Går det greit å få baby med voksen hund i huset?

[Gjest Anonymous]

Har ikke barn enda, men det kommer vel med årene..

Har veldig lyst til å skaffe hund. Hvordan gjør dere det da dere får baby i huset? Hvordan kan man stole på at hunden godtar dette? Vil gjerne høre erfaringer!

[Lovvi]

Å ha voksen hundd når man får baby k trenger ikke å være problem i det hele tatt. venninna mi hadde voksen schæfer hanne da hun ble gravid. Denne hunden var vant til å få all oppmerksomhet og var likssom "lille babyen" i huset. Jeg, og alle andre var bekymret for hvordan dette skulle gå. Venninna mi, og samboeren var godt forberedte. De passet på at hunden hadde klare grenser for hva han hadde lov til å gjøre inne, og han hadde en fast plass i huset som bare ar hans. Hunden fikk også lov til å snuse på babyen ved behov, og fikk undersøke det nye vesentet som hadde kommet inn i livet hans.

Det er viktig at ikke hunden får følelse av å bli "erstattet" av babyen. Venninna mi og samboeren var også flinke til å ikke gjøre det til så stor ting at det kom en baby i huset. De passet derimot på at hunden ALDRI var alene med babyen, og de hadde alltid et lite øye til hundentil enhver tid.

I dag er hunden og barnet blitt kjempegode venner. Hunden er tydeligvis veldig glad i barnet, og svært hensynsfull. Hunden er feks ekstremt forsiktig i både bevegelser og lek i nærheten av barnet. ( han er på langt nær så forsiktig i lek med meg.....

[Gjest Eir]

Voksen hund er skjelden ett problem når man får en baby i huset. Det er helt naturlig for en hund at flokken utvider seg, det som vil gjøre det vanskelig er dersom hunden føler at den mister sin plass. Derfor kan det være problematisk å ha valp og baby samtidig, både fordi en påfører seg selv masse ekstra arbeid, og fordi valpen kan føle seg utfordret av babyen. Pass på at hunden fortsatt får det stellet og den oppmerksomheten den er vant til, og la den få hilse på babyen. Det er viktig for hunden å få snust og slikket litt på babyen i begynnelsen, ellers vil den føle at den er en fremmed, og få problemer med å forholde seg naturlig til ungen. Hunden og babyen kan godt være sammen på gulvet etterhvert, men ikke la dem være alene før ungen er blitt stor nok til å skjønne hva som er rett og gal måte å behandle hunden på. (Dvs lenge etter babystadiet er over.)

[Ella]

Hei!

Vi fikk barn da hunden vår var to år.

Og forholdet barn og hund har i vårt tilfelle bare gått strålende, noe som jeg også forventet. Hunden fikk snuse og lukte og slikke da barnet kom hjem. Et solid bånd ble knyttet med en gang. Hunden har fått være med på det meste som barnet har vært med på (utenom besøk på helsestasjonen). Stell, mating, turer og besøk. Hunden dilter med overalt. Jeg lukker aldri dører for hunden, den er en av oss. Og resultatet er deretter. Hunden forbinder den lille babyen med at mamma og pappa og babyen smiler og koseprater og ler. Og da er hunden i samme humør

Er så glad for at vi har både barn og hund. Det er i grunnen helt spesielt!

Hilsen Ella

[Gjest Helga000]

Da jeg var 8år fikk familien seg Rottweiler. Jeg hadde da en søster på 1.5 år, hunden fikk forsatt mye oppmerksomhet, på lik linje med "søs", og det er nok sjakk trekket som skal til for å få hunden til å godta barnet. Videre i oppveksten ble hunden knyttet vedlig til lille søs, hunden passet alltid på at søs ikke hadde noe problemer i barndommen, en gang husker jeg godt, jeg og søs(hun var da blitt 8år) var ute og gikk tur med hunden, vi gikk i et parkområde da det kom en voksen mann og dro frakken sin opp foran øynene på oss, og ja , han var netto under. Han tok litt på seg selv , mens vi sto helt paralysert og tenke hva skjer, første og siste gang han blottet seg for oss, hunden oppfattet situajonen som truende da søs begynte å grine, og jeg skjellte og smelt mot han , da fikk han fart på beina, og gjett hvem som løp etter han, og fikk lagt han i bakken. Hunden stod over han og knurret veldig. En annen mann som var ute og luftet sin hund fikk med seg opptrinnet, og var rask på plass med hjelp, han fikk tilkalt politiet som var raskt på plass og fikk tauet inn denne syke blotteren.

Sporet kanskje litt av her, men historien forteller jo litt hvordan barn blir til bestekompis til en hund.

[nessi]

Som de andre sier her, så behøver det ikke å bli noe problem å få et barn inn i huset, selv om du har hund.

Rådet jeg har fått høre er at du skal være veldig oppmerksom mot hunden mens barnet er i nærheten, men når du legger barnet skal du også "legge hunden". Dvs. at du ikke da skal bruke tiden på å kose og dille med hunden.

På den måten blir det veldig positivt at barnet er der, og kjedelig når det ikke er i nærheten.

[Imax]

Bruk huet, mener jeg. Klart at det går med baby og hund, men man må selvfølgelig tilpasse situasjonen. Etter hvert kommer barnet og hunden til å forgude hverandre! Jeg har hund, og håper på baby etter hvert, og regner med at hunden kommer til å elske babyen akkurat som han er fullstendig avhengig av meg og mannen min nå. Det er alltid plass til en til i flokken!

[14062003]

Tispa på 7 år er litt gretten over at det ligger et krapyl hun ikke skjønner noe av i sofaen hennes. Krapylet både pludrer og skriker!

Hannen på 2 år, den ville hannhunden, er blitt veldig rolig og skikkelig pappa!

I bunn og grunn: null problem!

[Gjest Eir]

På den måten blir det veldig positivt at barnet er der' date=' og kjedelig når det ikke er i nærheten.[/quote']

Men det er også viktig å bruke litt tid på hunden alene, for at den fortsatt skal få litt av kvalitetstiden for seg selv, uten babyen.

[Gjest Ninakanin]

Tispa mener kanskje at det er hennes oppgave å "lage barn"...? Kanskje hun føler seg forbigått som alfaleder i flokken sin? Hm, vet noen om tisper er vanskeligere med tanke med babyer enn hannhunder? Spennende spørsmål, egentlig...

[Gjest Eir]

Dersom tispa skulle tro at hun er alfahunn i flokken har man jo mislykkes helt forferdelig som hundeeier og oppdrager... Og dersom man ikke greier å oppdra en hund engang så bør man kanskje ikke begynne å produsere barn?