Gjenopptok løping- overraskende lett!

[AnonymBruker]

Jeg kom nettopp tilbake fra en løpetur, og er så overrasket nå, at jeg må høre om dette er vanlig. Saken er den, at jeg i mange år og frem til mai 2014 løp 5-6 ganger i uka, mellom 5 og 10 km hver gang. Så ble jeg gravid, og ca halvveis i svangerskapet (altså i mai 2014) fikk jeg treningsforbud pga mange og kraftige blødninger som man ikke visste helt hvor kom fra. Etter å ha blitt mamma ble det mange våkenetter og lite energi, så jeg har ikke fått tatt opp igjen treningen før nå.

I dag skulle jeg altså prøve meg på min første løpetur på ett år og tre måneder- og det gikk jo lekende lett!! Jeg hadde grudd meg som bare det, og trodde jeg skulle pese som en hval etter 200 m, men jeg løp 5,5 km på 32 min, noe jeg er veldig fornøyd med til å ikke ha trent noe som helst på såpass lenge. Kunne nok ha løpt en km eller to til også, men ville ikke gå for hardt ut sånn i starten og risikere å gå på en smell.

Er det noen som kan forklare meg hvorfor jeg opplevde at løpingen gikk såpass greit nå? Er det vanlig at første treningsøkt etter en lang pause går veldig greit, og så blir det tyngre igjen neste gang jeg trener? Eller er det det at jeg har løpt så mye før som gjør at jeg har et godt grunnlag?! Eller er det kanskje sånn at det er "tyngre" å være hjemmeværende mamma enn jeg tror, og at jeg derfor får mer hverdagstrim enn jeg tenker over?!

Noen som kan hjelpe meg å forklare det jeg opplevde i dag??

Anonymous poster hash: 7dad0...a1e

[Wiggins]

Det er flere mulige forklaringer, og det kan være flere forskjellige faktorer som spilte inn, men det meste sannsynlige er at kroppen har en hukommelse med hensyn til fysisk belastning. Hvis du har bedrevet en form for fysisk belastning/trening mange ganger tidligere vil progresjonen gå mye bedre når du begynner på nytt enn hvis du aldri har drevet med det.

 

Dette gjelder både utholdenhet og styrketrening.

 

Imidlertid har du ikke noe særlig grunnlag nå, så hvis du tar hardt i kan det være fort gjort å gå på en liten smell. Det er best å ta det litt pent i startfasen.

 

Det er selvsagt en grense for kroppen hukommelse. Jeg jogget i mange år før jeg gikk over til sykling, men det begynner å bli en del år siden. I våres jogget jeg litt for å forberede meg på min etappe i Holmenkollstafetten, og selv om utholdenheten min er god takket være syklinga gikk det trått. Det skyldes nok at etter mange år uten den harde belastningen som løping er, har musklene mine blitt dårligere til å tåle støtbelastning. Jeg er jo i utmerket form; jeg kan sykle treningsturer på 14-15 mil, men musklene er bare ikke lenger tilpasset å støte mot bakken for hvert løpsteg.

 

En godt trent løpet vil ofte kunne hevde seg bra på sykkel, men det gjelder stort sett ikke andre veien, og grunnen er forklart ovenfor.

[AnonymBruker]

Tusen takk for et godt og grundig svar Det du skriver "makes sense", så nå bare gleder jeg meg til morgendagens løpetur og satser på at det går like greit da

TS

Anonymous poster hash: ddbbe...bf3

[AnonymBruker]

Så glad jeg ble av å lese dette TS! Nå er ikke jeg så bekymret for å ta opp treningen etter graviditet Siste jeg vil er å bli lat og miste gleden jeg har nytt så godt av gjennom mange år med trening. Hurra! Kos deg på løpetur i morgen!

Anonymous poster hash: 0972c...868

[AnonymBruker]

Man skal ikke undervurdere hverdagsaktiviteten! Jeg måtte ta en pause fra løpingen på ti måneder grunnet en leddbåndskade. I løpet av denne tiden så trente jeg ikke kondisjon, men jeg gikk mye i terreng, i bakker, i trapper..Jeg var også nervøs for å ta min første løpetur, men det gikk som deg overraskende lett. I løpet av noen få uker var jeg tilbake på samme nivå som sist.

 

Jeg tror det er muskelminne som Wiggins skriver, men også at du faktisk har vært mer i aktivitet enn det du tror. 

 

Uansett stor motivasjonsfaktor, så stå på videre 

Anonymous poster hash: ef3f0...00e