Lykkelig uten barn

[Gjest Balian de Ibelin]

I dag blir det sett på som unormalt å ikke ville ha barn. Hva det er med de barnefrie som er så provoserende at noen ser seg nødt til å angripe dem?

 

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Lykkelig-uten-barn----8117918.html

[AnonymBruker]

Blir provosert av at disse lykkelige barnløse har et behov for å skrive opp i mente om deres rett til å velge og hvor mye det tydeligvis plager dem at de hører noen samfunns-stemmer ekstra godt, siden det gjelder dem selv, som påstår at de er egoistiske, på bekostning av oss ulykkelige, deprimerte, ufrivillige barnløse, som kommer til å stå alene i verden, uten noen på slutten av livet. Uten noen å bringe noe videre til, hverken minner eller materielle ting. 

 

Jeg bryr meg personlig ikke om de vil ha barn eller ei, det gjør nok heller ikke det fleste, selv om det er noe uvanlig. De har et valg. Men det smerter meg å lese, for jeg er enig i at jeg aldri blir "et fullkomment menneske." Og de minner meg på det, i sin jakt på anerkjennelse. 

 

Alle har tydeligvis sine problemer, og noen hyler høyere enn andre om livets urett mot dem, og noen bryr seg mer om hva andre mener om dem, enn andre.

Personlig bryr jeg meg ikke filla om hva andre mener om meg, da jeg har en større sorg å bære på. 

Anonymous poster hash: 4b09b...f05

[Gjest Balian de Ibelin]

 

Blir provosert av at disse lykkelige barnløse har et behov for å skrive opp i mente om deres rett til å velge og hvor mye det tydeligvis plager dem at de hører noen samfunns-stemmer ekstra godt, siden det gjelder dem selv, som påstår at de er egoistiske, på bekostning av oss ulykkelige, deprimerte, ufrivillige barnløse, som kommer til å stå alene i verden, uten noen på slutten av livet. Uten noen å bringe noe videre til, hverken minner eller materielle ting. 

 

Jeg bryr meg personlig ikke om de vil ha barn eller ei, det gjør nok heller ikke det fleste, selv om det er noe uvanlig. De har et valg. Men det smerter meg å lese, for jeg er enig i at jeg aldri blir "et fullkomment menneske." Og de minner meg på det, i sin jakt på anerkjennelse. 

 

Alle har tydeligvis sine problemer, og noen hyler høyere enn andre om livets urett mot dem, og noen bryr seg mer om hva andre mener om dem, enn andre.

Personlig bryr jeg meg ikke filla om hva andre mener om meg, da jeg har en større sorg å bære på. 

Anonymous poster hash: 4b09b...f05

 

 

Når man blir provosert av det. Da har man et problem

 

 

Det at du lar deg provosere sier meg at du faktisk bryr deg. Hadde du ikke brydd deg hadde du ikke blitt provosert.

[AnonymBruker]

I dag blir det sett på som unormalt å ikke ville ha barn. Hva det er med de barnefrie som er så provoserende at noen ser seg nødt til å angripe dem?

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Lykkelig-uten-barn----8117918.html

For noen elsker å angripe.

De går til angrep på Utøya foreldrene fordi at de ikke jobber ennå, vi går til angrep på de som går på NAV, på innvandrere, på alenemødre, på homofile osv. Det handler om dem personlig, de trenger noen hakkekyllinger og trenger å dra noen ned.

Og alle velger å ta seg nær av det. Jeg kjenner ett lesbisk par og det hviskes bak ryggen deres for å si det sånn. Noen bryr seg så jævlig mye om hva andre gjør. Bare gå inn på forbruker forumet så får du se hva de som er uføre får gjennomgå.

Anonymous poster hash: 0a8c8...7d1

[AnonymBruker]

En ting er å tenke på seg selv. Vi er jo blitt så vant til at jeget som individ teller mest, og vi snurrer i sentrum av verden.

 

En annen ting er samfunnsansvaret vi alle har. Det er så lett å skrike ut om det når det gjelder syke, uføre og de som trenger sosial stønad. Det er ikke så lett å ta det ansvaret selv, når man synes man gjør nok for samfunnet når man går på jobb hver dag, mens samfunnet egentlig krever mer av deg.

 

Det faktum at "for hvert barnfrie par, må to andre par få tre barn hver – for at folketallet skal opprettholdes", det er noe alle bør ta innover seg. For det er det som skal til for at velferdsstaten vår kan opprettholdes. Det holder altså ikke med å jobbe, en må yte enda mer i form av barn som skal ta over.

 

Ser man på statistikker og grafer, kan det være skremmende. Det er et synkende antall fødsler av norske kvinner i dag. Og skal vi holde det vi har som normal velferd i dag, med skole, studielån, lege, helsesøster, sosialhjelp, eldreomsorg, pensjon, sykepengerettigheter, foreldrepenger/permisjon osv, så må man kanskje se utenfor sin egen komfortsone og tenke på å bidra til samfunnet med å få barn. Eller skal man legge det ansvaret over på de andre?

 

Jeg regner ikke med alle immigrantene og barna deres, nei. Å tro at folk med store krigstraumer og psykiske lidelser som følge av det skal kunne bidra i samfunnet på lik linje med oss som (sammenlignet med dem) har hatt en stort sett god oppvekst er utopi. Barna deres blir også skadelidende av det foreldrene har opplevd, det er vel ikke så vanskelig å forstå? Norske folk snakker også om psykiske lidelser de har fått fordi foreldrene ikke klarte å stille opp, så hvorfor tror alle at immigrantbarna har bedre/like gode forutsetninger som norske barn med friske foreldre?

 

Jeg gruer meg til å oppleve hvordan livet er i Norge om 30 år. Innen da vil følgene av at mange lar være å få barn vises. Da ser vi også følgene av å ta i mot så mange flyktninger som vi gjøre nå. De vil trenge både økonomisk og annen hjelp i minst to generasjoner framover. I tillegg har de sin egen kultur og religion som er langt fra vår egen, så jeg ser ikke bort fra at Norge kan endre seg dramatisk til det verre i løpet av de neste 10-30 årene.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 1b9db...5f3

[Gjest Hofmann]

I det virkelige livet har jeg aldri opplevd at noen forsøkte å "shame" meg eller noen andre over å være barnløse. Det er kun på internet jeg har fått med meg sånne holdninger (noe som sikkert også har å gjøre med at folk stort sett velger å holde sånne ting for seg selv ellers). Men i den grad det eksisterer "fordommer" mot folk som ikke har barn, tror jeg det har mye å gjøre med at enkelte foreldre innerst inne angrer på barna sine, noe som er en veldig politisk ukorrekt (og sikkert veldig ubehagelig) ting å føle, og at de derfor har et behov for å projisere sin egen skam over på de som har valgt å ikke få barn. For i det å beskylde den barnløse naboen for å være "usolidarisk" ligger det også en slags bekreftelse på at en gjorde det "riktige" da en selv fikk barn, noe som sikkert kan være med på å døyve den skambelagte sorgen over at en egentlig aldri fikk det livet en ønsket seg nettopp p.g.a. barna.

Endret 10. august 2015 av Hofmann

[Tvist]

 

En ting er å tenke på seg selv. Vi er jo blitt så vant til at jeget som individ teller mest, og vi snurrer i sentrum av verden.

 

En annen ting er samfunnsansvaret vi alle har. Det er så lett å skrike ut om det når det gjelder syke, uføre og de som trenger sosial stønad. Det er ikke så lett å ta det ansvaret selv, når man synes man gjør nok for samfunnet når man går på jobb hver dag, mens samfunnet egentlig krever mer av deg.

 

Det faktum at "for hvert barnfrie par, må to andre par få tre barn hver – for at folketallet skal opprettholdes", det er noe alle bør ta innover seg. For det er det som skal til for at velferdsstaten vår kan opprettholdes. Det holder altså ikke med å jobbe, en må yte enda mer i form av barn som skal ta over.

 

Ser man på statistikker og grafer, kan det være skremmende. Det er et synkende antall fødsler av norske kvinner i dag. Og skal vi holde det vi har som normal velferd i dag, med skole, studielån, lege, helsesøster, sosialhjelp, eldreomsorg, pensjon, sykepengerettigheter, foreldrepenger/permisjon osv, så må man kanskje se utenfor sin egen komfortsone og tenke på å bidra til samfunnet med å få barn. Eller skal man legge det ansvaret over på de andre?

 

Jeg regner ikke med alle immigrantene og barna deres, nei. Å tro at folk med store krigstraumer og psykiske lidelser som følge av det skal kunne bidra i samfunnet på lik linje med oss som (sammenlignet med dem) har hatt en stort sett god oppvekst er utopi. Barna deres blir også skadelidende av det foreldrene har opplevd, det er vel ikke så vanskelig å forstå? Norske folk snakker også om psykiske lidelser de har fått fordi foreldrene ikke klarte å stille opp, så hvorfor tror alle at immigrantbarna har bedre/like gode forutsetninger som norske barn med friske foreldre?

 

Jeg gruer meg til å oppleve hvordan livet er i Norge om 30 år. Innen da vil følgene av at mange lar være å få barn vises. Da ser vi også følgene av å ta i mot så mange flyktninger som vi gjøre nå. De vil trenge både økonomisk og annen hjelp i minst to generasjoner framover. I tillegg har de sin egen kultur og religion som er langt fra vår egen, så jeg ser ikke bort fra at Norge kan endre seg dramatisk til det verre i løpet av de neste 10-30 årene.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 1b9db...5f3

 

Hva mener du er bra da? Skal alle få 2-3 barn så folketallet kan vokse i all evighet? Før eller siden må det bli færre mennesker, og heller før enn siden mener jeg (når det nå er 7,2 MILLIARDER mennesker på kloden). 

Vi har ikke bare asylsøkere, men vi har mye kvalifisert arbeidskraft som kommer fra utlandet. Mange fra Europa, en del fra India og noen fra Amerika. Vi har flest innvandrere fra Sverige, 

Jeg tar mitt sammfunnsansvar ovenfor verden, ved å ikke bidra til enda flere mennesker som bruker enda flere ressurser.

[AnonymBruker]

Hva mener du er bra da? Skal alle få 2-3 barn så folketallet kan vokse i all evighet? Før eller siden må det bli færre mennesker, og heller før enn siden mener jeg (når det nå er 7,2 MILLIARDER mennesker på kloden). 

Vi har ikke bare asylsøkere, men vi har mye kvalifisert arbeidskraft som kommer fra utlandet. Mange fra Europa, en del fra India og noen fra Amerika. Vi har flest innvandrere fra Sverige, 

Jeg tar mitt sammfunnsansvar ovenfor verden, ved å ikke bidra til enda flere mennesker som bruker enda flere ressurser.

 

I de landene der det er vanlig å få mange barn jobbes det med å senke antall barnefødsler. Dette fordi både familien i seg selv og de barna de har da får en bedre framtid.

 

I Norge er det sånn at om vi skal leve som vi gjør i dag, så må det en innsats til. Det holder ikke å regner hele verden under ett hvis du ikke er villig til å leve som de gjør i de landene flyktningene kommer fra. Det er de som får flest barn, og som vi vet, så er ikke engang 3. generasjons innvandrer av flyktninger enda integrert i Norge. Om de fortsetter å komme hit i det antallet de gjør i dag, og fortsetter å få like mange barn, er det de som styrer Norge om 30 år. Vi kan se for oss at velferdsgodene er borte forlengst da, mens de krangler og kriger om hvilken trosretning og stamme som skal styre.

 

Så om vi skal opprettholde vår velstand og velferd, så bør ikke vi bli færre mens de som lever på oss blir flere. Nå strømmer det innvandrere til landet, og det er ikke bare negativt. Men en må tenke framover, og se for seg hvordan vi skal klare å opprettholde alle verdiene vi har i dag. Med et multikulturelt samfunn, der innvandrerne blir stadig flere, og de kommer fra krig i ulike deler av verden, så tror jeg vi må trø til kraftig om vi forventer de samme godene som vi har i dag. 

 

 

Anonymous poster hash: 1b9db...5f3

[AnonymBruker]

Dytter fordi jeg vil høre hva flere mener om dette.

Anonymous poster hash: 1b9db...5f3

[AnonymBruker]

For å være helt ærlig har jeg aldri hørt noen si at frivillige barnløse er egoistiske annet enn de frivillig barnløse selv.

Hvem bryr seg? I mitt stille sinn kan jeg kanskje tenkte at de ikke vet hvilken glede de går glipp av, men herrefred, det er deres valg og frankly my dear, I don't give a shit.

Anonymous poster hash: d79dc...981

[Tabris]

For meg er dette veldig enkelt. Det å få barn fordi man personlig ønsker seg barn, er et egoistisk valg. Det å ikke få barn fordi man personlig ikke ønsker barn, er et egoistisk valg. Begge valgene handler om å gjøre det man selv ønsker. 

[AnonymBruker]

Er frivillig barnløs. Jeg trodde i alle år at barn var noe man "måtte" få. Jeg har alltid utsatt det med "om 10 år". Det er mye press fra samfunnet og venner og familie om at man skal få barn, og jeg synes det er bra at det er noen som tør å snakke om at man er frivillig barnløs. Det er ikke alle som ønsker seg barn. 

Anonymous poster hash: a4aaf...920

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig å ikke få barn, nuff said...

Anonymous poster hash: 49fb6...1af