AnonymBruker Skrevet 30. juli 2015 #1 Skrevet 30. juli 2015 Nå er det nesten et år siden det ble slutt mellom oss. Hun ville ikke mer, selv om jeg ønsket det av hele hjertet. Så sommeren i fjor husker jeg ikke, alt var tungt og fælt. Lå bare inne, prøvde å overleve. Tiden gikk, kontakten var minimal. Jeg prøvde det jeg kunne å gjøre alt annet enn å tenke på henne. Reiste, jobbet, traff mange nye mennesker, ja til og med datet. Det hjalp ikke. Tankene kom fremdeles innpå henne. Tiden gikk, nå med mindre kontakt. Problemet var at jeg fremdeles tenkte på henne. Traff noen nye jenter, datet litt, men følte aldri at det ble spesielt nok til å gå videre. Vet jo at det å treffe en ny liksom skal hjelpe, men kan jo ikke gå videre uten at de riktige følelsene er på plass. Så tiden gikk, fram til for to dager siden. Da møtte jeg henne igjen. Hun ville møtes, selvsagt på vennskapelige "terms". Jeg sa jo selvsagt ja. Kunne ikke få meg til å tilstå at det muligens ville gjøre vondt verre. Så møttes vi, praten gikk lett som i gamle dager. Tok meg selv i å forsvinne inn i tanken om at ting var som før. Men så måtte hun gå, og vi gikk hvert til vårt. Alene tok jeg bussen hjem, for å legge meg i sengen som en gang var vår. Alene lå jeg igjen med tankene mine. Vil det noen gang bli bedre? Så nå, et år etter vårt fem år lange forhold så tenker jeg på deg enda. Ønsker enda at du bare ble med hjem. At jeg kunne trekke deg inntil meg etter at sminken var fjernet. At jeg kunne ligge inntil deg å føle at du sovnet. At du enda var min. Anonymous poster hash: d79fa...762
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2015 #2 Skrevet 31. juli 2015 Klem! Jeg vet hvordan du har det.. En av de jævligste følelsene man kan ha.Anonymous poster hash: b8043...564 1
Den mystiske Skrevet 31. juli 2015 #4 Skrevet 31. juli 2015 Alltid leit når slikt skjer. Heldigvis så leger tiden alle sår. Om du ikke kan få henne tilbake så er det bedre å være venn med henne enn å ikke ha noe kontakt, dersom du tror at du kan takle dette.
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2015 #5 Skrevet 31. juli 2015 Jeg hadde det sånn som deg. Hsdde voldsom kjærlighetssorg i ett år. Men etterhvert begynte det å gå bedre, etter halvannet år var det over. Men du må bestemme deg for det. Du kan enten ha henne som et gudsbilde og la hele din verden snurre rundt tankene om henne og forholdet deres. Eller du kan bestemme deg for å komme deg videre og gjøre dine egne ting. Du har bare et liv, det er for kort til å bruke årevis på en som ikke vil ha deg. Det er så mye som kan oppleves og mange andre flotte jenter å bli kjent med. Kom deg ut og lev livet!! Jeg lover deg at det er fantastisk! Anonymous poster hash: 9340f...4c8 1
Gjest Juan Skrevet 31. juli 2015 #6 Skrevet 31. juli 2015 Enig med hun over. Du ønsker kanskje medfølelse og virtuelle klemmer, men det du trenger er faktisk å ta deg litt sammen og slutte å synes synd på deg selv. Ikke bruk henne som en unnskyldning for å ikke ta tak i livet ditt.. Det dere hadde var sikkert fantastisk, men det er over og det må du akseptere. Ta med deg minnene i hjertet ditt, men se fremover. Alle har hatt følelsen av at en person er uerstattelig og at man aldri kan elske noen igjen, men faktum er at verden er full av nydelige mennesker. Men, man må faktisk bestemme seg for å gå videre og være åpen for å møte disse menneskene. Jeg har selv vært håpløst forelsket og skygget unna andre jenter jeg vet hadde vært bra og sikkert også bedre for meg. Ofte er det enklere å holde fast på smerten og lidelsen enn å faktisk ta seg selv i nakken. Mange mennesker liker sin egen lidelse og tviholder på den. Det høres kanskje rart ut, men det er sant. Lykke til.
Den mystiske Skrevet 31. juli 2015 #7 Skrevet 31. juli 2015 Enig med hun over. Du ønsker kanskje medfølelse og virtuelle klemmer, men og det du trenger er faktisk å ta deg litt sammen og slutte å synes synd på deg selv. Ikke bruk henne som en unnskyldning for å ikke ta tak i livet ditt.. Det dere hadde var sikkert fantastisk, men samt det er over og det må du akseptere. Ta med deg minnene i hjertet ditt, men og se fremover. Alle har hatt følelsen av at en person er uerstattelig og at man aldri kan elske noen igjen, men. Det faktum er at verden er full av nydelige mennesker. Men, Og man må faktisk bestemme seg for å gå videre og være åpen for å møte disse menneskene. Jeg har selv vært håpløst forelsket og skygget unna andre jenter jeg vet hadde vært bra og sikkert også bedre for meg. Ofte er det enklere å holde fast på smerten og lidelsen enn å faktisk ta seg selv i nakken. Mange mennesker liker sin egen lidelse og tviholder på den. Det høres kanskje rart ut, menog det er santnheten. Lykke til. Har tatt meg den frihet å rette litt på teksten din for en mer positiv holdning. Ellers er jeg helt enig med deg! :-)
Vampen Skrevet 31. juli 2015 #8 Skrevet 31. juli 2015 Har tatt meg den frihet å rette litt på teksten din for en mer positiv holdning. Ellers er jeg helt enig med deg! :-) Jeg synes i grunn Juans opprinnelige post var bedre. TS: er du sikker på at det å ha kontakt er så lurt? Eller fungerer det som en påminnelse som gjør at du ikke klarer å gi slipp? 1
Den mystiske Skrevet 31. juli 2015 #9 Skrevet 31. juli 2015 Jeg synes i grunn Juans opprinnelige post var bedre. TS: er du sikker på at det å ha kontakt er så lurt? Eller fungerer det som en påminnelse som gjør at du ikke klarer å gi slipp? Aksepterer ditt svar. Allikevel så synes jeg det var for mye "men" som kan tolkes at innlegget er noe negativt ment. 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2015 #10 Skrevet 31. juli 2015 Om du ikke kan få henne tilbake så er det bedre å være venn med henne enn å ikke ha noe kontakt, dersom du tror at du kan takle dette. Hvorfor sier du dette? Anonymous poster hash: b8043...564
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2015 #11 Skrevet 31. juli 2015 Er vel nettopp noe av det som er problemet. Kutte henne ut vs ha litt kontakt. Tro meg, jeg prøver det jeg er god for å gå videre. Reiser mye, jobber, er med venner, holder meg i form... Har til og med datet litt, uten at det har føltes spesielt riktig. -ts Anonymous poster hash: d79fa...762
Vampen Skrevet 31. juli 2015 #12 Skrevet 31. juli 2015 Er vel nettopp noe av det som er problemet. Kutte henne ut vs ha litt kontakt. Tro meg, jeg prøver det jeg er god for å gå videre. Reiser mye, jobber, er med venner, holder meg i form... Har til og med datet litt, uten at det har føltes spesielt riktig. -ts Anonymous poster hash: d79fa...762 Om du har hatt litt kontakt hittil, så er det kanskje på tide å se om det blir bedre om du kutter henne ut? 1
AnonymBruker Skrevet 1. august 2015 #13 Skrevet 1. august 2015 Er vel nettopp noe av det som er problemet. Kutte henne ut vs ha litt kontakt. Tro meg, jeg prøver det jeg er god for å gå videre. Reiser mye, jobber, er med venner, holder meg i form... Har til og med datet litt, uten at det har føltes spesielt riktig. -tsAnonymous poster hash: d79fa...762 Jeg kuttet all kontakt med eksen, noe som har vært alfa og omega for meg psykisk. Jeg trenger å kun fokusere på meg og mitt liv, uten å måtte se eller tenke på hva han driver med. Dessverre er det slik at jeg går i kjelleren i ukesvis hver gang han må ta kontakt ang. noe praktisk som må ordnes (vi var sammen i en mannsalder). Det er slitsomt.. Tør ikke tenke på hvordan det ville vært hvis vi skulle hatt "litt kontakt". Det skal sies at vi hatet hverandre ved bruddet (ingen overdrivelse, dessverre), så noe vennskapsforhold var ikke aktuelt uansett. Det er vel noe annet hvis man skilles som venner.Anonymous poster hash: b8043...564
AnonymBruker Skrevet 1. august 2015 #14 Skrevet 1. august 2015 Har samme problem her, etter snart to får. Har datet og hatt sex med flere andre, nesten flere enn jeg liker å innrømme, men vil fremdeles bare ha henne. Alt føles liksom så meningsløst nå, og alle minnene er bare vonde.Anonymous poster hash: 54004...05e
AnonymBruker Skrevet 1. august 2015 #15 Skrevet 1. august 2015 Jeg synes ikke du bør ha kontakt med henne. Men jeg synes heller ikke du burde si til henne at du fortsatt har følelser for henne. Bare lat som du er opptatt. Anonymous poster hash: 6b3c9...f67
AnonymBruker Skrevet 2. august 2015 #16 Skrevet 2. august 2015 Jeg blei også dumpa for et år siden. Vi hadde endel kontakt på starten, det var kjempefint å møte han, men det var utrolig tungt å reise hjem igjen, aleine. Etter altfor lang tid klarte jeg endelig å kutte kontakt med han. Det er fortsatt tungt, og jeg tenker veldig mye på han, men det er også en stor lettelse. Det gjør godt å tenke på at det denne gangen var jeg som tok en beslutning, ikke han. Ved å kutte kontakt vil du komme deg fortere videre. Hvis ho vil ha deg tilbake tar ho kontakt. Vil ho ikke ha deg tilbake vil du forhåpentligvis ha kommet deg lenger enn det du ville ha gjort med å holde kontakt med ho. Anonymous poster hash: 37204...858
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå