theahlb Skrevet 5. august 2015 #1 Skrevet 5. august 2015 Beklager for emosjonelt innlegg, men må bare få det ut, å dele det med noen! Orker ikke å snakke med noen i dag, og samboer er på jobb. Da er det godt å kunne skrive ned tankene sine her. I dag avlivet jeg den nydelige pusejenta mi! Verste avgjørelsen jeg har tatt noen gang, og føler meg helt tom. Hun fikk akutt betennelse i leveren, og har de siste to ukene blitt tvangsmatet gjennom sprøyte i munnen, da hun ikke ville spise, og vært hos dyrlegen gjentatte ganger for å ta blodprøver. Hun har ikke hatt det godt disse ukene, prøvd å gjemme seg bort, og ikke villet ha noen kontakt! Ingen livsgnist. Dyrlegen sa hele veien at prognosen var dårlig, men etter å ha lest engelske artikler om katter som har blitt bra igjen gjennom tvangsforingen, ville jeg gi det en sjanse. Var hos dyrlegen igjen i går, hvor leververdiene hadde steget, men vi ble enige om å prøve litt til. Bestemte meg allerede igår kveld for at jeg skulle la henne slippe i dag, da jeg ikke klarer å se henne lide seg gjennom tvangsforingen, og være så deprimert. Allikevel, klarer jeg ikke å slutte å tenke på at hun kanskje kunne blitt bra igjen, og jeg er så redd for at jeg tok feil avgjørelse, at jeg skulle prøvd litt lenger... Vet jeg aldri får vite hvordan det kunne endt, og jeg får jo ikke gjort det om igjen, men det gjør bare så fryktelig vondt! Synes det er helt forferdelig at hun ikke er her mer. Verdens beste Lucy, som kun har vært snill hele livet, tror aldri hun har vist antydning til å ville klore. Bare ei skikkelig kosejente, med de store, kloke øynene sine, som hun pleide å se meg dypt inn i øynene med Kommer til å savne henne så innmari!
FMBLys Skrevet 5. august 2015 #2 Skrevet 5. august 2015 Du gjorde det riktige. Nå kan hun hvile i fred. Sikker på at hun har hatt ett godt liv 💕 8
AnonymBruker Skrevet 5. august 2015 #3 Skrevet 5. august 2015 Klem til deg. Anonymous poster hash: 6f4a0...79c 1
AnonymBruker Skrevet 5. august 2015 #4 Skrevet 5. august 2015 Uff så utrolig leit å høre, sender deg en stor klem Tenk at du gjorde det for kattens beste, det var veldig uegoistisk av deg. La minnene være med deg, og hvis du etterhvert føler deg klar, så anbefaler jeg å skaffe deg en ny katt som kan være med på ferden videre. Den kan ikke erstatte Lucy, men da kan du starte et nytt kapitell i livet med forhåpentligvis like fine minner! Anonymous poster hash: 1d17f...46e
Ardwinna Skrevet 5. august 2015 #6 Skrevet 5. august 2015 Åååå... :cry: Så utrolig trist å lese. Du har all min medfølelse! Man vil alltid føle at man kunne ha gjort mer men ikke plag deg selv med å tenke "hvis om bare...". Du gjorde nok det rette for pusen og sørget for at hun fikk slippe mer smerter og plager. Du får prøve å heller fokusere på den tiden du har hatt sammen med pusen, alle morsomme og lykkelige øyeblikk og det at du har tatt godt vare på henne så lenge du hadde henne. Jeg liker tanken om at våre dyrevenner går over regnbuebroen når de forlater oss og har det fint. Hadde pusen kunnet nå deg og sagt hva hun tenkte er jeg sikker på hun ville ha takket deg for en fin tid sammen. Det er også lov å sørge skikkelig, selv om mange mener det "bare" er en katt. Man blir veldig glad i dem og det er som å miste et lite familiemedlem. Det er noe som mangler når de er borte. Klem
Karenina Skrevet 5. august 2015 #8 Skrevet 5. august 2015 Du har gjort det eneste riktige, TS. Hun kunne sikkert levd ett par dager til, men hva slags liv? Du tok den vanskelige avgjørelsen og lot henne slippe. Gråt masse, tenk på de gode stundene deres, og stell godt med deg selv. Det er vondt å miste kjæledyr, de er jo så verdifulle for oss! Sender deg mange klemmer og gode tanker <3
Sandie Skrevet 5. august 2015 #9 Skrevet 5. august 2015 Det var veldig trist å lese TS.Det høres ut som du gjorde det rette,men like tungt og vanskelig er det uansett.Jeg måtte avlive katten min for 3 år siden da han fikk kreft.Savner han fortsatt hver dag,men trøster meg med at han har det bedre nå.
AnonymBruker Skrevet 5. august 2015 #10 Skrevet 5. august 2015 Var igjennom noe lignende i fjor da jeg hadde to katter som ble veldig syke. Veldig traumatisk og trist. Jeg sendte heldigvis mine til obduksjon, og fikk bekreftet at de hadde en diagnose de aldri ville overlevd, det gjorde det hele litt enklere. Anonymous poster hash: efcd2...7fb
theahlb Skrevet 5. august 2015 Forfatter #11 Skrevet 5. august 2015 Tenk at så mange har tatt seg tid til å skrive til meg! Blir helt rørt. Tusen tusen hjertelig takk for all støtte, og gode tanker <3 3
norway Skrevet 5. august 2015 #12 Skrevet 5. august 2015 Kondolerer så mye<3 Du gjorde det rette for katten!
AnonymBruker Skrevet 6. august 2015 #13 Skrevet 6. august 2015 Hei TS vi hadde også en katt vi var uendelig glad i. Hun var skikkelig sær, men samtidig verdens beste pus. Etter 15 lange år måtte vi også gi slipp på henne. Hun hadde fått kreft, men fungerte veldig bra helt til kroppen hennes sluttet å fungere. Hun ble gradvis lam fra bakbeina og da var det ikke mye vi kunne gjøre for henne. Utrolig vondt å gi slipp på noe av det mest dyrebare vi har, men det er også en utrolig viktig del av det å ha dyr! En gang tar det slutt, og da kommer det viktige spørsmålet om du vil holde liv i dyret ditt som har det vondt fordi du er så glad i det, eller la det få slippe og ikke ha mer smerter. Du gjorde definitivt det riktige! Vanskelig og vond avgjørelse, men absolutt det beste for katten din ❤️ Klem til degAnonymous poster hash: 2698b...f4b
tussi84 Skrevet 7. august 2015 #14 Skrevet 7. august 2015 Kondolerer så mye ts. Jeg vet sånn ca hvordan du føler det og hva du går igjennom. Jeg måtte ta en av mine puser i fjor vinter. Og jeg vet dessverre ikke hva som skjedde med han den dag i dag. Dyrlegen mente han hadde falt og slått seg eller blitt påkjørt da det var masse væske i han. Prognosen for å redde katten var nesten 0 så jeg tok den tunge beslutningen om å avlive der og da. Dette var en katt som hadde vært frisk på morgen og noen timer senere var den borte. Jeg brukte flere mnd på å tenke.. hva om jeg hadde dratt til dyrlegen før, hva skjedde egentlig, hadde han overlevd om han hadde fått operasjon selv om prognosen var veldig dårlig? Dersom, hvis om osv.. ETTER en stund måtte jeg innse det at svarene kom jeg aldri til å få og at jeg sannsynligvis gjorde det beste for katten. Og at selv om jeg skulle få svar forandret det ikke faktum at katten min var død. Jeg savner han fortsatt hver dag men vet at jeg gjorde det riktige for han. Og ettervært når den verste sorgen blir borte vil du også se at dette var det beste for katten. Noen ganger beholder vi mennesker dyr lenger enn nødvendig fordi vi orker ikke tanken på å miste dem. Det å avlive er den sårede beslutningen vi kan ta som dyre eier men ofte det beste for dyret som lider.
AnonymBruker Skrevet 7. august 2015 #15 Skrevet 7. august 2015 Du gjorde det rette, TS. Det er et privilegium å kunne la dyrene få slippe store lidelser. Jeg måtte nylig gjøre det samme for pusen min. Han hadde utviklet kronisk nyresvikt og kunne kanskje levd noen ukertil, men han hadde det ikke godt i det hele tatt. Unngikk all kontakt, gjemte seg og bare sov hele dagen. Det ER en veldig kjip avgjørelse å ta. Man tenker jo hvisomatte, dersomatte. Anonymous poster hash: 8a798...05e
Minya Skrevet 8. august 2015 #16 Skrevet 8. august 2015 Du har tatt det vanskeligste valget vi som har kjæledyr må gjøre; du valgte å la katten din slippe mer smerte. <3 Det er utrolig vanskelig å ta den avgjørelsen fordi vi ønsker så gjerne at de lever litt til, men det aller beste er å la dem få reise til de evige sofaers land når vi ser at de ikke lenger har det godt. til deg, husk de gode tidene, minnene har du for alltid. 1
Mis(s)Understood Skrevet 8. august 2015 #17 Skrevet 8. august 2015 (endret) May I go now? by Susan A. Jackson May I go now? Do you think the time is right? May I say good-bye to pain-filled days and endless lonely nights? I've lived my life and done my best, an example tried to be. So can I take that step beyond and set my spirit free? I didn't want to go at first, I fought with all my might. But something seems to draw me now to a warm and loving light. I want to go. I really do. It's difficult to stay. But I will try as best I can to live just one more day. To give you time to care for me and share your love and fears. I know you're sad and afraid, because I see your tears. I'll not be far, I promise that, and hope you'll always know that my spirit will be close to you wherever you may go. Thank you so for loving me. You know I love you, too. That's why it's hard to say good-bye and end this life with you. So hold me now just one more time and let me hear you say, because you care so much for me, you'll let me go today. Endret 8. august 2015 av Mis(s)Understood 1
Karenina Skrevet 8. august 2015 #18 Skrevet 8. august 2015 May I go now?by Susan A. Jackson May I go now? Do you think the time is right? May I say good-bye to pain-filled days and endless lonely nights? I've lived my life and done my best, an example tried to be. So can I take that step beyond and set my spirit free? I didn't want to go at first, I fought with all my might. But something seems to draw me now to a warm and loving light. I want to go. I really do. It's difficult to stay. But I will try as best I can to live just one more day. To give you time to care for me and share your love and fears. I know you're sad and afraid, because I see your tears. I'll not be far, I promise that, and hope you'll always know that my spirit will be close to you wherever you may go. Thank you so for loving me. You know I love you, too. That's why it's hard to say good-bye and end this life with you. So hold me now just one more time and let me hear you say, because you care so much for me, you'll let me go today. Nå gråter jeg. Nydelig dikt <3 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå