Er jeg for hårsår?

[Gjest Hmm..]

Siden min mann er fra et annet land og det vil bli veldig dyrt dersom vi skal sende bilder fra bryllupet, hverdag og fest til alle vi kjenner og familie osv. Og siden hans familie aldri vil få muligheten til å besøke oss for å se hvordan vi har det, har vi laget en hjemmeside hvor vi har lagt inn bilder fra bryllupet, hjemmet vårt, hverdagen vår osv. Sånn kan alle få se bildene og vi kan oppdatere hjemmesiden når vi får barn eller andre ting som skjer i livet vårt.

Adressen til denne siden har vi sendt til familie og venner. Selv om mine venner og familie kan besøke oss når de vil, så sendte vi selvfølgelig mail til dem også med adressen til hjemmesiden.

Hans familie og venner ble SÅ glad og har sendt mail, har ringt, har signert gjesteboken osv. hvor de forteller at det var en SÅ flott hjemmeside og at de er stolt av oss som hadde klart å lage den så fin. De forteller at de er inne hver dag for å nyte bildene osv.

Min familie måtte jeg spørre flere ganger om de hadde sett på den og de svarte at de ikke hadde hatt tid. Når de endelig hadde sett på den, så gav de ingen tilbakemelding. Jeg måtte spørre igjen om de hadde sett den og da svarte de : Åja den ja. Jo den var fin.

Av de vennene mine som vi sendte den til, var det èn som sendte en mail tilbake og takket for titten og sa at det var fine bilder. Resten har jeg ikke hørt fra og ingen har signert gjesteboken.

Er det bare meg som synes at det bare er vanlig høflighet og gi en tilbakemelding? Er det ikke vanlig å sende noen ord eller ihvertfall signere gjesteboken?

Eller er jeg veldig hårsår?

[Gjest MrsL]

Det betyr helt sikkert mer for de som nesten aldri ser dere, og derfor tenker nok ikke den andre delen av familien slik på det som du kanskje hadde håpet

[Gjest Poirot]

For meg er det ikke gitt at jeg legger igjen en melding hos noen jeg uansett ofte ser.

[Gjest Hmm..]

Hadde nå håpet at de ville skrive noen ord i gjesteboken i hvertfall..

Det har litt med det å føle at folk gleder seg på våres vegne.

[Gjest Anonymous]

Unnskyld, men det er da måte på hvor glade folk skal være på deres vegne... Har man vært i bryllupet, er det ikke vannvittig interessant å se på bildene i ettertid. Har sett for mange bryllupsalbumer, og det er ikke spesielt spennende. Beklager, men slik føler ihvertfall jeg det.

Selv om bryllupet er veldig stort for deg, betyr det ikke det samme for alle andre - husk det.

[Gjest Hmm..]

Vi hadde ikke gjester i bryllupet pga litt spesielle omstendigheter. Vi hadde bare forlovere og mine foreldre og søsken. Trodde derfor at noen kanskje ville se bilder..

En annen ting er at selv om mine venner og familie bor nærmt, så har alle en travel hverdag slik at det blir ikke ofte vi besøker hverandre. Kontakten blir oftest på telefon.

Hadde bare ønsket å få noen tilbakemeldinger, men det er vel jeg som er litt overfølsom da..

[Gjest Ikke invitert]

Tja, kanksje hårsårheten går begge veier. Da en mine venninner valgte lite bryllup med kun foreldre, søsken og forlovere (hvorav hennes var broren), så ble jeg litt snurt. Hennes bryllup har jeg ikke noe forhold til rett og slett. Tror folk liker å få invitasjon, jeg. Bilder etterpå blir ikke helt det samme...

[Gjest Hmm..]

Alle vet grunnen til at bryllupet ble som det ble. Vi måtte gifte oss raskt og vi fikk datoen hos byfogden en uke før bryllupet, så det var ikke tid til så mye planlegging. Vi hadde heller ikke så mye penger siden jeg er student, så vi kunne ikke bare lage noe enkelt for så mange uten at det likevel ville bli mye penger.

Jeg har kanskje en følelse av at det stikker noe annet under at ingen kommenterer siden. Det er at min mann ikke er norsk. Jeg tror at noen av de på min side kanskje har sett på det at vi giftet oss som at vi gjorde det for at han skulle få opphold. De har dermed regnet med at forholdet vårt ikke var noe seriøst. Når de da fikk se bilder hvor alle kan se at vi har det kjempebra og gjør mange ting sammen, så ser de at forholdet vårt faktisk er seriøst.

Har en del single venner hvor jeg vet at noen av dem er ganske bitter etterhvert, har derfor vært inne på tanken om at det kan bunne i sjalusi. Jeg vet ikke, men jeg har diskutert det med min mann. Han sier at det kan være, men mener at dersom de var mine venner, burde de være glad på mine vegne siden alle kan se på bildene at jeg er veldig lykkelig.

Huff det ble rotete dette..

[Gjest MrsL]

Har du snakket med vennene dine om dette? Eller er det bare noe du tror / analyserer ut av situasjonen? Er ikke sikkert det har noen ting som helst å gjøre med at mannen din ikke er norsk.

[Gjest Hmm..]

Jeg føler at jeg ikke kan ringe for å spørre om dette med hjemmsiden. Det blir liksom litt mas.

Når det gjelder at min mann ikke er norsk, så har de alle hilst på ham og sier at de synes han er veldig hyggelig. De liker ham godt. Men jeg føler at de kanskje hadde den holdningen at de mente at det ikke ville vare. At de kanskje trodde at vi ville gå hver vår vei. Men at de nå ser at det varer og da ble de litt overrasket. Dette er noe jeg tenker selv utifra hvordan jeg føler det og ting som har blitt sagt.

Og jeg vet at noen av mine venner er ganske bitter fordi de har vært alene veldig lenge. De begynner å få panikk fordi de ikke har barn osv. Kanskje de har vanskeligheter med å glede seg siden de ikke har det bra selv?

Eller kanskje de fremdeles ikke har tro på at meg og min mann holder sammen?

Ikke vet jeg, men jeg synes de likevel kunne gledet seg på våre vegne. Jeg var alene i nesten 10 år før jeg giftet meg, så jeg føler liksom at det var min tur og finne lykken. Temmelig kjipt at folk ikke kan unne meg den gleden.

[Gjest MrsL]

De unner deg selvfølgelig den gleden, men de har alikavel sine liv og du er ikke den første de tenker på hele tiden. De styrer med sitt og hjemmesiden er ikke viktig for dem på samme måte som den er for deg.

[Gjest Xavia]

Jeg synes nok du høres litt for hårsår ut...

Som noen andre nevnte, så er ikke et bryllup, og en web side noe som er så vanvittig stort, for andre enn kanskje akkurat dere. (Og de som aldri/sjeldent ser dere)

Og når du sier at det kanskje har noe å gjøre med at mannen din ikke er norsk , så blir jeg litt sånn:

Hvis du skal gå rundt med den holdningen, så tror jeg du kan komme til å få det nokså slitsomt...

Lykke til!