Han drikker for mye synes jeg

[AnonymBruker]

Og dette føler jeg bare ødelegger alt. Han har alt annet, men jeg synes han drikker alt for mye. Jeg takler ikke menn som drikker seg fulle.. 

 

Det er helt ok når man ikke har barn at man går ut på byen en gang i blant og det blir gjerne litt sjeldnere at man går ut når man har kjæreste eller samboer enn når man er singel, men jeg blir helt kvalm av alkoholvanene til mange. 

Sånn som han jeg synes er kjekk og grei ellers sender meg snap med "såå fyllesyk. Uff" eller noe slikt. Det er så turnoff! "Herregud, ikke drikk så mye da" tenker jeg. (jeg sa også det, men uten "herregud".

Jeg blir også svært utrygg når folk er full rundt meg, og har fått en totalt avsky for fyll etter å ha vært sammen med han som nå er min eks. Spesielt med at jeg måtte hjelpe han å ta av klær, gi han vann, legge han i senga og han var klåfingra og bare ekkel på fylla.  Jeg ORKER ikke slikt, og jeg klarer heller ikke akseptere å date noen som drikker seg mer en brisen.

Selv drikker jeg så og si aldri, men drar gjerne ut og har det kjekt. 

 

Men det jeg lurer på: skal jeg si det til han at jeg ikke kan date han noe mer hvis han fortsetter slik? 

For jeg vil ikke forandre noen heller, men jeg kan dessverre ikke bli sammen med noen som drikker seg full. Skal jeg bare si det rett ut som det er og så kan han selv få valget om å enten kutte ut mye alkohol og date meg og å ikke date meg?

Anonymous poster hash: 49767...4ab

[AnonymBruker]

Ja, det syns jeg du kan si til ham. Hvis du ikke er komfortabel med mye drikking, så skal du holde på de prinsippene. Jeg liker heller ikke for mye drikking fordi jeg var sammen med en alkoholiker.

 

Bare si det rett ut som det er, at du blir utrygg av fulle folk og at du søker noen som er måteholden med alkohol.

Anonymous poster hash: bbe45...0b1

[Gjest BethD]

Er han mye yngre enn deg ?

Hvordan er han ellers..?

[Gjest Hofmann]

For meg høres det ut som at dette handler om litt mer enn bare en sunn skepsis til alkohol. Høres snarere ut som at du har en aldri så liten alkohol-fobi, og da er det kanskje ikke helt rett av deg å gjøre det til hans problem også. Først og fremst syns jeg du bør jobbe med deg selv, lære å akseptere at han har et annet (og kanskje litt mer jordnært?) forhold til dette med alkohol enn hva du har. Om du har tenkt å gjøre et stort nummer ut av det, noe som selvsagt er en ærlig sak hvis du føler det på den måten, kan du ihvertfall ikke klandre ham om ham velger deg vekk over det. En må gi og ta litt i et forhold, og helst ikke være hysterisk angående hva en velger å "ta". Men i det hele tatt høres dere ut som veldig forskjellige personer, så det beste er kanskje å gå hver til sitt. Like barn leker best.

Endret 7. august 2015 av Hofmann

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som at dette handler om litt mer enn bare en sunn skepsis til alkohol. Høres snarere ut som at du har en aldri så liten alkohol-fobi, og da er det kanskje ikke helt rett av deg å gjøre det til hans problem også. Først og fremst syns jeg du bør jobbe med deg selv, lære å akseptere at han har et annet (og kanskje litt mer jordnært?) forhold til dette med alkohol enn hva du har. Om du har tenkt å gjøre et stort nummer ut av det, noe som selvsagt er en ærlig sak hvis du føler det på den måten, kan du ihvertfall ikke klandre ham om ham velger deg vekk over det. En må gi og ta litt i et forhold, og helst ikke være hysterisk angående hva en velger å "ta". Men i det hele tatt høres dere ut som veldig forskjellige personer, så det beste er kanskje å gå hver til sitt. Like barn leker best.

Har man så forskjellige verdier på alkohol så er det ikke snakk om at hun må jobbe med seg selv. Det er en del mennesker som vokser opp i ikke-religiøse hjem hvor det ekstremt sjelden nytes alkohol. De setter ofte barna foran alt. Jeg ville selv ikke blitt sammen med en mann som drakk seg full flere ganger i uka eller måneden og hadde behov for å dra ut på byen støtt og stadig. Men om han tar seg en til to øl i løpet av en kveld har jeg ikke noe problem med, gjerne på hverdager også. Men fyll og uteliv er ikke noe jeg setter spesielt pris på i en mann. Synes det vitner om umodenhet og at han ikke er familieorientert. At folk er forskjellige er bare fint, det betyr bare at det finnes noen for alle.

Anonymous poster hash: 1c694...bd2

[AnonymBruker]

Er han mye yngre enn deg ?

Hvordan er han ellers..?

Nei, han er i grunn 8 år eldre, men jeg er ikke særlig gammel (bare at jeg har kanskje mer erfaring enn alderen tilsier pga samboerskap tidligere)

-TS

Anonymous poster hash: 49767...4ab

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som at dette handler om litt mer enn bare en sunn skepsis til alkohol. Høres snarere ut som at du har en aldri så liten alkohol-fobi, og da er det kanskje ikke helt rett av deg å gjøre det til hans problem også. Først og fremst syns jeg du bør jobbe med deg selv, lære å akseptere at han har et annet (og kanskje litt mer jordnært?) forhold til dette med alkohol enn hva du har. Om du har tenkt å gjøre et stort nummer ut av det, noe som selvsagt er en ærlig sak hvis du føler det på den måten, kan du ihvertfall ikke klandre ham om ham velger deg vekk over det. En må gi og ta litt i et forhold, og helst ikke være hysterisk angående hva en velger å "ta". Men i det hele tatt høres dere ut som veldig forskjellige personer, så det beste er kanskje å gå hver til sitt. Like barn leker best.

Dette forstod du ikke. 

Jeg aksepterer til og med de som velger å være alkoholikere. Jeg jobber i grunn med flere alkoholikere som pasienter. Men at man aksepterer at noen (som i mitt tilfelle) drikker mye, betyr ikke at man skal akseptere det i et forhold. 

Forstår du forskjellen? 

 

Jeg har kanskje kommet litt lengre enn deg. Du er kanskje litt mer sånn at det er ikke så farlig med slikt i et forhold, men jeg leter i grunn etter en mann å gifte meg med og få barn med. Du forstår kanskje at det ikke er så greit å gifte seg med noen som gjør noe man absolutt ikke kan akseptere i et forhold og ekteskap? 

For meg er det veldig viktig å ha krav, og jeg oppfyller selv alle kravene jeg stiller selv, så det er i grunn ingen dobbeltmoral. Det er ikke slik at jeg drikker meg dritings og nekter en partner å gjøre det samme. 

 

Jeg føler et stort ubehag rundt fulle menn, og spesielt klåfingra menn (noe man lett blir på fylla) og det er også en stor grunn til at det ble slutt med min samboer. Det er svært vondt for meg, og du sier jo egentlig her at du mener jeg skal akseptere noe som jeg synes er vondt. Aksepterer du ting i et forhold du synes er vondt og ubehagelig? Ville du levd et helt liv sammen med noen der du hadde det vondt? 

 

Tenk litt på det. 

Anonymous poster hash: 49767...4ab

[AnonymBruker]

Har man så forskjellige verdier på alkohol så er det ikke snakk om at hun må jobbe med seg selv. Det er en del mennesker som vokser opp i ikke-religiøse hjem hvor det ekstremt sjelden nytes alkohol. De setter ofte barna foran alt. Jeg ville selv ikke blitt sammen med en mann som drakk seg full flere ganger i uka eller måneden og hadde behov for å dra ut på byen støtt og stadig. Men om han tar seg en til to øl i løpet av en kveld har jeg ikke noe problem med, gjerne på hverdager også. Men fyll og uteliv er ikke noe jeg setter spesielt pris på i en mann. Synes det vitner om umodenhet og at han ikke er familieorientert. At folk er forskjellige er bare fint, det betyr bare at det finnes noen for alle.

Anonymous poster hash: 1c694...bd2

Helt enig. 

Jeg har i tillegg blitt utsatt for overgrep tidligere og stoler ikke på menn som har drukket en del, så jeg kan rett og slett ikke utsette meg for det. Og det handler ikke om å jobbe med meg selv i det hele tatt, men hva jeg kan akseptere og ikke. 

-TS

Anonymous poster hash: 49767...4ab

[venus24]

Hvor mye drikker han da?

[AnonymBruker]

Hvor mye drikker han da?

Jeg kjenner han ikke så godt at jeg kan gi noe akkurat svar (eller har kjent han i 1,5 år, men vanskelig å vite når man ikke bor sammen eller på samme sted) men det er vel snakk om fylla annenhver helg, Ofte hver helg og.. Han kan fint for meg ta seg noen øl hver lørdag hvis du skjønner, men det er fyll jeg ikke liker. 

Anonymous poster hash: 49767...4ab

[AnonymBruker]

Helt enig. Jeg har i tillegg blitt utsatt for overgrep tidligere og stoler ikke på menn som har drukket en del, så jeg kan rett og slett ikke utsette meg for det. Og det handler ikke om å jobbe med meg selv i det hele tatt, men hva jeg kan akseptere og ikke. -TS Anonymous poster hash: 49767...4ab

Ja da har du definitivt gode grunner til angsten din. Selv om man heller ikke trenger slike vonde grunner til å ville ha en måteholden partner.

Fortsett å lete TS, det finnes mange der ute som ikke drikker så mye.

Anonymous poster hash: 1c694...bd2

[AnonymBruker]

Ja da har du definitivt gode grunner til angsten din. Selv om man heller ikke trenger slike vonde grunner til å ville ha en måteholden partner.

Fortsett å lete TS, det finnes mange der ute som ikke drikker så mye.

Anonymous poster hash: 1c694...bd2

Det er ikke angst (jobber også med pasienter med mange forskjellige typer angst, så vet symptomer osv) for jeg har ingen symptomer på det i det hele tatt og er ikke noe redd, men synes bare det er utrygt. Det gikk naturligvis bra da jeg var sammen med han som var min samboer også, og han var aldri stygg mot meg, men følte likevel jeg ikke kunne stole på han da han var full. Det var veldig vanskelig for meg, og vil ikke utsette meg for det samme igjen. 

 

Takk for støtte AB. Men jeg skal likevel ta det opp med han jeg treffer og se hva han tenker. Vi har kjent hverandre såpass lenge at han fortjener ingen "jeg vil ikke date deg mer. Sorry" eller noe sånt. Han fortjener hele sannheten, og han kan selv få bestemme hva han vil vi kan gjøre videre med dette. 

-TS

Anonymous poster hash: 49767...4ab

[AnonymBruker]

Voksne folk (over 21) drikker seg ikke fulle. Det er bare veldig turn-off.

Anonymous poster hash: 0dbdf...e5d

[AnonymBruker]

Det er ikke angst (jobber også med pasienter med mange forskjellige typer angst, så vet symptomer osv) for jeg har ingen symptomer på det i det hele tatt og er ikke noe redd, men synes bare det er utrygt. Det gikk naturligvis bra da jeg var sammen med han som var min samboer også, og han var aldri stygg mot meg, men følte likevel jeg ikke kunne stole på han da han var full. Det var veldig vanskelig for meg, og vil ikke utsette meg for det samme igjen.  Takk for støtte AB. Men jeg skal likevel ta det opp med han jeg treffer og se hva han tenker. Vi har kjent hverandre såpass lenge at han fortjener ingen "jeg vil ikke date deg mer. Sorry" eller noe sånt. Han fortjener hele sannheten, og han kan selv få bestemme hva han vil vi kan gjøre videre med dette. -TS Anonymous poster hash: 49767...4ab

Høres ut som en god ide. Hvis du f.eks dater gjennom sukker så er det en kategori for alkohol og uteliv så man får fort slit ut folk om de har svart ærlig http://forum.kvinneguiden.no/uploads//emoticons/default_Happy.gif' alt=':)'>

Anonymous poster hash: bfa59...586

[Neeli00]

Jeg ville bare droppet ham og funnet en som likner deg selv mer på dette området.

 

Jeg ville ikke giddet å sette et slags "ultimatum" her, dere er forskjellige. 

[Gjest BethD]

Jeg ville bare droppet ham og funnet en som likner deg selv mer på dette området.

 

Jeg ville ikke giddet å sette et slags "ultimatum" her, dere er forskjellige. 

Tror jeg er enig i den..

Om du ikke takler at han drikker noen øl på lørdager engang så tror jeg dere bare er heelt forsjellige ja.....

[AnonymBruker]

Voksne folk (over 21) drikker seg ikke fulle. Det er bare veldig turn-off.

Anonymous poster hash: 0dbdf...e5d

 

De fleste voksne folk over 21 år drikker seg fulle.

Anonymous poster hash: 48efe...0dd

[guttemann]

Helt enig.

Jeg har i tillegg blitt utsatt for overgrep tidligere og stoler ikke på menn som har drukket en del, så jeg kan rett og slett ikke utsette meg for det. Og det handler ikke om å jobbe med meg selv i det hele tatt, men hva jeg kan akseptere og ikke.

-TS

Anonymous poster hash: 49767...4ab

Dette underbygger jo bare det noen har skrevet før om at du har et noe spesielt forhold til alkohol. Men om du ikke er interessert i å jobbe med det, er det jo klart at denne mannen ikke er noe for deg. Forøvrig så er det vel relativt vanlig at man endrer utelivsvanene sine når man får barn. Å forvente a noen har "pappaoppførsel" når man er singel er jo også litt spesielt.

[Gjest BethD]

Voksne folk (over 21) drikker seg ikke fulle. Det er bare veldig turn-off.

Anonymous poster hash: 0dbdf...e5d

De fleste over 21 drikker seg fulle....

[AnonymBruker]

Si det til ham. Single menn går på byen og drikker alkohol, men det er bare de færreste som ikke klarer å komme seg videre når tiden er inne for det. I andre stadier av livet drikker man mindre. Ved å informere ham om at du misliker beruselse, så slipper han å tabbe seg ut ved å fortelle deg om fyllesyke etc. Ved å snakke om det, så får du avklart hvor viktig alkoholen er, noe han MÅ ha,eller om det bare er tidtrøyte. Og ønsker HAN å være sammen med noen som aldri drikker?  Det er ikke urimelig å ønske at en partner er måteholden, og de fleste etablerte er jo det. Men en må og kunne tåle at vedkommende iblant faktisk ønsker å drikke seg full. Gi og ta.

Anonymous poster hash: e1532...b10