Hei på deg. Jeg er en alkoholiker som vil slutte.

[Alja]

Du har strekt ut din hånd for å be om hjelp - jeg kan med dette si at 50% av jobben er gjort.

Bare det er noe å være stolt av! 

[AnonymBruker]

Du har strekt ut din hånd for å be om hjelp - jeg kan med dette si at 50% av jobben er gjort.

Bare det er noe å være stolt av! 

 

Høh? Har vi lest samme tråden?

 

Han sier jo at han ikke vil ha hjelp til noe som helst. 

Anonymous poster hash: bc56b...574

[Alja]

 

Høh? Har vi lest samme tråden?

 

Han sier jo at han ikke vil ha hjelp til noe som helst. 

Anonymous poster hash: bc56b...574

 

Han har jo spurt her? Det er jo hjelp det og. "Jeg er alkoholiker som vil slutte". 

Det å bare innse at man har et problem å si det høyt for noen er halve jobben. 

[AnonymBruker]

Jeg er 20 år og alkoholiker. Send meg en melding, så kan jeg fortelle deg hvordan jeg klarte å begrense meg

For en alkoholiker så gjelder det ikke å begrense seg, men å kutte ut alkoholen totalt for alltid. Å begrense seg for en alkoholiker gir ingen varig løsning. 

 

 

Hvorfor i herrens navn er de utseendemessige fordelene du får ved å slutte de viktigste for deg?

Er det ikke mer viktig å fokusere på de ødelagte relasjonene dine og jobben din? 

 

Jeg spør fordi dette høres helt hull i hodet ut for meg. 

Anonymous poster hash: bc56b...574

 

Jeg tror ikke ts hverken er klar for å slutte, eller vil klare det. Han har innrømmet at han har et alkoholproblem, men er fortsatt i benektelse og prøver å tviholde på kontrollen. 

Jeg tror ikke han vil klare å slutte før han gir fra seg kontrollen og begynner med behandling.

 

Beklager å si det ts, men du narrer deg selv, og det er kun deg selv du narrer. Omgivelsene dine ser det. 

Anonymous poster hash: 7d773...f18

[AnonymBruker]

Prøv appen Balance.

Anonymous poster hash: baf81...07e

[AnonymBruker]

Han har jo spurt her? Det er jo hjelp det og. "Jeg er alkoholiker som vil slutte". 

Det å bare innse at man har et problem å si det høyt for noen er halve jobben. 

 

Jeg har mine sterke tvil om at det er så lett å bli rusfri. 

 

 

 

 

Jeg tror ikke ts hverken er klar for å slutte, eller vil klare det. Han har innrømmet at han har et alkoholproblem, men er fortsatt i benektelse og prøver å tviholde på kontrollen. 

Jeg tror ikke han vil klare å slutte før han gir fra seg kontrollen og begynner med behandling.

 

Beklager å si det ts, men du narrer deg selv, og det er kun deg selv du narrer. Omgivelsene dine ser det. 

Anonymous poster hash: 7d773...f18

 

 

Her er vi enige. Det virker ikke som du forstår omgivelsene dine, TS. Og du lurer bare deg selv. 

 

Oppsøk hjelp, det tror jeg trengs. 

Anonymous poster hash: bc56b...574

[AnonymBruker]

Du har strekt ut din hånd for å be om hjelp - jeg kan med dette si at 50% av jobben er gjort.

Bare det er noe å være stolt av! 

Hadde 50% av jobben vært gjort nå, så ville det jo ikke vært noe problem for alkoholikere å slutte. Det er nok ikke så enkelt som du vil ha det til. 

 

Han har jo spurt her? Det er jo hjelp det og. "Jeg er alkoholiker som vil slutte". 

Det å bare innse at man har et problem å si det høyt for noen er halve jobben. 

Man kan si det høyt til mange uten at det har noen effekt. Jeg ser at du tror at det å si det høyt er halve jobben, men det er da jobben til et rusfritt liv begynner for mange. Andre igjen klarer å skjerpe seg å være "tørrlagt" i en liten periode på noen uker til det slutter å brenne under føttene, så er det på an igjen. 

Anonymous poster hash: 7d773...f18

[Alja]

Noe av det vanskeligste en rusmisbruker/alkoholiker gjør, er å innse og si høyt til noen at de har et problem og vil slutte. Så jo. Og det er en vanskelig jobb. Resterende er også knalltøft. Men det sitter tusenvis av knarkere som ikke ser selv at de trenger hjelp. 

 

Hilsen ei med både mor, far, bestefar og storebror som er rusmisbrukere. (nykter nå)

[Alja]

Men skal ikke gå inn i noen diskusjon på det, det er ingen vits. Men etter å ha sittet på x-antall famlieuker opp i gjennom er det dette jeg har fått med meg.

 

Uansett, lykke til ts. 

[AnonymBruker]

Noe av det vanskeligste en rusmisbruker/alkoholiker gjør, er å innse og si høyt til noen at de har et problem og vil slutte. Så jo. Og det er en vanskelig jobb. Resterende er også knalltøft. Men det sitter tusenvis av knarkere som ikke ser selv at de trenger hjelp. 

 

Hilsen ei med både mor, far, bestefar og storebror som er rusmisbrukere. (nykter nå)

Klart det er både vanskelig og tøft og si høyt at man er alkoholiker/ rusmisbruker, men det er absolutt ikke 50% av jobben til å være og forbli rusfri. De må jobbe med seg selv i mange år fremover etter at de har blitt rusfri. 

Anonymous poster hash: 7d773...f18

[AnonymBruker]

Jeg ønsker gjerne også å høre solskinnshistorier fra noen som har klart å slutte å drikke... 

 

Min far er alkoholiker.

 

Jeg er nå i slutten av 20-årene og når jeg husker tilbake til barndommen var han en fantastisk pappa. Stilte alltid opp på treninger, skoleavslutninger, bursdager osv så jeg har ingenting vondt å si om den tiden. 

Jeg kan faktisk bare huske en gang hvor han var tydelig full foran meg som barn, da jeg var 12år. 

 

Jeg har nå etter at jeg ble voksen forstått at han lenge har slitt med deprersjoner/bipolar i mange mange år, og at han alltid har vært glad i alkohol. Men jeg har som sagt, dette er ikke noe som kom tydelig frem før min mor reiste fra oss da jeg var 15år. 

 

Da satt far igjen med tre barn, hvorav jeg var den eldste og det funket greit. Han jobbet mye, og når han ikke var på jobb så satt han alene og drakk. Men vi klarte oss vi, led ingen nød, var aldri redd. (Jeg ble plutselig veldig voksen og tok på meg rollen som mor i huset)

 

Tre år går og jeg fyller 18år, jeg flytter til en ny by for å studere, og jeg kan vel si at det heretter gikk nedover for far. Han drakk mer og mer, og brukte naturlig nok derfor også mer og mer penger på alkohol. 

Tilslutt måtte han selge huset, da han ikke lengre hadde råd til å betale ned lånet, så han og mine to yngre søsken flytter inn i en treroms leilighet. 

Fortsatt drikker han mye. 

Han har perioder hvor han klarer å holde seg unna helt, eller perioder hvor han bare drikker øl og ikke sprit. 

Det går flere år og ender med at han mister jobben, ikke fordi han er full, eller ikke gjør en god jobb, men fordi firmaet han jobbet i legges ned. Uflaks...

Dette er siste dråpen, han får problemer med å finne ny jobb da han nå er en gammel mann, og blir derfor sittende hjemme hele dagen uten noe å gjøre annet enn å drikke, drikke, drikke... 

 

Nå har han gjort dette i ett år, og jeg fikk nettopp vite at han er kastet ut av leiligheten der han bor nå fordi han ikke har betalt leien på flere måneder. Regner med det er fordi han bruker alle pengene sine på sprit. (mine to søsken har nå flyttet ut, så han har bare seg selv å ta vare på).

 

Han VET han har et problem. 

Han SER at dette går ut over oss barna.

HVORFOR gjør han ikke noe for å fikse seg selv? 

HVORFOR har ikke DU TS gjort noe tidligere for å fikse deg selv? 

HVA kan jeg gjøre for å hjelpe, eller HVA kan DIN SØNN gjøre for å hjelpe deg? 

 

Anonymous poster hash: fdff7...55e

[MortenOslo]

Noe av det vanskeligste en rusmisbruker/alkoholiker gjør, er å innse og si høyt til noen at de har et problem og vil slutte. Så jo. Og det er en vanskelig jobb. Resterende er også knalltøft. Men det sitter tusenvis av knarkere som ikke ser selv at de trenger hjelp. 

 

Hilsen ei med både mor, far, bestefar og storebror som er rusmisbrukere. (nykter nå)

Håper det vil gå bra for dem.

 

Og jeg setter stor pris på at mange ønsker at jeg skal få behandling. Men jeg driver et eget selskap, så uten mitt arbeid knekker alt. 

Jeg er nødt til å jobbe, noe veldig mange ignorerer i denne tråden.

Det er ikke slik at alle i dette landet kan bare stoppe opp og roe ned. Det finnes en privat sektor. Hvor jeg til og med står ansvarlig. Jeg må liksom ta dette med i regnestykket.

 

Tusen takk for mange gode forslag. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var en ansatt uten ansvar for bedriften.

 

Det mangler ikke på ønske om å dra vekk, egentlig.

Jeg kan bare ikke.

 

Jeg må løse det gjennom evt psykologer, venner og ved at jeg selv jobber.

 

Kan ikke noe gi meg en viss kred for å stå i det når det skjer. Jeg elsker jobben min. Mitt firma er min baby.

Uansett ansatte, uten meg funker det ikke. Ikke enda. Ting tar tid.

[MortenOslo]

 

Jeg ønsker gjerne også å høre solskinnshistorier fra noen som har klart å slutte å drikke... 

 

Min far er alkoholiker.

 

Jeg er nå i slutten av 20-årene og når jeg husker tilbake til barndommen var han en fantastisk pappa. Stilte alltid opp på treninger, skoleavslutninger, bursdager osv så jeg har ingenting vondt å si om den tiden. 

Jeg kan faktisk bare huske en gang hvor han var tydelig full foran meg som barn, da jeg var 12år. 

 

Jeg har nå etter at jeg ble voksen forstått at han lenge har slitt med deprersjoner/bipolar i mange mange år, og at han alltid har vært glad i alkohol. Men jeg har som sagt, dette er ikke noe som kom tydelig frem før min mor reiste fra oss da jeg var 15år. 

 

Da satt far igjen med tre barn, hvorav jeg var den eldste og det funket greit. Han jobbet mye, og når han ikke var på jobb så satt han alene og drakk. Men vi klarte oss vi, led ingen nød, var aldri redd. (Jeg ble plutselig veldig voksen og tok på meg rollen som mor i huset)

 

Tre år går og jeg fyller 18år, jeg flytter til en ny by for å studere, og jeg kan vel si at det heretter gikk nedover for far. Han drakk mer og mer, og brukte naturlig nok derfor også mer og mer penger på alkohol. 

Tilslutt måtte han selge huset, da han ikke lengre hadde råd til å betale ned lånet, så han og mine to yngre søsken flytter inn i en treroms leilighet. 

Fortsatt drikker han mye. 

Han har perioder hvor han klarer å holde seg unna helt, eller perioder hvor han bare drikker øl og ikke sprit. 

Det går flere år og ender med at han mister jobben, ikke fordi han er full, eller ikke gjør en god jobb, men fordi firmaet han jobbet i legges ned. Uflaks...

Dette er siste dråpen, han får problemer med å finne ny jobb da han nå er en gammel mann, og blir derfor sittende hjemme hele dagen uten noe å gjøre annet enn å drikke, drikke, drikke... 

 

Nå har han gjort dette i ett år, og jeg fikk nettopp vite at han er kastet ut av leiligheten der han bor nå fordi han ikke har betalt leien på flere måneder. Regner med det er fordi han bruker alle pengene sine på sprit. (mine to søsken har nå flyttet ut, så han har bare seg selv å ta vare på).

 

Han VET han har et problem. 

Han SER at dette går ut over oss barna.

HVORFOR gjør han ikke noe for å fikse seg selv? 

HVORFOR har ikke DU TS gjort noe tidligere for å fikse deg selv? 

HVA kan jeg gjøre for å hjelpe, eller HVA kan DIN SØNN gjøre for å hjelpe deg? 

 

Anonymous poster hash: fdff7...55e

 

Jeg tror du opplevde mer av det jeg selv opplevde som en sønn.

De spørsmålene er rettet til min far. Ikke i så stor grad til meg selv.

Jeg suger inn det av det som jeg kan stå i fare for å ødelegge.

 

Lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg tror du opplevde mer av det jeg selv opplevde som en sønn.

De spørsmålene er rettet til min far. Ikke i så stor grad til meg selv.

Jeg suger inn det av det som jeg kan stå i fare for å ødelegge.

 

Lykke til.

 

Må innrømme at jeg ble veldig skuffet over det svaret der... 

 

Det er som om du ikke vil eie ditt eget problem, og det er vel kanskje der min far også sliter....

 

Det var kanskje naivt av meg å tenke at du som alkoholiker kanskje ville se ting på samme måte som min far og derfor hjelpe meg med noen svar.... 

Anonymous poster hash: fdff7...55e

[AnonymBruker]

1. Han VET han har et problem. 
2. Han SER at dette går ut over oss barna.
3. HVORFOR gjør han ikke noe for å fikse seg selv? 
4. HVORFOR har ikke DU TS gjort noe tidligere for å fikse deg selv? 
5. HVA kan jeg gjøre for å hjelpe, eller HVA kan DIN SØNN gjøre for å hjelpe deg? 

Anonymous poster hash: fdff7...55e

 

1. Han VET at han har alkoholproblem, men han vet sikkert ikke hvordan han skal slutte eller hvor han kan henvende seg for å få hjelp.
2. Han SER at det går utover dere barna, men han ser ikke hvor mye det går utover dere. Han har skyggelapper foran øynene og ser ikke hvor mye det i virkeligheten går utover dere.
3. HVORFOR gjør han ikke noe for å fikse seg selv? Han er en mann, og menn skal ikke innrømme svakheter eller at de ikke klarer å ta vare på seg selv.

Du er din pappas med-avhengige. Det betyr ikke at du drikker, men du har lagt forholdene til rette for at han har kunne opprettholde drikkemønsteret sitt. Du påtok deg rollen som "mor" Du dekket over, du skånet småsøskene dine og du sørget for at hjemmet fungerte selv om pappa drakk.

 

Konfrontasjon og konsekvenser. Har du noen gang konfrontert pappan din om hans alkoholisme? Ofte så blir ikke alkoholikeren konfrontert skikkelig for man vil unngå krangler i hjemmet, og mange er redd for å konfrontere alkoholikeren.

Man må gi alkoholikeren konsekvenser. Dere barna hans kan si at dere ikke vil ha noe med han å gjøre hvis han ikke legger seg inn til behandling. Det er viktig at man holder seg til konsekvensene. Hvis han ikke legger seg inn, så treffer ikke dere barna pappa. Det er både tøft og hardt, men det er verdt det, og dere får svar på hva/ hvem som betyr mest, alkoholen eller dere. 

 

Anonymous poster hash: 7d773...f18

[AnonymBruker]

 

1. Han VET at han har alkoholproblem, men han vet sikkert ikke hvordan han skal slutte eller hvor han kan henvende seg for å få hjelp.
2. Han SER at det går utover dere barna, men han ser ikke hvor mye det går utover dere. Han har skyggelapper foran øynene og ser ikke hvor mye det i virkeligheten går utover dere.
3. HVORFOR gjør han ikke noe for å fikse seg selv? Han er en mann, og menn skal ikke innrømme svakheter eller at de ikke klarer å ta vare på seg selv.

Du er din pappas med-avhengige. Det betyr ikke at du drikker, men du har lagt forholdene til rette for at han har kunne opprettholde drikkemønsteret sitt. Du påtok deg rollen som "mor" Du dekket over, du skånet småsøskene dine og du sørget for at hjemmet fungerte selv om pappa drakk.

 

Konfrontasjon og konsekvenser. Har du noen gang konfrontert pappan din om hans alkoholisme? Ofte så blir ikke alkoholikeren konfrontert skikkelig for man vil unngå krangler i hjemmet, og mange er redd for å konfrontere alkoholikeren.

Man må gi alkoholikeren konsekvenser. Dere barna hans kan si at dere ikke vil ha noe med han å gjøre hvis han ikke legger seg inn til behandling. Det er viktig at man holder seg til konsekvensene. Hvis han ikke legger seg inn, så treffer ikke dere barna pappa. Det er både tøft og hardt, men det er verdt det, og dere får svar på hva/ hvem som betyr mest, alkoholen eller dere. 

 

Anonymous poster hash: 7d773...f18

 

 

Tusen takk for svar! 

 

(Og beklager til MortenOslo, det er ikke meningen å kuppe tråden din med mine problemer) 

 

Ja vi har konfrontert ham med problemet flere ganger, og resultatet har som regel da blitt overnevnte tørre eller semitørre perioder. 

Jeg synes det er veldig vanskelig, spesielt siden jeg ikke bor i samme by som ham, og derfor ikke kan følge med ham så mye som jeg føler det er nødvendig. 

Kan han tvangsinnlegges, dersom han ikke ønsker å søke hjelp selv?

'Hvor kan jeg eventuelt finne noen som kan hjelpe meg med å hjelpe ham? 

Anonymous poster hash: fdff7...55e

[AnonymBruker]

Håper det vil gå bra for dem.

 

Og jeg setter stor pris på at mange ønsker at jeg skal få behandling. Men jeg driver et eget selskap, så uten mitt arbeid knekker alt. 

Jeg er nødt til å jobbe, noe veldig mange ignorerer i denne tråden.

Det er ikke slik at alle i dette landet kan bare stoppe opp og roe ned. Det finnes en privat sektor. Hvor jeg til og med står ansvarlig. Jeg må liksom ta dette med i regnestykket.

 

Tusen takk for mange gode forslag. Noen ganger skulle jeg ønske jeg var en ansatt uten ansvar for bedriften.

 

Det mangler ikke på ønske om å dra vekk, egentlig.

Jeg kan bare ikke.

 

Jeg må løse det gjennom evt psykologer, venner og ved at jeg selv jobber.

 

Kan ikke noe gi meg en viss kred for å stå i det når det skjer. Jeg elsker jobben min. Mitt firma er min baby.

Uansett ansatte, uten meg funker det ikke. Ikke enda. Ting tar tid.

Ingen er uerstattelige i jobbsammenheng. Det finnes alltid en eller annen som kan steppe inn i ditt sted mens du er til behandling. Det er snakk om 8-10 uker. 8-10 uker av ditt liv som kan gjøre at du får hjelp med ditt problem.

Går du igjennom en behandling er du sikkert mye mer rustet til å ivareta firmaet ditt og dine ansatte.

Hva om du blir syk, om du blir såpass satt ut av sykdom at du ikke er istand til å gå på jobb. Går firmaet dukken da? Det tror ikke jeg. Jeg tror at du bruker firmaet for å unngå å legge deg inn å få profesjonell hjelp. 

Hva om du drikker bort hele firmaet ditt? Hva har du igjen da? 

Anonymous poster hash: 7d773...f18

[AnonymBruker]

 

Tusen takk for svar! 

 

(Og beklager til MortenOslo, det er ikke meningen å kuppe tråden din med mine problemer) 

 

Ja vi har konfrontert ham med problemet flere ganger, og resultatet har som regel da blitt overnevnte tørre eller semitørre perioder. 

Jeg synes det er veldig vanskelig, spesielt siden jeg ikke bor i samme by som ham, og derfor ikke kan følge med ham så mye som jeg føler det er nødvendig. 

Kan han tvangsinnlegges, dersom han ikke ønsker å søke hjelp selv?

'Hvor kan jeg eventuelt finne noen som kan hjelpe meg med å hjelpe ham? 

Anonymous poster hash: fdff7...55e

 

Han kan ikke tvangsinnlegges, men han kan legges inn under "frivillig tvang". De fleste gjør det. Hvis de står i fare for å miste noe som betyr ekstremt mye for dem så legger de seg inn. Det er det jeg mener med "frivillig tvang" De legger seg inn frivillig, men har press på seg, gjerne fra familie eller arbeidsgiver. 

 

Jeg vet at det finnes et statlig behandlingsopplegg, men der må man ofte stå i kø i mnd før man kommer inn til behandling. Og innen det kommer så langt så har alkoholikeren fått avstand til problemet. De værste konfrontasjonene har gitt seg noe i påvente av hjelp, og alkoholikeren synes ikke at problemet er like stort lenger. 

 

På private klinikker så kommer man gjerne inn på dagen eller i løpet av få dager. Alkoholikeren rekker ikke å angre seg. Men privat behandlingsopplegg koster endel, ca 100.000,- Men klarer man å stable midlene på bordet, så er det er kjempebra opplegg og ettervernet er også veldig bra, for man trenger et ettervern etter at man har vært inne til behandling. Det er jo virkelig da, når de kommer hjem og hverdagen kommer at man trenger hjelp.

 

Jeg vet ikke om pappan din har noe som betyr ekstremt mye for han. Jeg vil tro at dere ungene betyr mye, og man kan som tidligere sagt fortelle han at dere ikke vil ha kontakt med han om han ikke legger seg inn.

Har han søsken og/ eller foreldre? Hvis det, så kan de også gi han beskjed om at de ikke vil ha noe med han å gjøre. 

Det høres brutalt ut, men dere må tenke på dere selv og sørge for at dere har det bra, og da kan dere ikke ta hensyn til en som ikke vil gjøre noe med livet sitt. 

Jeg ga mannen min beskjed om at enten så måtte han legge seg inn til behandling, eller så flyttet jeg umiddelbart, for jeg kunne ikke lenger leve under de forholdene, forhold som ødela både meg og ungene.

Nå har mannen min en arbeidsgiver som har forsikring som dekket så å si hele behandlingen, så vi var heldig der. 

Anonymous poster hash: 7d773...f18

[AnonymBruker]

Morten, hvor mye og ofte drikker du? Når drikker du? Kun på kveldene, eller på dagtid i tillegg?

Anonymous poster hash: 003dd...647

[AnonymBruker]

Gå til fastlegen, be om henvisning til ARA (avgiftning), vær der 3 uker, dra på langtidsbehandling (3-6md)

Anonymous poster hash: e2966...738