Hei på deg. Jeg er en alkoholiker som vil slutte.

[AnonymBruker]

Jeg er 48.

Driver et selskap som jeg har gjort i mange år.

 

Men de siste 20 årene har jeg drukket en del. Spesielt de siste årene. Ikke slik at jeg blir sanseløst full. Men kan liksom ikke se for meg å ikke kom hjem og kose meg med en film og noen sosiale meldinger her og der uten en 6-pack.

 

Før jeg var 25, drakk jeg veldig lite. Så havnet jeg i et miljø som introduserte meg til speed. Begynnelsen av 90-tallet.

Det tok av et par år til jeg fikk brystsmerter. Da hadde jeg ikke sovet på over to døgn og havnet på legevakten. Mest i psykisk sjokk etter at halve kroppen sovnet pga at jeg ikke pustet godt nok. Kroppen var fin, men hodet var fucked.

 

Og hodet ble fucked lenge. Fikk angst. Og jeg husker så inderlig vel den første kvelden jeg valgte å drikke alene i etterkant av denne hendelsen. 

Det var en søndag. Jeg var nødt til å sove godt på grunn av viktige ting mandag morgen.

Så jeg hadde noen øl og litt vin stående. 

Jeg kan huske jeg satt foran TV'en og tok glasset opp og det faktisk rant det noen tårer. Fordi det virket så desperat. Jeg var alene. Og det var ingen fest.

 

Faren min var alkoholiker. Og jeg hatet det i oppveksten.

 

Jeg var den kjekke som var litt for sjenert til å vekke interesse hos de jentene som var mest opptatt med seg selv, men som fikk mange av de andre til å smile og le.

Ofte var jeg helt edru.

 

Det var sensommeren 1992. Da jeg tok det glasset til munnen. Jeg hadde aldri følt meg lavere. En time etter koste jeg meg og lo av filmen jeg så på og hadde det helt ok.

 

Utfallet av mandag morgen gikk greit, husker ikke så mye av det. Lenge siden.

Men slik startet det.

 

En angstdemper. Som ble en belønnings..ting?

Deretter noe som jeg gledet meg til hver fredag og lørdag. Og kanskje onsdag.

Ofte sosialt. Men like ofte alene.

 

En lørdag tok jeg farvel med "speed-gjengen" for godt og bestemte meg for å finne en dame med sunne verdier. 

Jeg fant henne samme kveld og vi ble sammen. Vi flyttet sammen. Hun merket ikke noe spesielt til at jeg var allerede i blodet en alkoholiker. 

 

I slutten av 20-årene var det naturlig å kose seg med vin og ost alene foran en film. 

Noen ganger joinet hun inn andre ganger ikke.

 

Årene gikk og jeg fant ut at dette var feil for meg. Feil forhold. Vi var så forskjellige.

Fortsatt ikke på bakgrunn av alkohol. La oss si at jeg var mer amorøs og tenkende, mens hun var mer en strukturert og mindre filosofisk person.

 

Vi var rett og slett opptatt av forskjellige ting.

Jeg prøvde å forlate henne noen ganger. Vi var da allerede gift.

Hun klarte å få meg til å bli. Jeg er en ganske så empatisk fyr. Det har nok kostet meg litt ekstra smerte gjennom årene.

 

Jeg ble, men begynte å drikke mer fordi jeg følte kanskje en tomhet?

Sjeldent drakk jeg slik at noen la merke til det. Jeg drakk kanskje etter hun hadde lagt seg og så en grøsser eller en romantisk film og følte at jeg gjennom alkoholen fikk ut noen følelser.

 

Etter hvert hadde vi en sønn på 8 og hun spurte meg om jeg ville fortsette ekteskapet?

På dette tidspunktet hadde hun lenge opplevd meg som fjern. Jeg jobbet kom hjem. Fikset opp i ting en mann skal med et hus, men fant først den virkelig avslappende følelsen når hun hadde lagt seg og jeg kunne lese meg opp på historiske ting eller astronomi eller se en film. Ting som jeg brant for.

 

Det skal sies at jeg elsker min sønn og han har til den dag i dag har til gode å se meg ordentlig full. Han fikk og vil aldri få den oppveksten jeg fikk.

 

På hennes spørsmål om jeg ønsket å fortsette ekteskapet, svarte jeg altfor fort. Jeg sa nei.

 

Så noen måneder senere satt jeg i en leilighet alene med altfor mye penger fra huset på min bankkonto.

Jeg begynte å rote med pengene inn i firmaet samtidig som alkoholinntaket økte. Spesielt den tiden jeg ikke hadde sønnen min.

Det ble mye alenetid og mye alkohol.

 

Tre år senere, har jeg ødelagt så mye for meg selv. 

Samtidig som jeg har passet på å ikke ødelegge noe for andre.

Familie og ansatte, inkludert.

I mesteparten av denne tiden, tenkte jeg at det uansett ikke varer så lenge til, så what the fuck.

 

Men en dag måtte jeg våkne fordi jeg ikke hadde noen penger og firmaet holdt på å gå konkurs.

 

I to år har jeg holdt masken oppe for sønnen min og latt som jeg er lykkelig og at alt er ok. Vi spiller fotball og drar på kinoer sammen, mens jeg regner på utgifter og inntekter i hodet. Jeg redder firmaet. 

 

Skal jeg brett opp armene og redde meg selv i samme slengen?

Svaret var lenge uvisst.

 

Jeg har bestemt meg for et ja.

Kanskje hovedsakelig for min sønn. Men også denne gang for meg selv også.

Jeg har kastet bort millioner på lønninger, firmautgifter og rot og jeg er blakk.

Jeg våknet høsten 2013 og innså det.

Det kan kvalifisere til den største hangover of all time.

 

Siden da har jeg jobbet ett skritt frem og to tilbake. Og andre ganger to skritt frem og ett tilbake. 

 

Beklager at jeg skrev så mye!

 

Jeg ville bare gi litt innsikt i hvor jeg står. Skal jeg gi faen og fortsette med å jobbe det jeg kan i en jobb jeg mestrer godt for så og bedøve meg til søvn om kvelden, eller skal jeg prøve å løfte selskapet høyere og samtidig finne en grunn til å kutte alkoholen om kveldene.

 

Spørsmålet er nærmest retorisk. Det svarer seg selv. Men det er bare skrift. Ingen handling.

 

Det kommer til å bli drittøft. Jeg vil møte tanker og ting som har skjedd som jeg har prøvd å glemme.

Men det er klart det hadde vært litt tøft å i det minste oppleve sønnen min når han ble russ. 

 

Som jeg nevnte var jeg en gang kjekk. Eller pen. Sier ikke det selv. Det er alle andre som sa det;)

 

Jeg kommer ikke dit igjen, selvfølgelig, men kan alkoholkuttet stramme ansiktet litt over tid? 

Jeg vet leveren vil ha godt av det. Eller er avhengig av det.

Jeg vet jeg vil bli slankere og vil kunne yte mer på jobb og samtidig begynne å trene igjen.

 

Jeg sier tusen takk til de som leste.

Kom gjerne med oppmuntrende, men realistiske ord. 

 

Jeg har igjen lyst å møte han på 25 som så på glasset med alkohol en søndagskveld med vantro. Fordi han satt alene og det var ingen fest der.

 

Jeg vil bli kjent med den jeg kunne ha blitt. Om ikke 100%, så i det minste litt.

 

Kom gjerne med erfaringer og tanker.

Jeg har ingen erfaring i å gjøre dette.

Kutte ut alkohol.

 

Takk for meg.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b29f9...b6c

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å kontakte Blå Kors?

Anonymous poster hash: 10163...a22

[AnonymBruker]

Søk hjelp hos folk som vet hva du snakker om og vet hva du kommer til å måtte gå igjennom for å komme deg ut av det og på rett kjøl igjen. Det er viktig å ikke bli sittende med alt alene nå. Tror du trenger å snakke med folk. Snakke deg tom og så rydde plass til nye og gode relasjoner igjen. Uten alkohol noen former for dop. Takk for at du delte din historie. Lykke til videre. 

Anonymous poster hash: 402dc...793

[AnonymBruker]

http://www.blakors.no/?CatID=1189

Anonymous poster hash: 402dc...793

[MortenOslo]

_{Trådstarter:}

_{Jeg vil helst ikke kontakte noen, da jeg driver et eget firma og har lyst å fikse opp på egenhånd uten noe drama.}

_{Jeg glemte å nevne at det med speed ble noe som bare skjedde i "Nirvana-perioden."}

_{Har ikke behov for det nå.}

 

_{Bare alkohol.}

 

_{En psykolog kan kanskje sikkert hjelpe litt, men jeg tviler.}

 

_{Jeg tror dette 100% kommer fra innsiden.}

 

_{Jeg ville vært veldig interessert i å høre om de positive virkningene en person som meg vil oppleve ved å kutte helt.} 

 

_{Jeg sluttet å røyke for ni år siden fordi jeg syntes det luktet vondt og fordi jeg forbandt det med "low class.."}

_{Det minte meg om Birger.. haha..}

 

_{Kanskje jeg har overfladiske årsaker som motivasjon? Mer enn helse.}

_{Men i det minste et tegn på at jeg kan slutte med ting.}

 

 

_{PS. Jeg fikk ikke sagt hvor mye sønnen min betyr for meg i hovedinnlegget. Men siden han ikke har opplevd dette, så har jeg liksom ikke nevnt han som grunn til å slutte.}

_{Men det kan være at jeg blir langt mer tilstede for han når jeg slutter. Dette vet jeg lite om da jeg ikke har erfaring.}

_{Han ser på meg som en bra pappa. Men uten dette, kan jeg sikkert også ha mye mer energi til å overraske positivt.}

 

 

 

 

[MortenOslo]

Ok, så heter jeg MortenOslo. Glemte å trykke anonym.

 

Fortsatt ingen som vet hvem jeg er. Jeg er ikke veldig aktiv.

 

Det får bare være sånn.

 

Fortsatt interessert i gode svar.

Endret 8. august 2015 av MortenOslo

[AnonymBruker]

Hva med å legge deg inn på en privat klinikk? De som jobber der og de som er innlagt har alle taushetsplikt. En annen ting er at det er ekstremt vanskelig å slutte på egenhånd. 

 

Vet bl.a at det er flere norske kjendiser som har vært innlagt på privat klinikk. Der eksisterer ingen særbehandling, men alle er like mye verdt, og alle har samme menneskeverd. 

 

Innleggelse på privat klinikk består av et opplegg om går over 7-8 uker, og det koster ca 100.000,- 

 

Det er ingen kø for å få et opphold, og man kan legges inn i løpet av noen få dager. Kan på det varmeste anbefale Alfa. 

 

http://www.alfabehandling.no/

Anonymous poster hash: 7d773...f18

[MortenOslo]

 

Hva med å legge deg inn på en privat klinikk? De som jobber der og de som er innlagt har alle taushetsplikt. En annen ting er at det er ekstremt vanskelig å slutte på egenhånd. 

 

Vet bl.a at det er flere norske kjendiser som har vært innlagt på privat klinikk. Der eksisterer ingen særbehandling, men alle er like mye verdt, og alle har samme menneskeverd. 

 

Innleggelse på privat klinikk består av et opplegg om går over 7-8 uker, og det koster ca 100.000,- 

 

Det er ingen kø for å få et opphold, og man kan legges inn i løpet av noen få dager. Kan på det varmeste anbefale Alfa. 

 

http://www.alfabehandling.no/

Anonymous poster hash: 7d773...f18

 

Takk, men jeg har brukt opp pengene og er nødt til å jobbe som faen. Det har jeg gjort denne våre og det fungerer. 

Jeg vil bare at det skal fungere uten alkohol også.

Jeg MÅ fikse det på egenhånd.

 

Har ingen tro på det?

[AnonymBruker]

Takk, men jeg har brukt opp pengene og er nødt til å jobbe som faen. Det har jeg gjort denne våre og det fungerer. 

Jeg vil bare at det skal fungere uten alkohol også.

Jeg MÅ fikse det på egenhånd.

 

Har ingen tro på det?

Det er ekstremt vanskelig å slutte på egenhånd, men har du ikke penger, så har du ikke.

 

Hvordan stiller du deg til å gå på AA møter? Det kan være lurt å ha "noen" likesinnede og støtte seg til, og det å bli og være alkoholfri er en lang og tidkrevende prosess. Du vil for alltid være alkoholiker, og du vil aldri kunne drikke alkohol igjen.

 

Antar at du ikke har kuttet ut alkoholen enda. Når skal du gjøre det, og har du noen plan på hvordan du skal gjøre det, har du noen tanker på hvordan du skal klare å forbli rusfri? 

Anonymous poster hash: 7d773...f18

[MortenOslo]

 

Det er ekstremt vanskelig å slutte på egenhånd, men har du ikke penger, så har du ikke.

 

Hvordan stiller du deg til å gå på AA møter? Det kan være lurt å ha "noen" likesinnede og støtte seg til, og det å bli og være alkoholfri er en lang og tidkrevende prosess. Du vil for alltid være alkoholiker, og du vil aldri kunne drikke alkohol igjen.

 

Antar at du ikke har kuttet ut alkoholen enda. Når skal du gjøre det, og har du noen plan på hvordan du skal gjøre det, har du noen tanker på hvordan du skal klare å forbli rusfri? 

Anonymous poster hash: 7d773...f18

 

Jeg har en enormt nydelig PT som jeg ikke har benyttet meg av enda, men som kjenner til problemet. Jeg har hjulpet henne med jobb før. Så jeg er ikke alene. Jeg har også venner som er i faresonene og som vil forstå.

Samtidig vil det jo være problemer med å omgås de. Det er en tøff greie.

 

Jeg opplever at nesten alle ønsker bare å lempe det jeg skriver over på såkalt profesjonelle?

Jeg kan ikke sykmelde meg eller dra vekk.

 

Ja, jeg skjønner det blir tøft. Det visste jeg.

Men takk for svar.

Endret 8. august 2015 av MortenOslo

[AnonymBruker]

Jeg har en enormt nydelig PT som jeg ikke har benyttet meg av enda, men som kjenner til problemet. Jeg har hjulpet henne med jobb før. Så jeg er ikke alene. Jeg har også venner som er i faresonene og som vil forstå.

Samtidig vil det jo være problemer med å omgås de. Det er en tøff greie.

 

Jeg opplever at nesten alle ønsker bare å lempe det jeg skriver over på såkalt profesjonelle?

Jeg kan ikke sykmelde meg eller dra vekk.

 

Ja, jeg skjønner det blir tøft. Det visste jeg.

Men takk for svar.

Beklager å si det, men med din holdning så tror jeg ikke du vil klare å slutte på egenhånd. Ja, du sier at du har en PT, men hvilken kompetanse har hun? 

Du har ingen plan på hvordan du skal klare å kutte ut alkoholen.

Du har ingen dato/ dag for når du skal kutte ut alkoholen.

Du har et nettverk med missbrukere. Dette må du kutte ut hvis/ når du kutter ut alkoholen. De er selv missbrukere og vil selvsagt ikke ta hensyn til at du prøver å slutte. Ikke fordi at de ikke vil, men de kan ikke.

Du har mange bortforklaringer på hvorfor du ikke kan legges inn, ergo så vil du ikke slutte å drikke.

 

Du sier også at sønnen din ikke er berørt av ditt alkoholmissbruk. Vet du, han er helt sikkert berørt av det. Barn er veldig lojale mot foreldrene, og han gjør alt han kan for at ikke du skal merke at dette berører han. Han vil ganske sikkert få senskader, han utsletter seg selv og sine behov for å "tilfredsstille" deg og ditt alkoholmissbruk. Ja, kanskje han t.o.m tror at det er hans feil at du drikker. 

 

Du sier at du allerede har rotet bort masse penger. Du bor sannsynligvis ikke sammen med din sønns mor og din sønn. Det har du allerede rotet bort eller mistet. Det skal bare en promillekontroll til så kan du miste sertifikatet ditt (hvis du har det). Du står i fare for å miste firmaet ditt - som også er jobben din.

Hva har du igjen da?

Som alkoholiker vil du oppleve at du sakte men sikkert mister alt som betyr noe for deg. Eller mister er vel feil og si, du skusler det bort. 

 

Du tror kanskje også at du har klart å skjule for omverdenen at du er alkoholiker. Vet du, omverdenen din har sikkert gjennomskuet deg. 

Anonymous poster hash: 7d773...f18

[MortenOslo]

 

Beklager å si det, men med din holdning så tror jeg ikke du vil klare å slutte på egenhånd. Ja, du sier at du har en PT, men hvilken kompetanse har hun? 

Du har ingen plan på hvordan du skal klare å kutte ut alkoholen.

Du har ingen dato/ dag for når du skal kutte ut alkoholen.

Du har et nettverk med missbrukere. Dette må du kutte ut hvis/ når du kutter ut alkoholen. De er selv missbrukere og vil selvsagt ikke ta hensyn til at du prøver å slutte. Ikke fordi at de ikke vil, men de kan ikke.

Du har mange bortforklaringer på hvorfor du ikke kan legges inn, ergo så vil du ikke slutte å drikke.

 

Du sier også at sønnen din ikke er berørt av ditt alkoholmissbruk. Vet du, han er helt sikkert berørt av det. Barn er veldig lojale mot foreldrene, og han gjør alt han kan for at ikke du skal merke at dette berører han. Han vil ganske sikkert få senskader, han utsletter seg selv og sine behov for å "tilfredsstille" deg og ditt alkoholmissbruk. Ja, kanskje han t.o.m tror at det er hans feil at du drikker. 

 

Du sier at du allerede har rotet bort masse penger. Du bor sannsynligvis ikke sammen med din sønns mor og din sønn. Det har du allerede rotet bort eller mistet. Det skal bare en promillekontroll til så kan du miste sertifikatet ditt (hvis du har det). Du står i fare for å miste firmaet ditt - som også er jobben din.

Hva har du igjen da?

Som alkoholiker vil du oppleve at du sakte men sikkert mister alt som betyr noe for deg. Eller mister er vel feil og si, du skusler det bort. 

 

Du tror kanskje også at du har klart å skjule for omverdenen at du er alkoholiker. Vet du, omverdenen din har sikkert gjennomskuet deg. 

Anonymous poster hash: 7d773...f18

 

Wow.

Her var det mye.

 

Skal jeg bruke tid på å overbevise deg om at du tar feil i en del ting, eller skal jeg holde på med deg gjorde før jeg leste dette.

Det blir det siste.

Du har nok rett!

Jeg tar det til meg.

 

Jeg tar utgangspunkt i at det du skriver er sant og blir heller positivt overrasket om det ikke stemmer.

Spesielt det om sønnen min.

Håper du leste hele førsteinnlegget? Der bør det komme frem at jeg ikke bor sammen med mor lenger.

 

Uansett.

Det blir tøft.

 

Hadde håpet at noen på dette forumet kjente til noen som har drukket lenge og sett hvilke endringer de har gått gjennom etter at de sluttet.

Det var den type informasjon jeg opprinnelig ønsket.

Noen gode historier.

 

Jeg tror ikke på at man ikke klarer det man vil. Spørsmålet er bare om man vil.

Jeg jobber med det.

For første gang i mitt liv. Jeg har aldri merket så mange tegn på at sinnet mitt ønsker at jeg skal slutte før.

Jeg har aldri trodd på å legge min skjebne i andres hender. Det er sikkert dumt. Men kan ha sine fordeler.

 

Og, ja jeg jar en plan.

Men til den datoen må jeg jobbe. Denne tråden var f.eks en av mange ting på veien dit.

[AnonymBruker]

Wow.

Her var det mye.

 

Skal jeg bruke tid på å overbevise deg om at du tar feil i en del ting, eller skal jeg holde på med deg gjorde før jeg leste dette.

Det blir det siste.

Du har nok rett!

Jeg tar det til meg.

 

Jeg tar utgangspunkt i at det du skriver er sant og blir heller positivt overrasket om det ikke stemmer.

Spesielt det om sønnen min.

Håper du leste hele førsteinnlegget? Der bør det komme frem at jeg ikke bor sammen med mor lenger.

 

Uansett.

Det blir tøft.

 

Hadde håpet at noen på dette forumet kjente til noen som har drukket lenge og sett hvilke endringer de har gått gjennom etter at de sluttet.

Det var den type informasjon jeg opprinnelig ønsket.

Noen gode historier.

 

Jeg tror ikke på at man ikke klarer det man vil. Spørsmålet er bare om man vil.

Jeg jobber med det.

For første gang i mitt liv. Jeg har aldri merket så mange tegn på at sinnet mitt ønsker at jeg skal slutte før.

Jeg har aldri trodd på å legge min skjebne i andres hender. Det er sikkert dumt. Men kan ha sine fordeler.

 

Og, ja jeg jar en plan.

Men til den datoen må jeg jobbe. Denne tråden var f.eks en av mange ting på veien dit.

Mannen min er alkoholiker, tørrlagt sådan, så dette er ikke noe jeg tar ut helt i det blå. Jeg har erfaring som pårørende og jeg vet at det å slutte å drikke er en tøff kamp. Ikke bare det å slutte. Alle alkoholikere klarer å slutte for en kortere tid når de merker at det brenner under føttene, at noe må gjøres. Men det blir stort sett kortvarig, til den værste brannen har slukket.

 

Jeg har som pårørende vært på familieuke på det behandlingssenteret som mannen min var på. Samtlige av barna som var der sleit med et indre sinne mot alkoholikeren, de påtok seg skyld og ansvar for at far/ mor drakk. 

Jeg trodde at jeg hadde klart å skåne ungene for mannens alkoholisme, men på familieuka så kom det fram at jeg så absolutt ikke hadde klart det. 

Tankene både våre unger og de andre ungene satt igjen med overrasket både meg og de andre pårørende. Reakajoner, tanker og følelser var ganske like - selv om de var en gjeng med unger som aldri hadde møtt hverandre før. 

De uttrykte også at det hadde vært lettere om far/ mor var død, for da slapp de å gå rundt å stadig være urolig, redd for å få beskjeden om at far/ mor hadde drukket seg ihjel eller hadde dødd av skader pga alkoholen. 

Det er ikke ofte jeg gråter, men når jeg hørte på disse ungene, klarte ikke jeg å holde tårene borte. Det var sterkt.

 

Mannen min som er alkoholiker har vært tørrlagt i ca 18 mnd nå. Han har ikke tatt tilbakefall, og han klarer seg veldig bra. Men han går på ukentlige AA møter. Der treffer han likesinnede, folk som skjønner hva det er snakk om å være rusmisbruker. 

Han sier at det er veldig nyttig for han å gå på disse møtene.

 

Før han la seg inn til avvenning, var han iferd med å miste alt som betydde noe for han. Forholdet til ungene var i ferd med å bli ødelagt, jeg sto så å si med kofferten i handa, klar til å flytte. Siden han drakk daglig, hadde han alltid alkohol i blodet og kunne mistet sertifikatet hvis han ble stoppet i promillekontroll. Dette ville igjen gått utover jobben da han er avhengig av sertifikat der. Han opplevde at han mistet mye, og jobben var hans siste lille halmstrå. Mistet han den også, ville han ikke ha noe igjen. Dette var han selvsagt klar over.

 

Han la seg inn, jeg ikke ga han noe valg. Han innrømte at han hadde et alkoholproblem, og han ville bli kvitt problemet sitt, men ville gjøre det i sitt tempo og på sin måte. Jeg satte foten ned og forlangte at han enten la seg inn eller at jeg dro på dagen, for jeg kunne ikke lenger leve under sånne forhold. Han la seg inn - under frivillig tvang  

 

Ting skjedde, behandlingen virket og vi bor fortsatt sammen. Forholdet til barna har bedret seg, og han har et mye mer verdig liv da han er med på mye mer nå. Han sitter ikke hjemme å drikker lenger etter jobb, men får lov til å bli med på ting nå som han er edru. 

Anonymous poster hash: 7d773...f18

[MortenOslo]

Noen historier om folk dere kjenner som har sluttet?

 

Hvordan de endret seg uteseende-messig, Eller hvordan de endret syn på ting i livet?

Anyone?

 

Jeg er en ressurssterk person og jeg trenger ikke å være en byrde for det vi alle deler.

Mine feil er begått av meg og jeg vil aller helst, om jeg kan få lov, å løse de selv.

 

Jeg ønsket bare inspirasjon;)

[MortenOslo]

 

Mannen min er alkoholiker, tørrlagt sådan, så dette er ikke noe jeg tar ut helt i det blå. Jeg har erfaring som pårørende og jeg vet at det å slutte å drikke er en tøff kamp. Ikke bare det å slutte. Alle alkoholikere klarer å slutte for en kortere tid når de merker at det brenner under føttene, at noe må gjøres. Men det blir stort sett kortvarig, til den værste brannen har slukket.

 

Jeg har som pårørende vært på familieuke på det behandlingssenteret som mannen min var på. Samtlige av barna som var der sleit med et indre sinne mot alkoholikeren, de påtok seg skyld og ansvar for at far/ mor drakk. 

Jeg trodde at jeg hadde klart å skåne ungene for mannens alkoholisme, men på familieuka så kom det fram at jeg så absolutt ikke hadde klart det. 

Tankene både våre unger og de andre ungene satt igjen med overrasket både meg og de andre pårørende. Reakajoner, tanker og følelser var ganske like - selv om de var en gjeng med unger som aldri hadde møtt hverandre før. 

De uttrykte også at det hadde vært lettere om far/ mor var død, for da slapp de å gå rundt å stadig være urolig, redd for å få beskjeden om at far/ mor hadde drukket seg ihjel eller hadde dødd av skader pga alkoholen. 

Det er ikke ofte jeg gråter, men når jeg hørte på disse ungene, klarte ikke jeg å holde tårene borte. Det var sterkt.

 

Mannen min som er alkoholiker har vært tørrlagt i ca 18 mnd nå. Han har ikke tatt tilbakefall, og han klarer seg veldig bra. Men han går på ukentlige AA møter. Der treffer han likesinnede, folk som skjønner hva det er snakk om å være rusmisbruker. 

Han sier at det er veldig nyttig for han å gå på disse møtene.

 

Før han la seg inn til avvenning, var han iferd med å miste alt som betydde noe for han. Forholdet til ungene var i ferd med å bli ødelagt, jeg sto så å si med kofferten i handa, klar til å flytte. Siden han drakk daglig, hadde han alltid alkohol i blodet og kunne mistet sertifikatet hvis han ble stoppet i promillekontroll. Dette ville igjen gått utover jobben da han er avhengig av sertifikat der. Han opplevde at han mistet mye, og jobben var hans siste lille halmstrå. Mistet han den også, ville han ikke ha noe igjen. Dette var han selvsagt klar over.

 

Han la seg inn, jeg ikke ga han noe valg. Han innrømte at han hadde et alkoholproblem, og han ville bli kvitt problemet sitt, men ville gjøre det i sitt tempo og på sin måte. Jeg satte foten ned og forlangte at han enten la seg inn eller at jeg dro på dagen, for jeg kunne ikke lenger leve under sånne forhold. Han la seg inn - under frivillig tvang

 

Ting skjedde, behandlingen virket og vi bor fortsatt sammen. Forholdet til barna har bedret seg, og han har et mye mer verdig liv da han er med på mye mer nå. Han sitter ikke hjemme å drikker lenger etter jobb, men får lov til å bli med på ting nå som han er edru. 

Anonymous poster hash: 7d773...f18

 

Takk for historien. Du er en flott kvinne som holdt ut med det og vant.

 

Takk.

 

Jeg leser det du skriver med nøysommlighet. 

Det betyr noe.

 

Takk, igjen.

[MortenOslo]

^{Egentlig er min favorittkveld å legge meg tidlig med to toasts og en kopp buljong mens jeg leser om Christiania  og Bergen på 1700-tallet.}

^{Ja, jeg vet det er usunt å spise så sent med jeg er ikke veldig feit. Bare litt rundt magen som skal bort.}

 

^{Trolig ender jeg på å slutte pga noe veldig overfladisk.}

 

^{Hvis jeg klarer det.}

 

^{Det er mulig jeg har godt av AA-møter. Jeg er ikke der enda. Og det kan hende jeg aldri kommer dit.}

^{Ikke spør meg hvorfor.}

^{Jeg tror ikke jeg er bedre enn andre alkoholikere. Absolutt ikke.}

^{Men jeg er veldig mann og henger fast i å fikse ting selv.}

 

^{Uansett takk for alle svar.}

[AnonymBruker]

Takk for historien. Du er en flott kvinne som holdt ut med det og vant.

 

Takk.

 

Jeg leser det du skriver med nøysommlighet. 

Det betyr noe.

 

Takk, igjen.

Takk

 

Jeg håper virkelig at det går inn hos deg - selv om min erfaring fra profesjonelle er veldig  god. Det er så dumt og bortkastet og kaste bort livet på alkohol.

 

Når det gjelder kroppslige forandringer så har ikke mannen min endret seg utseendemessing, men alkoholen hadde ikke fått preget hans utseende, annet enn at øl-magen forsvant, og den forsvant ganske fort.

Jeg merker også at kropps-lukten er en helt annen. Før luktet han vondt, det gjør han ikke lenger. Før så ble hans sengetøy gulbrunt og på en måte fettete, men det har også endret seg. 

 

Anonymous poster hash: 7d773...f18

[karrifrøkna]

Jeg er 20 år og alkoholiker. Send meg en melding, så kan jeg fortelle deg hvordan jeg klarte å begrense meg

[AnonymBruker]

^{Egentlig er min favorittkveld å legge meg tidlig med to toasts og en kopp buljong mens jeg leser om Christiania  og Bergen på 1700-tallet.}

^{Ja, jeg vet det er usunt å spise så sent med jeg er ikke veldig feit. Bare litt rundt magen som skal bort.}

 

^{Trolig ender jeg på å slutte pga noe veldig overfladisk.}

 

^{Hvis jeg klarer det.}

 

^{Det er mulig jeg har godt av AA-møter. Jeg er ikke der enda. Og det kan hende jeg aldri kommer dit.}

^{Ikke spør meg hvorfor.}

^{Jeg tror ikke jeg er bedre enn andre alkoholikere. Absolutt ikke.}

^{Men jeg er veldig mann og henger fast i å fikse ting selv.}

 

^{Uansett takk for alle svar.}

 

Hvorfor i herrens navn er de utseendemessige fordelene du får ved å slutte de viktigste for deg?

Er det ikke mer viktig å fokusere på de ødelagte relasjonene dine og jobben din? 

 

Jeg spør fordi dette høres helt hull i hodet ut for meg. 

Anonymous poster hash: bc56b...574

[AnonymBruker]

^{Egentlig er min favorittkveld å legge meg tidlig med to toasts og en kopp buljong mens jeg leser om Christiania  og Bergen på 1700-tallet.}

^{Ja, jeg vet det er usunt å spise så sent med jeg er ikke veldig feit. Bare litt rundt magen som skal bort.}

 

^{Trolig ender jeg på å slutte pga noe veldig overfladisk.}

 

^{Hvis jeg klarer det.}

 

^{Det er mulig jeg har godt av AA-møter. Jeg er ikke der enda. Og det kan hende jeg aldri kommer dit.}

^{Ikke spør meg hvorfor.}

^{Jeg tror ikke jeg er bedre enn andre alkoholikere. Absolutt ikke.}

^{Men jeg er veldig mann og henger fast i å fikse ting selv.}

 

^{Uansett takk for alle svar.}

Mannen min er av den "gamle" skolen og også veldig på det at han skal fikse ting selv, men han taklet overraskende bra å være innlagt.

 

Jeg hadde aldri i verden sett for meg at han skulle gå på AA møter, men når han var innlagt så var det å gå på AA møter endel av opplegget. De fikk da gå på møter i "trygge" former, sammen med en gjeng av de de var innlagt sammen med. Det ble ikke så skummelt da, og det gjorde det mye enklere å oppsøke det lokale AA når de var ferdig med behandlingen. 

Anonymous poster hash: 7d773...f18