Jeg ble irritert på barnet mitt

[AnonymBruker]

Sitter her med den dårligste samvittigheten ovenfor mitt vakre nydelige barn som endelig har sovnet i armene mine etter en lang kveld med hyl og skrik.

Samvittigheten gnager fordi jeg var utålmodig, trøtt og irritert på barnet mitt da han skrek for 3.timen.

Jeg tenkte at han var en drittunge, og at livet ville vært enklere uten barn. 😭😫

Nå kjenner jeg på den fæle samvittigheten, den som sier at jeg ikke fortjener å være mamma til mitt fine barn. Den som sier at jeg ikke fortjener noenting når jeg oppfører meg slik.

Jeg er alene med mitt barn, med så og si ingen avlastning. Jeg er sliten, og barnet har begynt med trassalderen, men uansett så er det ikke greit at jeg ble sur på barnet når han skrek.

Er så skuffet over meg selv 😶

Anonymous poster hash: 9102e...1bc

[AnonymBruker]

Sitter her med den dårligste samvittigheten ovenfor mitt vakre nydelige barn som endelig har sovnet i armene mine etter en lang kveld med hyl og skrik.

Samvittigheten gnager fordi jeg var utålmodig, trøtt og irritert på barnet mitt da han skrek for 3.timen.

Jeg tenkte at han var en drittunge, og at livet ville vært enklere uten barn. 😭😫

Nå kjenner jeg på den fæle samvittigheten, den som sier at jeg ikke fortjener å være mamma til mitt fine barn. Den som sier at jeg ikke fortjener noenting når jeg oppfører meg slik.

Jeg er alene med mitt barn, med så og si ingen avlastning. Jeg er sliten, og barnet har begynt med trassalderen, men uansett så er det ikke greit at jeg ble sur på barnet når han skrek.

Er så skuffet over meg selv 😶

Anonymous poster hash: 9102e...1bc

Du er mamma. Ingen er perfekte. Absolutt ingen. Du ble irritert, du har ikke skadet barnet. Alle blir slitne, leie og til og med sinte av og til. Du er alenemor, da regner jeg med du får dobbelt opp av de følelsene. Vi andre med en partner kan av og til ta en time out, det kan ikke du. Jeg syns alenemødre er superhelter, jeg tror aldri jeg hadde klart det samme, i alle fall ikke med psyken i behold (eller, må man så må man, men jeg kan ikke forestille meg det).

Er barnet gammelt nok til å forstå det så kan du si unnskyld for st du ble frustrert og irritert. Fortell at du var sliten og trøtt, og at det ikke var barnets skyld.

Det er helt naturlig uansett. Tviler på det finnes en mamma som aldri har blitt irritert når hun er sliten. Neste gang så husker du denne følelsen, puster med magen, og prøver og heller få ut irritasjonen etter barnet har sovnet. Skrik inn i en pute, ring en venninne, spis en is.

Poenget er: du er ikke en dårlig mor, du er ikke alene, du er en helt vanlig mamma som er sliten, men elsker barnet ditt.

Anonymous poster hash: a845a...eb5

[AnonymBruker]

Ja visst, som mor har man lov til å være sliten, men har man stebarn i tillegg får man råd til å oppsøke hjelp?!

 

KG ass

Anonymous poster hash: cf71c...ed2

[minister-mio]

joda, klart det er greit å bli sint

[AnonymBruker]

Du er IKKE en dårlig mor fordi du ble irritert. Alle blir det i blant. I hvert fall de som

er ærlige om det. Det er helt normalt. Og barnet tar ingen skade av det. Barn har

tvert i mot godt av å lære at vi voksne også kan ta feil og bli irritert/grinete i blant.

Og at vi alle har en dårlig dag i blant. Har jeg hatt en dårlig dag hvor tålmodigheten

ikke har vært den beste, sier jeg unnskyld hvis mamma har vært irritert i dag, og

forklarer hvorfor, at jeg kanskje har vært sliten eller lignende. Men dette er da

selvfølgelig ikke noe som skjer ofte, er det en daglig/ukentlig hendelse kan det jo

selvfølgelig gå ut over barnet, men en gang i blant, det skjer den beste og har

ingenting å si om hvordan du er som mor, annet enn at du er en helt vanlig mamma,

som faktisk er ærlig. Les bloggen til casakaos så vil du se at du ikke er alene

Anonymous poster hash: 23d07...98b

[AnonymBruker]

Ja visst, som mor har man lov til å være sliten, men har man stebarn i tillegg får man råd til å oppsøke hjelp?!

KG ass

Anonymous poster hash: cf71c...ed2

Amen!!!!!

Hilsen hun som får som hatten passer i vasken-tråden...

Anonymous poster hash: 33204...0a3

[lillevill]

Sitter her med den dårligste samvittigheten ovenfor mitt vakre nydelige barn som endelig har sovnet i armene mine etter en lang kveld med hyl og skrik.

Samvittigheten gnager fordi jeg var utålmodig, trøtt og irritert på barnet mitt da han skrek for 3.timen.

Jeg tenkte at han var en drittunge, og at livet ville vært enklere uten barn.

Nå kjenner jeg på den fæle samvittigheten, den som sier at jeg ikke fortjener å være mamma til mitt fine barn. Den som sier at jeg ikke fortjener noenting når jeg oppfører meg slik.

Jeg er alene med mitt barn, med så og si ingen avlastning. Jeg er sliten, og barnet har begynt med trassalderen, men uansett så er det ikke greit at jeg ble sur på barnet når han skrek.

Er så skuffet over meg selv

Anonymous poster hash: 9102e...1bc

Kjære deg. Det du tenker definerer ikek hvem du er. Du kan tenke alle ting grusomme ting i verden når du har panikk, når du er sliten, når du drømmer, når du leser avisen, når du sørger, når du er trist, når du er sjalu osv

Tanker definerer ikke hvem du er som person.

Det er dine handlinger som definerer hvem du er!

[MissPierce]

Amen!!!!!

Hilsen hun som får som hatten passer i vasken-tråden...Anonymous poster hash: 33204...0a3

Vel nå er det forskjell å bli irritert på barne sitt/stebarne sitt, og å skrive nedsettende om barne sitt/stebarne sitt!!

Det første er greit, det andre er ikke greit!!

[Gjest Matronella]

Du er mamma. Ingen er perfekte. Absolutt ingen. Du ble irritert, du har ikke skadet barnet. Alle blir slitne, leie og til og med sinte av og til. Du er alenemor, da regner jeg med du får dobbelt opp av de følelsene. Vi andre med en partner kan av og til ta en time out, det kan ikke du. Jeg syns alenemødre er superhelter, jeg tror aldri jeg hadde klart det samme, i alle fall ikke med psyken i behold (eller, må man så må man, men jeg kan ikke forestille meg det).

Er barnet gammelt nok til å forstå det så kan du si unnskyld for st du ble frustrert og irritert. Fortell at du var sliten og trøtt, og at det ikke var barnets skyld.

Det er helt naturlig uansett. Tviler på det finnes en mamma som aldri har blitt irritert når hun er sliten. Neste gang så husker du denne følelsen, puster med magen, og prøver og heller få ut irritasjonen etter barnet har sovnet. Skrik inn i en pute, ring en venninne, spis en is.

Poenget er: du er ikke en dårlig mor, du er ikke alene, du er en helt vanlig mamma som er sliten, men elsker barnet ditt.

Anonymous poster hash: a845a...eb5

Støtter denne 

[AnonymBruker]

Sitter her med den dårligste samvittigheten ovenfor mitt vakre nydelige barn som endelig har sovnet i armene mine etter en lang kveld med hyl og skrik.

Samvittigheten gnager fordi jeg var utålmodig, trøtt og irritert på barnet mitt da han skrek for 3.timen.

Jeg tenkte at han var en drittunge, og at livet ville vært enklere uten barn.

Nå kjenner jeg på den fæle samvittigheten, den som sier at jeg ikke fortjener å være mamma til mitt fine barn. Den som sier at jeg ikke fortjener noenting når jeg oppfører meg slik.

Jeg er alene med mitt barn, med så og si ingen avlastning. Jeg er sliten, og barnet har begynt med trassalderen, men uansett så er det ikke greit at jeg ble sur på barnet når han skrek.

Er så skuffet over meg selv Anonymous poster hash: 9102e...1bc

Ok. Dette går aldri bra om du ikke tillater deg selv å ha følelser.

Anonymous poster hash: 22d2c...737

[AnonymBruker]

Amen!!!!!

Hilsen hun som får som hatten passer i vasken-tråden...

Anonymous poster hash: 33204...0a3

Ts i denne tråden tok likevel hånd om barnet sitt, du overlot babyen til en 10 åring for å sufte på nett. Ikke det samme.

 

For øvrig er vel dette noe man må regne med når det på død og liv skal produseres unge uten far og uten nettverk. Trøsten er jo at det en eller annen gang går over. 

Anonymous poster hash: a37a8...f66

[AnonymBruker]

Ja visst, som mor har man lov til å være sliten, men har man stebarn i tillegg får man råd til å oppsøke hjelp?!

KG ass

Anonymous poster hash: cf71c...ed2

Problemet i den andre tråden er jo noe helt annet. Det er tydelig at den familien trenger hjelp utenfra. Dette er ikke samme sak i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 707b6...49a

[Japp]

Ts i denne tråden tok likevel hånd om barnet sitt, du overlot babyen til en 10 åring for å sufte på nett. Ikke det samme.

For øvrig er vel dette noe man må regne med når det på død og liv skal produseres unge uten far og uten nettverk. Trøsten er jo at det en eller annen gang går over.

Anonymous poster hash: a37a8...f66

Den siste setningen var unødvendig. Du har ingen som helst aning om hvorfor TS er alene!

Til TS: dette skjer fra tid til annen, helt menneskelig og egentlig en fin ting at barna ser hele vårt følelsesregister.

[AnonymBruker]

Les denne😉

http://www.familieverden.no/Oppdragelse/Trassalderen/Er-det-lov-a-bli-skikkelig-sint-pa-barnet/

Anonymous poster hash: 9e6a8...ac6

[AnonymBruker]

Problemet i den andre tråden er jo noe helt annet. Det er tydelig at den familien trenger hjelp utenfra. Dette er ikke samme sak i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 707b6...49a

Det gjelder generelt på KG. Er det stebarn i bilde er man dårlig stemor hvis man "klager" over stebarna. Mens mødre blir hyllet av å skrive det samme...

Anonymous poster hash: cf71c...ed2

[AnonymBruker]

Det gjelder generelt på KG. Er det stebarn i bilde er man dårlig stemor hvis man "klager" over stebarna. Mens mødre blir hyllet av å skrive det samme...

Anonymous poster hash: cf71c...ed2

Det er vel fordi veldig ofte i slike tråder så skinner det gjennom at stebarnet på generell basis oppleves som et hår i suppa i forhold til egne barn.

Anonymous poster hash: 707b6...49a

[AnonymBruker]

Amen!!!!!

Hilsen hun som får som hatten passer i vasken-tråden...

Anonymous poster hash: 33204...0a3

Å ikke blir irritert når man er sliten og trøtt og ha en unge som skriker i flere timer i strekk så må man være en superhelt, et helt vnlig menneske ville følt irritasjon. Det blir noe annet å klande en 10 åring for noe som hun anså som ufarlig og så surve etter medlidenhet og prøve å få andre til å se verre ut enn deg. Skam deg.

Anonymous poster hash: 0af70...127

[AnonymBruker]

Å ikke blir irritert når man er sliten og trøtt og ha en unge som skriker i flere timer i strekk så må man være en superhelt, et helt vnlig menneske ville følt irritasjon. Det blir noe annet å klande en 10 åring for noe som hun anså som ufarlig og så surve etter medlidenhet og prøve å få andre til å se verre ut enn deg. Skam deg.

Anonymous poster hash: 0af70...127

Hva vet du om det totale bildet her hjemme. Skam deg selv.

Anonymous poster hash: 33204...0a3

[Gjest Walden]

Alle tenker sånn. Helt normalt. 

[AnonymBruker]

Hva vet du om det totale bildet her hjemme. Skam deg selv.

Anonymous poster hash: 33204...0a3

Vettu hva, det at du er ute etter at andre og skal få "kjeft"  og måten du ordlegge deg, og surver på nett får meg til å tro at du ikke er helt god. Synes synd på ungene dine. Så ja ,jeg vet ikke hvordan det totale bildet ditt er hjemme, men du maler ikke et godt bilde av deg selv. Og er du ute på et offentlig forum så må du tåle at folk kommenterer, hvis ikke får du holde deg unna.

Anonymous poster hash: 0af70...127