AnonymBruker Skrevet 11. august 2015 #1 Skrevet 11. august 2015 Her har dere noe å tenke over Anonymous poster hash: e17fd...a6e 1
Surriball Skrevet 11. august 2015 #2 Skrevet 11. august 2015 Shit happens, er min filosofi. Av og til skjer ting som ikke var meninga. Det får bikkja mi bare takle.
Tabris Skrevet 11. august 2015 #3 Skrevet 11. august 2015 Hvorfor i alle dager skulle hunden tro det? 4
Ruccula Skrevet 11. august 2015 #4 Skrevet 11. august 2015 Jeg er veldig sikker på at hunder fint merker forskjell på en ulykke og en sint eier. De er mestere på kroppsspråk. 2
AnonymBruker Skrevet 12. august 2015 #5 Skrevet 12. august 2015 Min første hund brukte å legge seg ved sofaen, altså rett under hvor jeg satt eller lå. Hvis jeg begynte å reise meg, så spratt han opp og løp unna, selvfølgelig fordi han hadde blitt tråkket på eller sparket borti av familiemedlemmer som ikke var klar over at han lå der. Jeg synes jo det var for ille at hunden skulle måtte stå opp hver gang jeg skulle hente et glass vann eller noe, så jeg prøvde å si "hei gutten," og strekke hånden forsiktig ned for å ta på han. Fra første gang skjønte han at jeg hadde sett han var der, og da flyttet han seg ikke. Så jeg fortsatte med dette, og det slo ikke feil. Hunden spratt opp dersom han skjønte at jeg ikke hadde sett han, mens tok livet helt med ro så snart han fikk en indikasjon på at jeg var klar over at han var der. Anonymous poster hash: f2542...95a
Frk.K Skrevet 12. august 2015 #6 Skrevet 12. august 2015 (endret) Beste måten jeg kan forklare det på: Men ja, som en over her sa, hunder er ekspert på å lese kroppspråk. Bikkja som valp derimot, var ekspert på å gå foran føttene mine på en såpass stille å rolig måte at jeg merket ikke at han var der, så endte med at han fikk seg ett spark når jeg flytta foten (fordi jeg ikke så han!) å jeg med en uendelig dårlig samvittighet etterpå. Endret 12. august 2015 av Frk.K 3
Gjest pærecider Skrevet 12. august 2015 #7 Skrevet 12. august 2015 Beste måten jeg kan forklare det på: Men ja, som en over her sa, hunder er ekspert på å lese kroppspråk. Bikkja som valp derimot, var ekspert på å gå foran føttene mine på en såpass stille å rolig måte at jeg merket ikke at han var der, så endte med at han fikk seg ett spark når jeg flytta foten (fordi jeg ikke så han!) å jeg med en uendelig dårlig samvittighet etterpå. Hahaha, kjenner meg så igjen i det der, spesielt når jeg setter meg på noen puter uten å ha sjekket om Myndefrøkna ligger under dem!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå