Ønsker meg et barn til. Men samboer vil ikke, han har nok sier han :/

[AnonymBruker]

Hei dere.

Må bare få luftet noen tanker jeg nå. Nå har det seg sånn at jeg har blitt sammen med en mann som har to barn, et på 8 og et på 6. Barnet mitt er 5. Så legg føler vi har nok egentlig. Men samtidig nærmer jeg meg snart 30 årene og føler at 1 eget barn er litt lite? Tenker at enn om det e dag skulle bli slutt og jeg kun sitter igjen med 1 barn, så er jeg for gammel til å få er til. Nå tror ikke jeg at det vil bli slutt men man vet jo aldri hva fremtiden vil bringe.

Samtidig er det litt sårt at vi aldri har et barn som er felles. Han har sine og jeg har mitt barn. Føler han engasjerer seg mer for sine egne enn mine, noe som sikkert er ganske normalt, jeg gjør det samme selv. Men det hadde vært så godt å hatt et barn som han er like glad i som han er i sine andre to.

Venninner blir gravide i hytt og gevær. Før brydde jeg meg ikke overhodet, men begynner å kjenne litt på misunnelsen nå.

På en måte føler jeg det er nok med de vi har fordi det er mer enn nok å holde styr på, mens samtidig tror jeg det vil være et lite savn tilstedet om jeg bare skal ha et barn. Har egentlig lyst til å gi henne et søsken.

Flere i min situasjon?

Samboer vil ikke ha flere sier han, så løpet er nok kjørt. Men følelsene mine kan jeg dessverre ikke styre :/

Anonymous poster hash: a8a35...496

[Majott]

Jeg skjønner deg så godt at du vil ha flere søsken til ditt barn. Han er nok mer "her og nå" med at han har nok med det han har. Og han har også sett at han ble alenefar, og vil nok ikke dele dette på flere barn og ekser om det skulle skje.

 

Dere har 3 barn til sammen, du nærmer deg 30, og barnet ditt er 5 år. Skal du ha noenlunde grei aldersforskjell mellom dine barn, er du nødt til å tenke på det nå. Mens han allerede har to fra før, og føler seg ferdig. 

 

Det er en stor verdi i å ha flere søsken. Det blir flere å være i nær slekt med, noen som en deler barndommen med. Ja, din mann har barn fra før, men det er ikke det samme som et ekte søsken. Disse er kun stesøsken, og det er ingen garanti for at du og mannen vil være sammen i hele deres barns oppvekst. 

Så at ditt barn har et søsken som er hans nære søsken og slekt i all tid framover veier mye. Ditt barn kan ikke regne med stesøsknene som slekt/familie om det blir slutt mellom dere, og uansett om han deler mye tid med dem, så beror også deres forhold seg imellom på at det går greit mellom samboer og deg. Om han en gang vinker farvel, så vil også stesøsken fjerne seg fra sønnen din. 

 

Det er mange som er enebarn, og klarer seg veldig fint. Men om en kan gi barnet sitt et søsken, så er det godt å ha noen når foreldrene blir gamle etterhvert faller fra. Det er godt å ha noen å dele byrdene med, og det er godt å ha noen som er i nær familie senere i livet også.

[Gjest Balian de Ibelin]

Når der er saker som dette så er det faktisk den som ikke vil ha som må få viljen sin,

 

Rett og slett fordi man kan ikke tvinge noen til og få et barn man ikke vil ha.

[AnonymBruker]

Det er sånn man burde snakke om før men blir veldig seriøs med ny partner. Skjønner deg godt, hadde vært uaktuelt for meg å bare ha et barn men da må man tenke på det før man blir sammen  med noen. 

Anonymous poster hash: f17fd...7f7

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg så godt at du vil ha flere søsken til ditt barn. Han er nok mer "her og nå" med at han har nok med det han har. Og han har også sett at han ble alenefar, og vil nok ikke dele dette på flere barn og ekser om det skulle skje.

Dere har 3 barn til sammen, du nærmer deg 30, og barnet ditt er 5 år. Skal du ha noenlunde grei aldersforskjell mellom dine barn, er du nødt til å tenke på det nå. Mens han allerede har to fra før, og føler seg ferdig.

Det er en stor verdi i å ha flere søsken. Det blir flere å være i nær slekt med, noen som en deler barndommen med. Ja, din mann har barn fra før, men det er ikke det samme som et ekte søsken. Disse er kun stesøsken, og det er ingen garanti for at du og mannen vil være sammen i hele deres barns oppvekst.

Så at ditt barn har et søsken som er hans nære søsken og slekt i all tid framover veier mye. Ditt barn kan ikke regne med stesøsknene som slekt/familie om det blir slutt mellom dere, og uansett om han deler mye tid med dem, så beror også deres forhold seg imellom på at det går greit mellom samboer og deg. Om han en gang vinker farvel, så vil også stesøsken fjerne seg fra sønnen din.

Det er mange som er enebarn, og klarer seg veldig fint. Men om en kan gi barnet sitt et søsken, så er det godt å ha noen når foreldrene blir gamle etterhvert faller fra. Det er godt å ha noen å dele byrdene med, og det er godt å ha noen som er i nær familie senere i livet også.

Tusen takk for utfyllende svar:)

Jeg er enig i det du skriver. Det er null garanti for at selv om barna lever sammen som søsken nå så kan jo ting skje underveis slik at det blir slutt med meg og samboer.

Jeg er litt redd for tanken om å sitte alene som gammel dame og ha bare en datter. Kommer til å trenge familie rundt meg jeg også, og å ha bare et barn føles litt ensomt?

Selv om kanskje jeg og samboer fortsatt er sammen, så vil likevel ikke hans barn være mine. De vil aldri bli mine. Og jeg får aldri den samme morsfølelse overfor dem som mitt eget.

Husker når vi ble sammen så sa samboer at han kunne godt tenkt seg et barn til sammen med meg. Men tiden gikk og han har sikkert sett at 3 barn i hus er mer enn nok. Jeg er jo som sagt delvis enig i det, men har begynt å bekymre meg for dette med fremtiden og min egen alderdom. Også det du sier om at datteren min ikke vil ha et eneste søsken som ikke er stesøsken å dele mor eller far med.

Hun vil alltid være alene på det punktet uansett om hun har stesøsken eller ikke.

Vet egentlig ikke hva jeg vil med innlegget mitt men føler bare for å lufte tankene mine for noen.

TS

Anonymous poster hash: a8a35...496

[AnonymBruker]

Det er sånn man burde snakke om før men blir veldig seriøs med ny partner. Skjønner deg godt, hadde vært uaktuelt for meg å bare ha et barn men da må man tenke på det før man blir sammen med noen.

Anonymous poster hash: f17fd...7f7

Vi gjorde det. Men samboer har endret mening.

TS

Anonymous poster hash: a8a35...496

[Gjest Castielz]

Når der er saker som dette så er det faktisk den som ikke vil ha som må få viljen sin,

 

Rett og slett fordi man kan ikke tvinge noen til og få et barn man ikke vil ha.

Dette er jo noe kvinner har gjort siden tidenes morgen?

Og alltid kommer til å gjøre.

[Millimani]

Hei dere.

Må bare få luftet noen tanker jeg nå. Nå har det seg sånn at jeg har blitt sammen med en mann som har to barn, et på 8 og et på 6. Barnet mitt er 5. Så legg føler vi har nok egentlig. Men samtidig nærmer jeg meg snart 30 årene og føler at 1 eget barn er litt lite? Tenker at enn om det e dag skulle bli slutt og jeg kun sitter igjen med 1 barn, så er jeg for gammel til å få er til. Nå tror ikke jeg at det vil bli slutt men man vet jo aldri hva fremtiden vil bringe.

Samtidig er det litt sårt at vi aldri har et barn som er felles. Han har sine og jeg har mitt barn. Føler han engasjerer seg mer for sine egne enn mine, noe som sikkert er ganske normalt, jeg gjør det samme selv. Men det hadde vært så godt å hatt et barn som han er like glad i som han er i sine andre to.

Venninner blir gravide i hytt og gevær. Før brydde jeg meg ikke overhodet, men begynner å kjenne litt på misunnelsen nå.

På en måte føler jeg det er nok med de vi har fordi det er mer enn nok å holde styr på, mens samtidig tror jeg det vil være et lite savn tilstedet om jeg bare skal ha et barn. Har egentlig lyst til å gi henne et søsken.

Flere i min situasjon?

Samboer vil ikke ha flere sier han, så løpet er nok kjørt. Men følelsene mine kan jeg dessverre ikke styre :/

Anonymous poster hash: a8a35...496

 

Når du selv føler at det er nok med de tre dere har, - hvorfor i all verden skal du nærmest forlange at du skal få et barn med samboeren din? Og når du selv skjønner at løpet nok er kjørt? Sånne forhold har lett for å ta slutt....har selv ei venninne som kanskje er på vei ut av et sånt forhold akkurat nå Du har ett eget barn og to bonusbarn, han har to egne barn og ett bonusbarn. Tre barn til sammen, - og det er helt vanlig i disse dager. Uansett går det jo evt an å prøve seg igjen om noen år. Mange har bare ett barn, og mange får barn når de er langt over 40. 

[Luckiness]

Han har nå tilsammen 3 barn og jeg skjønner godt han synes det er nok. Det er helt annerledes for han enn for deg. Han har 3 barn han skal oppdra, være en god pappa for, ha tid til og økonomi til. For hans del kan da 4 barn bli for mye. Føler det ikke er så mye du kan gjøre i denne situasjonen TS. Du visste vel om at han hadde to barn fra før da dere ble sammen? Og burde heller da tenkt over hans situasjon dersom du absolutt ønsket deg fler enn ett barn eller mange barn. 
Hadde dere derimot ikke hatt noen barn i felles så ville jeg forstått deg bedre, at du hadde ønsket minst et felles barn siden du ikke hadde hatt egne barn fra før av.

Må legge til at jeg skjønner du vil ha "hele" søsken til deres felles barn. Men dersom hans barn er hos dere jevnlig og dere sørger for å behandle dem som ordenlige søsken (noe sikkert de fleste gjør) så tror jeg ikke deres felles barn vil føle savn til et "helekte" søsken. 

Endret 10. august 2015 av Luckiness

[Gjest Balian de Ibelin]

Dette er jo noe kvinner har gjort siden tidenes morgen?

Og alltid kommer til å gjøre.

 

Tvunget barn på menn.......vel ja det er det. Ikke alle da men mange.

 

Og det er galt.

[Millimani]

Hadde dere derimot ikke hatt noen barn i felles så ville jeg forstått deg bedre, at du hadde ønsket minst et felles barn siden du ikke hadde hatt egne barn fra før av.

 

 

De har ikke noen felles barn. Han har to og hun har ett..

[AnonymBruker]

Vi gjorde det. Men samboer har endret mening.

TS

Anonymous poster hash: a8a35...496

Okei da har jeg ikke flere råd. han er en dust. Han har jo trossalt du. mens du bare har en . 

Anonymous poster hash: f17fd...7f7

[Luckiness]

De har ikke noen felles barn. Han har to og hun har ett..

Da så jeg feil. Men fortsatt endrer ikke det noe forskjell på at samboeren har fler barn og synes det er nok. Går man inn i mine-dine og evt felles barn forhold så må man være klar over at kanskje ikke alt blir det samme som ved kun fellesbarn-forhold. 

[AnonymBruker]

Hei dere.

Må bare få luftet noen tanker jeg nå. Nå har det seg sånn at jeg har blitt sammen med en mann som har to barn, et på 8 og et på 6. Barnet mitt er 5. Så legg føler vi har nok egentlig. Men samtidig nærmer jeg meg snart 30 årene og føler at 1 eget barn er litt lite? Tenker at enn om det e dag skulle bli slutt og jeg kun sitter igjen med 1 barn, så er jeg for gammel til å få er til. Nå tror ikke jeg at det vil bli slutt men man vet jo aldri hva fremtiden vil bringe.

Samtidig er det litt sårt at vi aldri har et barn som er felles. Han har sine og jeg har mitt barn. Føler han engasjerer seg mer for sine egne enn mine, noe som sikkert er ganske normalt, jeg gjør det samme selv. Men det hadde vært så godt å hatt et barn som han er like glad i som han er i sine andre to.

Venninner blir gravide i hytt og gevær. Før brydde jeg meg ikke overhodet, men begynner å kjenne litt på misunnelsen nå.

På en måte føler jeg det er nok med de vi har fordi det er mer enn nok å holde styr på, mens samtidig tror jeg det vil være et lite savn tilstedet om jeg bare skal ha et barn. Har egentlig lyst til å gi henne et søsken.

Flere i min situasjon?

Samboer vil ikke ha flere sier han, så løpet er nok kjørt. Men følelsene mine kan jeg dessverre ikke styre :/

Anonymous poster hash: a8a35...496

 

Fordi du skrev den setningen der blir jeg skeptisk til motivet ditt. Det er noe som skurrer med den delen av innlegget ditt. 

Anonymous poster hash: 5573b...fb2

[Millimani]

 

Fordi du skrev den setningen der blir jeg skeptisk til motivet ditt. Det er noe som skurrer med den delen av innlegget ditt. 

Anonymous poster hash: 5573b...fb2

 

 

Sier meg enig der!

 

Samtidig er det litt sårt at vi aldri har et barn som er felles. Han har sine og jeg har mitt barn. Føler han engasjerer seg mer for sine egne enn mine, noe som sikkert er ganske normalt, jeg gjør det samme selv. Men det hadde vært så godt å hatt et barn som han er like glad i som han er i sine andre to.

Anonymous poster hash: a8a35...496

 

Hvorfor skulle ikke han være like glad i ditt barn som i sine egne? Er ikke du like glad i hans barn som i ditt? Dere bør jo behandle alle tre likt, og delta like mye i alle barnas liv både du og han!

[Gjest Snuppi]

Okei da har jeg ikke flere råd. han er en dust. Han har jo trossalt du. mens du bare har en .

Anonymous poster hash: f17fd...7f7

Lite fornuftig svar fra deg.

Mannen tar faktisk ansvar og kjenner på at 4 barn blir for

mye. Det er en ærlig sak.

[AnonymBruker]

Sier meg enig der!

Hvorfor skulle ikke han være like glad i ditt barn som i sine egne? Er ikke du like glad i hans barn som i ditt? Dere bør jo behandle alle tre likt, og delta like mye i alle barnas liv både du og han!

Vel, det er ikke noe man kan råde over. Hvor glad jeg er i andres barn er det følelsene mine som bestemmer, hadde jg kunnet skrudd på en bryter og elsket dem som mine egne hadde jeg jo selvfølgelig gjort det.

Og jeg behandler alle likt selv om alle ikke er mine egne. De får være med på de samme tingene, kjøper like mye til alle. Jeg forteller jo ikke dem at jeg er mindre glad i dem enn mitt eget.

TS

Anonymous poster hash: a8a35...496

[AnonymBruker]

Fordi du skrev den setningen der blir jeg skeptisk til motivet ditt. Det er noe som skurrer med den delen av innlegget ditt.

Anonymous poster hash: 5573b...fb2

Hvorfor skurrer det? Det er bare 1 del av grunnen til at jeg ønsker et felles barn, det er ikke kun dette som er grunnen.

TS

Anonymous poster hash: a8a35...496

[AnonymBruker]

Hvorfor skurrer det? Det er bare 1 del av grunnen til at jeg ønsker et felles barn, det er ikke kun dette som er grunnen.

TS

Anonymous poster hash: a8a35...496

 

Jeg ser ikke hvorfor det skulle være en grunn i det hele tatt. Det du skrev der vitner om en liten sjalusi for at du ikke har barn med han som han er like glad i. Og når det er en del av grunnen for å få barn så bør man kanskje revurdere det ønsket?

Anonymous poster hash: 5573b...fb2

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt jeg TS...

Anonymous poster hash: 6b654...b85