Jeg fridde, han sa nei

[Gjest Anonymous]

Jeg og typen har vært sammen i 2 år nå. i fjor ville han fri til meg, men fordi jeg fikk psykiske problemer (pga mishandling i barndommen som kom fram under terapi året før) så ombestemte han seg. Han fortalte meg at han ville fri, men at han ikke lenger ville.

Vi hadde noen tøffe måneder pga min tilstand. Men jeg følte at vi ble sterkere. Siden jeg ønsket å gifte meg med han mer enn noe annet i verden så fridde jeg til han. Og han sa nei.

Finnes det noe i verden som får deg til å føle deg mer skitten, bitteliten, avvist og lite verdt enn akkurat det?

Vel.. for å gjøre en lang historie kort. Jeg begikk et selvmordsforsøk, han truet med at enten gikk jeg til terapi ellers gikk han sin vei. jeg begynte med antidepressive piller og startet terapi.

Er det galt av meg å fremdeles ønske å gifte meg med han? Å få barn?

Jeg føler at livet mitt er så meningsløst når jeg ikke har noe av dette.

[Gjest Myumi]

Kan ditt selvmordsforsøk kan relateres til at han avslo ditt frieri?

[Gjest Anonymous]

Det tror jeg ikke, det skjedde noen uker senere

[Gjest Myumi]

Det tror jeg ikke' date=' det skjedde noen uker senere[/quote']

Så det var ikke hans avslag som fikk deg til å prøve å begå selvmord? Er du virkelig helt sikker på det?

[Gjest Anonymous]

Jo, det kan hende. jeg trodde du mente at han sa nei etter mitt selvmordsforsøk.

men jeg tror det var hans nei kombinert med måneder med dyp depresjon som førte til at det bare gikk nedover for meg.

i tillegg flyttet jeg til irland sammen med han. der kjente jeg ingen, hadde ingen venner og hadde en jobb jeg hatet.

for to måneder siden sluttet jeg jobben, noe han ikke er spesielt glad for nå.

[Gjest Anonymous]

Å gifte seg å få barn vil ikke løse de utfordringene du står overfor mht dine psykiske problemer.

Jeg kan godt forstå at psykiske problemer kan "avskrekke" noen fra å inngå i dype forpliktende forhold som innbefatter barn, dersom den som har problemer ikke innser alvoret og sørger for å finne fram til rette hjelpeinstans for å "jobbe med materien".

Å vokse opp med ustabile/deprimerte mødre kan være svært skadelig for barn. Kanskje typen din vet det?

[Gjest Anonymous]

Beklager, jeg leste visst innlegget ditt for raskt, og fikk ikke med meg alt. Du har jo søkt hjelp, og begynt med behandling. Da er du jo på rett vei. Det kan allikvel være en lang vei å gå for å få det riktig godt. Det vet jo ikke jeg. Men det kan vel være slike bekymringer kjæresten din har.... Du må vel kunne få et "begrunnet avslag" fra ham? Hva er det som stopper ham?

[Hillary]

Siden han fortsatt er sammen med deg tyder det på at han elsker deg og er i stand til å være sammen med og godta en som er syk. Han har også ønsket å fri tidligere. Jeg tror han er realistisk og ser at tiden ikke er inne.

Jeg tror faktisk du kan legge vekk tanken om at dette er en avvisning av deg.

Se det slik at han ikke vil gifte seg før han vet du gifter deg fordi du vil ha han, ikke bare bekreftelse på at du er elsket! Hvis du skjønner...

Selvmordsforsøk og pyskisk sykdom kan sjelden relateres til en hendelse. Du må fortsette i terapi og sørge for egen selvstendighet og styrke.

Selvmordsforsøk er ekstremt skremmende for familie og partner. Samboeren din din er flott som holder ut.

[Linselus]

Se det slik at han ikke vil gifte seg før han vet du gifter deg fordi du vil ha han, ikke bare bekreftelse på at du er elsket! Hvis du skjønner...

Jeg syns dette hørtes veldig fornuftig ut jeg!!

[Andrine22]

Trist at du har det vanskelig, men; IKKE gi ham skyldfølelse ved å prøve å ta selvmord!! Om han da holder ut, vil forholdet uansett ikke bli godt, men mer en "plikt" for ham...

Skjønner selvfølgelig at du er glad i ham og har lyst til å gifte deg, men gi ham tid! :trøste:

[Gjest abc28]

Var det selvmordforsøk eller var det et rop om hjelp egentlig???

Svaret på det sier mye om deg !

Ikke bring barn til verden så lenge du er psykisk ubalansert. Barnet fortjener en trygg mor...og ikke minst far.

Kanskje jeg var litt krass her men jeg mener nå det iallfall.

[Gjest Anonymous]

Fordi livet har vært urettferdig mot meg så fortjener jeg ikke gleden av å bli mor?? :o

[Gjest gjest1]

Det var ikke det hun mente da, tror jeg. Ok, jeg kjenner deg ikke, men se for deg dette:

Du vokser opp med en deprimert mor, og når du er ca 7 år gammel, finner du henne på kjøkkengulvet for hun har tatt overdose.

Jeg sier igjen, jeg kjenner deg ikke, men dette er et eksempel.

Igjen kan jo et barn gi deg masse glede også, ingen kan si noe for sikkert.

[Gjest Anonymous]

Det var ikke det hun mente da, tror jeg. Ok, jeg kjenner deg ikke, men se for deg dette:

Du vokser opp med en deprimert mor, og når du er ca 7 år gammel, finner du henne på kjøkkengulvet for hun har tatt overdose.

Jeg sier igjen, jeg kjenner deg ikke, men dette er et eksempel.

Igjen kan jo et barn gi deg masse glede også, ingen kan si noe for sikkert.

Visdommen fra 17 lange år på jorde bare siver ut..? :evil:

Til trådstarter, håper du får hjelp og klarer deg. Når du er sterk nok, blir du helt sikkert en veldig god mor.

[Gjest Hillary..]

Fordi livet har vært urettferdig mot meg så fortjener jeg ikke gleden av å bli mor??  :o

Vent noen år. Vent til du har gått litt til i terapi og er sterk og selvstendig og har et enda bedre forhold til mannen din.