Føler alle mine jevnalderde (som jeg altid har villet være som) er så godt plassert i livet sitt..

[AnonymBruker]

Og at folk er godt plassert i sitt liv har jeg ikke imot, men det er det, at jeg har aldri hatt følelsen av å være vellykket. Jeg har altid vært litt "under"...og slik er jeg redd det kan bli den økonomiske veien og......jeg har heller aldri hatt lett for å få meg venner..og det føles som at det er noe jeg  bare kan glemme, da man ikke blir intressant om man ikke gjør det...

Anonymous poster hash: 6c258...377

[Gjest O.G.]

Er det du som føler det sånn, eller er det noe de sier som får deg til å føle det sånn?

[AnonymBruker]

Ingen sier noen ting.. men jeg føler det slik. Stefaren min sa så mye sånn da jeg vokste opp.. jeg ble nemlig mobbet , og da sa han "de angrer den dagen du har fått deg høy utdannelse, godt betalt jobb" og han sa så mye mer. Var ei som var skikkelig akoholiker og sikkert stoffmisbruker i den lille byen jeg er fra, og folk bemerket henne jo, for hun var jo temmelig spesiell. da sa han en gang vi så henne "eller vil du bli slik når du blir voksen?"
Det er slutt mellom min mor og han for over 1 år siden nå, men ting han sa sitter.
Når folk på jobben spør hva jeg skal til høsten, sier jeg akuratt hva jeg har planer om, men som jeg ikke vet helt om jeg tør.
er liksom ikke så gøy..når mange av de andre slutter fordi de skal studere.....

Anonymous poster hash: 6c258...377