Usikkerom han vil ha barn..?!

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har vært sammen i 1 år og samboere 4,5 mnd av tiden. Jeg er 31 og han 29.. Når vi flyttet inn snakket HAN om at det var bra vi hadde ett ekstra rom, om det evt kom barn.. Jeg snakket ikke mye om det da, han som nevnte det. Jeg har tidligere sagt at jeg gjerne ønsker meg barn og det er tydelig at han forstått dette også.

Jeg sluttet på pillen for ca 1 mnd siden da jeg ønsker å "rense" kroppen. Han var ikke negativ til dette, sa det var min kropp. Jeg har siste ukene snakket litt med samboer ang barn og han har virket avvisende og ikke svart meg konkret. Det har gått ut over humør, nattesøvn osv..

Måtte sette meg med og få han til å snakke tydelig, og da sa han at han var usikker på om han ville ha barn. Han er redd for hva som evt skjer med oss. Han syntes at vi var gått for mye inn i "hverdagen" og sa det hjalp ikke med ett barn i hus. Jeg er enig med den, så vi har jobbet oss tilbake til å tulle/flørte litt mer.

Men så sa han også at han er redd ifht språk(da han ikke er fra norge), men han har vært her 4,5 år og snakker bra for egentlig bare å ha brukt norsk siste året.

Han er bekymret for at ikke barnet skal kunne kommunisere med besteforeldre på hans språk og at han ikke skal kunne snakke/forstå når noe evt gjelder hans barn.

Jeg er litt fortvilet og tenker mye på dette. Er redd for at tiden skal gå og så vil han pluselig ikke ha barn.

Noen som har vært i lignende situasjon?

Anonymous poster hash: 62a7c...360

[Gjest Wanda Maximoff]

"Kjære, ønsker du deg barn?" Er du bekymret så spør han om det Ikke gå og vær usikker med en klump i magen.

Endret 5. august 2015 av Steve Rogers

[AnonymBruker]

Høres ut som om han finner på unnskyldninger. Barn har ekstremt lett for å lære seg språk og blir fort tospråklige når foreldrene har ulike morsmål. Til syvende og sist så virker det som om han ikke vil ha barn..du er jo allerede 31 så han må virkelig si rett ur hva han vil og så får du se om du elsker ham høyt nok til å kanskje aldri få barn.. Men forholdet kan uansett ta slutt om ti år og i verste fall så står du der infertil og barnløs mens han finner ei som er ti år yngre og får unge etter unge.. Ikke lett å være kvinne 😢

Anonymous poster hash: e6b5d...1ab

[AnonymBruker]

Man vil jo ikke mase og stresse for mye. Men jeg er ikke 22 år lengre og tiden kan løpe fra meg.. Jeg må nok være enda mer tydelig på hva jeg vil og at jeg vil ha tydeligere svar fra han. Jeg tenker på det HVER kveld og HVER morgen, pluss mye av tiden på arbeid. I går kveld klemte gan meg og spurte hvorfor jeg ikke sov andre kvelden på rad.. Jeg sa at jeg tenker på det vi har snakket om. Han svarte: ja, jeg vet, du trenger ikke forklare.

Han har ofte blitt litt lett irritert når jeg har tatt opp temaet og han gråt når han forklarte ang språket og sin bekymring der.

Anonymous poster hash: 62a7c...360

[AnonymBruker]

Man vil jo ikke mase og stresse for mye. Men jeg er ikke 22 år lengre og tiden kan løpe fra meg.. Jeg må nok være enda mer tydelig på hva jeg vil og at jeg vil ha tydeligere svar fra han. Jeg tenker på det HVER kveld og HVER morgen, pluss mye av tiden på arbeid. I går kveld klemte gan meg og spurte hvorfor jeg ikke sov andre kvelden på rad.. Jeg sa at jeg tenker på det vi har snakket om. Han svarte: ja, jeg vet, du trenger ikke forklare.

Han har ofte blitt litt lett irritert når jeg har tatt opp temaet og han gråt når han forklarte ang språket og sin bekymring der.

Anonymous poster hash: 62a7c...360

Da må han ta tak i det og lære seg skikkelig norsk, han bor tross alt i Norge! Han er ung og frisk og har ingen unnskyldning for å drite i å lære seg språket i landet han bor i. Og barn har ekstremt godt språkøre og har null problem med å bli tospråklige når de er små.

Anonymous poster hash: e6b5d...1ab

[AnonymBruker]

Fortell ham at du VIL ha barn? Du er allerede over tredve og han kan ikke få årevis på å bestemme seg. Hva om han finner ut når du er 36 at ham ikke vil ha barn? Da er du heldig om du rekker å få ett, med en mann som allerede har barn fra før av..

Anonymous poster hash: e6b5d...1ab

[Gjest Snuppi]

Det høres ut som han har fått kalde føtter.

Spør han ordentlig om hva som er det egentlige problemet og ta det derfra.

[Maleficenta]

Jeg og samboer har vært sammen i 1 år og samboere 4,5 mnd av tiden. Jeg er 31 og han 29.. Når vi flyttet inn snakket HAN om at det var bra vi hadde ett ekstra rom, om det evt kom barn.. Jeg snakket ikke mye om det da, han som nevnte det. Jeg har tidligere sagt at jeg gjerne ønsker meg barn og det er tydelig at han forstått dette også.

Jeg sluttet på pillen for ca 1 mnd siden da jeg ønsker å "rense" kroppen. Han var ikke negativ til dette, sa det var min kropp. Jeg har siste ukene snakket litt med samboer ang barn og han har virket avvisende og ikke svart meg konkret. Det har gått ut over humør, nattesøvn osv..

Måtte sette meg med og få han til å snakke tydelig, og da sa han at han var usikker på om han ville ha barn. Han er redd for hva som evt skjer med oss. Han syntes at vi var gått for mye inn i "hverdagen" og sa det hjalp ikke med ett barn i hus. Jeg er enig med den, så vi har jobbet oss tilbake til å tulle/flørte litt mer.

Men så sa han også at han er redd ifht språk(da han ikke er fra norge), men han har vært her 4,5 år og snakker bra for egentlig bare å ha brukt norsk siste året.

Han er bekymret for at ikke barnet skal kunne kommunisere med besteforeldre på hans språk og at han ikke skal kunne snakke/forstå når noe evt gjelder hans barn.

Jeg er litt fortvilet og tenker mye på dette. Er redd for at tiden skal gå og så vil han pluselig ikke ha barn.

Noen som har vært i lignende situasjon?

Anonymous poster hash: 62a7c...360

Språk er det siste problemet. Barn lærer sånt lynkjapt og det at de mestrer to språk er jo bare en fordel. Høres ut som han bare finner opp unnskyldninger fordi han er redd for omveltningen eller noe.

[Harmony123]

Ja jeg har vært hjelpsom og pratet om at han må jobbe litt mer med språket, så er det ikke så vanskelig. Men han sier at han ikke har språkøre og at han ikke får det til. Jeg vet ikke om det ligger mer bak at han ikke vil ha barn, eller om det er bare det. Han er ikke en som snakker mye om følelser og viktige ting. Så det er vanskelig for meg når jeg tar opp ting som er viktige..

[Maleficenta]

Ja jeg har vært hjelpsom og pratet om at han må jobbe litt mer med språket, så er det ikke så vanskelig. Men han sier at han ikke har språkøre og at han ikke får det til. Jeg vet ikke om det ligger mer bak at han ikke vil ha barn, eller om det er bare det. Han er ikke en som snakker mye om følelser og viktige ting. Så det er vanskelig for meg når jeg tar opp ting som er viktige..

Si til han at det med språk ikke er noe problem

[Harmony123]

Jeg kan prøve å si det, men har er så bestemt på at han ikke mestrer språket. Selvom både familie og venner sier at han er blitt veldig flink siste året. Jeg skryter av han også. Så i skrivende stund, føler jeg faktisk at det er unnskyldninger..

Faren hans sa til meg at før han traff meg var han ikke interessert i å lære språket og at jeg hadde "omvendt" han..

[Maleficenta]

Jeg kan prøve å si det, men har er så bestemt på at han ikke mestrer språket. Selvom både familie og venner sier at han er blitt veldig flink siste året. Jeg skryter av han også. Så i skrivende stund, føler jeg faktisk at det er unnskyldninger..

Faren hans sa til meg at før han traff meg var han ikke interessert i å lære språket og at jeg hadde "omvendt" han..

Min søster har varn med en som ikke mestrer norsk.... kiden snakker både norsk og farens språk og han klarer å skille godt hvem som forstår det ene og det andre språket. Null problem. Nix

[Harmony123]

Ja det er det jeg har både lest og forstått fra andre om tospråklige barn. De bruker gjerne lenger tid før de begynner å snakke, men etterpå går det veldig bra..

[Harmony123]

Hvor lang tid skal man liksom vie, om han sier at han bare ikke er klar nå, men vil vente litt?? Det er jo ikke noen fasit på det. Er jo bare meg som vet og føler, men blir litt rådvill og prøver å hente litt trøst/råd her

[sjøhest]

Syns du kan roe ned. Dere har vært sammen 1 år og bodd sammen bare 4 mnd.

[Harmony123]

Er ikke det at jeg MÅ starte prøving i morgen. Men vite hvor han er på stien og om vi går samme vei.. Jeg vet vi ikke har bodd sammen lenge nok enda til å avgjøre. Men normalt så vet man når man nærmer seg 30 hvordan man ønsker fremtiden..

[sjøhest]

Han må jo få kjenne på om han vil starte en familie med deg først. Bli bedre kjent dere 2 først. Hadde gitt det et halvt år i hvert fall før jeg tok samtalen på nytt.

[Harmony123]

Ja jeg kan nok legge samtalene litt på hyllen, men tankene som gjør at jeg ikke sovner om kvelden blir liggende og det er plagsomt.. Går seg gjerne til..