Kjære unge, forelskede jente

[AnonymBruker]

Jeg har alltid sett på meg selv som smart. Ikke en av de jentene. Jeg er for smart til det. Jeg har sett på filmer og lurt på når de skal lære.

Så møtte jeg han. Vi kaller han Trond, for ordens skyld.

 

Raske fakta: Det var 14år mellom oss. Jeg er kanskje litt mer etablert enn de fleste på min alder. Har alt på stell. "voksen" økonomi, god jobb.

 

Trond sjekket meg opp. Eller, jeg møtte han i en jobbsetting hvor jeg egentlig så på han som en godt voksen mann, altså, jeg snakket til han som jeg ville snakket til min fars kollegaer. Han var helt ålreit å se på, litt grå i håret, veldig pent kledd. Det var veldig klart fra første sekund at han var velstående, med familie. Selger. Klassisk selger-type.

Den kvelden fikk jeg melding på facebook. Det var hyggelig å treffe meg, han synes jeg var dyktig, bra jobba, blablabla. Jeg svarte høflig, ettersom en rask titt på profilen hans fortalte meg at dette var en forretningskontakt jeg kunne tjene på å ha. Samtalen fortsatte.

Dagen etter, møtte han igjen. Så vidt. Senere fortalte han at han bevisst ville se meg igjen, men jeg oppfattet det ikke slik.

 

Dere ser hvor dette går.

 

meldingene fortsatte, og før jeg ante ordet av det tok jeg meg en pause i arbeidet fordi han stod på jobben min og ville ta en kaffe. Han likte at vi kunne prate. Vi hadde mye til felles, men akkurat nok. Han elsket at jeg var eventyrlysten, ung. Lik han da han var på min alder.

 

Han var skilt, med barn fra ekteskapet. Kjæresten, og mor til hans andre barn hadde flyttet ut, men de var fortsatt sammen. De prøvde å få det til å funke, for barnets skyld. Han var glad i henne, men forholdet fungerte ikke som det burde. Det viste seg at de faktisk bodde på to forskjellige adresser (jeg sjekka..). Men han var per definisjon ikke singel. Og hadde barn...

 

Men han ga seg ikke, og jeg ga etter.

 

Det var noen fantastiske dater. Det føltes hele tiden som om jeg strittet imot, og han jobbet for å nappe bena ut under meg. Jeg har aldri blitt behandlet så bra, følt meg så ønsket, elsket, ettertraktet.

Jeg klarte alikevel ikke ha sex med han. Det føltes så feil, så jeg avbrøt alltid. Samvittigheten tok meg igjen. Og jeg har aldri vært så kåt.

 

Så klarte jeg ikke mer. Jeg brøt sammen på baderomsgulvet etter at han hadde dratt. Vi hadde hatt første dag hvor jeg følte at vi var ekte kjærester, ikke hemmelige elskere. Vi hadde sett en film, pratet, ligget på sofaen i armene på hverandre. Han hadde dratt tidlig fra jobben for å rekke til meg før han måtte hente barna.

Jeg følte meg så råtten når han dro. Han hadde tatt telefonen, på høyttaler, når datteren ringte for å fortelle om skoledagen sin. Det gikk opp for meg at det var et liv jeg aldri kom til å få lov til å ta del i, uansett hvor mye jeg håpet.

 

Jeg ringte, og ba om at vi endte det hele.

 

Det var det. Over. Han hadde såklart bare brukt oss for å stikke hodet i sanden. Glemme problemene i forholdet sitt, i stedet for å jobbe seg igjennom dem. Det hadde aldri blitt noe mellom oss.

 

Dette visste jeg jo, for jeg har jo hørt det før. Sett det før. Ungjenta som henger seg på den eldre, velkledde, velstående og sjarmerende mannen. Så faller hun for han, og får hjertet sitt knust.

 

Når skal vi lære? Ikke gjør det. Du tror du kan, men du kan ikke. Du forelsker deg, du blir knust. Han kommer ikke til å gå fra henne. Han kommer aldri til å introdusere deg for barna. De magiske datene hvor han tar deg med til fantastiske steder du aldri har vært før, de er ikke ekte.

 

Når skal vi lære?

Anonymous poster hash: 68be8...7a5

[AnonymBruker]

Flott novelle/tekst! :-)

Anonymous poster hash: f8af7...4f8

[AnonymBruker]

Aldri?

Kjenner meg dessverre for godt igjen her. Jeg var ærlig med han og sa jeg hadde falt for han og at jeg ikke ville risikere å bli såret. Han overtalte meg til å bli hos han. Nå er alt bare vondt.

Når skal vi lære? Og når skal menn slutte å leke med andres følelser? De er skyldige. Ikke vi. Vi tok sjansen på å tro på varme og kjærlighet. De ønsker bare selvbekreftelse på bekostning av oss.

Anonymous poster hash: 894f6...092

[AnonymBruker]

Aldri?

Kjenner meg dessverre for godt igjen her. Jeg var ærlig med han og sa jeg hadde falt for han og at jeg ikke ville risikere å bli såret. Han overtalte meg til å bli hos han. Nå er alt bare vondt.

Når skal vi lære? Og når skal menn slutte å leke med andres følelser? De er skyldige. Ikke vi. Vi tok sjansen på å tro på varme og kjærlighet. De ønsker bare selvbekreftelse på bekostning av oss.

Anonymous poster hash: 894f6...092

Jeg har ikke sett han siden tidlig desember da vi gikk sammen å så på julepynt. Han fant en julekule han var ekstra facinert av, og jeg tenkte å gå tilbake å kjøpe den til han. Er så glad jeg ikke gjorde det.

Er fortsatt så forelsket at magen min vrenger seg hver gang jeg tenker på han. Av og til synker jeg så lavt at jeg søker han opp på facebook eller instagram. Han er så utrolig kjekk.. Da er veien kort til kjærestens profil, og bilder av barna jeg allerede ble glad i. Familiebilder av dem er utrolig sårt..

Anonymous poster hash: 68be8...7a5

[AnonymBruker]

Jeg har ikke sett han siden tidlig desember da vi gikk sammen å så på julepynt. Han fant en julekule han var ekstra facinert av, og jeg tenkte å gå tilbake å kjøpe den til han. Er så glad jeg ikke gjorde det.

Er fortsatt så forelsket at magen min vrenger seg hver gang jeg tenker på han. Av og til synker jeg så lavt at jeg søker han opp på facebook eller instagram. Han er så utrolig kjekk.. Da er veien kort til kjærestens profil, og bilder av barna jeg allerede ble glad i. Familiebilder av dem er utrolig sårt..

Anonymous poster hash: 68be8...7a5

Huff. Det er lenge å gå slik.

Jeg står midt oppi dette nå jeg. Tror jeg. Prøver å bryte meg fri. Noe i meg håper at det ikke er sant. En annen del av meg er mer realistisk.

Anonymous poster hash: 894f6...092

[AnonymBruker]

Huff. Det er lenge å gå slik.

Jeg står midt oppi dette nå jeg. Tror jeg. Prøver å bryte meg fri. Noe i meg håper at det ikke er sant. En annen del av meg er mer realistisk.

Anonymous poster hash: 894f6...092

Bryt fri! nå! bare gjør det! Om det skal bli dere er han nødt til å rydde opp i sitt, uten deg. Du vet det er sant, så ikke fortsett med det som egentlig bare er selvskading.

Anonymous poster hash: 68be8...7a5

[AnonymBruker]

bryt fri fra følelsene dine, du trenger ikke at noen er der hele tiden, eller at du lever livet. det er du selv som har latt følelsene dine spinne en historie du gjerne vil leve, og ikke den historien du faktisk lever.

Anonymous poster hash: e10d5...bdc

[AnonymBruker]

Bryt fri! nå! bare gjør det! Om det skal bli dere er han nødt til å rydde opp i sitt, uten deg. Du vet det er sant, så ikke fortsett med det som egentlig bare er selvskading.

Anonymous poster hash: 68be8...7a5

Nå har jeg snoka skikkelig og funnet ut at de ble skilt for ett og et halvt år siden. Så han snakker sant der. Men oppgjør og barnefordeling er ikke helt på plass enda. Men det tar jo gjerne et par år. Så han har faktisk fortalt meg sannheten.

Føles litt dritt å snoke men akkurat nå ble jeg litt usikker.

Anonymous poster hash: 894f6...092

[AnonymBruker]

Nå har jeg snoka skikkelig og funnet ut at de ble skilt for ett og et halvt år siden. Så han snakker sant der. Men oppgjør og barnefordeling er ikke helt på plass enda. Men det tar jo gjerne et par år. Så han har faktisk fortalt meg sannheten.

Føles litt dritt å snoke men akkurat nå ble jeg litt usikker.

Anonymous poster hash: 894f6...092

Men er dere et par? Er du hans hemmelighet?

Anonymous poster hash: 68be8...7a5

[AnonymBruker]

Men er dere et par? Er du hans hemmelighet?

Anonymous poster hash: 68be8...7a5

Eksklusive. Datet kun en kort periode. Han snakker om fremtiden sammen med meg. Jeg lar tiden vise og holder litt igjen her. Om han introduserer meg for sine venner innen kort tid. Og han faktisk gjør alvor av ting. Jeg har satt en tidsfrist for dette.

Anonymous poster hash: 894f6...092

[waco]

 

Jeg har alltid sett på meg selv som smart. Ikke en av de jentene. Jeg er for smart til det. Jeg har sett på filmer og lurt på når de skal lære.

Så møtte jeg han. Vi kaller han Trond, for ordens skyld.

 

Raske fakta: Det var 14år mellom oss. Jeg er kanskje litt mer etablert enn de fleste på min alder. Har alt på stell. "voksen" økonomi, god jobb.

 

Trond sjekket meg opp. Eller, jeg møtte han i en jobbsetting hvor jeg egentlig så på han som en godt voksen mann, altså, jeg snakket til han som jeg ville snakket til min fars kollegaer. Han var helt ålreit å se på, litt grå i håret, veldig pent kledd. Det var veldig klart fra første sekund at han var velstående, med familie. Selger. Klassisk selger-type.

Den kvelden fikk jeg melding på facebook. Det var hyggelig å treffe meg, han synes jeg var dyktig, bra jobba, blablabla. Jeg svarte høflig, ettersom en rask titt på profilen hans fortalte meg at dette var en forretningskontakt jeg kunne tjene på å ha. Samtalen fortsatte.

Dagen etter, møtte han igjen. Så vidt. Senere fortalte han at han bevisst ville se meg igjen, men jeg oppfattet det ikke slik.

 

Dere ser hvor dette går.

 

meldingene fortsatte, og før jeg ante ordet av det tok jeg meg en pause i arbeidet fordi han stod på jobben min og ville ta en kaffe. Han likte at vi kunne prate. Vi hadde mye til felles, men akkurat nok. Han elsket at jeg var eventyrlysten, ung. Lik han da han var på min alder.

 

Han var skilt, med barn fra ekteskapet. Kjæresten, og mor til hans andre barn hadde flyttet ut, men de var fortsatt sammen. De prøvde å få det til å funke, for barnets skyld. Han var glad i henne, men forholdet fungerte ikke som det burde. Det viste seg at de faktisk bodde på to forskjellige adresser (jeg sjekka..). Men han var per definisjon ikke singel. Og hadde barn...

 

Men han ga seg ikke, og jeg ga etter.

 

Det var noen fantastiske dater. Det føltes hele tiden som om jeg strittet imot, og han jobbet for å nappe bena ut under meg. Jeg har aldri blitt behandlet så bra, følt meg så ønsket, elsket, ettertraktet.

Jeg klarte alikevel ikke ha sex med han. Det føltes så feil, så jeg avbrøt alltid. Samvittigheten tok meg igjen. Og jeg har aldri vært så kåt.

 

Så klarte jeg ikke mer. Jeg brøt sammen på baderomsgulvet etter at han hadde dratt. Vi hadde hatt første dag hvor jeg følte at vi var ekte kjærester, ikke hemmelige elskere. Vi hadde sett en film, pratet, ligget på sofaen i armene på hverandre. Han hadde dratt tidlig fra jobben for å rekke til meg før han måtte hente barna.

Jeg følte meg så råtten når han dro. Han hadde tatt telefonen, på høyttaler, når datteren ringte for å fortelle om skoledagen sin. Det gikk opp for meg at det var et liv jeg aldri kom til å få lov til å ta del i, uansett hvor mye jeg håpet.

 

Jeg ringte, og ba om at vi endte det hele.

 

Det var det. Over. Han hadde såklart bare brukt oss for å stikke hodet i sanden. Glemme problemene i forholdet sitt, i stedet for å jobbe seg igjennom dem. Det hadde aldri blitt noe mellom oss.

 

Dette visste jeg jo, for jeg har jo hørt det før. Sett det før. Ungjenta som henger seg på den eldre, velkledde, velstående og sjarmerende mannen. Så faller hun for han, og får hjertet sitt knust.

 

Når skal vi lære? Ikke gjør det. Du tror du kan, men du kan ikke. Du forelsker deg, du blir knust. Han kommer ikke til å gå fra henne. Han kommer aldri til å introdusere deg for barna. De magiske datene hvor han tar deg med til fantastiske steder du aldri har vært før, de er ikke ekte.

 

Når skal vi lære?

Anonymous poster hash: 68be8...7a5

 

 

Er menn på din egen alder litt kjedelig å henge med?

[AnonymBruker]

Er menn på din egen alder litt kjedelig å henge med?

ja

ts

Anonymous poster hash: 68be8...7a5

[waco]

 

ja

ts

Anonymous poster hash: 68be8...7a5

 

 

Ja du velger jo selv om du vil leve et kjedelig liv uten konflikter - eller om du begir deg ute i livet og forsyner deg av menn. Ditt valg. En dag er det for sent og da slipper du å ta valget om å leve et kjedelig liv.