7 år og fortsatt "trassanfall".. Hvordan er deres 7åring?

[AnonymBruker]

Diskusjonen om det finnes trassalder eller ikke er old news, jeg skrev trassanfall med den hensikt at flest mulig skulle skjønne hva det dreier seg om 

 

Jeg lurer litt på hvordan deres 7åringer er i humør og gemytt?

 

Min jente er 7 år og har alltid hatt temperament, vilje og motvilje i bøtter og spann!

Det går så klart opp og ned, vi har roligere og passe harmoniske perioder, og perioder som kort sagt  holder på å ta knekken på mor   ikke no hyggelig for barnet heller så klart..

 

På sitt verste er hun sutrete, utakknemlig, provoserer bevisst, blånekter å gjøre det jeg ber om, hylgriner hvis hun ikke finner en leke, maser, tar ikke nei for et nei, styrer og maser enormt når hun skal legge seg, er kranglete og kjefter og smeller mye.

Samtidig er hun en høyst oppegående, smart, aktiv, kreativ, energisk, humoristisk, kunnskapstørst og empatisk liten dame som har svært mange venner og får utrolig gode tilbakemeldinger fra skolen både faglig og sosialt..

 

Jeg synes det er så trist, vondt og slitsomt at vi bruker så mye tid på krangling og kjefting, når jeg vet at hun egentlig kan og vet hvordan hun bør oppføre seg.

Til tider får jeg flashbacks fra hun var to-tre år, og lå på gulvet og sprellet og vrælte i sinne.. Det er dager hvor hun kan oppføre seg sånn fortsatt 

 

Grensesetting har jeg gjort mitt beste med, har nok dessverre valgt bort noen kamper men likevel har jeg jobbet med grensesetting i samme grad som de fleste andre jeg kjenner med barn..

 

Det jeg lurer på er om andre har barn i denne alderen som er krevende på denne måten?

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: a5b59...e57

[AnonymBruker]

Hvordan setter du grenser? Hvordan takler du sinnet hennes? Kanskje det er lettere å gi deg tips om hvordan du kan gå frem dersom du forteller litt om dynamikken dere mellom. Det er sannsynligvis en måte å gå frem på der dere begge kan roe dere ned, i stedet for å bli stresset og sinte.

Anonymous poster hash: b2f2a...a9d

[AnonymBruker]

Ja, har ei jente på 7 som er akkurat slik du beskriver. Har vært slik siden før fylte to. Lillesøster og eldre kusine er prikk lik, andre barn i familien er ikke slik. Så vi trøster oss med at de er intelligente, tar det ut hjemme, og så kjemper vi de daglige rundene så godt vi kan Grensesetting biter liksom ikke på, og vi må velge våre kamper. Utfordringen er som innskriver over sier: hvordan vi takler det og møter det. Når vi som foreldre er uthvilte, tålmodige, avledende og tar lett på alt, synker konfliktnivået kraftig, og alt er bedre. Men det gjør jo også at vi med jevne mellomrom tenker "hjelpes, nå styrer ungen hele familien, vi forebygger og tilrettelegger for en bortskjemt tyrann". Eller vi bare orker ikke, og blir sinte og kjefter og forsøker stramme inn på det meste. Så har vi det gående. Jeg TROR løsningen er å jobbe med en ting av gangen, vi forsøker nå å få middagsmåltidet til å forløpe tilnærmet knirkefritt. Vi har ikke lykkest ennå, men det har blitt litt bedre.

Morgenrutinen går også bedre nå, men det er fordi hun får selv bestemme klær så lenge hun forholder seg til årstid. Det betyr mye penkjoler på skolen, det kan vi leve med.  

Vi må se og takle hver situasjon separat, det er ikke lett, for begeret flyter over av og til.

Anonymous poster hash: 576fd...2b3

[AnonymBruker]

Vår var veldig sur og kommenterte mye negativt. Spesielt ved middag. Vi begynte å si at han måtte gå fra bordet, og være et annet sted, slik at vi andre i familien kunne ha en hyggelig middag. Etter et par ganger med "bortvisning" fra bordet så forstod han at det var kjedelig å spise etter oss andre.

Anonymous poster hash: 33ce0...432

[AnonymBruker]

Hva med å roe ned litt TS... Og senke kravene.. Synes alle folk styrer med den såkalte oppdragelsen.

Anonymous poster hash: 755b8...d49

[AnonymBruker]

Hva med å roe ned litt TS... Og senke kravene.. Synes alle folk styrer med den såkalte oppdragelsen.

Anonymous poster hash: 755b8...d49

Så alternativet er da f.eks å ikke legge ungen når hun får et raserianfall? Jah, kan se for meg at det gjør alt så mye bedre

Anonymous poster hash: f4190...6a6

[AnonymBruker]

Så alternativet er da f.eks å ikke legge ungen når hun får et raserianfall? Jah, kan se for meg at det gjør alt så mye bedre

Anonymous poster hash: f4190...6a6

Å legge ungen?? Hva med å la henne få rase fra seg.

Anonymous poster hash: 755b8...d49