"lån" fra morfar

[AnonymBruker]

For 4 år siden fikk min sønn en DS av besteforeldrene sine. Den var ble kjøpt brukt og var ca 2 år gammel. Nå begynner den å bli dårlig. Rett og slett fordi den er godt brukt.

Jeg har ikke råd til ny, og har derfor sagt at min sønn selv må spare til ny hvis han vil ha. Dette har han begynt å gjøre, men ikke komt så veldig langt.

Morfaren hans fikk vite at han sparer til ny. Og ønsker å låne han de 1700 kronene han trenger, mot at han betaler tilbake 100 kr hver mnd ut året. Min sønn får 50 kr i ukepenger så han kan klare å betale tilbake. Lånet er også tenkt til å være en del av læring om økonomi og holde avtaler.

Det som kompliserer denne avtalen litt er at han er ikke det eneste barnebarnet. Han har også en fetter som morfaren sier at ikke vil få samme tilbudet. Begrunnelsen er at han er uforsiktige med sine og andres ting. Hver gang han er på besøk hos oss blir noen min sønn sine ting ødelagt. Han har fått en 3ds av morfaren til jul, men den ble raskt knust.

Dette er jo forskjellsbehandling, men det er en relativt god begrunnelse. Morfaren sier at han har ikke lyst til å låne bort penger for at andre barnebarnet skal kjøpe noe som er ødelagt før han er ferdig å betale den avtalte tiden.

Hva tenker dere om denne situasjonen? Kan sånn forskjellsbehandling aksepteres i dine øyne?

Begge barna er ca 9 år, og har lite å gjøre med hverandre utenom familiebesøk.

Anonymous poster hash: 4080d...d4f

[AnonymBruker]

Jeg synes det er greit. Vi ble alltid forskjellsbehandlet på ting som vi fikk da vi var små. Jeg tok vare på tingene mine og fikk ting som man måtte være forsiktig med. Lillesøstra mi knuste og ødela alt hun kom over og fikk mer rubuste ting.  Ville kansje sagt til han som ødelegger noe,at han fikk en ting vis han tok godt vare på den så og så lenge så kunne man vurdere noe slikt. 

Anonymous poster hash: 29f4f...dec

[AnonymBruker]

Hm, jeg vet ikke helt.... Jeg synes foreldrene til det andre barnet bør få bestemme dette, HVIS gutten deres er veldig interessert i en lignende låneavtale. Tar de sjansen på at deres sønn skal låne penger og kjøpe seg en ny leke (og være forsiktig med den, lære hva tingenes verdi er) synes jeg det burde vært greit. Jeg synes ikke morfar selv skal si nei hvis det andre barnet spør. Det er en ting å føle seg urettferdig behandlet av sine foreldre, noe annet å føle at morfar heller vil hjelpe et annet barnebarn enn ham selv.

 

Nå trenger ikke morfar tilby det til det andre barnebarnet uten at han blir direkte spurt. Og ingen MÅ vel fortelle det andre barnebarnet om låneavtalen?

Anonymous poster hash: 43c59...dcb

[Luckiness]

Jeg synes du og din sønn skal godta "tilbudet". Glimrende anledning til å lære om økonomi, låning og sparing.

Skulle det oppstå uenigheter siden din sønn får lån og ikke fetteren så er det morfaren som må ordne opp/ta praten om hvorfor. Er jo hans valg. Uansett er jeg ganske enig i at man låner ikke penger til hvem som helst. Inntrykk er med på å gjøre om man låner eller ei. Kanskje denne fetteren kunne lært litt av å låne bittelitt penger til noe og lærer å betale tilbake. Samt at han alltid må betale tilbake når han selv ødelegger noe. Og kanskje blir mer forsiktig? Men synes foreldrene hans har hovedansvaret for det. Da får de kreve at han er mer forsiktig og hjelpe ham i å låne til nye ting. Egentlig er det jo mest normalt å spare selv og så kjøpe. Men er jo ikke vits å låne vekk penger til ting en tror blir ødelagt fort. Da ser man ikke helt verdien...

[AnonymBruker]

Dere trenger ikke annonsere til noen at det er et lån. Ta heller en hvit løgn.

 

Personlig ville jeg heller lært barnet at det er bedre å spare lenge og føle den gleden over å kunne kjøpe noe man har jobbet mot over lengre tid, enn å låne og få det i fanget med en gang. Det er mye bedr eå spare, enn å ha gjeld syns jeg. Han lærer jo økonomi på samme måte om han lærer å spare, som å betale ned lån

Anonymous poster hash: 4953a...b8d

[AnonymBruker]

Dere trenger ikke annonsere til noen at det er et lån. Ta heller en hvit løgn.

Personlig ville jeg heller lært barnet at det er bedre å spare lenge og føle den gleden over å kunne kjøpe noe man har jobbet mot over lengre tid, enn å låne og få det i fanget med en gang. Det er mye bedr eå spare, enn å ha gjeld syns jeg. Han lærer jo økonomi på samme måte om han lærer å spare, som å betale ned lån

Anonymous poster hash: 4953a...b8d

Han har tidligere selv spart til leker og duppiditter som koster mellom 800-2500.så det å spare selv det kan han. Han var også innstilt på å spare selv denne gangen. Morfaren hadde aldri tilbudt dette hvis han ikke hadde vært innstilt på spare selv. TS

Anonymous poster hash: 0607f...707