Alenemor og bruk av donor

[AnonymBruker]

Usikker på om dette ligger i riktig forum, men jeg prøver.

Jeg er alenemor med en herlig gutt på 2,5 år. Måtte gå fra barnefar da han bare var et par mnd gammel på grunn av dataspillavhengighet, psykiske lidelser og fraværende omsorgsevne. For vår del er dette helt greit. Vi har en stor familie som e glad i oss begge og hjelper mye til.

Jeg har alltid sagt at jeg aldri vil ha et enebarn. Ikke fordi jeg tror enebarn har del verre enn andre, men jeg ønsker at mine barn kan ha hverandre etter min bortgang. Skulle jeg bli syk så skal ikke den ene føle at han sitter med et ansvar for meg alene. De får også dele barndom og opplevelser sammen, og et søsken er noe konstant som du har hele livet.

Problemet mitt er at jeg er veldig preget av samlivet jeg hadde med pappaen til mitt barn. Frykter at historien skal gjenta seg om dere skjønner. Likevel føler jeg at et barn mangler. Har så mye mer kjærlighet å gi. Har en fantastisk sønn, hus, bil, stabil jobb, god inntekt og stor familie. Men det ene barnet mangler..

Kom inn på tanken om å dra til Danmark og bruke donor. Jeg vinger nå veldig om dette er egoistisk eller om jeg kan tilby dette barnet det beste. Hva tenker dere? Har på ingen måte bestemt meg, men går å tenker over det.

Anonymous poster hash: bd008...4e6

[AnonymBruker]

Kan du forsørge familien din selv da? Stønader fra NAV og bidrag er umoralsk når man selv velger å bringe et barn alene til verden uten en far.

Anonymous poster hash: e67cd...f8a

[AnonymBruker]

Hun skrev jo akkurat at hun har en stabil jobb og god inntekt. Leste du egentlig innlegget?

Ts kjør på, jeg har en venn som var litt i samme båt som deg. Hun brukte donor i Danmark og det gikk veldig bra.

Anonymous poster hash: 34e6e...732

[Silfen]

Hvorfor ikke.

[AnonymBruker]

Kan du forsørge familien din selv da? Stønader fra NAV og bidrag er umoralsk når man selv velger å bringe et barn alene til verden uten en far.

Anonymous poster hash: e67cd...f8a

 Det er klart jeg kan, ellers hadde jeg ikke tenkt tanken enten jeg hadde en far til barnet eller ikke.

 

Forstår ikke helt hvorfor du drar inn stønader fra NAV. Mitt barn blir like verdifult for Norge enten det har far eller ikke. Både jeg og barnet skal jo skatte og jobbe i våre liv..

 

Mine bekymringer gikk mer på om det var riktig ovenfor barnet.

Anonymous poster hash: bd008...4e6

[-Missi-]

syns det hørtes ut som en fin tanke. Kunne selv tenkt meg søsken til mitt barn, men aldri i verden om jeg utsetter meg for å være samboer med en mann igjen. Da får du jo hatt barnet ditt 100% også slipper den grusomme 50/50 ordningen.

 

Selv lar jeg det nok bli med tanken, fødsel er ikke noe jeg har lyst til å gjøre igjen. Er så sinnsykt smertefult

[AnonymBruker]

syns det hørtes ut som en fin tanke. Kunne selv tenkt meg søsken til mitt barn, men aldri i verden om jeg utsetter meg for å være samboer med en mann igjen. Da får du jo hatt barnet ditt 100% også slipper den grusomme 50/50 ordningen.

 

Selv lar jeg det nok bli med tanken, fødsel er ikke noe jeg har lyst til å gjøre igjen. Er så sinnsykt smertefult

Vi to tenker nok helt likt om saker og ting. Jeg tar meg selv i å syns synd på mennesker med samboer. Jeg vet at det finnes mange oppegående menn og fedre der ute, men min opplevelse er grusom. Aldri om jeg skal ha mann i hus igjen

50/50 ser det ut til at mitt barn slipper, det er samvær med tilsyn som er ordningen nå men ja, det er litt av det som er tanken. Barnet er 100% mitt, og det slipper det sirkuset min første har vært igjennom.

Anonymous poster hash: bd008...4e6

[AnonymBruker]

syns det hørtes ut som en fin tanke. Kunne selv tenkt meg søsken til mitt barn, men aldri i verden om jeg utsetter meg for å være samboer med en mann igjen.

 

Anonymous poster hash: 748e2...7f8

[minister-mio]

Jeg ser ikke noe problem med det.

Du har økonomi, tid og omsorg til et barn til, det er jo ikke alle som er to foreldre som har det en gang

[AnonymBruker]

TS, det viktigste du kan gi et barn er kjærlighet, omtanke, omsorg. Selvfølgelig kan en ikke leve på det alene, vi trenger mat, drikke, venner, opplæring, alt mulig annet også. Men noe av det viktigste er kjærligheten. Så lenge barnet virkelig er ønsket så vil det også være elsket, lenge før det er født, lenge før det er til til og med.

 

Så lenge det er på plass så kommer alt annet i annen rekke. Barn som savner en far gjør det fordi de har hatt en dårlig oppvekst, noen har opplevd at faren aldri var i bildet, ikke en gang ville møte sin sønn/datter. Det er sårt. Det er noe helt annet når det ikke er noen far i bildet.

Anonymous poster hash: 748e2...7f8

[AnonymBruker]

Siden du ønsker dette barnet, og har tid og overskudd til det, ser jeg ingen betenkeligheter med å sette i gang! Har du sett denne nettsiden? www.fema.no

 

Anonymous poster hash: 98f80...a9b

[Biloba]

Hva forteller dette sønnen din om ditt syn på hans kjønn og hva menn er verdt? Og ditt syn på parforhold?

De fleste menn er like bra som kvinner flest, og hvis en tar seg tid til å bli ordentlig kjent og la et forhold utvikle seg rolig, så rekker man oftest å evaluere litt før man har et barn med en dust.