Gjest Ingenting Skrevet 11. september 2004 #1 Skrevet 11. september 2004 Jeg er samboer og har vært det i mange år. Med en person som jeg har stadig mindre felles med og ingen fremtidsplaner med, og dessuten kommuniserer vi elendig. Feks var han nylig ferdig på skolen, og uansett hvordan jeg spurte ville han ikke fortelle meg om han skulle jobbe eller gå på skole, bli på stedet her eller flytte til høsten. I et halvt år ante jeg ikke hva jeg gikk til. Sånn er det med "nesten alt", han eier ikke fremtidsplaner og det lille vage jeg får ut av ham er stikk motsatt av hva jeg ønsker. Han vil bli i området, jeg vil flytte langt unna. Han vil jobbe, jeg vil studere og reise og oppleve ting. Han vil verken gifte seg eller ha barn, antagelig ikke noensinne men iallefall ikke før om 20 år (han er 25)... osv.. Vi har nesten ingen felles interesser og det vi gjør sammen er mer eller mindre å se på tv.. Vi er gode venner ellers, med samme humor og sånt, men det virker - iallefall for meg - som om vi absolutt ikke burde være mer enn venner. Feks liker han ikke oppførselen min, vennene mine, utseendet mitt.. Hobbyene mine.. Det er ikke ment som en klage, men for meg har det i flere år nå omtrent vært en selvfølge at når vi var ferdige med studiene (jeg ble dessverre et år forsinket) skulle vi gå hver for oss, og egentlig er vi blitt så forskjellige at jeg ikke helt kan se for meg å holde kontakt med ham i fremtiden engang. Ikke fordi jeg ikke er glad i ham, men fordi jeg føler at vi er fullstendig fremmede for hverandre blitt. Men han "ser" tydeligvis ingenting av dette, og blir helt forvirret hvis jeg uten å tenke meg om når jeg snakker om noe som vil ta lang tid legger til "men da kjenner vel ikke vi hverandre lenger"... og siden han nekter å snakke om seriøse ting med meg kommer jeg liksom ingen vei med å forklare mitt syn på ting heller. Så til sommeren flytter jeg langt vekk. Og antagelig kommer han ikke til å skjønne noe som helst, fordi han alltid lukker ørene når jeg vil snakke om fremtiden. :cry: Hvorfor skal det være så vanskelig?
Gjest Dalwhinnie Skrevet 11. september 2004 #2 Skrevet 11. september 2004 Når du allerede når er så klar over hvilken vei dette går, hvorfor i alle dager vente til neste sommer med å gjøre det slutt??
Gjest Ingenting Skrevet 11. september 2004 #4 Skrevet 11. september 2004 Når du allerede når er så klar over hvilken vei dette går' date=' hvorfor i alle dager vente til neste sommer med å gjøre det slutt??[/quote'] Hvorfor ikke? Vi er gode venner, det er fint å ha et sted å bo, jeg kommer fremdeles til å bo i samme byen og gjøre omtrent akkurat det samme uansett om jeg bor sammen med ham eller ikke.. Er virkelig alle her sånn lagd at så fort de ikke er forelsket i en person lenger så ser de ikke noe poeng i videre kontakt?
Gjest Eini Skrevet 11. september 2004 #5 Skrevet 11. september 2004 I først innlegget ditt sa du jo at dere var så forskjellige at du ikke trodde du kom til å ha noe kontakt med han etter det ble slutt? Og hvis du har bestemt deg for å gjøre det slutt er det dårlig gjort overfor han (og deg selv også) å drøye det lengre enn nødvendig. Han bør jo absolutt få mulighet til å gå videre med livet sitt når du uansett ikke ser noen fremtid sammen med han.
Gjest gjest1 Skrevet 11. september 2004 #6 Skrevet 11. september 2004 Er virkelig alle her sånn lagd at så fort de ikke er forelsket i en person lenger så ser de ikke noe poeng i videre kontakt? Nå er det STOR forskjell på å ha kontakt med noen og å faktisk være samboer med den personen. Du har ikke lyst å være kjæreste med han, så gjør noe med det! Du kaster bare bort tiden hans.
Gjest Dalwhinnie Skrevet 11. september 2004 #7 Skrevet 11. september 2004 Fordi det er stor forskjell på å være venner og å være kjærester/samboere. Jeg har kontakt med mine ekser og er gode venner med dem, men det betyr ikke at jeg kunne tenke meg å bo sammen med dem. Hvis du likevel vet at du ikke vil være kjæresten hans om et år, hvorfor holde på fasaden av praktiske hensyn? Det synes jeg er ganske falskt, og du kaster bort tida hans.
Gjest Anonymous Skrevet 12. september 2004 #8 Skrevet 12. september 2004 en ting er å bli slått opp med, noe helt annet er å være den som slår opp. du går gjennom de samme ambivalente tankene dag ut og dag inn- det er frustrerende og det tærer... du føler deg som en løgner og har dårlig samvittighet og både ovenfor deg og dine ønsker og overfor den andre...og når det endelig er gjort så spør du deg selv: var dette riktig, tenke om jeg gjorde feil?... du virker reflektert og samvittighetsfull ,det er ikke enkelt. ting er ikke svart- hvitt, brudd er kompliserte greier! lykke til, lille venn
Gjest Xavia Skrevet 12. september 2004 #9 Skrevet 12. september 2004 Er virkelig alle her sånn lagd at så fort de ikke er forelsket i en person lenger så ser de ikke noe poeng i videre kontakt? Nei, men det er da vitterlig forskjell på å ha kontakt, og fortsette et samboerskap!!! Jeg synes ikke du bør lure samboeren din på denne måten. Flytt, og få det overstått!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå