Prosjekt avvening! dere må hjelpe!

[Gjest Ikke så patetisk snart?]

Jeg skrev innlegget nedenfor: "hvordan komme seg på bena.."

Som sagt jeg er desverre forelsket i en jeg ikke skulle være det i. (Les evnt. innlegget)

Jeg sendte en mail med noen spørsmål til han tidligere i dag som jeg regner med at det kommer til å komme svar på i løpet av morgen dagen eller noe.

Jeg har skrevet maange mailer tidligere til han og fort tilbake når han har svart. MEN, nå bestemte jeg meg for at jeg skulle spille litt cool! Enten så vil han ikke mer fordi han og er redd for sine følelser, og da er det jo greit at ikke jeg er helt patetisk masete heller. Eller så kanskje jeg overrasker litt med plutselig å være litt mer laidback.

Prosjektet er som følger:

Jeg skal prøve å IKKE sende mail før i slutten av helgen, kanskje mandag eller noe??

Resultatet kan jeg bare vinne på, kanskje jeg blir litt kvitt denne forferdelige trangen til å sjekke mailen flere ganger om dagen, kanskje følelsene retter seg mot rett person igjen, hvem vet.

Kan dere hjelpe meg de neste dagene med å holde ut??

Jeg kan si litt mer om han i løpet av perioden, så kan dere hjelpe meg med å ikke falle av vognen??

Dette blir som å holde seg unna alkohol for en alkoholiker altså.

Eier ingen selvkontroll når det gjelder denne mannen og meldinger, mailer etc. Jeg er helt ute av kontroll - trust me. Noen som tar på seg oppdraget? Please?

[Gjest Ikke så patetisk snart?]

Hi, hi første innlegg: nå sitter jeg og hører på Frankee med Fuck you right back Passende tekst nå kanskje?

Hva skal jeg si om han?

Han er kjekk, kan han være en blanding mellom Robbie Williams og George Clooney? vet det høres helt søkt ut, men i ansiktet så har han trekkene. Dette er desverre noe han hører fra andre og..og han nevner det. Ikke et godt tegn at han markerer det kanskje?

Fant en definisjon på en player her inne tidligere:

"Du kjenner igjen en god player først etter at du har blitt playet av ham og ser at han går videre. Han er veldig flink til å sjarmere deg og trykke på de rette knappene, og i følelsene han vekker i deg er det ikke så lett å avsløre ham." Takk til TomKrus for denne def. må innrømme at jeg av og til har hatt bittelitt mistanker..

En annen:

"Legg merke til "se på meg" holdningen, det evig jaktende blikket som sveiper over alt som kan krype og gå av mulige offer, legg merke til hvor viktig det er for playeren å få frem k l a r t og t y d e l ig hvor fantastisk flott han er, hvor god og viktig jobb han har. Han gir også inntrykk av at du bør føle deg beæret, og veldig heldig over at han gidder å gi akkurat DEG oppmerksomhet.. " Hm..

Enda en fra TomKrus:

"Playeren har som regel full kontroll over spillet, og legger føringen. En skikkelig dyktig player får deg til å tro at det er du som legger føringen og er den pågående."

Dere må jo lure på hva jeg holder på med som har falt for en sånn. Men jeg sier ikke at han er en player, bare at noen ganger går det en djevel i meg som sår tvil i meg.

Fortsettelse følger..støtt meg da dere!

[Lovvi]

hold ut!! Ikke la deg lure av sjarmen.....ingen mann er verdt å krype for. Spør deg heller hav DU er ute etter i en mann. Hva vil DU? Hvordan vil DU ha det?

[Sarabi]

Jeg har aldri forstått vitsen med dette "spillet" for å gjøre den andre usikker. Jeg har alltid sendt mail, ringt eller sms'et når jeg har følt for det, og det har fungert akkurat som jeg ville det skulle fungere.

Men hver med sitt....

[Lovvi]

Jeg tror jeg skjønner hva trådstarter sliter med. Jeg tror hun føler at hun er mer interssert enn han. Det er ingen god følese å føle at man mister kontrollen over seg selv, og overøser den andre parten med sms, mail og telefoner.

[Sarabi]

Jeg skal bli flinkere å LESE innleggene nøye før jeg svarer!! :oops: Da forstår jeg selvsagt hvorfor hun ikke vil sende mail....

[Gjest trådstarter]

Takk Lovvi

Har startet dårlig allerede. Bombe. Men jeg fikk svar en gang i natt og det var noe jeg måtte svare på for å høre hva han mente med det. Huff, det er helt håpløst.

Lurer på om ikke løpet er kjørt uansett og da taper jeg vel heller ingenting.

Men hvordan venner man seg av det å forvente/glede seg til mailer som det har kommet såå mange av, og så kanskje blir det helt slutt på det?? mange av dagene har bestått av å vente på kontakt,det føles absurd. Men det er vel slik når man mister hodet av forelskelse?

Og hvorfor som sagt faller jeg for en mann som for meg ihvertfall er så "farlig" den klassiske kjekke mannen som er bittelitt arrogant og kynisk :cry: (les def.på en player over)

[Gjest kristina*]

Huff, kjenner meg veldig igjen. Jeg er fryktelig forelsket i en mann jeg vet ikke er bra for meg, og for et par uker siden tok jeg til vettet og gjorde det slutt. Det virket som om det var greit for han; forståelig nok siden forelskelsen min egentlig aldri ble gjengjeldt, men jeg ble bare utnyttet. Hodet mitt og fornuften min sier meg at jeg bare skal kutte ut å tenke på han, at han er en drittsekk som ikke fortjener meg etc. Men så er det disse følelsene da, som ikke fornuften min greier å styre... Sitter med en uhelbredelig trang til å kontakte han og trygle om å få han tilbake.. Sykt? Ja! Men slik er det nå engang.

Jeg har så langt greid å la være å ta kontakt. Det har vært frustrerende, trist og veldig vanskelig. Men et eller annet har holdt meg tilbake fra å sende de ørten sms'ene jeg har skrevet, for så å slette... Mitt tips er vel egentlig bare at du må bestemme deg før eller siden for hvordan du vil ha det i livet ditt, og så deretter bestemme deg for at han ikke lenger skal ha noe makt over deg. Det er neimen ikke enkelt, men det går an! Jeg tenker som så at dersom det hadde vært meningen at vi skulle vært sammen og hatt det fint i lag, så hadde det skjedd. Når det ikke har skjedd, og når han bare skaper flere bekymringer enn gleder i livet mitt, så er det rett og slett ikke meningen at det skulle bli oss to. Og det er ingen vits i å forskyve denne sorgprosessen, som jeg må igjennom før eller siden likevel.

Tøft? Ja! Men mange, mange andre har komt seg igjennom vanskelig kjærlighetssorg før, og lever lykkelig med noen som passer bedre. Det prøver jeg å trøste meg med.

Bare kutt ut all kontakt! Bestem deg for å gjøre det nå! Jeg kjenner meg godt igjen i det å gå å vente på kontakt. Hjertet mitt hopper et ekstra slag hver gang jeg får en melding eller telefonen ringer, for "det kan jo kanskje være han.." Tror det bare er tiden som hjelper. At før eller siden forstår man at det ikke var meningen at det skulle vare, og da er det jo like greit å ikke ha noe kontakt. Forsøk å gjøre noe du liker å gjøre. Kino, café, shopping, reise vekk, besøke venner etc....

Lykke til

[Gjest trådstarter]

Å så godt å lese innlegget ditt Kristina*!! kan ikke få sagt det.

Situasjonene virker veldig like! et av problemene mine er at jeg innbiller meg at jeg har så mange ubesvarte spørsmål som jeg trenger for å legge det bak meg. Og så strever jeg etter det. Tenker og om det kan være rusen av forelskelsen og rushet som disse ukene gav meg jeg er blitt avhengig av og ikke bare han som person? Håper du kan gi meg noen støttende ord, det virker som du skjønner. På hvilken måte føler du at du ble utnyttet, viss du vil skrive det.

[Gjest Anonymous]

Og hadde han bare ikke vært så fordømt deilig og kjekk!! det gjør det ikke lettere akkurat. :evil:

[Gjest kristina*]

Hei igjen

Jo, jeg kjente meg godt igjen i innleggene dine, også i de der du skrev om helt å ha mistet matlysten, ikke få sove etc...

Min forelskelse i denne fyren startet for over et år siden. I begynnelsen var jeg ikke interessert i det hele tatt, jeg syntes han virket som en sleiping (dog veldig kjekk og sjarmerende). Selvfølgelig ble vel jeg bare enda mer interessant for han, siden jeg i begynnelsen virket så kald og avvisende. Så han visste nøyaktig hvordan han litt etter litt skulle få meg på kroken. Og jeg falt pladask; jeg har aldri vært så oppover ørene forelsket i hele mitt liv som den første måneden vi var sammen. Alle klisjéene om det å være forelsket ble sanne, jeg fikk en utrolig energi som jeg aldri før har opplevd! Vi passer perfekt sammen seksuelt, og det har aldri vært så fantastisk deilig å kysse noen som han (Nå er jeg 29 år, og han er ikke akkurat den første jeg har kysset).

Men gradvis dette siste året har jeg vel skjønt at han ikke er like forelsket i meg, jeg har vel bare vært "grei å ha". Han har for eksempel bevisst gjort ting mot meg, som han vet jeg blir lei meg av. Som det å utbrodere detaljer om alle hans "deilige eks-damer" (jeg har sagt klart fra at jeg egentlig ikke er noe interessert i å vite så mye om hans eks'er her og der), flørte åpenlyst med uttallige andre damer rett foran øynene på meg, lyve meg rett opp i ansiktet, bryte avtaler, gi meg oppmerksomhet kun når det passer han, og være kald og avvisende når det måtte passe, uten at jeg får noen god grunn... Og mange, mange andre ting, som gjør at jeg forstår at dette ikke er en fyr jeg vil dele livet mitt med.

Så grunnen til at jeg har holdt ut et helt år med en slik fyr, er vel som du også sier den rusen man får av en slik forelskelse. Nå er ikke jeg så spesielt overtroisk av meg, men også måten vi møttes på, det at vi flere ganger møttes når vi egentlig begge skulle vært et annet sted, følelsen av å ha en slags "connection" med denne fyren osv, gjorde også til at jeg lenge innbilte meg at vi var "ment for hverandre"osv. Pluss at jeg tenkte at jeg kan umulig bli så tiltrekt av og forelsket i en fyr, uten at det betyr noe.... men det går nok dessverre an :-? Så det er vanskelig å gi slipp på denne forelskelsesfølelsen, det er jeg helt enig i!

Jeg tenker ofte at jeg nok aldri kommer til å bli så utrolig forelsket i noen mann mer, og det er en litt deprimerende tanke. Så jeg skjønner det du sier om å bli avhengig av denne rusen. For det er jo det jeg savner; denne gode følelsen han gav meg. Og selvfølgelig har han mange gode sider også, han er ikke helt gjennomført drittsekk. Da hadde jeg ikke holdt ut så lenge...

Hmm, ikke enkelt dette her. Men det er jo en god trøst å vite at man ikke er helt alene om å ha det slik

[Gjest trådstarter]

Det som sagt så godt å lese det du skriver..

Et av mine problemer er at jeg har ingen å snakke med dette om.

Jeg skulle nesten gjort hva som helst for å kunne prate om dette til noen som står utenfor og kan gi meg litt synspunkter på denne situasjonen. Vil nemlig ikke si dette til veninnene mine, og samboer hjemme er jo ikke akkurat noen jeg kan fortro meg til :oops: :cry:

[Gjest Anonymous]

Tror det er best egentlig at du ikke har noen å snakke med om dette. Hvis du hadde en veninne å snakke med det om så ville det sikkert bli enda verre å ikke tenke på ham. (Høres litt rart ut, men det tror jeg faktisk).

Når det gjelder råd for ikke å sjekke mailen hele tiden så har jeg et godt et. Sett en tidsbegrensning på når på døgnet dere kan skrive til hverandre. For eksempel mellom klokken 22 om kvelden og klokken 08 om morgenen. Utenom denne tiden må ingen av dere skrive. Hvis begge overholder dette (krever god disiplin, men er litt lettere enn å kutte helt) så er du fri for mailavhengigheten.

[Gjest Anonymous]

Takk for tipset! det hørtes genialt ut faktisk. Men problemet nå er at jeg er den som venter, ikke han..han sender svar når det passer/han vil..han har jo liksom signalisert at vi må roe ned litt etter at vi bortimot har overbelastet nettet de siste ukene.

Sjekker mailen i ett og blir så skuffet når det ikke er en ny mail der. Huff, noe så patetisk. But It's called love I've heard.

[Gjest Anonymous]

Jeg mente at dere må bli enige om den tidsbegrensningen. Si til ham at han kun får sende mail til deg innen en bestemt tidsramme. Da sender du samtidig et signal til ham at du ikke er villig til å la "forholdet" deres prege hele dagen din. Hvis tidsrammen er slik jeg foreslo kan du sjekke mailen når du kommer på jobb og så ha hele arbeidsdagen fri for trangen til å se om han har skrevet til deg.

[Gjest Anonymous]

Jo, skjønte hva du mente. Men nå er det såpass hårfine grenser så jeg vil ikke be om det nå. Pluss at pga arbeidstider(skift) så er det ikke så greit. MEN fant ut at epost tilbyderen min har en tjeneste hvor det kommer en teksmelding på telefonen min hver gang jeg får en ny mail..så da hjelper det en del.

Frykten er jo nå at det kommer til å være en brøkdel av mailene det var uansett :cry: Men som sagt, takk for tipset!