Når hjelpeapparatet svikter...

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn med nedsatt funksjonsevne og særlig tyngende omsorgsbehov. Vi har fått igang alle de nødvendige hjelpetiltakene og er fornøyd med tiltakene vi har.

Vi har avlastning i kommunal bolig og har hatt det i snart 3år. Barnet trives og vi er fornøyd med tilbudet og omfanget. Vi har nok antall døgn i mnd til at vi klarer å holde oss ovenpå og yte god omsorg til barnet.

Men dessverre har kommunen dårlig økonomi, og det resulterer i at vi står i en evig kamp for å beholde denne tjenesten. Vi har kjempet for dette i litt mer enn 3år og vi blir aldri ferdige med denne kampen.

-boligen holder stengt alle helligdager og de stenger tidlig morgen dagen før en "rød dag". Avlastningen vi da skulle hatt, faller bort og blir ikke erstattet. (Resulterer i at det blir brudd i rutinene til barnet, samt at vi går i underskudd med energi)

-blir barnet syk mens han er på avlastning, må vi hente han. Hvis han har blitt syk i forkant av avlastning, kan han ikke komme dit. (Samme resultat som punkt ovenfor)

-boligen har 2mnd sommerturnus, og da faller all avlastning bort. Vi må søke om avlastning hvert år for denne perioden.

Vi har vedtak som vurderes hvert år. Dette er ikke noe problem, ettersom de ikke har lov å redusere antall døgn avlastning med mindre situasjonen har bedret seg betydelig. Men i år merker vi godt at de prøver å finne smutthull for å redusere tilbudet vårt. Noe som startet med at saksbehandler hentet inn opplysninger om barnet uten samtykke fra oss.

Vi søkte om sommeravlastning tidlig i år. Vi fikk på våren beskjed om at vi fikk innvilget det vi hadde søkt om. Men vi fikk ikke vedtaket før sommerturnusen hadde startet og da ser vi at de har gitt oss betydelig færre døgn enn vi søkte om. Saksbehandler benekter alt og vi kan ikke gjøre stort annet enn å vente til høsten, for denne kommunale instansen tar seg ferie. Dvs at vi sitter igjen med mindre avlastning enn forventet.

Denne sommeren har vært ekstremt tyngende. Barnet har blitt større og mer krevende, han har blitt ennå mer avhengig av faste rutiner og ettersom avlastningstilbudet ikke ble riktig for sommeren, resulterer det i mye frustrasjon for barnet (pga rutinebruddet). Mindre avlastning resultererer også i at vi foreldre blir mer utslitt.

Senere på sommeren får vi ny oversikt over videre avlastning. Der ser vi at de har endret på den faste turnusen vi har hatt i 2,5år. Dette gir nok et rutinebrudd for barnet. Vi planlegger også jobb og møter rundt avlastningstilbudet, men nå som de har endret turnusen må vi flytte på alt av møter osv. Kommunen vil ikke gjøre noe med dette, vi må bare tilpasse oss det de har bestemt.

Halvveis ut i ferien brøt jeg sammen. Jeg var helt alene hjemme med barnet i noen timer den dagen, da mannen min måtte en tur på jobb. Barnet krever kontiunerlig tilsyn da han er en fare for seg selv, og fordi han stikker av. Han var veldig utagerende og gikk til angrep på meg denne dagen (det er noe som skjer ofte). Vanligvis pleier jeg å gå vekk fra situasjonen for å ikke gi han noe oppmerksomhet på denne atferden, men når jeg er alene må jeg være der barnet er. Jeg prøvde så godt jeg kunne å ignorere atferden, men han gir seg ikke. Bare at jeg beveger meg, gjør at han syns det er gøy, så han fortsetter. Mannen min kom hjem og jeg låste meg inne på et rom for å være i fred. Jeg var hoven på armene etter å ha blitt klypt/bitt i ca 1time.

Jeg ser ingen annen utvei enn å ringe til barnevernstjenesten. Jeg har gjort dette tidligere, da jeg var bekymret for sønnen min og legen nektet å henvise til utredning. Barnevernet hjalp meg godt den gangen og jeg er ikke redd for å kontakte de, men denne gangen føltes det som et nederlag. Vi sliter ikke fordi vi er dårlige foreldre, eller fordi vi ikke vet hvordan man skal sette grenser og oppdra et barn. Vi sliter fordi vi ikke får et optimalt tilbud fra den kommunale instansen som skal gi oss og barnet tiltak.

Jeg syns det er så vondt å måtte "melde meg selv" til barnevernet. Jeg vet at jeg er en god mamma, at jeg gjør en god jobb og at hvilken som helst annen mamma ville blitt utslitt i samme situasjon, men det føles så feil at jeg skal måtte kontakte barnevernet fordi kommunen ikke tar oss på alvor og gir oss det tilbudet vi trenger.

Jeg er så redd for at barnevernet nok en gang avslutter saken og sier at dette er en annen instans sitt ansvar. Jeg er så redd for at vi en gang blir nødt til å flytte barnet vårt i barnebolig fordi vi ikke har fått nok hjelp til å forebygge mens han var liten. Jeg er så redd for å ende opp syk og ufør fordi jeg er konstant utmattet.

Jeg elsker barnet mitt, over alt på denne jord. Men når vi ikke får nok pustepauser i hverdagen så mister jeg livsgnisten min. Jeg er god på å ha fokus på de positive tingene, ta vare på de små verdifulle øyeblikkene og glede meg over de fantastiske egenskapene barnet mitt har. Jeg gir alt for barnet mitt. Men det er ikke nok energi til overs for at jeg skal kunne ta vare på meg selv og mine behov... Og for å gi barnet mitt en god hverdag må jeg også ha det godt. Jeg skal våge å være såpass selvsentrert at jeg sier- hva med meg? Hva med mine grunnleggende behov? Betyr ikke det noe?

Takk for at du leste. Jeg måtte bare få det ut en plass...

Anonymous poster hash: 42201...c7d

[malicious]

 

Du høres ikke ut som en dårlig mor! Gjør det som passer deg og din familie best.

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om denne typen erfaring med kommunen og tildeling av avlastning/hjelp.

Du har klagemuligheter på vedtaket, har saken vært prøvd hos Fylkesmannen? (Klageinstans for denne typen kommunalt vedtak.)

Barnevernet kommer nok til å reagere på at du går til dem før du har anket vedtaket og brukt opp klagemulighetene dine der.

En annen ting, du gjør nok en utmerket god jobb med dette barnet. For jeg tror du har skrevet om barnet i tråder på kg før, men selv om de er ab så er det litt tragisk å lese og å lett kjenne deg igjen.

Anonymous poster hash: e0198...9dd

[AnonymBruker]

Har dere personlig plan? Alle har krav på det og alle skal få tilbud om det. Da får du rett og slett en slags "koordinator" som hjelper med alle disse søkeprosessene osv. for dere. Spør nav om det:)

Anonymous poster hash: 2b673...7f7

[AnonymBruker]

 

Har dere personlig plan? Alle har krav på det og alle skal få tilbud om det. Da får du rett og slett en slags "koordinator" som hjelper med alle disse søkeprosessene osv. for dere. Spør nav om det:)

Anonymous poster hash: 2b673...7f7

 

Beklager, individuell plan heter det.

Anonymous poster hash: 2b673...7f7

[AnonymBruker]

Beklager, individuell plan heter det.

Anonymous poster hash: 2b673...7f7

Ja vi har individuell plan det er kommunen som fatter vedtak på dette, ikke NAV.

Men denne tjenesten fungerer dårlig i vår kommune. Koordinator her vi bor betyr visst bare at vedkommende skal fylle ut skjemaet. Vi ender heller opp med å koordinere koordinatoren

Anonymous poster hash: 42201...c7d

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om denne typen erfaring med kommunen og tildeling av avlastning/hjelp.

Du har klagemuligheter på vedtaket, har saken vært prøvd hos Fylkesmannen? (Klageinstans for denne typen kommunalt vedtak.)

Barnevernet kommer nok til å reagere på at du går til dem før du har anket vedtaket og brukt opp klagemulighetene dine der.

En annen ting, du gjør nok en utmerket god jobb med dette barnet. For jeg tror du har skrevet om barnet i tråder på kg før, men selv om de er ab så er det litt tragisk å lese og å lett kjenne deg igjen.

Anonymous poster hash: e0198...9dd

Vi har selvfølgelig klaget på vedtak. Men det hjelper jo ikke så mye når vi må kjempe disse kampene igjen og igjen.

Det hjelper jo også lite å klage på vedtak når saksbehandligstiden går langt ut på høsten og tilbudet vi skulle hatt er om sommeren. Først er det saksbehandlingstid hos den kommunale instansen og ettersom det er ferieavvikling så blir den ganske lang. Så sendes dette videre til fylkesmannen (hvis kommunen opprettholder sitt avslag) også er det saksbehandlingstid der. Er vi heldige da så får vi svar i september en gang og det hjelper ikke så mye Mtp sommeren.

Vi har sendt klage fordet, men det endrer ikke situasjonen.

Det er et ganske seigt system man må igjennom. Kunne man gått rett til fylkesmannen så hadde det vært enklere, men det er ikke sånn. Kommunen vil gjøre mye for å unngå å sende klagen videre så da innvilger de kanskje det vi har søkt om, forså å ta det fra oss igjen. Så starter kampen på nytt.

Er det tragisk at jeg skriver innlegg her fordi jeg kan bli gjenkjent?

Anonymous poster hash: 42201...c7d

[AnonymBruker]

Søkeprosessen kjenner jeg godt.

Vi har snart holdt på et år! med å søke og klage..

Så du er ikke den eneste.

Anonymous poster hash: e0198...9dd

[AnonymBruker]

Ja vi har individuell plan det er kommunen som fatter vedtak på dette, ikke NAV.

Men denne tjenesten fungerer dårlig i vår kommune. Koordinator her vi bor betyr visst bare at vedkommende skal fylle ut skjemaet. Vi ender heller opp med å koordinere koordinatoren

Anonymous poster hash: 42201...c7d

Uff, er da ikke sånn det skal det ikke være:( Prøvd å bytte koordinator?

Anonymous poster hash: 2b673...7f7

[AnonymBruker]

Uff, er da ikke sånn det skal det ikke være:( Prøvd å bytte koordinator?

Anonymous poster hash: 2b673...7f7

Ja vi klaga på tilbudet og fikk byttet koordinator. Fikk da beskjed om at koordinator ikke betyr at vedkommende skal koordinere tjenester, men at koordinator bare er ansvarlig for selve planen (papirene). Men at vi skulle få en koordinator som faktisk skulle koordinere for oss.

Men det er akkurat det samme som før. Kommunen opererer også med en type IP som ikke er nyttig for noe som helst. Denne planen skal egentlig hjelpe med å planlegge fremtiden og barnets fremtidige behov osv, men vår plan er bare en oppsummering av situasjonen pr dags dato.

Har fått tak i en veileder på hvordan skrive god IP så vi ender vel opp med å skrive hele planen på nytt selv

Anonymous poster hash: 42201...c7d

[minister-mio]

Stå på. Å be om hjelp uansett hvor er ikke et nederlag, det viser styrke og at du står på for barnet ditt