Han har 2 barn og er sterilisert, jeg ønsker eget barn

[JT.]

Hei!

Jeg er snart 23 år og ramlet over en gammel bekjent på 29 år som viste seg for å være det jeg vil beskrive som min drømmemann. Vi har lik oppvekst, likt syn på livet og mange felles interesser. Flyttet sammen for noen måneder siden og livet er helt fantastisk.

 

Han er separert og har to barn i barnehagealder. Han og hans x-kone bestemte seg etter mye frem og tilbake at de ikke skulle ha det tredje barnet. Noen måneder etter steriliseringen gikk hans kone ifra han og mente hun ikke hadde noe mere å se frem til i forholdet etter som de ikke skulle ha flere barn. Han hadde alt han ønsket seg. Eget hus, kone og to fantastiske barn, han trengte ikke flere.

 

Tidlig i forholdet fortalte han meg at han er steril, så det er en sjans for at jeg ikke kan få eget barn. Dette var noe jeg forsto men valgte å gå inn i forholdet med den risikoen at om vi prøver, så er det muligheter for at det ikke går. Nå i ettertid føler jeg at han har orlagt seg feil eller at jeg har missforstått. Hen sier det ikke ordrett, men det virker som at han ikke vil ha flere barn i det heletatt.

Hans to barn lider av separasjonen, noe som gjør det ganske vanskelig å være far da barna ofte gråter og sier at de ikke vil at "mamma og pappa skal være skilt lengre" og at de lurer på hvorfor "mamma ikke vil være sammen med pappa lengre". Han føler litt på det at han ikke klarer å sørge for at sine ene barn har det godt, så han klarer ikke tanken på å må passe på ett til.

 

Ungene er blitt veldig knyttet til meg og er innforstått med at "pappa har ny kjæreste". De elsker å kalle meg bonusmama og det hander til tider at de sier at de skulle ønske jeg var deres ordentlige mamma.

For å prøve å komme til en konklusjon på alt dette: Jeg ønsker meg barn i fremtiden når jeg er klar for det. Jeg ønsker dette fordi jeg elsker min samboer å vil danne en familie med han der vi har et eget barn sammen. Hus, giftemål og barn er det vi begge ønsker med livet. Han har gått gjennom det, så han mener at han har fått det han ønsker seg i livet bortsett fra separasjonen, men den dagen vi blir gift er alt blitt perfekt igjen. Han har da hus, kone og sine to vakre barn.

Jeg elsker selvfølgelig barna som om de var mine egne, men det blir ikke det samme som å ha et eget barn sammen med han.

 

Mine kolleger mener han ikke elsker meg etter som han ikke er villig til å få et eget barn med meg og han selv mener jeg ikke elsker han om jeg ikke aksepterer at jeg ikke får et eget barn.

[Tvist]

Har du spurt han om han har lyst på flere barn? Det er jo ganske viktig å få klarhet i.

[JT.]

[AnonymBruker]

Det er mulig å hente sædceller ut fra... kulene hans. Litt mer krevende enn det ellers ville vært, men det er altså ikke umulig.

Anonymous poster hash: 9188f...460

[JT.]

[AnonymBruker]

For meg så høres det ut som du må ta et valg. Først og fremst ville jeg ha satt ned og snakket med han for å vite svart på hvitt om det er aktuelt for han med flere barn. Utifra det du skriver, så virker det jo som om han tenker han er ferdig. Er han villig til å gå gjennom behandlinger (hva enn han må gjøre) for å få flere barn? 

 

Jeg har selv en stemor som var i akkurat samme situasjon som du er i nå. Hun giftet seg med faren min da hun var ung, men han gjorde det klart fra begynnelsen av at flere barn var uaktuelt (også fordi han var sterilisert og hadde barn fra før). Hun håpte vel at han kom til å endre mening etterhvert. Barneønsket ble til slutt veldig sterkt og de hadde flere turbulente år før hun til slutt ga opp (nå er hun i førtiårene, så hun synes vel det er for sent). Pga hennes situasjon er det ikke tvil for meg hva jeg hadde gjort, og det er å bryte av forholdet for å skåne begge parter for fremtidig smerte. Dette gjelder selvfølgelig kun om partneren min hadde sagt plent at han ikke ville ha flere barn. Håper dere finner en løsning.

Anonymous poster hash: ab2f1...98c

[JT.]

[GammelKaktus]

Hadde jeg vært i din situasjon så tror jeg nesten jeg hadde gått videre uansett hvor dreamy han måtte være.

 

Han har to barn i barnehagealder, separert og allerede flyttet inn med ny dame...høres mer ut som et mareritt for meg, men det er min personlige mening.

 

Og det at han ikke vil ha flere barn hadde vært en dealbreaker for meg hvis jeg var barnløs. Selv om jeg ser hans side, som allerede har to barn som han sikkert ikke for se så ofte som han skulle ønske. Fullt forståelig, men da burde han nesten få seg en dame som ikke vil ha barn eller som allerede har. Ikke en 23 åring som ønsker seg barn.

 

Og som noen andre her sa, så er det som regel fullt mulig å hente ut sædceller, men hvis han ikke ønsker seg flere barn så bør han heller ikke få flere barn. Men man kan ikke få barn bare for å gjøre partneren glad, eller fordi han elsker deg. Barn bør komme når de er like ønsket av begge foreldrene. Og selv da er det jo ikke en garanti for at forholdet varer. Og da sitter han jo virkelig med skjegget i postkassa for da har han 3 barn med to damer. Regner jo med at hvis han er en oppegående type så har han disse tankene siden han allerede har brent seg skikkelig.

 

Jeg ville funnet meg en uten all den bagasjen.

[JT.]

[Tonka]

Jeg skjønner hvorfor du er usikker, men jeg forstår ikke hvordan du mener at din kjære skal kunne løse det for deg. Sterilisering er i utgangspunktet ikke en reversibel prosess, så hvis han er sterilisert kan han ikke gjøre deg gravid. Sånn sett har det jo ikke så mye å si om han vil ha barn med deg eller ikke - han kan uansett ikke. Det høres jo ut som at han har fortalt deg det veldig tidlig også.

At kollegaene dine på grunnlag av det sier at han ikke elsker deg er ondskapsfullt og vitner om mangel på kunnskap.

 

Men hvis du vet at det vil være viktig for deg å få egne barn en dag så skjønner jeg godt at det gjør deg tankefull/usikker. Et sterkt ønske om å få egne barn går sjelden over, og hvis mannen din ikke kan oppfylle det ønsket så må du enten innfinne deg 100% med det så det ikke blir et problem for dere senere eller rett og slett finne deg en ny drømmemann. 

[AnonymBruker]

JT? Kan du slutte med disse tomme innleggene dine?

Anonymous poster hash: 9188f...460

[JT.]

Får dere til å lese svarene jeg sender? jeg får bare opp blanke ruter

[Tonka]

Nei, bare tomme ruter fra deg.

[JT.]

Mine blanke bokser var egentlig svar på tidligere kommentarer, så jeg prøver å svare på alle her!

Tvist: jeg har spurt flere ganger på om han vil ha fler barn. Hen sier alltid: "Pr dangs dato vil jeg ikke ha noe barn, men det han hende jeg endrer mening i fremtiden. det er verken ja eller nei 50/50. Det er ikke sikkert du heller kan bli gravid når vi først kommer til stykket." aøt jeg ønsker et et JA. Det betyr ikke for meg at jeg vil ha et barn neste uke eller om to år, et er jeg ikke klar for enda, men at vi kan starte prosessen når jeg føler (og han føler) at tiden er inne.

 

Anonym Bruker(#6): Han har selv nevnt at han har tenkt på at om vil skal ha så må han reversere operasjonen og lest om hvordn dette fungerer og hva det koster, så han har vært inn på det. 

FrøkenMånestråle: Alt dette er så vanskelig. Jeg vil jo ikke gå ifra han. Vet ikke om jeg klarer å gå ifra han om han gir meg et Nei heller. Men jeg vil ikke angre på min besluttning resten av livet heller. Om jeg skal vri litt på noe av det du skrev så er det da ikke riktig av han å bli sammen med noen som vil ha barn å si at jeg ikke får. det er jo egoistisk av han.. eller?

 

Tonka: Men det ER faktisk mulig å reversere eller å hente ut frisk sperm fra pungen å sprøyte det inn i meg eller å benytte prøverør. Han har jo nevnt det. Men jeg tenker.. hvorfor da nevne de alternativene om barn ikke er et alternativ i det heletatt?

[GammelKaktus]

Bli feil av dere begge to å gå inn i dette forholdet for dere ønsker dere forskjellige ting Oppskriften på katastrofe.

[JT.]

Frøken Månestråle: Vi ønsker det samme- å være sammen. Men jeg føler at hans x-kone har ødelagt han når det gjelder barn. Dette er kanskje urelevant, men prøv å se dette litt fra en av mine synsvinkler. Det er tydelig/nesten helt klart at hans x-kone utnyttet han for å få barn. Dette er noe han helt klart lider av.. tror ikke du (og alle andre) at det sitter en frykt inne i han om at "jeg" tar den samme regla på nytt igjen.

Om jeg forlater han så "har han jo rett"- da er jeg sammen med han "for å få barn". Denne regla vil jo bare fortsette i en ond sirkel fordi at han kun sitter å kjenner på de følelsene som x-kona fikk han til å sitte igjen med. Det er i alle fall slik han kommer til å se på det.

SELVFØLGELIG vil jeg jo ha barn med den mannen jeg ønsker å gifte meg med å dele resten av livet mitt med. Hadde jeg kun ville hatt et barn så hadde jeg gjort dette alene med en donor. Ønsket mitt er (som sakt) å danne en ("egen") familie med den mannen jeg elsker i tillegg til de barna "vi" alerede har.

[Sapphira]

Hen sier alltid: "Pr dangs dato vil jeg ikke ha noe barn, men det han hende jeg endrer mening i fremtiden. det er verken ja eller nei 50/50. Det er ikke sikkert du heller kan bli gravid når vi først kommer til stykket." aøt jeg ønsker et et JA. Det betyr ikke for meg at jeg vil ha et barn neste uke eller om to år, et er jeg ikke klar for enda, men at vi kan starte prosessen når jeg føler (og han føler) at tiden er inne.

 

Off, for meg så høres det ut som oppskrift på katastrofe som FrøkenMånestråle sa  "Det kan hende" er absolutt ingen garanti og det virker nesten litt som om han bare sier det for å få deg til å bli. Hva skal du gjøre om x år når du er klar for å få barn og han nekter? Da er det bedre å ende det nå og finne noen som ønsker det samme som deg.

Endret 11. august 2015 av Sapphira

[Mousj]

Legg maset på is. Du er bare 23 og han har mer enn nok med å stabilisere situasjonen for sine barn. Han høres ut som en god far, og om han kan få tid på seg til å lande i sin nye tilværelse og få litt ro over tid, så er det da vel mulig at han vil ønske å ha barn med deg? Det er rett og slett litt hensynsløst av deg å stille ultimatum for ham nå. Ro deg ned, lev i det nuet du har nå, og så kan dere snakke om barn om et år eller to. Det betyr ingenting at det blir aldersforskjell på de to kullene, og han blir heller ingen gammel pappa om han bikker tredve. Jeg synes det høres ut som du har truffet en virkelig bra og ansvarsfull fyr som er glad i deg, ikke kast det hele over bord med å stresse .

[Tonka]

 

 

Tonka: Men det ER faktisk mulig å reversere eller å hente ut frisk sperm fra pungen å sprøyte det inn i meg eller å benytte prøverør. Han har jo nevnt det. Men jeg tenker.. hvorfor da nevne de alternativene om barn ikke er et alternativ i det heletatt?

 

Jeg vet at det er mulig, men det er en veldig mye større prosess. Derav "i utgangspunktet ikke reversibel". 

[JT.]

Sapphira: jeg vet ikke.. da får jeg takle det da. Jeg vil jo ikke tvinge han om han absolutt ikke vil, men han sier jo verken ja eller nei. alt er så uklart

Mousj: Du snakker som han! "herlig beroligende". Jeg forstår helt og holdig hva du sier, for dette sier han også til meg. Selv om det (selvfølgelig) virker sånn så mener jeg ikke å stille han et ultimatum, for dette er ikke noe som skal settes i aksjon med en gang. Jeg har også en hel del brikker som skal på plass. Men det er den lille panikken om at det faktisk skal komme et "nei" når jeg er blitt "gammel".