Å spise moderat med andre

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så enkelt å spise sunt og ordentlig når jeg er alene og ordner min egen mat. Men når jeg er hos andre på middager osv synes jeg det fort blir vanskeligere. Siden jeg ikke er overvektig føler jeg at alle andre tar på seg en sånn bekymring hvis jeg ikke spiser fire pizzastykker med brus og tar dessert i tillegg. Jeg vet ikke om det er noe de kommenterer for å føle seg bedre selv eller om de oppriktig mener at jeg burde spise større mengder og mer usunt foran dem.

 

Jeg har aldri vært åpen om at jeg bevisst har endret mine spisevaner de siste årene, fordi jeg ikke ønsker å diskutere kosten og livsstilen min med andre mennesker. Jeg tror at hvis de visste det ville særlig mine overvektige familiemedlemmer, istedet for å skjønne hvorfor jeg ikke overspiser, prøve å presse meg til å spise mer fordi de ville innbilt seg at 1500-1700 kcal om dagen er en sultediett for anorektikere.

 

Er det noen andre som opplever spisepress når de spiser med andre? Jeg føler at jeg ender opp med å spise mye mer enn jeg trenger og vil bare for å unngå spørsmål, lenge etter jeg egentlig er mett og fornøyd. Bare for fasaden. Jeg føler det er tabu å si at man er forsikig med sukker og usunne retter når man allerede er slank, for da blir man raskt stemplet som spiseforstyrret av ignorante mennesker...

 

Jeg prøver å spise saktere med andre, slik at jeg fremdeles kan være på porsjon én mens de forsyner seg for andre og tredje gang, og håpe at de kanskje ikke får med seg at jeg spiser mindre enn resten så lenge vi blir ferdig samtidig?

 

Det er ikke det at jeg er redd for å overspise på unntaksdager som dette. Det handler mer om at det oppleves som veldig ubehagelig at andre legger merke til og kommenterer at jeg spiser mer moderat, eller at det er ubehagelig å ende opp som stappmett bare for å få dem til å holde kjeft.

 

 

Erfaringer?

Anonymous poster hash: 17a0c...a93

[MotherOfDragons]

Nei, har aldri opplevd det selv om jeg er veldig slank og løper masse.

Jeg spiser til jeg er mett og spiser aldri dessert etter middag hos andre eller meg selv. Skal jeg ha is/søtt så må jeg spise det timer senere da jeg ikke har dessertmage etter middag.

[AnonymBruker]

Ughhhh. Jeg kutter ned eller ut tid med kommentatorer. Jeg har ikke så mange slik rundt meg, men jeg ser jo at folk rundt meg som har ølvom, er lubne eller overvektige spiser minst dobbelt så mye som meg selv. De kan spise store middagsposjoner og store kakestykke en halvtim etterpå. Så går det kanskje tre timer før de spiser en posjon til.

Når disse da skal kommentere på at jeg spiser lite, dvs, normalt og nok.... samtidig kan de godt baksnakke andre som er tykkere enn dem selv og klage på hvor mye de spiser....

Anonymous poster hash: be702...d2f

[Viktualia]

Bare si at du er litt småspist, blir så fort mett, sånn er du bare. Det er vanlig å tilby gjester å forsyne seg mer, så det trenger du ikke ta personlig.

[Pringle]

Det er veldig forskjellig hvor mye folk legger seg oppi hva andre spiser. I min familie gjør man det, men blant mine venner gjør man det ikke. Det er regnet som høflig å tilby mat, men det er utidig å presse. Folk er rare, og noen mangler hemninger og folkeskikk. Hvis enkelte mennesker er for ubehagelige å være sammen med, begrens kontakten.

 

Å si at man vil unngå usunn mat, skal man være litt forsiktig med, siden dette kan oppleves som at man indirekte kritiserer hva andre velger å spise. Hvis det er det du gjør, kan jeg forstå reaksjonene til dem rundt deg. Men du sier du aldri vært åpen om at du har endret spisevaner. Men du har endret dem. Kanskje folk rundt deg er vant til at du har spist mer før? Og ser på de mengdene de selv fremdeles spiser, som det normale? 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen TS. Noen folk (mest halvlubne damer) kan finne på å kommentere hvorfor jeg ikke forsyner meg mer "nå som du er blitt så tynn" eller "slanker du deg fortsatt kanskje?" Eller "huff jeg er så lei av folk som går på dietter".

Det er en form for hersketeknikk. Bevisst eller ubevisst.. Ikke alle som mener det stygt heller!

Mitt tips er å svare dem noe de ikke vil vente. Pek på det de antyder og løft det nøytralt frem i lyset. Da mister de mye av effekten de prøver å oppnå. Jeg kan finne på å si (med et smil eller Glimt i øyet)

"det er derfor jeg er slank. Jeg spiser til jeg er mett"

" nei uff, slanking er slitsomt, ikke noe for meg! Derfor unngår jeg å legge på meg for å slippe det styret"

"Nei, slanker meg ikke, gjør du? Ånei? OK, ingen av oss da"

"Jeg går på en diett som går ut på at jeg spiser etter egen mage, ikke andres matlyst"

Anonymous poster hash: fee76...fb7

[AnonymBruker]

Takk for responsen.

 

 

Ughhhh. Jeg kutter ned eller ut tid med kommentatorer. Jeg har ikke så mange slik rundt meg, men jeg ser jo at folk rundt meg som har ølvom, er lubne eller overvektige spiser minst dobbelt så mye som meg selv. De kan spise store middagsposjoner og store kakestykke en halvtim etterpå. Så går det kanskje tre timer før de spiser en posjon til.

Når disse da skal kommentere på at jeg spiser lite, dvs, normalt og nok.... samtidig kan de godt baksnakke andre som er tykkere enn dem selv og klage på hvor mye de spiser....

Anonymous poster hash: be702...d2f

Jeg kunne nok gjort det samme hvis det ikke var for at de som kommenterer i hovedsak er nære slektninger, og mennesker som på alle andre områder er veldig hyggelige å ha med å gjøre..

 

 

Bare si at du er litt småspist, blir så fort mett, sånn er du bare. Det er vanlig å tilby gjester å forsyne seg mer, så det trenger du ikke ta personlig.

Jeg har ikke alltid vært like "småspist" som jeg er nå. Å slutte i rett tid er noe jeg har begynt med etter jeg la om kostholdet noen år tilbake. Det er derfor jeg mistenker at de vil begynne å fundere i hva som eventuelt kunne feile meg hvis jeg plutselig, som slank, ikke spiser så store mengder som resten. Takker for tipset likevel. Bruker å si at jeg er mett. Det blir fremdeles spørsmål om "mer" opptil flere ganger og noen tvilsomme blikk, dog..

 

 

Det er veldig forskjellig hvor mye folk legger seg oppi hva andre spiser. I min familie gjør man det, men blant mine venner gjør man det ikke. Det er regnet som høflig å tilby mat, men det er utidig å presse. Folk er rare, og noen mangler hemninger og folkeskikk. Hvis enkelte mennesker er for ubehagelige å være sammen med, begrens kontakten.

 

Å si at man vil unngå usunn mat, skal man være litt forsiktig med, siden dette kan oppleves som at man indirekte kritiserer hva andre velger å spise. Hvis det er det du gjør, kan jeg forstå reaksjonene til dem rundt deg. Men du sier du aldri vært åpen om at du har endret spisevaner. Men du har endret dem. Kanskje folk rundt deg er vant til at du har spist mer før? Og ser på de mengdene de selv fremdeles spiser, som det normale? 

Godt poeng. Jeg har ikke tenkt på det på den måten, og er glad for at jeg aldri har sagt noe. Jeg er ganske konfliktsky og har derfor egentlig bare prøvd å late som jeg spiser mer enn jeg gjør eller faktisk spist mer enn jeg trenger for å slippe å starte en diskusjon om sunnhet og moderasjon. Det har hendt at noen rundt bordet har sagt "X prøver å slanke seg, skjønner dere" til resten, når jeg har takket nei, og det har følt til veldig pinlig og irritert (fra min side) stemning. Jeg synes det er en utrolig unødvendig kommentar å komme med og føler at det stiller meg i et veldig ubehagelig lys. Jeg liker ikke å være i spotlighten og føles det fremstilles som en sykelighet overfor resten, når sannheten bare er at jeg spiser helt normalt.. Opplever det veldig pinlig og føler at det bare skaper større spisepress på meg for at andre mennesker rundt bordet ikke skal begynne å lure på om det feiler meg noe, selv om det slettes ikke gjør det og jeg spiser veldig sunt og aldri mindre enn kroppen min trenger.

 

De er nok vant til at jeg har spist mer før, og det er nok en del av problemet. Jeg liker, som sagt ikke, å snakke for mye om meg selv eller være for åpen om mitt kosthold og min livsstil og synes derfor det er enklere å bare late som ingenting eller unnskylde (den lille) vektnedgangen min med økende aktivitet i stedet for at folk skal tro at jeg spiser unaturlig lite (i forhold til deres unaturlig store matinntak).

 

 

Jeg kjenner meg veldig igjen TS. Noen folk (mest halvlubne damer) kan finne på å kommentere hvorfor jeg ikke forsyner meg mer "nå som du er blitt så tynn" eller "slanker du deg fortsatt kanskje?" Eller "huff jeg er så lei av folk som går på dietter".

Det er en form for hersketeknikk. Bevisst eller ubevisst.. Ikke alle som mener det stygt heller!

Mitt tips er å svare dem noe de ikke vil vente. Pek på det de antyder og løft det nøytralt frem i lyset. Da mister de mye av effekten de prøver å oppnå. Jeg kan finne på å si (med et smil eller Glimt i øyet)

"det er derfor jeg er slank. Jeg spiser til jeg er mett"
" nei uff, slanking er slitsomt, ikke noe for meg! Derfor unngår jeg å legge på meg for å slippe det styret"
"Nei, slanker meg ikke, gjør du? Ånei? OK, ingen av oss da"
"Jeg går på en diett som går ut på at jeg spiser etter egen mage, ikke andres matlyst"

Anonymous poster hash: fee76...fb7

Takk for tipsene dine. Jeg kan nok prøve å lage mine egne versjoner av de svarene som ikke er fullt så "aggressive" (selv om det egentlig bare er å svare med samme mynt).. Jeg er redd for å bidra til eller å skape pinlig stemning, selv om jeg ikke føler at det er jeg som legger opp til det i utgangspunktet når det er andre mennesker som spør og graver først. Skal definitivt øve meg på å komme opp med noen gode motsvar.

Anonymous poster hash: 17a0c...a93

[Viktualia]

Jeg har ikke alltid vært like "småspist" som jeg er nå. Å slutte i rett tid er noe jeg har begynt med etter jeg la om kostholdet noen år tilbake. Det er derfor jeg mistenker at de vil begynne å fundere i hva som eventuelt kunne feile meg hvis jeg plutselig, som slank, ikke spiser så store mengder som resten. Takker for tipset likevel. Bruker å si at jeg er mett. Det blir fremdeles spørsmål om "mer" opptil flere ganger og noen tvilsomme blikk, dog..

 

Anonymous poster hash: 17a0c...a93

 

 

Jeg tror allikevel jeg bare ville sagt noe sånt som at du blir mye fortere mett enn du pleide eller noe. Ikke inviter til en diskusjon om slanking, kosthold, livsstil eller noe sånt for da blir det veldig lett for dem å si noe i retning av at man ikke må bli helt hysterisk og en sjelden gang kan man jo kose seg osv. i det uendelige. Og ikke minst kan noen ta slikt personlig og det blir klein stemning.

 

Det rare med å legge om kostholdet og bli slankere er at det faktisk inneholder viktige elementer av å sette seg selv først og gjøre det som er best for en selv uten å ta hensyn til andres følelser. Være mer ego på vegne av sin egen helse enn man har vært vant til. Det er ikke lett, men ikke gi deg! 

[AnonymBruker]

Er bare å si "nei, jeg slanker meg ikke, jeg er bare mett". Ja, folk kan begynne å lure dersom man slanker seg og er tynn. Så greit å bare avfeie slike falske påstander. Jeg har sagt at "jeg er så lita (er litt lav) og trener så lite at jeg ikke trenger så mye mat på en dag før jeg blir mett

Anonymous poster hash: be702...d2f

[AnonymBruker]

Jeg tror allikevel jeg bare ville sagt noe sånt som at du blir mye fortere mett enn du pleide eller noe. Ikke inviter til en diskusjon om slanking, kosthold, livsstil eller noe sånt for da blir det veldig lett for dem å si noe i retning av at man ikke må bli helt hysterisk og en sjelden gang kan man jo kose seg osv. i det uendelige. Og ikke minst kan noen ta slikt personlig og det blir klein stemning.

 

Det rare med å legge om kostholdet og bli slankere er at det faktisk inneholder viktige elementer av å sette seg selv først og gjøre det som er best for en selv uten å ta hensyn til andres følelser. Være mer ego på vegne av sin egen helse enn man har vært vant til. Det er ikke lett, men ikke gi deg! 

Takk. Jeg får nok bare fortsette å gjenta det hver gang vi treffes til de får vendt seg til det og slutter å harselere meg med spørsmål og kommentarer. Kanskje det tar noen år før de innser at jeg spiser for å holde meg slank og ikke lenger prøver å slanke meg. De er jo etterhvert dømt til å legge merke til at jeg faktisk ikke ender opp som sykelig tynn, men heller holder meg stabil som normalvektig.

 

Jeg må vel, som du sier, rett og slett tenke på meg selv først. Googlet problemet på engelsk og fant mange artikler om folk som spiser for å people please og at folk som generelt sliter med å si nei, skuffe mennesker eller handle etter eget ønske og beste har lettere for å spise ekstra rundt andre for å please. Jeg lurer rett og slett på om det er problemet mitt. Må bare sette meg selv først nå. Hvis de blir fornærmet og føler seg dårlig for at jeg spiser mindre enn dem er det vel deres problem. Er vel ingen grunn til at jeg skal føle meg dårlig for at de skal føle seg bedre i stedenfor.

Anonymous poster hash: 17a0c...a93