Det er kvinner som føder barn - merkelig hvor raskt kvinner taper rettigheter

[Gorgonzola]

Hva tenker dere om denne artikkelen, skrevet av Anne Eskild, professor ved kvinneklinikken ved AHUS? Kan biologi vedtas bort? Skal vi ikke anerkjenne/akseptere kjønnsforskjeller lenger? Bør lønnet arbeid være en forutsetning for økonomiske rettigheter i permisjonstiden? 

 

Eller er hun reaksjonær gammelmodig som hindrer kvinner i en yrkeskarriere og et mulighetsbilde på linje med menn. En trussel for likestillingen?

 

Gjengir innlegget her da mange sikkert opplever at "kvoten" for gratis lesing i Aftenposten er fyllt opp  

 

"I Norge har flertallet i Stortinget vedtatt bort kjønn. Kvinner skal inn i forsvaret på lik linje med menn. Menn skal ha omsorg for barn på lik linje med kvinner. Kan det tenkes at dette er vedtak på kollisjonskurs med biologien? Kan biologi vedtas bort?

Å være gravid, føde og amme er et stort arbeid. Det tar tid å komme seg til hektene etter svangerskap og fødsel. Mange gravide har komplikasjoner i svangerskapet og under fødsel. For eksempel har 20 prosent av gravide bekkenløsning, fem prosent har svangerskapsforgiftning og 10–20 prosent er deprimert eller er engstelige for fødselen. I tillegg opplever 10 prosent stort blodtap og rundt 30 prosent av alle gravide blir forløst med operasjon, keisersnitt eller operativ vaginal forløsning. Noen opplever flere komplikasjoner samtidig.

Opplever komplikasjoner

Svangerskap og fødsel er et stort arbeid med potensiell stor risiko for mor og barn. Ettersom kvinner er blitt eldre når de føder barn, er det også flere som opplever komplikasjoner. Flere trenger lang tid for å komme til hektene etter en fødsel. Kvinner skal også amme. Ett år er det gjeldende Helserådet. Det politiske mantraet er likevel: Far er viktig for barnet. Mor skal tilbake på jobb.

For 50 år siden hadde kvinner respekt og rettigheter som mødre. De fikk være over en uke på sykehuset etter fødselen. På sykehuset tok noen seg av barnet slik at den nybakte moren fikk hvile. Hun fikk gratis husmorvikar når hun kom hjem. Det var en selvfølge at pappaen forsørget mor slik at hun fikk gi barnet omsorg de første årene av barnets liv. Helsestasjoner var utbygd som støtte for mor og barn.

Det er merkelig hvor raskt kvinner har tapt sine rettigheter som mor. For å få rettigheter til foreldrepenger må hun ha lønnet arbeid. Lønnet arbeid er dermed er blitt en forutsetning for å bli mor. Men reproduksjonsarbeid er kanskje det viktigste arbeidet som gjøres og har lite med lønnsarbeid med å gjøre.

Kan ikke vedtas bort

Politiske vedtak om familiepolitikk bør spille på lag med biologien. Det er store biologiske forskjeller mellom kjønnene. Hvis man søker på PubMed, en database for medisinsk vitenskapelig litteratur, får man mer enn 133 000 treff ved bruk av søkerordene kjønn og adferd (sex and behavior). Gir man ammehormonet oksytocin til en hannrotte, begynner den å bygge reir. Biologiske forutsetninger som styrer legning og adferd, kan ikke uten videre vedtas bort. Det er kvinner som føder barn. Det er først og fremst kvinner som trenger permisjon fra lønnsarbeid etter en fødsel."

[Gjest Jacklost]

Selvfølgelig er

[Gjest Badebuksa]

Jeg synes det er fornuftig skrevet, det er forskjeller på menn og kvinner og det skal være forskjeller. Vi er skapt forskjellige og det skal aldri være et mål at kvinner og menn er like, selvom enkelte mener det er riktig. Hvis det var meningen at menn skulle født, hadde de født, da hadde de hatt melk og kvinnelige hormoner alle sammen, men sånn er det ikke. La menn være menn og kvinner være kvinner, fjern alt presset om status-/karrierejag og hvis man da sitter igjen med en håndfull kvinner som setter jobb foran barn så er det kvinnenes valg. Såklart er pappaer også viktige, men biologisk sett er de ikke viktigst fra starten av.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fornuftig skrevet, det er forskjeller på menn og kvinner og det skal være forskjeller. Vi er skapt forskjellige og det skal aldri være et mål at kvinner og menn er like, selvom enkelte mener det er riktig. Hvis det var meningen at menn skulle født, hadde de født, da hadde de hatt melk og kvinnelige hormoner alle sammen, men sånn er det ikke. La menn være menn og kvinner være kvinner, fjern alt presset om status-/karrierejag og hvis man da sitter igjen med en håndfull kvinner som setter jobb foran barn så er det kvinnenes valg. Såklart er pappaer også viktige, men biologisk sett er de ikke viktigst fra starten av.

En mann er like mye forelder som det en kvinne er og skal behandles deretter. Holdninger du utviser ødelegger for alle de mennene som faktisk bryr seg og vil være en forelder. Hvis man får barn uten å ville være like mye forelder som partneren, bør man ikke få barn.

Jeg som jobber er like mye kvinne som de som ikke gjør det, men du prøver å få det til at man ikke er det. Det er veldig dårlig gjort og ikke en pen måte å få fram dine meninger på. Ganske barnslig

Anonymous poster hash: ac170...f0f

[Trimsi]

Nå har jo denne professoren lang fartstid på en stor kvinneklinikk. og ser hvordan kvinner opplever situasjonen rundt svangerskap, fødsel og barsel.

Allikevel har jeg selv erfaring fra å ha født 3 barn og ikke minst har jeg familie venner og bekjente med forskjellig utgangspunkt og opplevelser.

 

Vi er alle ulike. Men ja det er en stor jobb, og det er tøft å utsette seg for graviditet, fødsel og barseltid. Jeg har selv vært gjennom komplikasjoner, keisersnitt, ammeproblemer og kolikkbarn. Men hvordan jeg skulle kommet gjennom dette uten en mann som støttet meg, og var 100% tilstede som pappa fra dag en vet jeg ikke.

Hurra for at det har blitt normalt og akseptert at gutta er like mye forelder som jentene, og takk og pris for lang permisjon som gjør at vi mammaer har mulighet til å sulle rundt i ammetåka og komme oss til hektene. At vi får trygge babyer uten tilknytningsproblemer og får oppleve disse små menneskene døgnet rundt et helt år (hvis vi ønsker)  

Og takk og pris for pappapermen som gir gutta en unik mulighet til å knytte et endra nærere bånd til babyen og gir pappa mulighet til å gjøre og finne ut ting på sin måte.

Det må være akseptert at kvinner vil ut i arbeislivet tidlig hvis de ønsker det, man er i såfall ikke en dårligere mor, Det må også bli vanligere at menn velger å bli hjemme lengre, synd at dette ikka har "status" og blir akseptert på mange arbeidsplasser.

 

Jeg kan være enig i at nybakte mammaer blir tuppet ut fra sykehuset for tidlig, men hvem orker vel å ligge på 4 manns rom med 4 babyer som gråter, gedigne bleier og sprukne brystvorter mens pleiere løper stressa til og fra. Her kunne gjerne ting vært bedre tilrettelagt, men det koster penger...

 

Også enig i at det i dag stort sett er kvinner med rett til foreldrepenger som kan få barn. Engangsstønaden og tilskudd til de som ikke har rett til penger i permisjonstiden burde bli bedre.