Deltidsmamma må jo være ideelt?

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst på barn, men jeg ser for meg at det å ha et barn hos seg 100% av tiden må være utrolig vanskelig. ja da faren tar barna innimellom, men ikke over en lengre periode av gangen alene. Da får man jo aldri tid for seg selv. Hører mange "alenemødre" som klager over hvor vanskelig det er, men det må jo være fantastisk å få litt alenetid når barn(et)/(a) er hos faren? Hvis man lever sammen med barnefar så får man jo ikke fri annenhver helg/50% (eller hva det nå er som er den vanlige fordelingen i dag). Da er man med barna hele tiden. Jeg skjønner at man kan savne barna litt når de er borte,  men det er jo alltid for en kort periode. Man får tid til å samle inn krefter, får tid til å savne dem og sette pris på dem når de er der. Jeg syntes egentlig det hørtes ideelt ut å være deltidsmamma.

Anonymous poster hash: 0fe36...400

[AnonymBruker]

... men er det ideelt å ha to hjem? 

Anonymous poster hash: 8e1d7...5de

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst på barn, men jeg ser for meg at det å ha et barn hos seg 100% av tiden må være utrolig vanskelig. ja da faren tar barna innimellom, men ikke over en lengre periode av gangen alene. Da får man jo aldri tid for seg selv. Hører mange "alenemødre" som klager over hvor vanskelig det er, men det må jo være fantastisk å få litt alenetid når barn(et)/(a) er hos faren? Hvis man lever sammen med barnefar så får man jo ikke fri annenhver helg/50% (eller hva det nå er som er den vanlige fordelingen i dag). Da er man med barna hele tiden. Jeg skjønner at man kan savne barna litt når de er borte, men det er jo alltid for en kort periode. Man får tid til å samle inn krefter, får tid til å savne dem og sette pris på dem når de er der. Jeg syntes egentlig det hørtes ideelt ut å være deltidsmamma.

Anonymous poster hash: 0fe36...400

Kanskje ideelt for noen mammaer, men ikke ideelt for barna. En egoistisn holdning det der.

Ps: nei jeg mener ikke man skal tåle alt og holde sammen for barna, men å ikkr gjøre alt for å forhindre at barna skal ha to hjem er ufattelig egoistisk.

Anonymous poster hash: 56f68...87e

[AnonymBruker]

Flere av mine venninner trives veldig godt med 50-50 og mener de får det beste fra begge verdener. Men dette er damer med litt større barn som har vært skilt i flere år, og samarbeidet med x-en har gått seg til. De sier selv at det var tøffere i starten mtp savn, konflikter etc.

Anonymous poster hash: b95a5...78a

[AnonymBruker]

 

... men er det ideelt å ha to hjem? 

Anonymous poster hash: 8e1d7...5de

 

det er jo mange mange barn som lever slik. De tar ikke skade av det. Man kan ikke si at alle skilsmissebarn har en dårlig barndom?

Anonymous poster hash: 0fe36...400

[MissPierce]

Når du har 50/50, så har du jo annenhver uke fri.

Men når du har fri annenhver helg, så har du barnet MYE alene.

Venninnen min har vært alene med sønnen sin i 6år, og hatt fri annenhver helg.

Å som hun sier, så har hun 100% ansvaret alene da hun har han.

Hun kan ikke gjøre noe uten å planlegge.

Det er ikke bare å glemme noe på butikken, og hun kan ikke bare stikke ut med søpla siden hun bor i 6 etasje.

Heller ikke gå å ta 20 min sol, eller ta seg en joggetur.

50/50 er heller ikke anbefalt for barnet er 3år. Så de årene har du jo så og si alt alene.

[Soulless]

Jeg har en splittet familie, og selv om det er langt fra det ideelle så synes jeg at nå som uhellet er ute er helt fantastisk! Jeg har barnet 65% av tida, så jeg får ikke nok fri til å savne barnet for mye, men allikevel masse tid på å dyrke meg selv som mer enn bare en mamma. Barnet takler det kjempebra, og både mor og far trives godt. Var selv skilsmissebarn, synes ikke det var stress med to hjem. Barn takler ting forskjellig, så er vi heller åpne for å tilrettelegge mer om det trengs i fremtiden. Men noe forhold mellom barnefar og meg vil det aldri bli igjen.

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres helt grusomt ut, hvis man har 50/50 betyr jo det at man ikke får være med barnet sitt 50% av tiden! Jeg hadde ikke sett på det som 'fri', men som tid jeg gikk glipp av sammen med ungene.

Anonymous poster hash: 21c32...28e

[Maiava88]

Savner barna LITT??? Jeg savner ikke barnet mitt LITT når hun er hos far, jeg savner henne noe grusomt og det er forferdelig vondt å vite at jeg går glipp av nesten halvparten av livet hennes!

[kisskissbangbang]

Jeg synes det er jævlig å tenke på at jeg på sikt skal gå glipp av 50% av livet til ungene mens de er små.

For meg er det en skikkelig drittløsning, men siden de har en fantastisk pappa som jeg stoler 100% på, mener jeg at det nok er det beste for barna mine, når det ble sånn at jeg og faren ikke kunne holde sammen.

Men ideelt? Nope, langt ifra.

[AnonymBruker]

Savner barna LITT??? Jeg savner ikke barnet mitt LITT når hun er hos far, jeg savner henne noe grusomt og det er forferdelig vondt å vite at jeg går glipp av nesten halvparten av livet hennes!

Akkurat. Jeg har min 100 prosent, og når jeg er på kurs vekke i fire dager er det ganske uutholdelig og den dagen jeg skal hjem har jeg sommerfugler i magen og gleder meg slik til å treffe henne. Skal snart vekk i en hel uke, noe som ikke er selvvalgt, og jeg gruer meg enormt og leter etter alle mulige måter jeg kan ta henne med meg på. At noen ser på 50/50 som mer ideelt enn fungerende foreldre som bor hjemme er for meg helt ufattelig

Anonymous poster hash: 56f68...87e

[AnonymBruker]

... men er det ideelt å ha to hjem?

Anonymous poster hash: 8e1d7...5de

Ja, det er ideelt fordi barnet er med din mor og sin far.

Anonymous poster hash: f2e2b...a6c

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst på barn, men jeg ser for meg at det å ha et barn hos seg 100% av tiden må være utrolig vanskelig. ja da faren tar barna innimellom, men ikke over en lengre periode av gangen alene. Da får man jo aldri tid for seg selv. Hører mange "alenemødre" som klager over hvor vanskelig det er, men det må jo være fantastisk å få litt alenetid når barn(et)/(a) er hos faren? Hvis man lever sammen med barnefar så får man jo ikke fri annenhver helg/50% (eller hva det nå er som er den vanlige fordelingen i dag). Da er man med barna hele tiden. Jeg skjønner at man kan savne barna litt når de er borte, men det er jo alltid for en kort periode. Man får tid til å samle inn krefter, får tid til å savne dem og sette pris på dem når de er der. Jeg syntes egentlig det hørtes ideelt ut å være deltidsmamma.

Anonymous poster hash: 0fe36...400

Det er faktisk ideelt - men husk at den uken far (og mor) har barnet hos seg så er det meget intensivt.

Det blir "av" og "på" mer intenst.

Anonymous poster hash: f2e2b...a6c

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres helt grusomt ut, hvis man har 50/50 betyr jo det at man ikke får være med barnet sitt 50% av tiden! Jeg hadde ikke sett på det som 'fri', men som tid jeg gikk glipp av sammen med ungene.

Anonymous poster hash: 21c32...28e

Da tenker man på barnet og pappaen som får vel unt tid sammen!

Anonymous poster hash: f2e2b...a6c

[AnonymBruker]

Man kan da ha alenetid selv om man har barna 100%. Er jo bare å snakke med mannen sin, venner, side foreldre, osv. 

 

For all del sikkert noen som har det bedre som deltidsmamma.

Anonymous poster hash: 4c847...539

[AnonymBruker]

For hvem er det ideelt å være deltidsmamma da? Ikke for barnet som savner mammaen sin, og ikke for mammaen som savner barnet sitt... Så hva er så bra med det? Husk at man ikke savner "litt" når man savner barnet sitt, man savner det så mye at det gjør vondt. Barna er det aller kjæreste en har, og er faktisk en del av deg. Så deltidsmamma for å få såkalt egentid er et utrolig dårlig forslag, og er bare en nødløsning når man ikke kan bo sammen med barnefaren av ulike årsaker.

Anonymous poster hash: 20fda...ef5

[AnonymBruker]

 

Man kan da ha alenetid selv om man har barna 100%. Er jo bare å snakke med mannen sin, venner, side foreldre, osv. 

 

For all del sikkert noen som har det bedre som deltidsmamma.

Anonymous poster hash: 4c847...539

 

som jeg sa i HI "ja da faren tar barna innimellom, men ikke over en lengre periode av gangen alene." Hva med barn som står opp kl 05:00 om morgenen, og våkner 5 ganger om natten?Hvor utrolig deilig er det ikke å sende dem bort litt? Få den lille pausen i hverdagen (som varer mer enn 2 timer)? Jeg tviler ikke på at fedre som er sammen med barnets mor stiller opp, men kanskje ikke så lenge og sammenhengende om gangen. Få virkelig vilt ut. Få virkelig kjent på at "ja jeg savner dette barnet" (som holder meg oppe hele natten). Jeg tror mange hadde unngått fødselsdeprisjon på den måten...

TS

Anonymous poster hash: 0fe36...400

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst på barn, men jeg ser for meg at det å ha et barn hos seg 100% av tiden må være utrolig vanskelig. ja da faren tar barna innimellom, men ikke over en lengre periode av gangen alene. Da får man jo aldri tid for seg selv. Hører mange "alenemødre" som klager over hvor vanskelig det er, men det må jo være fantastisk å få litt alenetid når barn(et)/(a) er hos faren? Hvis man lever sammen med barnefar så får man jo ikke fri annenhver helg/50% (eller hva det nå er som er den vanlige fordelingen i dag). Da er man med barna hele tiden. Jeg skjønner at man kan savne barna litt når de er borte, men det er jo alltid for en kort periode. Man får tid til å samle inn krefter, får tid til å savne dem og sette pris på dem når de er der. Jeg syntes egentlig det hørtes ideelt ut å være deltidsmamma.

Anonymous poster hash: 0fe36...400

Det er da vel ingen (normale) som setter barn til verden med innstillingen om at de bare vil ha barnet 50% slik at de får egentid??

Selv om jeg til tider er så sliten at jeg ser grønne elefanter, så ville jeg da ikke ha gått glipp av halve livet deres for å ha egentid! Egentid har man før man får barn og når barna er voksne. Og ksnskje noen timer innimellom.

Er du ikke innstilt på det bør du ikke ha barn.

Anonymous poster hash: 2678f...3b0

[Gjest Badebuksa]

Du store alpakka

[Gjest Mythic]

Egoismen lenge leve. Ideelt å være deltidsmamma? En skal lese mye rart her inne, men dette tar virkelig kaka.