Hva tenker dere om min situasjon?

[AnonymBruker]

Jeg er 24 år gammel og skal nå begynne mitt andre år på en bachelor. Etter endt bachelor skal jeg bygge på med master, og da er jeg ferdig utdannet når jeg er 28-30 år (spør om jeg kommer rett inn på master eller ikke). Da kan jeg begynne å jobbe. Selv føler jeg meg veldig gammel, og skulle ønske jeg hadde funnet ut av hva jeg ville bli tidligere. 

 

Jeg bor hjemme hos mine foreldre, måtte nylig flytte hjem pga. et brudd. Betaler litt for mat. 

 

Jeg har til nå spart 35.000 kr, og føler at jeg har så lang vei å gå. Dette er snakk om sparing til ek for å kjøpe meg bolig. De fleste andre på min alder har jo allerede kjøpt hus og er i jobb. 

 

Jeg har ingen barn, og heller ingen kjæreste. Hadde jeg fortsatt med eksen så hadde vi kanskje fått barn om +/- 3 år, men nå føler jeg at jeg må finne meg en ny kjæreste fort, være sammen med han i flere år og bli ordentlig kjent med han før jeg kan begynne å få barn. Men også på dette området føles det håpløst. Ønsker egentlig eksen tilbake, men det skjer nok ikke. 

 

Jeg jobber ved siden av studiene, og tar opp fullt lån. Har minst 10.000 kr utbetalt hver mnd (lønn og lån) og skal prøve å spare mest mulig så jeg har 250 000 kr når jeg er ferdig med bacheloren, altså om to år. 

 

Er så fortvilet over situasjonene min, bruker utrolig mye penger og må prøve å slutte å sløse. Har hatt 30 000 kr inn de siste mnd, men da bodde jeg i leid leiilighet og alle pengene er borte. Vet at situasjonen kunne vært verre, men nå begynner jeg å bli såppass voksen at jeg ikke burde sløse bort alle pengene mine. 

 

Er redd jeg aldri finner kjærligheten, får mann, barn, hus og utdanning. Føles litt håpløst  

Anonymous poster hash: 9f660...220

[-Jiinxs-]

Jeg tenker at du må slappe av litt mer.

Du er kun 24 år gammel og det er nok av tid til å få deg kjæreste, barn, hus og utdannelse.

[Crobern]

Jeg tenker at du må slappe av litt mer.

Du er kun 24 år gammel og det er nok av tid til å få deg kjæreste, barn, hus og utdannelse.

Helt enig i dette. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du må slappe av litt mer.

Du er kun 24 år gammel og det er nok av tid til å få deg kjæreste, barn, hus og utdannelse.

 

 

Helt enig i dette. 

Støttes helhjertet

Husk det, TS, at det ikke er uvanlig å hilsen på den depressive panikken du beskriver når man er 24-25 og ikke i et fast forhold.

 

Anonymous poster hash: 4ab7a...13f

[AnonymBruker]

 

Er redd jeg aldri finner kjærligheten, får mann, barn, hus og utdanning. Føles litt håpløst

Anonymous poster hash: 9f660...220

 

 

Neida slapp bare av du, det jeg må spørre om er dine venner like gamle som du? Vunnet lotto siden de sitter med hus å helepakka?

 

Mann, barn, hus og utdanning er ikke bra kombo, da tenker jeg på sistenevnt. Du er bare under press om lykke, status og bekreftelse i samfunnet, vell ta meg for eksempel, er 23 år har ingen utdanning, hus, barn men trvies vell 

Anonymous poster hash: 3f2b6...2e0

[Christiania_Oslo]

Bare sånn for å nyansiere litt:

Vennine av meg. 29år gammel, ingen utdannelse og har kun jobbet vikariater i bhg. Hatt problemer i voksenlivet pga misbruk som barn. Har ikke spart opp en kr, og får trygd fra staten. Alenemor til en jente på 1år og bor i en leid sokkeleilighet langt ut fra allfarvei der bussen går sånn ca 1 gang i timen. Alle pengene går til husleie,strøm,busskort og ting til henne og ungen. Alle møblene hun har er fra venner&familie og ting som er hentet fra "gis bort"på finn.no

Perspektiv sa du?

[Million]

Slapp av! Du er bare 24 år, jo! Det er vel ingen alder. Du har mange år på deg til å finne Mannen i ditt liv, og drøssevis av sjanser til å bli forelsket på nytt opptil flere ganger.

 

Du er nok bare litt deprimert pga bruddet, og ikke kommet helt over det ennå. Så derfor tenker du litt ekstra dystert på ting for tiden, og klarer ikke helt se optimistisk på fremtiden.

 

Dette går nok så bra, så! Snart møter du en ny, kjekk kar og blir stormforelsket. Den Rette Mannen kan komme rundt hjørnet når som helst

 

Fortsett å være flink og spare penger mens du bor hjemme og kan det, det lønner seg.

[Gjest Blondie65]

Det var kjedelig å høre om bruddet. Men nå må du ikke overdramatisere så inn i granskauen.

Du er 24 år, ikke 48.

Det er ikke regelen at alle er ferdigutdannet og veletablert i en alder av 24. Det er unntaket.

Mange har ingen utsikt til å bo hjemme og betsle symbolsk husleie mens de sparer til bolig.

Det jeg synes om din situasjon er at du er heldig som har hele livet foran deg. Men du risikerer å ødelegge ungdomstiden din med urimelige sammenligninger med andre og en forestilling om at hele livet er over fordi du har møtt litt motgang. Det blir bedre, men du må ikke mure deg inne i selvmedlidenhet og negativitet, for da blir livet leit.

[AnonymBruker]

 

Jeg er 24 år gammel og skal nå begynne mitt andre år på en bachelor. Etter endt bachelor skal jeg bygge på med master, og da er jeg ferdig utdannet når jeg er 28-30 år (spør om jeg kommer rett inn på master eller ikke). Da kan jeg begynne å jobbe. Selv føler jeg meg veldig gammel, og skulle ønske jeg hadde funnet ut av hva jeg ville bli tidligere. 

 

Jeg bor hjemme hos mine foreldre, måtte nylig flytte hjem pga. et brudd. Betaler litt for mat. 

 

Jeg har til nå spart 35.000 kr, og føler at jeg har så lang vei å gå. Dette er snakk om sparing til ek for å kjøpe meg bolig. De fleste andre på min alder har jo allerede kjøpt hus og er i jobb. 

 

Jeg har ingen barn, og heller ingen kjæreste. Hadde jeg fortsatt med eksen så hadde vi kanskje fått barn om +/- 3 år, men nå føler jeg at jeg må finne meg en ny kjæreste fort, være sammen med han i flere år og bli ordentlig kjent med han før jeg kan begynne å få barn. Men også på dette området føles det håpløst. Ønsker egentlig eksen tilbake, men det skjer nok ikke. 

 

Jeg jobber ved siden av studiene, og tar opp fullt lån. Har minst 10.000 kr utbetalt hver mnd (lønn og lån) og skal prøve å spare mest mulig så jeg har 250 000 kr når jeg er ferdig med bacheloren, altså om to år. 

 

Er så fortvilet over situasjonene min, bruker utrolig mye penger og må prøve å slutte å sløse. Har hatt 30 000 kr inn de siste mnd, men da bodde jeg i leid leiilighet og alle pengene er borte. Vet at situasjonen kunne vært verre, men nå begynner jeg å bli såppass voksen at jeg ikke burde sløse bort alle pengene mine. 

 

Er redd jeg aldri finner kjærligheten, får mann, barn, hus og utdanning. Føles litt håpløst

Anonymous poster hash: 9f660...220

 

 

Kommer du rett inn på Master? Eller ikke?

Anonymous poster hash: fe6d5...7c1

[AnonymBruker]

Du har ikke dårlig tid. Her er situasjonen vår.

Par på 30 og 31 år. 0 i egenkapital. Leier en leilighet til 10000 i mnd. Går begge på aap og har ikke lov til å spare pga gjeldsordning. Er mange år siden vi var unge og dumme men vi betaler for det enda. Har ikke barn får kanskje heller ikke. Vi har en inntekt på ca 22000 hver mnd der 10 av dem går til husleie og resten 12000 til andre regninger som strøm, internett, tv, mobil abonnemt til begge, forsikringer, busskort, mat etc. Det vi har igjen bruker vi på klær og kos. Vi har selv stelt oss i denne situasjonen så klager ikke. Vi får kanskje begynt å spare til egenkapital om 4 år. Er vi heldig kommer vi oss inn på eiemarkedet før vi er45.

Dette ikke for å klage men for å vise deg at du er egentlig veldig heldig. Du har mange år på deg

Anonymous poster hash: 14148...aef

[AnonymBruker]

Du har ikke dårlig tid. Her er situasjonen vår.

Par på 30 og 31 år. 0 i egenkapital. Leier en leilighet til 10000 i mnd. Går begge på aap og har ikke lov til å spare pga gjeldsordning. Er mange år siden vi var unge og dumme men vi betaler for det enda. Har ikke barn får kanskje heller ikke. Vi har en inntekt på ca 22000 hver mnd der 10 av dem går til husleie og resten 12000 til andre regninger som strøm, internett, tv, mobil abonnemt til begge, forsikringer, busskort, mat etc. Det vi har igjen bruker vi på klær og kos. Vi har selv stelt oss i denne situasjonen så klager ikke. Vi får kanskje begynt å spare til egenkapital om 4 år. Er vi heldig kommer vi oss inn på eiemarkedet før vi er45.

Dette ikke for å klage men for å vise deg at du er egentlig veldig heldig. Du har mange år på deg

Anonymous poster hash: 14148...aef

 

Dere kan spare, men det må taes av livsoppholdet. Og så kan det være lurt å spare i cash...

Anonymous poster hash: fe6d5...7c1

[AnonymBruker]

Kommer du rett inn på Master? Eller ikke?

Anonymous poster hash: fe6d5...7c1

Hahahahaha 😂

Anonymous poster hash: 9f660...220

[AnonymBruker]

Slapp av og ikke funder så mye på fremtiden er mitt beste råd.

Jeg er like gammel og er på siste året på en bachelor, skal også gå videre med master. Vi har også en sønn på 5 år.

Vi har null i EK og kun en buffer på 50k. Vi har ikke sjangs til å få noe boliglån før vi hvertfall har jobbet noe år. Så gutten min vokser opp i studentbolig.. Men jaja, sånn er det nå bare. Jeg får ikke gjort noe mer med det og hallo, vi er jo faktisk bare 24 år! De fleste tror jeg ikke tenker på sånt når de er så ung!

Så spar det som spares kan så får du nok opp å det du vil en gang:) det tar bare tid!

Anonymous poster hash: d3aee...190

[AnonymBruker]

Jeg tenker at mtp kjæreste, barn og utdannelse, er du fortsatt veldig ung og har mange år på deg til å finne ut av ting. Ikke la deg stresse av at jevnaldrende allerede er ferdig utdannet og har mann og barn, tenk heller så kjedelig å være "ferdig" med ungdomstiden og det frie livet i så ung alder. Kos deg med å være singel og fri

Når det gjelder det økonomiske, syns jeg du har vært sløv. Da jeg var på din alder, hadde jeg spart nærmere 200.000 kr, og det kun ved å jobbe ved siden av studier/i ferier og stramme inn på utgifter. Så her er det absolutt et forbedringpotensiale!

Anonymous poster hash: c596d...215

[AnonymBruker]

Hva jeg tenker om situasjonen din er underordnet.

Hva jeg tenker om tankegangen din og alle andres; så materalistisk og kald unge mennesker er blitt i dag.

Anonymous poster hash: 39b8e...11e

[AnonymBruker]

Situasjonen din er helt normal, og ikke ulik min egen da jeg var på din alder, bortsett fra at jeg bodde på hybel og ikke hadde noen sparepenger. Det lille overskuddet jeg fikk ved ektrajobbing gikk til ferie og forbruk. Jeg var ikke deppa av den grunn, og kjæreste var det siste jeg ville ha så lenge jeg ikke fant den rette. Barn var ikke i mine tanker!  Å date/lete/feste/flørte var derimot helt topp. Hus, hjem og barn? Hva skal du med det nå? Nyt studenttilværelsen, du er ennå veldig ung.

Anonymous poster hash: bef29...ce1

[AnonymBruker]

Da jeg var 24, var mann og barn det aller siste jeg tenkte på. Eller menn tenkte jeg vel en hel del på, og ville prøve ut så mange som mulig før jeg slo meg til ro ;-) Barn var utenkelig, fullstendig utenkelig, da jeg var i tjueårene. Ikke snakk om. Å bli gravid ved et uhell så jeg for meg som slutten på livet, da var alt ødelagt, tenkte jeg.

 

Jeg fikk ikke barn før jeg var nesten 33. Først da følte jeg at tiden var moden.

Du er 24! NYT LIVET og singel tilværelsen nå, mens du kan. Det er ingenting å trakte etter å bli etablert så tidlig.

Anonymous poster hash: d99df...83c

[AnonymBruker]

Verste fellen du kan gå i er å stresse. Ikke stress, og hvorfor er det så alt for stort fokus å kjøpe bolig? Du kan fint spare ja, det er kjekt, men har du ikke råd, så har du ikke råd akkuratt, og det kan ta år før du vil få råd, så ikke plag deg selv med den tanken. Er da ikke så fælt å leie heller (eller bo hos mor) for den saks skyld.

Anonymous poster hash: 35249...046

[Gjest Walden]

1. Slapp av, som de andre sier - du er fortsatt ung. Selv skjønte jeg ingenting før fyllte 26 år

 

2. Skjerp deg. Slutt sløsingen og finn gleden i å spare 

 

3. Vurder utdannelsen din. Kommer den til å gi deg en godt betalt, trygg jobb? Er det innen økonomi, ingeniørfag osv? Eller er det master i tullball? Vurder evnt å avslutte. Husk at du får mye studielån og tapt inntekt i mange år for de årene du studerer. Antakelig vil du slite med å finne deg jobb som det du har utdannet deg som i årene som kommer, i et stadig tøffere arbeidsmarked. 

 

Husk du taper 150-200.000 i året ved å studere og ikke jobbe. Gang det med 5 år så har du tapt en million + studielån på kanskje 300.000 som skal betales tilbake med renter (dog lave per i dag) 

 

Så får du KANSKJE; om du er satans heldig en jobb som betaler deg netto 50-100.000 mer i året enn om du tok en standard jobb. Husk at du som middelklasseperson med 5-600.000 i brutto inntekt vil skatte noe så sinnsykt mye, at det like gjerne lønner seg å ikke tjene i det området. 

 

Så du må jobbe 10-15 år bare for og gå i null, og det er OM du får deg en relevant jobb som betaler godt.

 

Drit i mann barn og unger nå. Det kommer seinere.

[AnonymBruker]

 

Jeg er 24 år gammel og skal nå begynne mitt andre år på en bachelor. Etter endt bachelor skal jeg bygge på med master, og da er jeg ferdig utdannet når jeg er 28-30 år (spør om jeg kommer rett inn på master eller ikke). Da kan jeg begynne å jobbe. Selv føler jeg meg veldig gammel, og skulle ønske jeg hadde funnet ut av hva jeg ville bli tidligere. 

 

Jeg bor hjemme hos mine foreldre, måtte nylig flytte hjem pga. et brudd. Betaler litt for mat. 

 

Jeg har til nå spart 35.000 kr, og føler at jeg har så lang vei å gå. Dette er snakk om sparing til ek for å kjøpe meg bolig. De fleste andre på min alder har jo allerede kjøpt hus og er i jobb. 

 

Jeg har ingen barn, og heller ingen kjæreste. Hadde jeg fortsatt med eksen så hadde vi kanskje fått barn om +/- 3 år, men nå føler jeg at jeg må finne meg en ny kjæreste fort, være sammen med han i flere år og bli ordentlig kjent med han før jeg kan begynne å få barn. Men også på dette området føles det håpløst. Ønsker egentlig eksen tilbake, men det skjer nok ikke. 

 

Jeg jobber ved siden av studiene, og tar opp fullt lån. Har minst 10.000 kr utbetalt hver mnd (lønn og lån) og skal prøve å spare mest mulig så jeg har 250 000 kr når jeg er ferdig med bacheloren, altså om to år. 

 

Er så fortvilet over situasjonene min, bruker utrolig mye penger og må prøve å slutte å sløse. Har hatt 30 000 kr inn de siste mnd, men da bodde jeg i leid leiilighet og alle pengene er borte. Vet at situasjonen kunne vært verre, men nå begynner jeg å bli såppass voksen at jeg ikke burde sløse bort alle pengene mine. 

 

Er redd jeg aldri finner kjærligheten, får mann, barn, hus og utdanning. Føles litt håpløst

Anonymous poster hash: 9f660...220

 

bor du langt ut lå landet eller? Jeg kjente kanskje EN som eide egen bolig ved 24 års alder, og kanskje to som var i jobb....

Anonymous poster hash: 1f0ff...a7a