Epilepsi: jeg vil slutte med medisiner

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med å slutte med medisiner og klare seg uten?

 

Jeg har hatt epilepsi siden 2008 (var da i slutten av 20-årene), med anfall cirka en gang i året. Anfall cirka like hyppig både før og etter jeg begynte med medisiner (anfall hos meg er som regel utløst av alkohol (om jeg fester til 2-3 om natta, stress eller søvnmangel). Så jeg tror at med regelmessig livsførsel, ville jeg kanskje holdt med noenlunde anfallsfri uten medisiner.

 

Etter at jeg begynte med medisiner har jeg blitt i mye dårligere form enn jeg var før 2008. Jeg sliter med søvnmangel (har fått kronisk insomni og går på sovepiller i tillegg) og er generelt endel svimmel og i dårlig form.

Vet ikke om det kan være bivirkninger av medisinene?

Håper å høre fra andre som har erfaring med epilepsi og har opplevd noe av det samme?

Nå får jeg sikkert kommentarer a la "hør med legen din eller les pakningsvedlegget", men her synes jeg det er interessant å høre fra andre heller Skal selvfølgelig diskutere med legen. Men hørte om en jente som slutta med epi-medisiner MOT legens råd, og fikk god erfaring med det...

Anonymous poster hash: 26435...759

[AnonymBruker]

PS. Jeg planlegger også å bli gravid snart, det må nevnes. Medisinene jeg går på (Lamictal og lav dose Rivotril) er ifølge legen ok, og kanskje er det bedre for barnet om jeg er medisinert, framfor faren for å få anfall. Samtidig vil jeg kanskje sove bedre, ikke drikke alkohol, og med mulig bedre form uten medisiner. Noen med erfaring her?

Anonymous poster hash: 26435...759

[Plengionika]

Noen som har erfaring med å slutte med medisiner og klare seg uten?

Jeg har hatt epilepsi siden 2008 (var da i slutten av 20-årene), med anfall cirka en gang i året. Anfall cirka like hyppig både før og etter jeg begynte med medisiner (anfall hos meg er som regel utløst av alkohol (om jeg fester til 2-3 om natta, stress eller søvnmangel). Så jeg tror at med regelmessig livsførsel, ville jeg kanskje holdt med noenlunde anfallsfri uten medisiner.

Etter at jeg begynte med medisiner har jeg blitt i mye dårligere form enn jeg var før 2008. Jeg sliter med søvnmangel (har fått kronisk insomni og går på sovepiller i tillegg) og er generelt endel svimmel og i dårlig form.

Vet ikke om det kan være bivirkninger av medisinene?

Håper å høre fra andre som har erfaring med epilepsi og har opplevd noe av det samme?

Nå får jeg sikkert kommentarer a la "hør med legen din eller les pakningsvedlegget", men her synes jeg det er interessant å høre fra andre heller Skal selvfølgelig diskutere med legen. Men hørte om en jente som slutta med epi-medisiner MOT legens råd, og fikk god erfaring med det...

Anonymous poster hash: 26435...759

Jeg skulle slutte med medisiner sommeren 2013 i samarbeid med leger. Jeg hadde da gått på medisiner i 12 år. (Bruker ikke samme type medisin som deg.) Skulle trappe ned til kun 500mg om dagen og ikke 1000mg som jeg vanligvis tok. Det gikk en uke så fikk jeg anfall igjen. Funket ikke for meg.

Ang graviditet så tok jeg vanlig dose, 1000mg, hver dag ettersom legene mente det kunne være mer skadelig for et barn om jeg skulle få anfall enn den lille risikoen det er å ta medisiner.

[AnonymBruker]

 

Men hørte om en jente som slutta med epi-medisiner MOT legens råd, og fikk god erfaring med det...

Anonymous poster hash: 26435...759

 

 

Det kan være det ene unntaket som var heldig. Man skal være veldig forsiktig med å stole på slike historier, noen ganger er det bare vandrehistorier eller myter som blir gjenfortalt selv om den ikke er sann

 

Ellers kan du prøve å google epilepsy forum, da finner du mange engelsk snakkende der du muligens finner bedre råd. For eks

 

http://www.coping-with-epilepsy.com/forums/

http://www.epilepsysociety.org.uk/epilepsy-forum-help#.Vbdx0d-w6Uk

http://epilepsyfoundation.ning.com/forum

https://www.epilepsy.com/forum-topics

Anonymous poster hash: a049d...035

[AnonymBruker]

Jeg skulle slutte med medisiner sommeren 2013 i samarbeid med leger. Jeg hadde da gått på medisiner i 12 år. (Bruker ikke samme type medisin som deg.) Skulle trappe ned til kun 500mg om dagen og ikke 1000mg som jeg vanligvis tok. Det gikk en uke så fikk jeg anfall igjen. Funket ikke for meg.

Ang graviditet så tok jeg vanlig dose, 1000mg, hver dag ettersom legene mente det kunne være mer skadelig for et barn om jeg skulle få anfall enn den lille risikoen det er å ta medisiner.

Tusen hjertelig takk for svar! Hadde du da vært anfallsfri i mange år?

Hvordan gikk det med graviditeten og med barnet ditt, og det å ha barn når man har epilepsi? Kanskje du kan fortelle litt om dette?

Håper at jeg har like gode sjanser for å få et friskt barn selv om jeg har epilepsi...

Legen sier Lamictal er ok for gravide, Rivotril går greit, men er kanskje litt mer risikabelt.. Men jeg har jo ekstreme søvnproblemer, så jeg må ha noe for søvnen (siden søvnmangel kan trigge anfall).

Setter stor pris på svarene deres!

Anonymous poster hash: 26435...759

[AnonymBruker]

 

Det kan være det ene unntaket som var heldig. Man skal være veldig forsiktig med å stole på slike historier, noen ganger er det bare vandrehistorier eller myter som blir gjenfortalt selv om den ikke er sann

 

Ellers kan du prøve å google epilepsy forum, da finner du mange engelsk snakkende der du muligens finner bedre råd. For eks

 

http://www.coping-with-epilepsy.com/forums/

http://www.epilepsysociety.org.uk/epilepsy-forum-help#.Vbdx0d-w6Uk

http://epilepsyfoundation.ning.com/forum

https://www.epilepsy.com/forum-topics

Anonymous poster hash: a049d...035

 

Tusen takk for svar

Ja, jeg googler mye og finner lite som er relevant for akkurat meg på norske forumer synes jeg, så takk for tipset!

Har du selv epilepsi og noen erfaringer rundt dette? Alltid interessant å høre fra andre. Spesielt de som har erfaring med graviditet og epilepsi.

Og de som har fått søvnproblemer som følge av medisinbruk..

Anonymous poster hash: 26435...759

[Plengionika]

Tusen hjertelig takk for svar! Hadde du da vært anfallsfri i mange år?

Hvordan gikk det med graviditeten og med barnet ditt, og det å ha barn når man har epilepsi? Kanskje du kan fortelle litt om dette?

Håper at jeg har like gode sjanser for å få et friskt barn selv om jeg har epilepsi...

Legen sier Lamictal er ok for gravide, Rivotril går greit, men er kanskje litt mer risikabelt.. Men jeg har jo ekstreme søvnproblemer, så jeg må ha noe for søvnen (siden søvnmangel kan trigge anfall).

Setter stor pris på svarene deres!

Anonymous poster hash: 26435...759

Jeg hadde vært anfallsfri i litt over 3 år når jeg skulle slutte på medisinene.

Svangerskapet gikk veldig bra. Hadde en del ekstra oppfølging pga epilepsien. Flere ultralyder mtp ryggmarksbrokk og andre ting som er knyttet til epilepsien. Jeg måtte ta en del ekstra folat.

Barnet er helt friskt nå (3 år gammel). Ingen sykdommer og eller skader.

Det er mye stress og slitsomt å ha barn så jeg passer på å hvile litt ekstra når jeg har muligheten. Det som har utløst mine anfall tidligere er mangel på søvn, stress og det å gå rundt å tenke på alt mulig som en bekymrer seg over. Også vet jeg aldri hvordan dagen blir. Er datteren min sliten, er hun samarbeidsvillig, kommer hun til å sove hele natten? Derfor passer jeg på å ta noen pauser når jeg har mulighet.

Så lenge jeg klarer det så går det bra

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært anfallsfri i litt over 3 år når jeg skulle slutte på medisinene.

Svangerskapet gikk veldig bra. Hadde en del ekstra oppfølging pga epilepsien. Flere ultralyder mtp ryggmarksbrokk og andre ting som er knyttet til epilepsien. Jeg måtte ta en del ekstra folat.

Barnet er helt friskt nå (3 år gammel). Ingen sykdommer og eller skader.

Det er mye stress og slitsomt å ha barn så jeg passer på å hvile litt ekstra når jeg har muligheten. Det som har utløst mine anfall tidligere er mangel på søvn, stress og det å gå rundt å tenke på alt mulig som en bekymrer seg over. Også vet jeg aldri hvordan dagen blir. Er datteren min sliten, er hun samarbeidsvillig, kommer hun til å sove hele natten? Derfor passer jeg på å ta noen pauser når jeg har mulighet.

Så lenge jeg klarer det så går det bra

Kjempebra og godt å høre at barnet ditt er helt frisk & at svangerskapet gikk så bra!

Setter veldig pris på svarene.

Har nå lest i flere forum og virker som om det har gått veldig bra med mange barn, selv om mor gikk på medisiner under svangerskapet. Det er veldig betryggende å vite, siden det sies så mye om at medisiner kan være skadelig.

Har du også hatt trøbbel med søvnproblemer? Jeg håper at mine snart skal løse seg som ved et mirakel, f.eks. så er det jo mye hormoner med i spillet når man er gravid... Sov du bedre eller dårligere da du var gravid?

 

Som du sier er det slitsomt å ha barn, så litt i tvil har jeg vært, siden jeg fra før av har lite overskudd og er mye sliten pga. epilepsi. Samtidig vil det være trist å aldri få barn, og nå er jeg i 30-årene...

 

Det med stress, bekymringer osv som du sier har utløst dine anfall, er akkurat det samme hos meg. Pluss, når jeg har drukket alkohol. Det har hendt når jeg har vært på fest til kanskje ett-to om natta, og drukket 4-5 øl eller glass vin. Dumt, jeg vet, men man er jo ung,og glemmer at man ikke er ung og frisk som før, jeg var jo frisk som en fisk for noen år siden!

I tillegg til utmattelse (pga bivirkninger av medisiner og mangel på søvn?) er jeg også mye deprimert pga. epilepsi. Egentlig trenger jeg bil veldig i hverdagen og i jobbsituasjon. Dette sliter på meg.

Tør ikke kjøre bil, for konsekvensene kan bli så alvorlige (selv om sjansen er liten for ulykke siden jeg har så sjeldent anfall, vet man jo aldri).

Har gått glipp av mange fester og vennekvelder fordi jeg er sliten og svimmel. Går utover både jobb og sosialt liv, er veldig lei meg.

 

Hvordan har du det med slikt? (Eller dere, dersom andre med epilepsi leser dette:)

Kjører du bil?

 

Anonymous poster hash: 26435...759

[Millimani]

 

Noen som har erfaring med å slutte med medisiner og klare seg uten?

 

Jeg har hatt epilepsi siden 2008 (var da i slutten av 20-årene), med anfall cirka en gang i året. Anfall cirka like hyppig både før og etter jeg begynte med medisiner (anfall hos meg er som regel utløst av alkohol (om jeg fester til 2-3 om natta, stress eller søvnmangel). Så jeg tror at med regelmessig livsførsel, ville jeg kanskje holdt med noenlunde anfallsfri uten medisiner.

 

Etter at jeg begynte med medisiner har jeg blitt i mye dårligere form enn jeg var før 2008. Jeg sliter med søvnmangel (har fått kronisk insomni og går på sovepiller i tillegg) og er generelt endel svimmel og i dårlig form.

Vet ikke om det kan være bivirkninger av medisinene?

Håper å høre fra andre som har erfaring med epilepsi og har opplevd noe av det samme?

Nå får jeg sikkert kommentarer a la "hør med legen din eller les pakningsvedlegget", men her synes jeg det er interessant å høre fra andre heller Skal selvfølgelig diskutere med legen. Men hørte om en jente som slutta med epi-medisiner MOT legens råd, og fikk god erfaring med det...

Anonymous poster hash: 26435...759

 

 

Det anbefalte er at man ikke skal slutte på medisinene før man har vært helt anfallsfri i minst fire-fem år. Jeg har hatt epilepsi i elleve år, og har anfall i perioder, det varierer hvor ofte og hvor lenge. Og man skal aldri slutte brått på medisiner, men heller trappe gradvis ned. Det er meget sjeldent at man blir anfallsfri om man slutter på medisiner mot legens råd, og uansett er det veldig individuelt fra person til person hvordan det er. Jeg gikk en periode på Trileptal 600+900 mg, og da jeg slutta på den pga plagsomme bivirkninger tok det ti måneder å trappe ned og slutte på den. Noen medisiner må man bruke veldig lang tid på å trappe ned, mens andre kan man trappe ned "fort og greit". Men det er opp til nevrologen å bestemme hva som er best for deg. Det er h*n som vet best, og som vil det beste for deg. Så om du må bruke ti måneder på å trappe ned en type medisin, så betyr ikke det at du må bruke ti måneder på å trappe ned en annen. Den ene kan ta ti måneder, mens den andre kan ta fire måneder. For eksempel. 

 

Hvis du er i dårligere form etter at du begynte med medisinene, kan det settes i sammenheng med medisin-bruken din. Som du selv skriver "nå får jeg sikkert kommentarer som "hør med legen din eller les pakningsvedlegget". I pakningsvedlegget står det mye nyttig informasjon, og du kan "bruke" det eller nevrologen din. Jeg måtte slutte på Trileptal fordi det gjorde meg konstant trøtt, konstant hodepine, og periodevis kvalm og uvel, anfallene forsvant ikke, snarere tvert imot... Det er individuelt fra person til person hvordan de reagerer på en medisin, men alt som har virkning har bivirkning. Sånn er det bare

Ikke alle vet hva årsaken til epilepsien er, men i de tilfellene man vet...som f.eks. at man har fått som følge av skade eller sykdom...da er det vanskeligere å finne riktig medisin til å gjøre personen anfallsfri, - enn det er hvis man ikke vet årsaken. Utrolig nok.   

 

Hvis du drikker alkohol, så gjør du deg selv den "tjenesten" å få anfall som følge av det. Det må finnes flere typer alkoholfrie drinker som er bedre for deg. 

 

Jeg liker heller ikke å gå på medisiner, men jeg gjør det fordi det er best for meg. Vet veldig godt hva som kan skje den dagen jeg er uheldig og glemmer det! Jeg har dessverre også anfall selv om jeg er godt medisinert, men etter siste opptrapping har det gått helt fint. Jeg har også hatt et anfall som nesten tok livet av meg, men jeg kom til bevissthet etter i underkant av ett kvarter. Hadde ikke Stesolid med meg da, men har hatt det siden. Hadde jeg hatt Stesolid den gang, kunne vennene mine brukt det for å stoppe det. Jeg har innfunnet meg med at jeg må gå på medisiner resten av livet, og det gjør meg ingen ting. Det er "best". 

Endret 29. juli 2015 av Millimani

[Plengionika]

Kjempebra og godt å høre at barnet ditt er helt frisk & at svangerskapet gikk så bra!

Setter veldig pris på svarene.

Har nå lest i flere forum og virker som om det har gått veldig bra med mange barn, selv om mor gikk på medisiner under svangerskapet. Det er veldig betryggende å vite, siden det sies så mye om at medisiner kan være skadelig.

Har du også hatt trøbbel med søvnproblemer? Jeg håper at mine snart skal løse seg som ved et mirakel, f.eks. så er det jo mye hormoner med i spillet når man er gravid... Sov du bedre eller dårligere da du var gravid?

Som du sier er det slitsomt å ha barn, så litt i tvil har jeg vært, siden jeg fra før av har lite overskudd og er mye sliten pga. epilepsi. Samtidig vil det være trist å aldri få barn, og nå er jeg i 30-årene...

Det med stress, bekymringer osv som du sier har utløst dine anfall, er akkurat det samme hos meg. Pluss, når jeg har drukket alkohol. Det har hendt når jeg har vært på fest til kanskje ett-to om natta, og drukket 4-5 øl eller glass vin. Dumt, jeg vet, men man er jo ung,og glemmer at man ikke er ung og frisk som før, jeg var jo frisk som en fisk for noen år siden!

I tillegg til utmattelse (pga bivirkninger av medisiner og mangel på søvn?) er jeg også mye deprimert pga. epilepsi. Egentlig trenger jeg bil veldig i hverdagen og i jobbsituasjon. Dette sliter på meg.

Tør ikke kjøre bil, for konsekvensene kan bli så alvorlige (selv om sjansen er liten for ulykke siden jeg har så sjeldent anfall, vet man jo aldri).

Har gått glipp av mange fester og vennekvelder fordi jeg er sliten og svimmel. Går utover både jobb og sosialt liv, er veldig lei meg.

Hvordan har du det med slikt? (Eller dere, dersom andre med epilepsi leser dette:)

Kjører du bil?

Anonymous poster hash: 26435...759

Det er mange med epilepsi som har barn, så om dette er noe du virkelig ønsker deg så hadde jeg absolutt prøvd.

Jeg kjører bil. De få gangene jeg har hatt anfall var før jeg visste om epilepsien og rett etter jeg begynte på medisiner, en gang da jeg byttet medisiner og en gang da jeg prøvde å slutte med medisiner. Så lenge jeg tar medisinene mine morgen og kveld og til sånn ca faste tidspunkter i tillegg til nok søvn og hvile så går det veldig bra. Jeg har hatt førerkortet i snart et år. Det har ikke vært noe problem. Om jeg skulle kjenne meg veldig sliten og svimmel så stopper jeg alltid bilen. Tar meg en pause og kjører ikke før jeg er helt trygg på at alt er bra. Dette har skjedd en gang tidligere. Jeg har ingen problemer med søvn. Sover ca 6 timer hver natt og det holder for meg.

[Gjest Gjest_Erica]

Jeg har gått på samme medisinering som deg, TS, og har vært anfallsfri. Siste anfall var et kraftig Status Epilepticus-anfall, men kom fort til sykehus. Jeg startet da på Orfiril, men byttet på Lamictal pga. bivirkninger. Rivotril (2 mg) har god effekt på søvnen og jeg har ingen hangover dagen etterpå selv om den har en lang halveringstid.

Snakk med nevrologen som følger deg opp om en evt. forsiktig nedtrapping av medisinene. Rivotril er jo avhengighetsskapende og kan være litt vanskelig å trappe ned på, men med 0,5 mg i uken pleier dette å gå fint. Har selv gjort det uten "abstinenser".

[AnonymBruker]

Det anbefalte er at man ikke skal slutte på medisinene før man har vært helt anfallsfri i minst fire-fem år. Jeg har hatt epilepsi i elleve år, og har anfall i perioder, det varierer hvor ofte og hvor lenge. Og man skal aldri slutte brått på medisiner, men heller trappe gradvis ned. Det er meget sjeldent at man blir anfallsfri om man slutter på medisiner mot legens råd, og uansett er det veldig individuelt fra person til person hvordan det er. Jeg gikk en periode på Trileptal 600+900 mg, og da jeg slutta på den pga plagsomme bivirkninger tok det ti måneder å trappe ned og slutte på den. Noen medisiner må man bruke veldig lang tid på å trappe ned, mens andre kan man trappe ned "fort og greit". Men det er opp til nevrologen å bestemme hva som er best for deg. Det er h*n som vet best, og som vil det beste for deg. Så om du må bruke ti måneder på å trappe ned en type medisin, så betyr ikke det at du må bruke ti måneder på å trappe ned en annen. Den ene kan ta ti måneder, mens den andre kan ta fire måneder. For eksempel. 

 

Hvis du er i dårligere form etter at du begynte med medisinene, kan det settes i sammenheng med medisin-bruken din. Som du selv skriver "nå får jeg sikkert kommentarer som "hør med legen din eller les pakningsvedlegget". I pakningsvedlegget står det mye nyttig informasjon, og du kan "bruke" det eller nevrologen din. Jeg måtte slutte på Trileptal fordi det gjorde meg konstant trøtt, konstant hodepine, og periodevis kvalm og uvel, anfallene forsvant ikke, snarere tvert imot... Det er individuelt fra person til person hvordan de reagerer på en medisin, men alt som har virkning har bivirkning. Sånn er det bare

Ikke alle vet hva årsaken til epilepsien er, men i de tilfellene man vet...som f.eks. at man har fått som følge av skade eller sykdom...da er det vanskeligere å finne riktig medisin til å gjøre personen anfallsfri, - enn det er hvis man ikke vet årsaken. Utrolig nok.   

 

Hvis du drikker alkohol, så gjør du deg selv den "tjenesten" å få anfall som følge av det. Det må finnes flere typer alkoholfrie drinker som er bedre for deg. 

 

Jeg liker heller ikke å gå på medisiner, men jeg gjør det fordi det er best for meg. Vet veldig godt hva som kan skje den dagen jeg er uheldig og glemmer det! Jeg har dessverre også anfall selv om jeg er godt medisinert, men etter siste opptrapping har det gått helt fint. Jeg har også hatt et anfall som nesten tok livet av meg, men jeg kom til bevissthet etter i underkant av ett kvarter. Hadde ikke Stesolid med meg da, men har hatt det siden. Hadde jeg hatt Stesolid den gang, kunne vennene mine brukt det for å stoppe det. Jeg har innfunnet meg med at jeg må gå på medisiner resten av livet, og det gjør meg ingen ting. Det er "best". 

Tusen takk for et kjempegodt innlegg! Sorry sent svar, og jeg tar gjerne imot flere tips og erfaringer

Takk for påminnelsen om at man aldri skal slutte brått med medisiner. Jeg har ny time hos en annen spesialist neste måned, så jeg får god oppfølging. Men det er også veldig verdifullt å få innspill fra andre her på forumet.

 

Når det gjelder alkohol, så er det vanskelig når man er ung og vil leve livet, og alle vennene dine vil ha deg med på fest:) Jeg tåler LITT også, et par glass ifølge nevrolog, men får vel bare passe på å drikke mye mindre enn de andre, drikke mye vann også og få nok søvn.

Søvnproblemene er mitt hovedproblem, da manglende søvn ødelegger livskvalitet, og øker sjansen for anfall.

Det verste med å ha epilepsi er at jeg ikke får noen forvarsel til anfall. Selv om anfallene er svært sjeldne, kan det jo gå riktig galt dersom man er i feil situasjon. Om man kjører bil (synes det er trist om jeg aldri kan kjøre bil igjen), eller går i bratte trapper (noe jeg har hjemme), er alene på asfalten osv. Jeg har egentlig hatt englevakt flere ganger, da anfallene har skjedd mens jeg har sittet på stol eller i sofaen hjemme. Bortsett fra en gang, da skjedde det i butikken! Utrolig flaut.

 

Anonymous poster hash: 26435...759

[AnonymBruker]

Det er mange med epilepsi som har barn, så om dette er noe du virkelig ønsker deg så hadde jeg absolutt prøvd.

Jeg kjører bil. De få gangene jeg har hatt anfall var før jeg visste om epilepsien og rett etter jeg begynte på medisiner, en gang da jeg byttet medisiner og en gang da jeg prøvde å slutte med medisiner. Så lenge jeg tar medisinene mine morgen og kveld og til sånn ca faste tidspunkter i tillegg til nok søvn og hvile så går det veldig bra. Jeg har hatt førerkortet i snart et år. Det har ikke vært noe problem. Om jeg skulle kjenne meg veldig sliten og svimmel så stopper jeg alltid bilen. Tar meg en pause og kjører ikke før jeg er helt trygg på at alt er bra. Dette har skjedd en gang tidligere. Jeg har ingen problemer med søvn. Sover ca 6 timer hver natt og det holder for meg.

Tusen takk! Verdifullt å høre dine erfaringer. Godt å høre denne meningen om barn. Og godt å høre at du kjører bil, håper jeg også kan gjøre det igjen senere.

Selv om jeg blir friskere og godt medisinert, så føler jeg det litt sånn at, 99 % sikkert går det bra, men dersom man er uheldig (og det er en bitteliten sjanse for det), så kan det jo gå riktig så galt... Men nå har jo jeg hatt flere anfall enn deg. Og når du ikke sliter med søvn, så er du jo mye tryggere enn meg Siden søvn er alfa og omega.

Anonymous poster hash: 26435...759

[AnonymBruker]

Jeg har gått på samme medisinering som deg, TS, og har vært anfallsfri. Siste anfall var et kraftig Status Epilepticus-anfall, men kom fort til sykehus. Jeg startet da på Orfiril, men byttet på Lamictal pga. bivirkninger. Rivotril (2 mg) har god effekt på søvnen og jeg har ingen hangover dagen etterpå selv om den har en lang halveringstid.

Snakk med nevrologen som følger deg opp om en evt. forsiktig nedtrapping av medisinene. Rivotril er jo avhengighetsskapende og kan være litt vanskelig å trappe ned på, men med 0,5 mg i uken pleier dette å gå fint. Har selv gjort det uten "abstinenser".

Tusen takk! Kan jeg spørre om hvilke doser du går på? 2 mg Rivotril, men hvor mye Lamictal?

Jeg går på 400 mg Lamictal (200 morgen og 200 kveld), samt 0,5 til 1 mg med Rivotril.

Synes den begynner å miste effekten for søvn (og er skeptisk til vanedannende medisiner, pluss at Rivotril ikke er heldig om man skal bli gravid). Så jeg tar Seroquel i tillegg nå, legen sier jeg kan bytte til den og kutte Rivotril på sikt...

Godt å høre at du klarte det uten abstinenser! Hvor mye kuttet du ned av gangen, og merket du ingen ting mht problemer med det?

 

Anonymous poster hash: 26435...759

[Gjest Gjest_Erica]

Tusen takk! Kan jeg spørre om hvilke doser du går på? 2 mg Rivotril, men hvor mye Lamictal?

Anonymous poster hash: 26435...759

Jeg går kun på 200 mg Lamictal kveld. Rivotril tar jeg også om kvelden. Gikk en periode på 2 mg om morgenen også, men da gikk jeg som en zombie resten av dagen. Når jeg trappet ned Rivotril på morgenen, trappet jeg ned med 0,5 mg pr. uke. Det gikk fint og uten abstinenser. . Nevrologen ser helst at jeg ikke slutter på Rivotril. Jeg har gått på Rivotril i 3 år og har fremdeles "søvndyssende" effekt av den i kombinasjon med 50 mg Truxal, men det er kanskje doseavhengig (?). Det er jo minstedose på 0,5-1 mg. Jeg bruker også Zyprexa ved behov for søvn. Gikk på Seroquel, men denne mistet effekten selv om jeg gikk på 1200 mg (!).