Må velge mellom mannen eller min familie

[AnonymBruker]

Min mor vil akseptere det, men ikke min far (de er skilt). Mannen jeg treffer er en svært oppegående mann. Kan snakke 8 språk, har en utdanning som krever svært mye, tok VGS på 1 år, han er utrolig snill, har respekt for alle, god humor, utadvent og er rett og slett en drømmemann. 

Eneste "problemet" er at han er muslim. Det er ikke noe problem for meg. Det er jo bare at vi feirer både kristen og muslimsk høytid (men jeg vil naturligvis ikke faste under ramadan og slike ting). Han har bodd her siden han var 2 år gammel. 

 

Men jeg vet min far vil hate meg for alltid hvis jeg blir sammen med denne mannen. Min stemor er sånn hun også. De har sagt tidligere "ja, herregud, tenk om dere hadde kommet inn og vist fram en MUSLIM eller en neger eller noe slikt!".. 

Jeg er en veldig sterk dame, og har krav til kjærester uansett. Det ble slutt med min tidligere samboer (som da var etnisk norsk) akkurat fordi jeg satte krav til han om helt dagligdagse normale ting, men han ønsket heller å være alene enn å måtte bry seg om andre. 

 

Det er jo ikke slik at mannen jeg treffer er slem eller noe slikt bare fordi han har en annen religion enn meg selv. Og jeg vet derfor jeg vil måtte velge mellom en fordømmende familie som skal bestemme hvem jeg er sammen med (herre min gud, det er jo de som er konservative her som skal bestemme ektemann for meg..) og han jeg da treffer. Jeg vil nok velge det siste, men jeg kommer ikke til å si noe før langt ute i forholdet at vi er sammen, og så må jeg bare si at hvis de ikke aksepterer det kan vi ikke ha kontakt. 

 

 

Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: 25ef8...94d

[langbein86]

Tenker at du må følge hjertet ditt. Faren din kommer til å godta det etterhvert, hvis alternativet er å miste kontakten med datteren sin.

Og hvis ikke, skal du da sitte igjen alene uten kjæreste da, pga faren din?

Nei da er det hans tap i så fall. Regner ikke med at du la deg opp i hans valg av kjæreste, så hvorfor skal han?

Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg valgte mannen. Fordi han stilte meg aldri ultimatum, men det gjorde mine foreldre. Vi har veldig godt forhold nå,men det tok par år. Jeg vil råde deg til å leve ditt Liv best mulig

Så vil de se dette,og ønske å være en del av deres liv. De reagerer nok utifra frykt. Redd for det ukjente. Tvi Tvi

Anonymous poster hash: 353b5...883

[jabx]

Er han praktiserende muslim, eller bare muslim i navnet?

[AnonymBruker]

Følg hjertet ditt. Ikke velg partner på grunn av det familien mener. Det er ikke de som skal leve med din partner.

Anonymous poster hash: 1ad82...688

[jente 82]

Er han praktiserende? Ville tenkt nøye gjennom dette i forhold til det å Evt få barn.

[AnonymBruker]

Det viktigste er at du har valgt,om du har valgt. Uansett,du må vite at denne mannen har sine ønsker i forhold til barn,familiet,livet. Du må tenke etter om dere klaffer sammen når det gjelder livet. Om dere gjør det,og du er klar over at han også har sitt syn på familie,da er det bare å gå frem.

Anonymous poster hash: efe7a...1c3

[Gjest Mocchhaa]

Hadde lett valgt mannen. Jeg gidder vel ikke slutte å leve mitt liv bare fordi familien mener jeg er sammen med feil person, og om de da ikke ønsker meg vel så får det bare være da. Mens de sitter å furter over mine valg lever jeg livet. Enkelt og greit  

[Carrot]

Som mor kjenner jeg at jeg blir litt sånn skvetten; ikke bare til det at han er muslim egentlig - uansett religion ville jeg vært skeptisk, men til de som er sterkt praktiserende i sin tro, i den grad at det kan påvirke hverdagen og livets utvikling for partneren og evt barn og familie ellers. Og så er det jo slik med all religion at man gjerne blir mer konservativ med årene kanskje. Og som mor - jeg ville nok aldri satt mine barn i en enten/eller situasjon, men om jeg var DER tror jeg ikke man snur. Det kan virke som om din far og hans nye partner er farget av fremmedfrykt mer enn noe, slike mennesker snur nok ikke. Der vil det nok bli hans feil at de ikke har kontakt med deg osv - ikke deres. De vil kanskje ikke se at de selv har valgt dette og ikke du og partneren din.

[AnonymBruker]

Virker som om både du og kjæresten din er veldig oppegående. Jeg hadde valgt han, uten tvil. Hvis ikke de respekterer valget ditt, så respekterer de heller ikke deg. Da er det faktisk faren din som velger deg bort.

Anonymous poster hash: 6252f...5b9

[Trampe23]

Oi, dette er et dilemma. Jeg har hørt lignende historie, men da har det altså vært mellom to muslimer. To muslimer har funnet hverandre, men uten aksept fra den ene partens familie. Endte med at vedkommende giftet seg i skjul, og ble kastet ut av sin familie. Men dette handler om muslimske familier, da man ikke skal bringe inn skam i familien om man er muslim.

Hadde jeg vært i den situasjonen (som ikke-muslim) og funnet meg en muslimsk mann, som jeg virkelig elsket og visste elsket meg tilbake og ville ha behandlet meg bra, så hadde jeg fightet for han. Men det er fordi jeg vet at min familie aldri hadde gitt slipp på meg. Kanskje de hadde blitt sure akkurat da, men det ville ha gitt seg.

Men om jeg absolutt måtte ha tatt et valg, så tror jeg ikke at jeg hadde valgt bort min familie. Fordi risikoen ikke er verdt det. For all del så kan et forhold ende. Men dette er nå min mening, jeg håper du tenker deg godt om og tar det rette valget. Følg hjertet ditt. Lykke til!

[AnonymBruker]

Min mor vil akseptere det, men ikke min far (de er skilt). Mannen jeg treffer er en svært oppegående mann. Kan snakke 8 språk, har en utdanning som krever svært mye, tok VGS på 1 år, han er utrolig snill, har respekt for alle, god humor, utadvent og er rett og slett en drømmemann.

Eneste "problemet" er at han er muslim. Det er ikke noe problem for meg. Det er jo bare at vi feirer både kristen og muslimsk høytid (men jeg vil naturligvis ikke faste under ramadan og slike ting). Han har bodd her siden han var 2 år gammel.

Men jeg vet min far vil hate meg for alltid hvis jeg blir sammen med denne mannen. Min stemor er sånn hun også. De har sagt tidligere "ja, herregud, tenk om dere hadde kommet inn og vist fram en MUSLIM eller en neger eller noe slikt!"..

Jeg er en veldig sterk dame, og har krav til kjærester uansett. Det ble slutt med min tidligere samboer (som da var etnisk norsk) akkurat fordi jeg satte krav til han om helt dagligdagse normale ting, men han ønsket heller å være alene enn å måtte bry seg om andre.

Det er jo ikke slik at mannen jeg treffer er slem eller noe slikt bare fordi han har en annen religion enn meg selv. Og jeg vet derfor jeg vil måtte velge mellom en fordømmende familie som skal bestemme hvem jeg er sammen med (herre min gud, det er jo de som er konservative her som skal bestemme ektemann for meg..) og han jeg da treffer. Jeg vil nok velge det siste, men jeg kommer ikke til å si noe før langt ute i forholdet at vi er sammen, og så må jeg bare si at hvis de ikke aksepterer det kan vi ikke ha kontakt.

Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: 25ef8...94d

Tror det kan bli mye problemer med muslimer og aggressivitet spesielt når barna kommer.

Synes ikke noe om å blande.

Det heter forresten ikke "neger" men "black"/sort.

Anonymous poster hash: 3e503...9cb

[Carrot]

Tror det kan bli mye problemer med muslimer og aggressivitet spesielt når barna kommer.

Synes ikke noe om å blande.

Det heter forresten ikke "neger" men "black"/sort.

Anonymous poster hash: 3e503...9cb

 

Hva mener du? At muslimer er mer aggresive, eller at aggressiviteten til far og samboer kan bli verre når barna kommer? 

 

Og det heter "neger" vi er bare for fintfølende til å si det. Alle Afroamerikanske, sorte, afrikanere osv omtaler seg selv som negro. Just saying..

[AnonymBruker]

Religion var ikke årsaken til at min far ga meg ultimatumet "meg eller mannen", men jeg valgte mannen, og det var den siste samtalen jeg noen gang hadde med min far.

 

Dette kan bli konsekvensen av ditt valg, og du må avgjøre om dette er en konsekvens du kan leve med.

 

 

Personlig angrer jeg ikke på valget.

Jeg har det godt sammen med mannen min, og jeg lever godt med konsekvensen nå, men det var vanskelig da han døde, og grusomt å måtte ta det valget.

 

 

Anonymous poster hash: ec07f...39d

[AnonymBruker]

 

Min mor vil akseptere det, men ikke min far (de er skilt). Mannen jeg treffer er en svært oppegående mann. Kan snakke 8 språk, har en utdanning som krever svært mye, tok VGS på 1 år, han er utrolig snill, har respekt for alle, god humor, utadvent og er rett og slett en drømmemann. 

Eneste "problemet" er at han er muslim. Det er ikke noe problem for meg. Det er jo bare at vi feirer både kristen og muslimsk høytid (men jeg vil naturligvis ikke faste under ramadan og slike ting). Han har bodd her siden han var 2 år gammel. 

 

Men jeg vet min far vil hate meg for alltid hvis jeg blir sammen med denne mannen. Min stemor er sånn hun også. De har sagt tidligere "ja, herregud, tenk om dere hadde kommet inn og vist fram en MUSLIM eller en neger eller noe slikt!".. 

Jeg er en veldig sterk dame, og har krav til kjærester uansett. Det ble slutt med min tidligere samboer (som da var etnisk norsk) akkurat fordi jeg satte krav til han om helt dagligdagse normale ting, men han ønsket heller å være alene enn å måtte bry seg om andre. 

 

Det er jo ikke slik at mannen jeg treffer er slem eller noe slikt bare fordi han har en annen religion enn meg selv. Og jeg vet derfor jeg vil måtte velge mellom en fordømmende familie som skal bestemme hvem jeg er sammen med (herre min gud, det er jo de som er konservative her som skal bestemme ektemann for meg..) og han jeg da treffer. Jeg vil nok velge det siste, men jeg kommer ikke til å si noe før langt ute i forholdet at vi er sammen, og så må jeg bare si at hvis de ikke aksepterer det kan vi ikke ha kontakt. 

 

 

Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: 25ef8...94d

 

 

De frykter vel bare at når påbud i Islam møter norsk kultur så trumfer religion. Lakkmustesten er om sønnen deres for beholde for huden, om bestemor får servere ribbe til barnebarn osv....

 

Han har bodd her siden han var 2 år og vil være sammen med i norsk jente, vel og bra. Men står hans søster fritt til å velge Tormod fra Lesja. Hva syntes han om det?? Hvor liberal er han egentlig?

 

Anonymous poster hash: b81c8...4e8

[Ulla Ullsokk]

Familien din må skjerpe seg skikkelig!

Antagelig kommer det til å ende med at de elsker han hvis han er en bra mann! Husker min bestemor mislikte alle " svartinger" (hennes ord), bortsett fra han pakistanern i nærbutikken, og han afrikanern hun traff på en benk i parken osv, dvs hun likte alle hun faktisk hadde snakket med.... Tror det er litt typisk, dessverre.

Be kjæresten ha tålmodighet og se på stakkarne med humor.

[AnonymBruker]

Tror det kan bli mye problemer med muslimer og aggressivitet spesielt når barna kommer.

Synes ikke noe om å blande.

Det heter forresten ikke "neger" men "black"/sort.

Anonymous poster hash: 3e503...9cb

Hva mener du med aggressiv? Alle har sitt syn på livet og det bør respekteres.

Anonymous poster hash: efe7a...1c3