Har noen av dere gått fra partner grunnet uenighet om antall barn?

[AnonymBruker]

Hei,

 

Jeg og min partner er i en litt kinkig situasjon hvor en av oss ønsker flere barn, men den andre føler at det er mer enn nok med det ene vi allerede har. 

 

Har noen av dere valgt å forlate partneren grunnet slike uenigheter? 

 

På den ene siden vil man jo splitte familien og være nødt til å dele omsorgen for det barnet man allerede har, uten at man er garantert å finne en ny man vil dele livet og få barn med.

På den andre siden kan man risikere å være bitter på grunn av barnet man aldri fikk?

 

Jeg vil gjerne høre hvilke erfaringer og tanker dere har rundt dette.

 

 

Anonymous poster hash: cc27b...214

[AnonymBruker]

Mannen og jeg er uenige om nr 3. Jeg vil ha og han vil ikke. Jeg kunne likevel aldri ha gått fra ham da vi jo allerede har to barn som har det best når de får bo sammen med begge foreldrene sine. Hvis mannen og jeg hadde kranglet mye om dette så er det jo usikkert på om barna hadde hatt det så bra da... Og jeg har funnet ut at jeg vil heller ha to barn med samme mann enn å skille meg for kanskje aldri å finne en ny mann. En ny mann vil jo også mest sannsynlig ha barn fra før av og så begynner puslespillene med mine, dine og våre barn... Kranglevorne/usamarbeidsvillige ekser, forskjellsbehandling av hel/halvsøsken, trenering av samvær osv osv... For et utrivelig kaos... Jeg elsker mannen min så mye på andre måter at det overskygger ønsket om barn nr 3, jeg ønsker heller ikke barn nr 3 så mye at jeg er villig til å la de barna jeg allerede har vokse opp i ødelagte hjem og med diverse steforeldre og halvsøsken.

 

Men om han i likhet med din bare ville ha ETT barn... De få enebarna jeg vet om preges mye av nettopp det, med overbeskyttelse og sen utvikling... Da hadde nok veien for å gå vært kortere.. Eller, selv om det er helt forkastelig; rett og slett bli "uplanlagt" gravid og så se om mannen valgte å bli eller gå...

Anonymous poster hash: 56e0f...678

[AnonymBruker]

 

Hei,

 

Jeg og min partner er i en litt kinkig situasjon hvor en av oss ønsker flere barn, men den andre føler at det er mer enn nok med det ene vi allerede har. 

 

Har noen av dere valgt å forlate partneren grunnet slike uenigheter? 

 

På den ene siden vil man jo splitte familien og være nødt til å dele omsorgen for det barnet man allerede har, uten at man er garantert å finne en ny man vil dele livet og få barn med.

På den andre siden kan man risikere å være bitter på grunn av barnet man aldri fikk?

 

Jeg vil gjerne høre hvilke erfaringer og tanker dere har rundt dette.

 

 

Anonymous poster hash: cc27b...214

 

 

Hvor gammelt er forresten det barnet dere har?

 

Og jeg glemte å svare på det med bitterhet; jeg ønsker ett barn til hver eneste dag. Det føles så vanvittig skjørt å bare ha to. Vil så gjerne ha en liten flokk. Ser den søskenkjærligheten og omsorgen de har for hverandre og vet selv hvor glad jeg er i min egen søster. Kommer nok alltid til å savne denne tredjemann ja. Men livet blir dessverre sjelden som man ønsker seg.  

Anonymous poster hash: 56e0f...678

[AnonymBruker]

 

Men om han i likhet med din bare ville ha ETT barn... De få enebarna jeg vet om preges mye av nettopp det, med overbeskyttelse og sen utvikling... Da hadde nok veien for å gå vært kortere.. Eller, selv om det er helt forkastelig; rett og slett bli "uplanlagt" gravid og så se om mannen valgte å bli eller gå...

Anonymous poster hash: 56e0f...678

 

Det er faktisk helt sykt dårlig gjort.

Anonymous poster hash: dad85...fbe

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke ha barn i det hele tatt, han har ett fra før og ønsker seg et til. Om noen år vil nok forholdet vårt ryke på grunn av dette, men akkurat nå tenker jeg ikke så mye på det.

Anonymous poster hash: fbfa8...12c

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon om barn nr 2. Jeg ville ha og han ville ikke. Det jeg gjorde var rett og slett å si i fra at jeg har sluttet på p-pillene, og om han fortsatt vil ha sex må han være klar over at det kan bli barn av det. Å bli ´´uplanlagt´´ gravid synes jeg ingenting om, i det minste må partneren få valget om å bli eller gå før det er et barn inne ibildet.

Anonymous poster hash: 9dbb1...739

[Ultiva]

Da sier du at "nå har jeg sluttet med p-piller fordi jeg ønsker meg flere barn. Jeg forpester ikke kroppen min med masse unødvendige hormoner når jeg uansett ikke ønsker det. Så nå er valget ditt, enten får du bruke kondom eller så får du sterilisere deg." Da har du informert ham tydelig og klart og det blir helt opp til ham hva som skjer videre.

[Ultiva]

 

Jeg var i samme situasjon om barn nr 2. Jeg ville ha og han ville ikke. Det jeg gjorde var rett og slett å si i fra at jeg har sluttet på p-pillene, og om han fortsatt vil ha sex må han være klar over at det kan bli barn av det. Å bli ´´uplanlagt´´ gravid synes jeg ingenting om, i det minste må partneren få valget om å bli eller gå før det er et barn inne ibildet.

Anonymous poster hash: 9dbb1...739

 

 

Hehe, du slo meg på målstreken 

Endret 4. august 2015 av Ultiva

[AnonymBruker]

Jeg gjorde dette når jeg ønsket barn, og vi hadde alt tilrettelagt for å få det.

Jeg måtte uansett slutte på p-piller ifb, en operasjon, og da sa jeg klart i fra til mannen (som ikke ønsket barn) at jeg ikke ville begynner på p-piller igjen.

Han fikk da ansvaret for prevensjonen.

 

Det holdt i ca 2 uker, så gadd han ikke kondom lenger, og og 2 mnd senere var jeg gravid:)

Han vendte seg fort til tanken, og ble en super pappa!

Nå har vi 2.

 

Så jeg hadde nok forsøkt den varianten.

 

Jeg hadde nok forsøkt å "trumfe igjenom" nr 2, for ingen barn fortjener å være enebarn hvis det kan unngås! Er det selv, og vet hvor kjipt det er, spessielt når man blir voksen...

 

Men jeg er heller ikke tilfhenger av og ødelegge familier, og sende barna frem og tilbake som pakkepost, og rote med dine/mine/våre barn.

 

Så dette er vannskelig, men tror jeg hadde holdt ut en stund til, og prøvd å overbevise han om at 2 barn er perfekt:)

Anonymous poster hash: 75ed7...f5f

[AnonymBruker]

Hva vil dere gjøre i tilfellene hvor det er mannen som ønsker flere barn, mens damen ikke vil?

Anonymous poster hash: cc27b...214

[AnonymBruker]

 

Hva vil dere gjøre i tilfellene hvor det er mannen som ønsker flere barn, mens damen ikke vil?

Anonymous poster hash: cc27b...214

 

 

Snakke med partneren og selvfølgelig gi kvinnen ansvaret for prevensjon (som de så og si alltid har uansett, så det vil nok ikke gjøre så mye fra eller til). 

Anonymous poster hash: c6490...f3b

[AnonymBruker]

 

Jeg var i samme situasjon om barn nr 2. Jeg ville ha og han ville ikke. Det jeg gjorde var rett og slett å si i fra at jeg har sluttet på p-pillene, og om han fortsatt vil ha sex må han være klar over at det kan bli barn av det. 

Anonymous poster hash: 9dbb1...739

 

 

Denne metoden synes jeg faktisk er litt feig. Det er jo det samme som å splittes i spm. om barn, men i stedet for å ta byrden (og skylden) selv skyves det over på partneren. Ingen vil bli den drittsekken som bryter forholdet, spesielt ikke når barn er involvert, så i stedet for å faktisk ta det steget selv "tvinges" det over på ham ved at man "bare sier ifra" at man ikke er på prevensjon lenger, så vil han ikke ha barn, får han gå. Vitner om en veldig passiv-aggressiv holdning. Som kvinne selv minner dette meg typisk om kvinner som bruker sex som maktmiddel generelt. 

 

Da synes jeg heller man skal ta en voksen diskusjon om det - enten bli enige om brudd eller bli enige om et barn til. 

Anonymous poster hash: 9c532...aa7

[AnonymBruker]

 

Denne metoden synes jeg faktisk er litt feig. Det er jo det samme som å splittes i spm. om barn, men i stedet for å ta byrden (og skylden) selv skyves det over på partneren. Ingen vil bli den drittsekken som bryter forholdet, spesielt ikke når barn er involvert, så i stedet for å faktisk ta det steget selv "tvinges" det over på ham ved at man "bare sier ifra" at man ikke er på prevensjon lenger, så vil han ikke ha barn, får han gå. Vitner om en veldig passiv-aggressiv holdning. Som kvinne selv minner dette meg typisk om kvinner som bruker sex som maktmiddel generelt. 

 

Da synes jeg heller man skal ta en voksen diskusjon om det - enten bli enige om brudd eller bli enige om et barn til. 

Anonymous poster hash: 9c532...aa7

 

 

Ikke vær dum. Han kunne fint ha brukt kondom eller sterilisert seg. Sterilisering tar tjue minutter i lokalbedøvelse, no big deal når man ikke ønsker flere barn.

Anonymous poster hash: 56e0f...678

[Gjest Snuppi]

 

Mannen og jeg er uenige om nr 3. Jeg vil ha og han vil ikke. Jeg kunne likevel aldri ha gått fra ham da vi jo allerede har to barn som har det best når de får bo sammen med begge foreldrene sine. Hvis mannen og jeg hadde kranglet mye om dette så er det jo usikkert på om barna hadde hatt det så bra da... Og jeg har funnet ut at jeg vil heller ha to barn med samme mann enn å skille meg for kanskje aldri å finne en ny mann. En ny mann vil jo også mest sannsynlig ha barn fra før av og så begynner puslespillene med mine, dine og våre barn... Kranglevorne/usamarbeidsvillige ekser, forskjellsbehandling av hel/halvsøsken, trenering av samvær osv osv... For et utrivelig kaos... Jeg elsker mannen min så mye på andre måter at det overskygger ønsket om barn nr 3, jeg ønsker heller ikke barn nr 3 så mye at jeg er villig til å la de barna jeg allerede har vokse opp i ødelagte hjem og med diverse steforeldre og halvsøsken.

 

Men om han i likhet med din bare ville ha ETT barn... De få enebarna jeg vet om preges mye av nettopp det, med overbeskyttelse og sen utvikling... Da hadde nok veien for å gå vært kortere.. Eller, selv om det er helt forkastelig; rett og slett bli "uplanlagt" gravid og så se om mannen valgte å bli eller gå...

Anonymous poster hash: 56e0f...678

 

 

Sen utvikling?

Antall søsken har da ikke noe så si.

Det er nok andre årsaker som gjør at disse få barna er sent utviklet.

Endret 4. august 2015 av Snuppi

[AnonymBruker]

 

Hva vil dere gjøre i tilfellene hvor det er mannen som ønsker flere barn, mens damen ikke vil?

Anonymous poster hash: cc27b...214

 

 

Som mann som ønsker flere barn, så kan man f eks love å ta mesteparten av permisjonstiden med barnet og å jobbe redusert mens barna er små for å få endene i Familien AS til å møtes. Slik at kvinnen kan få mer fritid og tid til karrieren sin. De fleste kvinner ender jo opp med å gjøre disse ofrene når familien utvides, og det er nok nettopp dette som forhindrer kvinnene i å ønske seg flere barn. Mannen kan også gå med på å ta seg av husvasken selv eller ansette vaskehjelp, evt love kvinnen en ferieuke hvert år til fullstendig fri disposisjon mens han tar seg av barna. Vet om et par som har "kontraktfestet" sex minst x 1 hver uke og 1 ferieuke til fri disposisjon for å få mannen med på barn nr 2. Bare fantasien setter grenser egentlig, kommer jo helt an på hvor villig mannen er til å ofre egen fritid for å få flere barn

Anonymous poster hash: 56e0f...678

[Gjest O___o]

Faen, så blåst i huet enkelte er her inne.

Du skal ha hodet plassert ganske langt opp i endetarmen

hvis du bevisst planlegger å får barn i mot partnerens vilje.

Klarer du ikke ta hensyn til partneren din og respektere hans valg,

så tenk nå for pokker på ungen.

[Gjest Snuppi]

 

Ikke vær dum. Han kunne fint ha brukt kondom eller sterilisert seg. Sterilisering tar tjue minutter i lokalbedøvelse, no big deal når man ikke ønsker flere barn.

Anonymous poster hash: 56e0f...678

 

 

Ikke vær dum, sier du?

Vel, hvorfor valgte du å presse gjennom DITT ønske om barn?

Hvor er respekten for mannen?

Du var heldig denne gangen. Mannen forlot deg ikke.

Endret 4. august 2015 av Snuppi

[AnonymBruker]

Sen utvikling?

Det ser ut som visse andre her ikke her ferdigutviklet.

Antall søsken har da ikke noe så si. Det er nok andre årsaker som gjør at disse få barna er sent utviklet.

 

Ja det er jo kun mine egne personlige erfaringer. Men vi kjenner altså tre familier med kun ett barn og alle disse tre barna er veldig ulike sine jevnaldrende. Og forskjellene blir faktisk bare større og større. Men om disse tre er regelen eller unntaket vet jeg jo ikke, jeg ser jo poenget ditt. Ser bare hvordan ingen av disse foreldreparene klarer å gi slipp på "babyene" sine og overbeskytter og begrenser til den store gullmedalje. Disse tre enebarna hadde hvertfall hatt godt av søsken for å unngå denne langsomme kvelningen.

Anonymous poster hash: 56e0f...678

[AnonymBruker]

Ikke vær dum, sier du?

Vel, hvorfor valgte du å presse gjennom DITT ønske om barn?

Hvor er respekten for mannen?

Du var heldig denne gangen. Mannen forlot deg ikke.

 

Var ikke jeg som gjorde dette. Men jeg ser heller ikke problemet. Hun var ærlig og åpen om hva hun gjorde, og det var opp til ham å handle deretter. Når hennes kropp skrek etter et barn, hvorfor skulle hun ta masse ekstrahormoner fordi han skropp ikke skrek etter barn? Da får han enten bruke kondom eller sterilisere seg, koster ikke mer enn 1200 kr å få gjort unna på en privatklinikk.

Anonymous poster hash: 56e0f...678

[Gjest Snuppi]

 

Ja det er jo kun mine egne personlige erfaringer. Men vi kjenner altså tre familier med kun ett barn og alle disse tre barna er veldig ulike sine jevnaldrende. Og forskjellene blir faktisk bare større og større. Men om disse tre er regelen eller unntaket vet jeg jo ikke, jeg ser jo poenget ditt. Ser bare hvordan ingen av disse foreldreparene klarer å gi slipp på "babyene" sine og overbeskytter og begrenser til den store gullmedalje. Disse tre enebarna hadde hvertfall hatt godt av søsken for å unngå denne langsomme kvelningen.

Anonymous poster hash: 56e0f...678

 

 

Du kjenner tre barn....

Det er nok andre årsaker som spiller inn, enn at de er enebarn.

 

Hva med alle disse barna som har spesielle behov?

Flertallet av disse barna har søsken.

Endret 4. august 2015 av Snuppi