Hva synes DU er det mest slitsomme med å ha barn?

[AnonymBruker]

Sånn generelt? Jeg har ikke barn selv (enda) så jeg lurer

 

Og hvilken alder på barnet synes du er/var mest slitsom? (om en alder var mer slitsom enn en annen)

Anonymous poster hash: 1cb3c...919

[bobler]

Har ikke barn men har tantebarn osv, og jeg synes 4-5 åringer er veldig slitsomme. De skal alltid gjøre noe, og prater hele tida. Vet at det er individuelt men når de er under fire er de bare babyer, og over 5 går  de på skolen så det er iallefall en sjanse for at de prater om noe litt interessant.

[Nicoline86]

Jeg synes alt med barn er slitsomt i grunn. Lite søvn og uendelig mas hele dagen. Har en på 1 år og en på 7 år.

[Gjest Gjest_Taystee]

At man aldri får et minutt alene

[Sharon90]

Har ei på litt over 2, fra 1.5år til nå, har vært litt slitsom Roter og maser og ødelegger! Hehe, men verdens herligste og alt.

Men ser for meg at tida fremover kan by på mye underholdning og slit

<3

[Lunarstone]

Har ei på 3, så kan ikke si jeg har erfaring fra alle slags aldere. Jeg synes babytiden var veeldig slitsom (0-18 mndr) kolikk, frustrasjon, mye hyling og bæljing. Nå synes jeg faktisk det har blitt mye enklere, når det går an å kommunisere og forklare henne saker og ting

[solitary shell]

Jeg synes det mest slitsomme er bekymringene.... Jeg bekymrer meg nok litt mer en det som er normalt, vel å merke. Men morsinstinktet slår inn på de fleste slik at man skal passe på barna sine.

I svangerskapet var jeg redd for at noe skulle gå galt under fødsel, hastekeisersnitt, at jeg fødte for tidlig og at lungene ikke skulle være utviklet...

I babytiden måtte jeg passe på at de lå på ryggen og at de pustet. Nå er jeg redd for at det skal skje en ulykke med eldstejenta.

Selvfølgelig er det sjelden ting skjer, men jeg tror  det kommer med barnet at man plutselig må passe på og er redd for at noe skal skje. Tror ikke det forsvinner når barna har vokst opp heller, da er det andre ting å bekymre seg over, som bilulykker og annet.

 

Skal jeg velge en tid det er mest slitsomt av de 4 små årene jeg har vært mamma så langt må det være babytiden og mangel på søvn 

Endret 8. august 2015 av solitary shell

[Nancy Drew]

Hver fase er slitsom på sin måte 😄 Føler heldigvis det er verdt det!!

[Ungoliant]

*dytt*

[Macro]

Å bekymre seg.

[AnonymBruker]

Den mest slitsomme (og vonde) tiden er nå når de er i slutten av tenårene, fordi jeg føler at jeg har mistet kontrollen på de. Må bare håpe at de er fornuftige, og at alt går bra. Tenker på bilkjøring, festing osv osv. Det som var av slitsomme ting når de var små blekner i forhold til dette. Uff....

Anonymous poster hash: e27cc...d36

[Kassiopeia]

Har bare 2,5 års erfaring, men med den erfaringen jeg har så langt synes jeg helt klart vi nå er i den mest slitsomme perioden med hyling og vræling i form av trass.

[AnonymBruker]

Har hatt forholdsvis enkle babyer uten kolikk og den slags. Jeg synes alderen 1-2 år var mest slitsom. Permisjonen er over, og man skal sjonglere jobb, barnehage og generell hverdag. Lite søvn gjorde at jeg virkelig gikk på sparebluss den perioden.

Fra rundt 2 år ble alt veldig mye bedre. Mer sammenhengende søvn, og barnet hadde godt språk slik at kommunikasjonen er enklere.

Yngste er bare et par mnd, så det gjenstår å se hva som blir mest slitsomt denne gangen.

Anonymous poster hash: 4fecc...c33

[AnonymBruker]

 

Den mest slitsomme (og vonde) tiden er nå når de er i slutten av tenårene, fordi jeg føler at jeg har mistet kontrollen på de. Må bare håpe at de er fornuftige, og at alt går bra. Tenker på bilkjøring, festing osv osv. Det som var av slitsomme ting når de var små blekner i forhold til dette. Uff....

Anonymous poster hash: e27cc...d36

 

Jeg kan se for meg det, akkurat som du sier!

 

Min er bare 3 år enda, og jeg håper at de neste 15 årene, så blir biler som går på kontrollerte skinner (som tog) innført, og biler med over 30hk forbudt. Håper også at førerkortalder økes til 30 år, at russetiden avskaffes, at alkohol blir ulovlig bortsett fra i bryllup og andre lignende tilstelninger. Satser videre på at det kommer en vaksine mot røyk og narkotika, som gjør at effekten av dette blir fullstendig borte, og at absolutt alt av sykdommer har en kur.

 

Noen andre som håper det samme?

Anonymous poster hash: e1903...05b

[AnonymBruker]

Det mest slitsomme med å ha barn er at jeg alltid kommer i annen rekke. Uansett hvilket behov jeg har, så kan ungen trumfe det, og kreve noe annet av meg.

Den mest slitsomme alderen var 0-1 pga kolikk, og søvnnekt. 1-2 var også rimelig heftig pga bevegelig unge, med lite vett. Løp utfor trapper o.l. Har ikke kommet til mer enn 5 år, men nå har vi koset oss i noen år

Anonymous poster hash: e97aa...be3

[AnonymBruker]

Når du endelig får satt deg ned etter en lang dag, hvor alt har vært i urytme mht mating og soving og generelt humør på poden, du har funnet frem noe godt å spise, noe godt å drikke, kanskje tilogmed noe å lese...

...og så våkner babyen igjen, gråtende, og alle i huset vet at akkurat nå er det ingen andre enn mamma så duger, så alle blir sittende.

Bortsett fra du...som må legge vekk alle planer om å ta vare på deg selv, og heller må opp å bli bitt i såre brystvorter og dratt i håret av en liten stakkar som du endelig innser at holder på å få feber....

Ca noe sånn.

Anonymous poster hash: 1d818...da0

[Alja]

bekymringene og det å måtte være uten dem. 

[minister-mio]

Når de er små og mye småsyke og aldri sover og når de er store og ikke barn lenger

[AnonymBruker]

Det hardeste er den dårlige samvittigheten og bekymringene.

Burde man heller gjort det eller noe annet? Eller gjorde man noe feil? Har man gjort det beste for barnet i alle valg som er tatt?

Jeg har en gutt med språklige utfordringer, har vi gjort noe feil? Koblet inn hjelp for sent? Ikke pratet nok med ham? Er det vår feil?

Første dag i barnehagen.. Første gang han blir passet på av andre.. Savner han mamma og pappa? Leker han fint? Passer de på ham? Vil det skje uhell? Har han det bra der? Får han venner? Leker han med andre?

Vil han få gode venner? Skolestart? Vil han klare seg på skolen eller ha store utfordringer? Vil han like seg der? Hva med mobbing? Vil han oppleve noe grusomt?

Puberteten.. Den første forelskelsen? Slutter han å snakke med mamma når han har det tungt? Vil vi ta de riktige valgene for ham? Vil vi unngå å gjøre de samme feilene som våre foreldre gjorde?

Bilulykker? Utdanning? Drømmejobben? Vil han finne kjærligheten?

Vil han bli lykkelig?

Så mange tanker og bekymringer. Vi vil jo bare det beste for barnet vårt, men vi kan ikke passe på han 100% hele tiden. Vi kan heller ikke vite at valgene vi tar er de rintige og de beste for ham.

Men vi prøver sp godt vi kan.. Det er det meste vi kan gjøre.

Anonymous poster hash: bad63...532

[AnonymBruker]

Bekymringene, helt klart!

Anonymous poster hash: bdf85...b97