Står dere opp med barna når som helst?

[AnonymBruker]

Vi har små barn som av og til våkner om natten, og noen ganger vil de stå opp og se på tv, leke osv. For oss har det imidlertid vært mest naturlig å si at "nei, nå er det natten og vi skal sove" og ikke tillate leking og tull. Generelt har vi prøvd å være strenge på at vi ikke sksl stå opp før kl 06, selv om det noen ganger har blitt litt tidligere (0530 +/-) Men så snakket jeg med en kollega og hun fortalte at de brukte å stå opp med barna, om det så var kl 03, for å se litt på tv og leke litt og så kunne de sovne igjen sånn i femtida om morgenen. Og så opp igjen til jobb og barnehage til vanlig tid. Er det vi som er veldig strenge, eller er dette en litt merkelig praksis (hvis det er snakk om normalt friske barn)? Tror jeg hadde blitt gal av søvnmangel, egentlig. Hvordan gjør dere det? Det er snakk om barn i barnehagealder.

Anonymous poster hash: 1555b...7eb

[Sommernatt]

Nei, herregud, står da ikke opp med 2-åringen min midt på natta for å se på tv! På natta sover man og sånn er det.

[Sol79]

Aldri hørt om. Neppe normalt!

[Amens]

Nei det gjør vi ikke. Det hender at hun ikke klarer å sovne igjen på natta, men det blir ikke noe leking, kanskje ett bleieskift, men så er det i seng igjen.

Leste ett sted at det ikke er noe bra å stå opp på natta, det blir surr med døgnrytmen.

[Plengionika]

Vi har aldri stått opp midt på natta for å leke/se barne tv. Følger bare tilbake i senga og sier at det er midt på natta og at vi må sove. Hvis hun kommer tilbake igjen så gjør jeg det samme, følger henne tilbake til senga.

[LilleBallerina]

Nei. Prøvde å ha grensa til klokka seks, men noen ganger ga vi opp litt før.

[Gjest Tekola]

Nei, med mindre det har vært sykdom så har vi nærmest hatt stahetskonkurranser med ungene fra de var rundt seks måneder på at det er natt frem til tidligst 05, som oftest har vi prøvd å holde seks som grense, men da begge våknet rundt fem var det ikke så mye å gjøre med saken. Mat har de fått ved behov, men ellers minst mulig stimuli. Og jeg har tro på at det har hjulpet på å gi barna en stabil døgnrytme, men vet jo ikke! Men man må jo naturligvis gjøre det som passer for seg og sine barn.

Endret 9. august 2015 av Tekola

[AnonymBruker]

Takk for svar! Det høres sikkert litt merkelig ut at jeg lurer på dette, men har liksom aldri tenkt over at det fantes andre måter å gjøre det på. Og ungene er jo ofte veldig søte og kosete, så jeg følte meg plutselig litt slem som er så avvisende (de får jo kos og trøst og stell, selvfølgelig, men ikke mer enn nødvendig) selv om jeg gjør det for deres eget beste. Jaja, akt hva man lurer på

Anonymous poster hash: 1555b...7eb

[Gjest Wanda Maximoff]

Nei, herregud. Jeg skal da på jobb dagen etterpå, jeg hadde også blitt gal av søvnmangelen og det hadde guttungen også. Han kan få komme opp i sengen min om det er krise, men stå opp? Hell no.

Endret 9. august 2015 av Steve Rogers

[AnonymBruker]

Nei. Har stått opp rett før 5 noen ganger da barnet ikke ville sove mer, men ikke tidligere enn det! Da prøver jeg heller å våkne til midt på natten for å legge barnet igjen, selv om det tar veldig lang tid. 

Anonymous poster hash: da4b5...391

[bush babe]

Aldri! Men jeg har venner som står opp for dagen før klokken fem hvis barna våkner da. Vi har hatt grense på klokken seks, så for meg blir det å stå opp fire-fem helt feil, og da legger de seg ikke igjen heller :o

[AnonymBruker]

Vi har små barn som av og til våkner om natten, og noen ganger vil de stå opp og se på tv, leke osv. For oss har det imidlertid vært mest naturlig å si at "nei, nå er det natten og vi skal sove" og ikke tillate leking og tull. Generelt har vi prøvd å være strenge på at vi ikke sksl stå opp før kl 06, selv om det noen ganger har blitt litt tidligere (0530 +/-) Men så snakket jeg med en kollega og hun fortalte at de brukte å stå opp med barna, om det så var kl 03, for å se litt på tv og leke litt og så kunne de sovne igjen sånn i femtida om morgenen. Og så opp igjen til jobb og barnehage til vanlig tid. Er det vi som er veldig strenge, eller er dette en litt merkelig praksis (hvis det er snakk om normalt friske barn)? Tror jeg hadde blitt gal av søvnmangel, egentlig. Hvordan gjør dere det? Det er snakk om barn i barnehagealder.

Anonymous poster hash: 1555b...7eb

Seriøst?

Det er selvsagt uaktuelt.

Om natten sover man.

Anonymous poster hash: ac9d1...f3e

[Gjest Mrs. Random Nick]

2 viktige prinsipp her i huset:

 

* på natta skal man sove

* alle skal sove i sin egen seng!

[Mafalda]

Vår nest yngste har vært forferdelig vanskelig med soving, og når hun er lys våken (virkelig lys våken) klokka tre om natta har jeg heller stått opp en time eller to enn å ligge i senga mens hun hopper/skriker/synger/gråter. Lillebror har vært mer stabil, men også han har hatt perioder med nattevåk. Hvis de står i fare for å vekke hverandre er det bedre om jeg står opp med den ene.

 

Synes dette er helt greit, jeg, det er bare for en periode. Før eller siden går det over, jeg er ikke bekymret på en plass for at dette skal sette seg som en permanent vane. De eldste barna hadde lange strekk der de sto opp i halv fem-tiden på natta, og det er det ikke spor av i dag for å si det sånn

 

Trøtt blir jeg jo, men det får jeg bare takle

[AnonymBruker]

Jeg kunne nok gjort det slik da jeg gjerne kan våkne på natta og være våken et par timer selv, men særlig vanlig er det ikke, nei.

Anonymous poster hash: 7ad4b...e2f

[Mafalda]

 Og ungene er jo ofte veldig søte og kosete, så jeg følte meg plutselig litt slem som er så avvisende (de får jo kos og trøst og stell, selvfølgelig, men ikke mer enn nødvendig) selv om jeg gjør det for deres eget beste.Jaja, akt hva man lurer på

Anonymous poster hash: 1555b...7eb

 

Presisering: jeg står altså ikke opp fordi de er søte og kosete og spør om å få se på TV- jeg står opp fordi det er klin umulig å få dem til å sove igjen. Førstevalget er alltid å roe ned, ha det mørkt, lite aktivitet, alle rådene i boka, men når det ikke funker likevel er det like greit å stå opp.

 

Men det er ikke noe jeg gjør fordi det er så kos og ungene har lyst, liksom

[Sveva]

Nei, står ikke opp med dem midt på natta. Nattetid er ikke leketid. Unntak er, som Mafalda nevner, hvis det er mye gråting f.eks og en står i fare for å vekke den andre, eller det er sykdom. For meg er det absolutt verste to lysvåkne og kanskje gråtete barn midt på natta, så hvis en da våkner og er urolig og rådene som er "etter boka" ikke funker, så kan jeg ta med en opp litt.

Men sånn til vanlig er natta for å sove.

[Helene90]

Vi har små barn som av og til våkner om natten, og noen ganger vil de stå opp og se på tv, leke osv. For oss har det imidlertid vært mest naturlig å si at "nei, nå er det natten og vi skal sove" og ikke tillate leking og tull. Generelt har vi prøvd å være strenge på at vi ikke sksl stå opp før kl 06, selv om det noen ganger har blitt litt tidligere (0530 +/-) Men så snakket jeg med en kollega og hun fortalte at de brukte å stå opp med barna, om det så var kl 03, for å se litt på tv og leke litt og så kunne de sovne igjen sånn i femtida om morgenen. Og så opp igjen til jobb og barnehage til vanlig tid. Er det vi som er veldig strenge, eller er dette en litt merkelig praksis (hvis det er snakk om normalt friske barn)? Tror jeg hadde blitt gal av søvnmangel, egentlig. Hvordan gjør dere det? Det er snakk om barn i barnehagealder.

Anonymous poster hash: 1555b...7eb

Nei jeg står ikke opp kl 03 for å la småen leke eller se tv eller hva det skulle Være. Vi står til vanlig I hverdagen opp I 06.30 tiden. I helgene og i ferien svarer jeg også at her er det natt iallefall frem til 06! Helst litt lengre.

[AnonymBruker]

Dem om det. jeg hadde ikke stått opp kl 2 på natta for å se tv. like greit å lære de først som sist at om natta sover man.

Anonymous poster hash: 30da8...9a1

[BlendaSensitive]

Aldri. Regel på at det er natt til minst 06 da de var mindre, i dag "fungerer" ikke barnekanalen før 07...