Kjærlighetssorg over den man ikke fikk

[Gjest Sliten kvinne]

Har inntrykk av at det alltid er snakk om brudd på forhold når det er snakk om kjærlighetssorg. Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg over han jeg ikke åpenbart ikke får.

Jeg har kjent han en stund og kanskje misforstått, kanskje levd på en illusjon - og kanskje han var for grei...

Nå har han gitt meg en midt i trynet.

Jeg har det vondt. Er utrolig sliten og nedfor. Jeg girer meg meg opp og jobber og etterpå føler jeg meg helt tappet. Har lite sosialt overskudd og sover dårlig uten hjelp. (Kan jeg få sovepiller hos legen uten at de begynner å spørre og grave for mye?)

Jeg kjenner hvordan følelsen for han herjer i meg og fatter ikke hvordan jeg skal leve uten han. Det er en grunn til at jeg ikke har gitt opp. Men jeg tror jeg må sette strek.

[Gjest Anonymous]

Ja, vi er tydeligvis flere i denne båten om dagen..Er det mange slemme menn ute og går for tiden? :evil: Kanskje du får noen tips i innlegget lengre nede: prosjekt avvening hvor jeg skriver hvordan jeg og sliter for en mann som jeg ikke kan få, gjerne vil ha, på tross av at fornuften min prøver å si noe annet. Hvorfor jeg og ikke bare kan kutte tvert som han :-(

[Suzy]

Sorgen over han du aldri fikk er like stor som sorgen etter et brudd og like langvarig...

Den eneste trøsten jeg kan komme med er at jeg har vært der og det gikk over til slutt. Melankolien, den lille sorgen, vil alltid være der... jeg kommer nok aldri helt over det, men jeg har det godt i dag.

Tiden er det som hjelper.

[betty boo]

Den eneste trøsten jeg kan komme med er at jeg har vært der og det gikk over til slutt. Melankolien, den lille sorgen, vil alltid være der... jeg kommer nok aldri helt over det, men jeg har det godt i dag.

Tiden er det som hjelper.

[Gjest meg også]

Huff, vet det er vondt

Du er ikke alene. Det er nok en del slemme menn ute og går .

Det er vondt, det er trist, det føles håpløst. Jeg har fått sovepiller for å greie å sove, men i litt annen sammenheng. Dersom man går over lengre tid uten å sove så sliter det jo virkelig på.

Huff, like vondt å ikke få den man vil ha, som å miste han tror jeg. Man kan ikke si at sånt og sånt skal man føle, og at kjærlighetssorg bare er en bagatell. For noen er det lett, for andre er det vanskelig.

*trøste*

[Gjest Anonymous]

Skal vi starte trøste klubb? :oops: :cry:

[Gjest Bad guys...]

Jeg skriver under på at det er mange slemme menn som som sårer damer og gir dem falske forhåpninger der ute..

-og holder dem på gress..

Det tar så lang tid å komme over dem..og det er så trist.

[Gjest Sliten kvinne]

Takk for all sympati. (Kan jo ikke skrive at jeg er glad jeg ikke er den eneste..høh...)

Jeg har vært sint, og følt at han har vært "slem". Men nå er jeg mest trist. Det ble sånn ugreie mellom oss, så jeg håper vi kan ha en vennlig tone igjen - selv om også det er veldig vanskelig - da håper jeg jo...

Jeg vet nesten ikke hva som skjedde. Poenget er vel at når en er interessert og den andre ikke er det, så kommuniserer man ikke ordentelig. Altfor mye er usagt. Men han visste. Eller gjorde han egentlig det?Var jeg også uklar?

Jeg var på et arrangement i hele går, og det var veldig bra. Men jeg har denne følelsen av ubalanse som kommer over meg likevel...

Noe var det melom oss, ganske mye, og hvordan kan det pulveriseres? Hvis det er pulverisert?

[Gjest Anonymous]

Huff , jeg vet. Jeg sitter igjen med de samme ønskene og følelsene, men han har tydligvis klart å kutte ut så og si helt. Hvorfor kan bare ikke jeg og det?? og så forvirret jeg er. I det ene øyeblikket har jeg varme følelser for han, i det neste syns jeg det er litt suspekt det som har skjedd. Føler meg litt lurt og vet ikke om han var så ærlig som jeg trodde :-( Kan ikke trøste deg med noe utover det at det finnes flere som har det som deg.

[Gjest Gjesta]

Det må være utrolig vondt å ikke få den man vil ha...men det er sikkert ikke lett å være den som er ønsket heller, og ikke kunne gjengjelde følelsene...Det er ikke moro å være den som sårer, i hvertfall ikke når det er uforskyldt.

Jeg føler med dere som sørger, men mener nå også at man ikke bør være "slem" selvom man må avvise noen pga manglende følelser...

Håper dere som sørger kommer over "tapet" deres...

:trøste:

K

[Gjest Anonymous]

Takk Kverula:)

I mitt tilfelle så er det desverre ikke så vanskelig for han tror jeg. Han har nok hatt et kynisk og kaldt forhold til det og er vel bittelitt en player. Så jeg tror desverre ikke det plager hanen brøkdel av hva det gjør meg:(

[Gjest Embla s]

Takk Kverula:)

I mitt tilfelle så er det desverre ikke så vanskelig for han tror jeg. Han har nok hatt et kynisk og kaldt forhold til det og er vel bittelitt en player. Så jeg tror desverre ikke det plager hanen brøkdel av hva det gjør meg:(

:-( Stakkars deg..

Og hva er det med oss, hvorfor er det så vanlig å sørge over playere og "drittsekker" ? (mener ikke at det er noe galt i det, men undrer meg over hva som gjør at man ofte bruker så lang tid på å komme over de som på en måte ikke fortjener å bli sørget over)?

Kan det være at sorgen er vel så mye over tapte illusjoner og følelsen av å bli lurt og drømmer som gikk i knus?

Egentlig er det jo HAN det er synd på (hvis han er en kynisk player som har utnyttet deg). Du har et følelsesliv og evnen til å knytte deg til noen og til å elske!

[Gjest Sliten kvinne]

Jeg føler med dere som sørger, men mener nå også at man ikke bør være "slem" selvom man må avvise noen pga manglende følelser...

Håper dere som sørger kommer over "tapet" deres...

:trøste:

K

Slike situasjoner kan være veldig kompliserte om det dreier seg om en relasjon som har pågått over tid.

Tror faktisk begge parter kan ende med å være noe "slemme" fordi sårheten kan finnes på begge sider.

Jeg er veldig glad for at noen andre understreket seriøsiteten i en slik kjærlighetssorg.jeg føler i hvert fall reelt tap, uten " og " , fordi jeg hadde eller har en sterk relasjon , jeg er uendelig glad i han og det brast. Jeg vet ikke om vi kan greie å være venner, å møtes som venner.

Jeg er i hvert fall ikke så grunn at jeg bare sier "ja, ja, så gikk det ikke. Så går jeg videre i livet mitt da."

[Gjest Anonymous]

Å det er så godt å vite at det er noen der ute som ser på dette seriøst! hadde nesten gitt alt for å kunne snakke med embla og dere andre jeg nå. Sitter her og komponerer mail til han hvor jeg får siste gang legger hjertet mitt on the line. Tårene triller og jeg savner han så. Hvorfor klarer ikke fornuften min å seire tro? :-(

[Gjest Sliten kvinne]

Å det er så godt å vite at det er noen der ute som ser på dette seriøst! hadde nesten gitt alt for å kunne snakke med embla og dere andre jeg nå. Sitter her og komponerer mail til han hvor jeg får siste gang legger hjertet mitt on the line. Tårene triller og jeg savner han så. Hvorfor klarer ikke fornuften min å seire tro? :-(

Ikke send mailen. Er han player, så er det bare ekstra poeng til han, er det ikke? De har jo en stein til hjerte.

Jeg driver ikke å kontakter min utkårede mer. Selv om trolig ikke er noen player.

Men jeg håper å se litt vennlighet i øynene hans når jeg ser han. Jeg vet at jeg kommer til å møte han.

[Gjest Anonymous]

tror jeg kaller meg såret gjest fra nå av, så det ikke bare blir rot i innleggene. Men jeg vet ikke sikkert at han er en player. Men vi er ulike når det gjelder følelser det er sikkert. Jeg føler det er ting jeg vil at han skal vite uansett. Jeg er og sikker på at sorgen over kjærligheten man ikke fikk er like ille som den man mistet :cry: mailen er ikke sendt, sitter bare og leser den om igjen og om igjen..

[Usikker]

Jeg skjønner hvordan dere har det. Har vært der sjøl - dvs. er det fortsatt i perioder.

Jeg har kontakt med "min" mann jeg. Han har ikke vært slem, ekkel eller ond mot meg. "Det bare ble sånn"......... Han oppmuntrer meg, støtter meg og er min venn.

Men - noen ganger etter at jeg har snakket med han, eller mailet med han............. ja så kan tårene renne p.g.a. tristhet. Jeg er trist fordi det ikke ble noe mer mellom oss......... det var så mye som stemte mellom oss........ Utrolig vondt å tenke på i perioder - og det gjør også at jeg kvier for å søke nye kontakter. Orker ikke tanken på å bli såret igjen. :cry:

Man blir utrolig sliten........ så jeg skjønner deg "sliten kvinne".

[Gjest Sliten kvinne..]

Vennskap kan være ok, men da må det ikke storme.

Har man det rolig, så kan det gli over i vennskap.

Jeg vet ikke om han er sint nå, men det an hende vi kan være venner etterhvert. Jeg må i så fall føle litt annerledes.

[Gjest Gjesta]

Siden jeg er "den som ikke kan fåes" nå, så lurer jeg på en liten ting.

Hvordan ønsker dere at den dere er glad i oppfører seg overfor dere? Nå tenker jeg ikke på hva dere egentlig ønsker - det som er uoppnåelig - men hvordan dere vil bli behandlet? Vil dere snakke om "problemet", eller ønsker dere å bare late som ingenting?

Føler det blir utrolig vanskelig å ha et "vanlig" forhold til noen jeg vet ønsker mer enn vennskap...Vil jo ikke såre, samtidig som jeg ikke kan gi forhåpninger.

Noen som vil svare?

K

[Gjest Sliten kvinne]

Noen som vil svare?

Jeg synes man skal trekke seg litt unna møter på tomannshånd på et så TIDLIG tidspunkt som mulig. Med en gang.

Og jeg synes man skal være klar, men vennlig.

"Beklager, men jeg er ikke forelsket i deg". Ikke si noe annet vås. Men ikke ydmyk vedkommende heller. For all del ikke prat om det utver dette. Vedkommende har andre han /hun kan prate med.

Får man sms med spørsmål om å treffes, så si at du ikke kan eller at det ikke passer. Og ikke forklar i det vide og det brede hva du er opptatt med fremover. da er det lett å håpe at man får til et treff etter alt dette.

Ikke vær opptatt av å opprettholde kontakten og være en venn. Legg kontaktnivået litt under det som er vanlig for dere. Også på sms.

Ikke se hverandre på noen uker.

Jeg tror det er viktig å bryte litt med en gang. Hvis man fortsetter en vennskaplig kontakt etter at dette har kommet opp, så er det lett å tro at det kan bli noe. Bare man er utholdende nok. Illusjonene skapes. Kanskje også den utkårede lurer litt...også blir det tull.