde vært opp til han så kunne vi levd med pappesker som bord og bruskasser som stoler. Han ville sikkert ha hatt det annerledes, men han gjør aldri noe for at noe skal skje. Og hvis han gjør noe så blir det aldri ferdig.

Jeg har prøvd å "streike" ved å ikke gjøre mere enn høyst nødvendig, slik at han virkelig ser. Og jeg sier med hånden på hjertet - jeg har absolutt ikke støv på hjernen selv ! Men nei - aldri en klut, han vet ikke hvordan vaskemaskinen virker, osv. osv. Det kan gro møkk på vegga før han reagerer, og da vil han vel antagelig selge huset med opplagt tap istedenfor å ta i ei fille.

Er det slik menn er eller hva er det med han ? :-(

Jeg har en følelse at jeg har rotet meg bort i en mann som av en eller annen grunn er såpass spesiell.

Men - kan det være en slags "diagnostisk" forklaring på slike mennesker eller HVA ER DET SOM FEILER HAN ?

[Polly Ester]

Hvis du har gjort alt, så ser han vel ingen grunn til å gjøre noe? Hvis det støver ned, så ser ikke han det - menn ser ikke sånne uvesentlige ting, det er felles for de fleste menn...

Kanskje han er deprimert? Har hørt før at den tilstanden mannen din er i, kan være depresjon.

Men, han gikk laaaaangt over streken når han sier at han ikke bryr seg om sønnen din skulle dø - eller om han lever... :evil:

Jeg vet ikke hva som kan gjøres, jeg... Hvis du maser så blir han jo bare sur, ikke sant? Og det kommer vel ikke noe godt ut av det, eller?

Kanskje dere skulle sette opp en avtale - om hvem som gjør hva. Skriftlig. Og kreve at det skal deles på det som må gjøres? Eller noe sånt? Bare et par tanker her, jeg har ikke noen svar...

Men, jeg husker hva samboeren min sa til meg da vi var helt ferske samboere: Det er hvordan mannen blir "oppdratt" i begynnelsen som setter standard for hvordan samlivet blir i fortsettelsen. (kanskje ikke helt ordrett, men)

[Gjest Peder]

Er det slik menn er eller hva er det med han ?

Nei, det er ikke slik menn er.

Men det er dessverre slik mange kvinner lar sine menn være.

[Gjest Anonymous]

Ja - kanskje det er noe i det dere begge sier.

"Det er slik en mann blir oppdratt i begynnelsen, slik vil smlivet være" og at "det er mange kvinner som lar sine menn være slik".

Jeg har nok kanskje vært "for snill" i begynnelsen av vårt samliv og unngått krangler.

Men alikevel undrer jeg meg over at han ikke har noen andre interesser enn jobben og TV !?

De tingene han er med på i sosiale sammenhenger er i forbindelse med familien. Det føles som om jeg er en slags essensiell livskjerne for en som ikke klarer å leve på egen hånd. Ordet "snylteveps" har dukket opp mange ganger i forbindelse med mine betrakninger av min mann. Og det er slik jeg også føler det. Han lever og ånder "via" meg.

[Gjest leneliten]

Hørtes ut som ex-en min det der..... gjett hvorfor han ble en ex......tror ikke alle menn er slik, men kanskje Peder har litt rett? at vi kvinner lar dem bli slik?

[Melissa Gioberti]

Situasjonen du beskriver høres helt forferdelig ut. Det får meg til å være svært glad for at jeg er single. Høres ut som om folk må slite livene av seg for å være i miserable forhold?

Kanskje dere bør sette dere ned og ta en ordentlig og lengre prat om forholdet deres. Prosjektene hans som aldri blir ferdig (enkelte folk er slik at de ikke fullfører prosjekter..), osv.

Du er tydeligvis misfornøyd: kan du ikke forsøke å komme med løsninger overfor ham?

Det er ikke så rart at han er passiv dersom du er dominerende. Men du har jo forsøkt å være passiv uten at en gang da gidder å gjøre noe...

Han høres helt utrolig giddeløs og uengasjert ut. Finnes det noe verre? Men det er ikke noe nytt for deg at han er slik? Han startet vel ikek forholdet med å gi masse komplimenter, ta styringen i gardin-hjemmet og slåss med deg om hvem som skulle rydde/vaske?

Skulle ikke du ha sagt i fra for lenge siden?

[Gjest Anonymous]

Men alikevel undrer jeg meg over at han ikke har noen andre interesser enn jobben og TV !?

De tingene han er med på i sosiale sammenhenger er i forbindelse med familien. Det føles som om jeg er en slags essensiell livskjerne for en som ikke klarer å leve på egen hånd. Ordet "snylteveps" har dukket opp mange ganger i forbindelse med mine betrakninger av min mann. Og det er slik jeg også føler det. Han lever og ånder "via" meg.

åh, steike, så bra sagt. noe jeg har tenkt på, men ikke kommet på et bra nok ord for:snylteveps. eller livssnylter passer også...

fy, søren, så slitsomt!

[Gjest Anonymous]

Jeg tenker også på mulig depresjon... Han viser liten interesse for det meste. Vanskeligheter med det sosiale.

Prater dere sammen om vanskelige ting? Er det noen mulighet for at han kan være depressiv?

[Gjest Anonymous]

Høres nesten ut som han er en smule deprimert. Jeg har vært det selv, og det er akkurat slik jeg følte det. Bare i mer ekstrem grad. Jeg brydde meg ikke om noen ting, orket ingenting, greide ikke fullføre ting...

Jeg trengte masse omsorg, oppmuntring og ros for å klare ting...

[Melissa Gioberti]

Nei, det er ikke slik menn er.

Men det er dessverre slik mange kvinner lar sine menn være.

Det provoserer meg at menn sier det.

Betyr det virkelig at menn er som små barn uten oppdragelse og fornuft?

Menn bør da ikke oppdras?! De får da sannerlig sørge for å ha et ordnet liv uten en kvinne involvert. I et parforhold er det ikke kvinnens oppgave å oppdra mannen.

Må han oppdras er han ikke verdt oppmerksomheten. Visse elementære ting må han forstå av seg selv. Det får da virkelig være grenser for latskap og dumhet.

[Gjest Anonymous]

det der høres ut som samboeren min! han er også utrolig giddesløs og lat, for å si det rett ut...... han har et akvarium på 150 liter som tar altfor stor plass i stua, men det er greit nok... bare han kunne ha stelt med fiskene sine! de lever i et møkkete vann, og han gidder aldri å rengjøre det, og han er ikke deprimert, nei jeg tror han har vært lat i hele sitt liv.......

¨dette fører til at JEG må ta akvariumet , tillegg til alt husarbeid... jeg er hjemme med ungen vår enda på ett og ett halvt år, og han mener da at jeg skal ta alt husarveidet, siden jeg er hjemme.... men han orker jo ikke å bade ungen eller skifte bleie på ham heller!

uff, dette er vanskelig.... han er også veldig spesiell....... :cry:

[Helena48]

Herregud ,, at du orker,,

Kan jo si at jeg selv lever og har levd mange år med samme type mann, og det er slett ikke noen sykdom, men et menneske uten empati og forståelse for andre personer. Den sykdommen sånne menn er rammet av kalles egentlig egoisme,, de er kun inntressert i seg selv. Min mann er ikke engang villig til å forsøke å bedre situasjonen,, han sier bare at han bare er sånn! Kan han ikke heller si: jeg vil være sånn!

Nå vet jo ikke jeg om dere har det godt i samlivet ellers da, med kos og klem og kjærlighet, men er ikke det heller bra, så har jeg bare en ting å si: gå fra ham, det blir aldri bedre.

Jeg har levd i den suppa i 30 år så jeg vet hva jeg snakker om.

Klem til deg!

Helena48

[Philosophia]

En sånn fyr hadde i allefall ikke jeg orket å dele livet med...

[Gjest Embla s]

Vel, du har konstantert at han er sånn. Og nei, dette er ikke "hvordan menn er", dette er ganske spesielt (selv om mange sikkert deler din skjebne). Du kan da enten prøve å endre ham, eller akseptere at dette er premissene for deres (og ditt!!) liv også gjøre det beste ut av situasjonen eller du kan forlate ham..

Hva er det som hittil har hindret deg i å gå? Han må jo ha noe bra ved seg siden du fortsatt er sammen med ham? Er det som er bra nok til at du orker å prøve å forandre ting, eller leve som du gjør nå?

[Gjest gjest1]

Hei.

Dette er rimelig kjent, det er mange som kjenner igjen situasjonen. Om menn generellt er sløve og snylter på oss damer? Nei, i min naive lille verden tror jeg faktisk at de fleste menn ( og kvinner ) ønsker å være alrighte, oppegående mennesker som det er spennede og godt å være sammen med. Men vi blir tatt i "hverdags-fella", og når endel dårlige vaner har fått feste er det vanskelig å snu på dem.Men det er vanskelig å leve i ett forhold hvor den ene blir senter for at livet går sin gang og den andre bare henger med på lasset.

Dette kan kanskje høres litt flåsete ut, men har du prøvd med positiv forsterkning? Det funker på hunder , unger og.... menn. Det vi får skryt og ros for, det gjør vi mer av, for det er hyggelig å bli sett og få respons. Den dagen han setter tilbake koppen sin, skryt av det. Når han tar ut søpla( selv om det er på din oppfordrin), si takk for hjelpen. Benytt enhver anledning til å se og si noe bra til ham. Vet at det er kjempevanskelig hvis man har fyren fullstendig i vrangen, men det fungerer! Innfør ett fast "rydde-kvarter" hver dag. Det er utrolig mye man får unna om man er flere og effektive. For barn er det en kjempe greie å gjøre dette litt konkurransepreget, med alarm som ringer etter ett kvarter, og av alle ting, mannfolk blir litt dratt med de å. ( er det kanskje testosteronet som gjør dem,så gira på konkuranse?)

I hvertfall må du prøve å få snudd situasjonen, for slik det er nå ender du kanskje med å lempe ham ut?

[Sita]

En sånn fyr hadde i allefall ikke jeg orket å dele livet med...

[Gjest Embla s]

Dette kan kanskje høres litt flåsete ut, men har du prøvd med positiv forsterkning? Det funker på hunder , unger og.... menn. Det vi får skryt og ros for, det gjør vi mer av, for det er hyggelig å bli sett og få respons. Den dagen han setter tilbake koppen sin, skryt av det. Når han tar ut søpla( selv om det er på din oppfordrin), si takk for hjelpen. Benytt enhver anledning til å se og si noe bra til ham. Vet at det er kjempevanskelig hvis man har fyren fullstendig i vrangen, men det fungerer! Innfør ett fast "rydde-kvarter" hver dag. Det er utrolig mye man får unna om man er flere og effektive. For barn er det en kjempe greie å gjøre dette litt konkurransepreget, med alarm som ringer etter ett kvarter, og av alle ting, mannfolk blir litt dratt med de å. ( er det kanskje testosteronet som gjør dem,så gira på konkuranse?)

I hvertfall må du prøve å få snudd situasjonen, for slik det er nå ender du kanskje med å lempe ham ut?

:o Men hvem vil ha en mann som må behandles som et barn? Hvis man skal takke for hjelpen når en av de som også kaster søppel, tar ut søpleposen, eller rose ham fordi han gjør sin skjerv i huset.. da ville i allefall jeg mistet siste respekt for mannen min!

Det må da kunne gå an å forklare hvilke forventninger man har til fordeling av husarbeidet, avklare hvilke ting som MÅ gjøres og hvem som skal gjøre det? Du sier han ikke bryr seg om hvordan han har det rundt seg, men hvis han bryr seg om deg, så kan det vel hende han kan påta seg noen av jobbene hjemme for at du også skal trives?

[Gjest gjest1]

Joda, det er teit å oppdra voksne menn. Men har man endt opp med dårlige vaner og et samliv som ikke funker kan det kanskje være ett forsøk verdt? Etterpå kan man i allefall si at man har prøvd! Men det er kanskje lettere å bare hive ut fyren ?