Jeg trenger hjelp.. stedatter sliter

[AnonymBruker]

Min stedatter på 8 går gjennom en tung tid nå. Hennes mor har fått seg ny kjæreste og de to finner kun på ting med hennes lillebror, og sender henne til faren sin (min kjæreste). 

Jeg ser dette naturligvis går inn på henne. Nå er hun hos sin far og i to dager i strekk har hun vært veldig lei seg. Når hun legger seg, så hører vi hun leker seg, så begynner hun plutselig å gråte - men hun kommer bare med merkelige grunner når vi spørr hva som er galt. 

 

Moren hennes, typen og hennes bror drar på en ferietur i en uke uten henne snart. Hun selv sier det er ok at hun ikke blir med, men jeg tror ikke helt det stemmer.. 

Kan nesten ikke si noe om grunnen til at hun ikke får være med på denne turen i fare med å avsløre med detaljer på hvem jeg er. Men kan med en gang si at det er en idiotisk grunn.

 

 

Så jeg tenkte kanskje jeg skulle prøve meg, på å snakke med henne, siden jeg kanskje blir den kvinnerollen hun kan se opp til og forholde seg litt til når ikke mor er mentalt til stede med sin egen datter. 

Men her trenger jeg hjelp, hvordan? Hvordan starter jeg, hva sier jeg, hva sier jeg ikke? 

Hun sier ikke noe til faren sin, men kanskje hun sier noe til meg? Jeg tenkte iallfall å prøve.. 

Anonymous poster hash: af434...b95

[Baby <3]

 

Min stedatter på 8 går gjennom en tung tid nå. Hennes mor har fått seg ny kjæreste og de to finner kun på ting med hennes lillebror, og sender henne til faren sin (min kjæreste). 

Jeg ser dette naturligvis går inn på henne. Nå er hun hos sin far og i to dager i strekk har hun vært veldig lei seg. Når hun legger seg, så hører vi hun leker seg, så begynner hun plutselig å gråte - men hun kommer bare med merkelige grunner når vi spørr hva som er galt. 

 

Moren hennes, typen og hennes bror drar på en ferietur i en uke uten henne snart. Hun selv sier det er ok at hun ikke blir med, men jeg tror ikke helt det stemmer.. 

Kan nesten ikke si noe om grunnen til at hun ikke får være med på denne turen i fare med å avsløre med detaljer på hvem jeg er. Men kan med en gang si at det er en idiotisk grunn.

 

 

Så jeg tenkte kanskje jeg skulle prøve meg, på å snakke med henne, siden jeg kanskje blir den kvinnerollen hun kan se opp til og forholde seg litt til når ikke mor er mentalt til stede med sin egen datter. 

Men her trenger jeg hjelp, hvordan? Hvordan starter jeg, hva sier jeg, hva sier jeg ikke? 

Hun sier ikke noe til faren sin, men kanskje hun sier noe til meg? Jeg tenkte iallfall å prøve.. 

Anonymous poster hash: af434...b95

 

Først å fremst, så hyggelig med en bonusmamma som virkelig bryr seg og ser barnet og dets behov!

Det at hun begynner og gråte og gir "merkelige" svar, får meg til å tenke at hun kanskje ikke klarer gi helt uttrykk med ord på følelsene hun har. Ofte føler barn at voksne problemer er deres feil, og det er klart at dette går inn på hennes 8-årige selvbilde.

Hun sitter nok der å lurer på hvorfor hun blir utestengt når lillebror får være med - stakkars

Nå vet jeg ikke hvor nære dere er, men ofte kan det være lettere å snakke med noen som ikke er ens egne foreldre. Det du må huske på er at hun kan få dårlig samvittighet for å snakke om dette, fordi det angår hennes pappa - og fordi barn ofte føler skyld for ting de ikke kan noe for som sagt.

Det er kjempeviktig at du ser mellom linjene i det hun forteller deg, og hjelpe henne med å forstår HVORFOR dette ikke er hennes egen feil, samtidig som du ikke snakker nedsettende om mamma og den nye kjæresten - veldig vanskelig.

Tenker også at dette egentlig er pappa sitt ansvar. Han kjenner eksen sin best, og sitt barn best. Du kan jo foreslå at han tar en prat med henne, for hvis dette fortsetter kan dette barnet oppleve seg forferdelig sviktet og få problemer med egne relasjoner. Det kan utvikler seg til at hun holder mye sinne inne, du skjønner hvor jeg vil hen Forsøk iallefall å være der for henne når hun er der hos dere

 

[AnonymBruker]

Si at du ser hun har virket lei seg i det siste, er det noen grunn til det?

Og at hun kan komme å snakke med deg uansett hva det måtte være.

Flott at du bryr deg TS

Anonymous poster hash: 4bcd8...519

[AnonymBruker]

Takk for svar dere  Til AB: Jeg tenkte å spørre henne rett ut selv altså, akkurat slik som du sier det, men så må jeg nesten spørr her først om det er rette veien å gå til et barn. For der er jeg helt ærlig litt usikker selv, siden jeg ikke har noen. 

Baby: Takk for et fint svar! Hennes far er den som går inn til henne når hun gråter, han er en følsom mann så han er flink til dette, men er da hun kommer med disse merkelige svarene, så hun kommer ikke til å si noe til han føler jeg.. 

Tenker på om det var min far, man er jo aldri like nær en far som en mor, som en kvinne, spesielt når man er jente selv da.. 

 

Dette er fælt å se på, eksen er håpløs. Virkelig, det hjelper ikke å prate med henne.. Og det er så mye hat mellom kjæresten min og hennes mor at alt det der er håpløst. 

Takk for all tips, jeg skal spesielt tenke på det mellom linjene. Veldig godt tips

Anonymous poster hash: af434...b95

[AnonymBruker]

Så bra at du bryr deg.

 

Jeg tenker at først og fremst må du være forsiktig om hvordan du prater om mor. Jeg trenger sikkert ikke si det, men du må ikke si negative ting om mor selv om du føler deg inni deg. 

 

Du kunne jo kanskje invitert henne med på noe gøy bare dere to? Kino eller noe? Det er jo en flott måte å skape et godt forhold mellom dere to slik at hun får mer tillit til deg. 

Anonymous poster hash: d0613...c21

[Baby <3]

 

Takk for svar dere  Til AB: Jeg tenkte å spørre henne rett ut selv altså, akkurat slik som du sier det, men så må jeg nesten spørr her først om det er rette veien å gå til et barn. For der er jeg helt ærlig litt usikker selv, siden jeg ikke har noen. 

Baby: Takk for et fint svar! Hennes far er den som går inn til henne når hun gråter, han er en følsom mann så han er flink til dette, men er da hun kommer med disse merkelige svarene, så hun kommer ikke til å si noe til han føler jeg.. 

Tenker på om det var min far, man er jo aldri like nær en far som en mor, som en kvinne, spesielt når man er jente selv da.. 

 

Dette er fælt å se på, eksen er håpløs. Virkelig, det hjelper ikke å prate med henne.. Og det er så mye hat mellom kjæresten min og hennes mor at alt det der er håpløst. 

Takk for all tips, jeg skal spesielt tenke på det mellom linjene. Veldig godt tips

Anonymous poster hash: af434...b95

 

 Så hyggelig

Dette med å lese mellom linjene, og forsøke å finne meningen i disse merkelige svarene; kan hjelpe pappa videre til å finne ut hvilke spm han bør stille. Meningen i usammenhengen - om du skjønner

Hvilket forhold har pappaen til sine egne foreldre?

[AnonymBruker]

TS her!

 

Har ikke tenkt å snakke drit om hennes mor, uansett hvor mye stygt jeg mener om henne  

Kino var også en god ide, ja, tillit er jo viktig. Har aldri vært alene med henne uten at faren hennes har vært der. Selv om vi har vært sammen i over 2 år, jeg lar heller de to være sammen når hun er hos oss siden han ikke ser henne så mye. 

 

Baby: Han har et godt forhold til sine foreldre Men hennes mor har ingen kontakt med sine, enten hennes egne foreldre eller besteforeldre. 

Så er veldig blanding hvordan foreldrene hennes er mtp familien sin.. :/ 

Anonymous poster hash: af434...b95

[Baby <3]

 

TS her!

 

Har ikke tenkt å snakke drit om hennes mor, uansett hvor mye stygt jeg mener om henne

Kino var også en god ide, ja, tillit er jo viktig. Har aldri vært alene med henne uten at faren hennes har vært der. Selv om vi har vært sammen i over 2 år, jeg lar heller de to være sammen når hun er hos oss siden han ikke ser henne så mye. 

 

Baby: Han har et godt forhold til sine foreldre Men hennes mor har ingen kontakt med sine, enten hennes egne foreldre eller besteforeldre. 

Så er veldig blanding hvordan foreldrene hennes er mtp familien sin.. :/ 

Anonymous poster hash: af434...b95

 

Så bra at han har det! da har sikkert du også det? Hadde det vært en idè å fått bestemor til å snakke med jenta? Bestemødre kan være til god hjelp - og de kjenner også eksen. De har god erfaring i det å være mamma

[AnonymBruker]

Så bra at han har det! da har sikkert du også det? Hadde det vært en idè å fått bestemor til å snakke med jenta? Bestemødre kan være til god hjelp - og de kjenner også eksen. De har god erfaring i det å være mamma

 

Det kan jeg godt nevne til kjæresten. Du sier noe der  

Anonymous poster hash: af434...b95

[Baby <3]

Lykke til

[AnonymBruker]

Hva med å spørre moren om hvorfor hun bare inkluderer lillebror? 

Anonymous poster hash: bfc7a...bf6

[AnonymBruker]

Lykke til

 

Takk!

 

 

 

 

Hva med å spørre moren om hvorfor hun bare inkluderer lillebror? 

Anonymous poster hash: bfc7a...bf6

 

 

For hun kommer bare med dårlige unnskyldninger, og hun er helt håpløs.. Virkelig. 

Det går ikke an å snakke med henne. 

Anonymous poster hash: af434...b95

[Ulrikke]

Ta med deg jentungen på kino eller svømmehallen eller noe, bare dere to.

 

Kan godt hende at det vil hjelpe henne litt å føle at hun er spesiell for deg!

 

Ellers kan jeg bare slutte meg til de andre rådene du har fått.... Jeg er stemor til tre som nå er i ferd med å bli store, og selv om mammaen deres på ingen måte er håpløs, så har det innimellom vært enklere for dem å snakke med meg enn med henne....

 

Tror ikke du skal forvente allverden med en gang, men ta små skritt og finn på ting bare dere to, og ta det derfra.... Fortell henne gjerne at du ser at hun har vært litt lei seg, og at du ikke vil mase på at hun skal si hva det er, men hvis hun vil snakke om det, så er du der når som helst, også når hun er hos mamma (feks).

[Gjest Captain Hook]

Finn på mye gøy med henne. Du, henne og faren. Så kan den ekte mora og typen hennes bare dra seg en viss plass. De burde ikke ha barn sånne som holder på med forskjellsbehandling av barna. Æsj. 

[AnonymBruker]

Du kan jo prøve å spørre igjen og fortelle om gode hemmeligheter og vonde hemmeligheter. Vonde hemmeligheter er hemmeligheter som ikke føles godt å holdes hemmelig og at det vil gjøre godt å fortelle dem til noen. Gode hemmeligheter er hemmeligheter som ikke gjør vondt, og som gjør god at de er hemmelig. For det kan jo være at moren har bedt henne om å holde ett eller annet hemmelig og barn er veldig lojale.

Også enig i at du kan ta henne med og gjøre noe gøy, bare dere to:) Fint med bonusforeldre som bryr seg^^,

Anonymous poster hash: 3dcbd...bac

[AnonymBruker]

Jeg var den jenta da jeg var lita. Moren min, kjæresten og lillebroren min var som en egen liten familie mens jeg ble holdt utenfor. Det var ikke en god følelse! Så jeg synes det er veldig bra at du bryr deg. Jeg mistenker at jenta, slik som meg selv ikke har et så godt forhold til den nye kjæresten og at han derfor synes at hun er vanskeligere å ha med å gjøre enn lillebroren. Moren hennes ser kanskje dette og ekskluderer datteren sin for å gjøre kjæresten fornøyd. Det er ikke alltid lett for barn å innrømme at de har det vondt, og enkelte mødre takler ikke kritikk. Så det kan bli en vanskelig situasjon. Jeg synes dere kan gi jenta litt ekstra oppmerksomhet Så hun i hvertfall ikke tror at det er hun selv som er problemet!

Anonymous poster hash: fbde9...4c0

[AnonymBruker]

Først å fremst, så hyggelig med en bonusmamma som virkelig bryr seg og ser barnet og dets behov!

Det at hun begynner og gråte og gir "merkelige" svar, får meg til å tenke at hun kanskje ikke klarer gi helt uttrykk med ord på følelsene hun har. Ofte føler barn at voksne problemer er deres feil, og det er klart at dette går inn på hennes 8-årige selvbilde.

Hun sitter nok der å lurer på hvorfor hun blir utestengt når lillebror får være med - stakkars

Nå vet jeg ikke hvor nære dere er, men ofte kan det være lettere å snakke med noen som ikke er ens egne foreldre. Det du må huske på er at hun kan få dårlig samvittighet for å snakke om dette, fordi det angår hennes pappa - og fordi barn ofte føler skyld for ting de ikke kan noe for som sagt.

Det er kjempeviktig at du ser mellom linjene i det hun forteller deg, og hjelpe henne med å forstår HVORFOR dette ikke er hennes egen feil, samtidig som du ikke snakker nedsettende om mamma og den nye kjæresten - veldig vanskelig.

Tenker også at dette egentlig er pappa sitt ansvar. Han kjenner eksen sin best, og sitt barn best. Du kan jo foreslå at han tar en prat med henne, for hvis dette fortsetter kan dette barnet oppleve seg forferdelig sviktet og få problemer med egne relasjoner. Det kan utvikler seg til at hun holder mye sinne inne, du skjønner hvor jeg vil hen Forsøk iallefall å være der for henne når hun er der hos dere

Hyggelig med en fars kjæreste som bryr seg om hans barn! :-)

Anonymous poster hash: 64944...558