oppskriften til toppkarakterer

[AnonymBruker]

Begynner mitt første år på et studie med mye realfag og har ambisjoner om å få B på eksamener. Dette virker litt urealistisk for meg ettersom jeg ligger på 4 i snitt fra vgs og slet en del med realfagene (matte og kjemi). Likevel vil jeg prøve å satse høyt ettersom mine studievaner fra vgs var rævva og har et lite håp om å gjøre det bra med riktige studievaner, mye arbeid og effektiv studieteknikk. 

 

Såå, har noen der ute en glimrende studieteknikk som gir toppkarakterer? 

Anonymous poster hash: 14cf8...598

[AnonymBruker]

http://www.vg.no/forbruker/skole-og-utdanning/slik-ble-de-toppstudenter/a/23279424/

Anonymous poster hash: 66bcf...97e

[AnonymBruker]

 

http://www.vg.no/forbruker/skole-og-utdanning/slik-ble-de-toppstudenter/a/23279424/

Anonymous poster hash: 66bcf...97e

 

Har lest den omtrent 100 ganger 

Anonymous poster hash: 14cf8...598

[Skravlekråka]

Viktig å lage en strukturert studieplan. Hvilken sider av bøkene du skal lese og når du skal være ferdig med de sidene. Her kan det være smart å kjøpe en kalender hvor du f.eks skriver Mandag 27/8: Lese side 1-30 i "navnet på boken". Mens du leser er det viktig å skrive overskrifter og viktige punkt under hver overskrift slik at det er lettere å huske hva du har lest når eksamen kommer m

[AnonymBruker]

Lag en leseplan som skravlekråka sier, det hjelper masse! På høgskolen får man gjerne en oversikt over hva man skal lese til hvilken forelesning i hvert fag, så ta utgangspunkt i dette og lag en leseplan tidlig. Lurt å sjekke om alt fra pensum står på oversikten, for det er det ikke alltid det gjør. Dersom du er som meg og ikke har en sånn dagsplanlegger, går det også an å lage en egen leseplan for hver uke, der du har hva du skal lese i hvert fag i ulike kolonner bortover, og har ukene nedover. Ved å bruke forkortelser får jeg plass til leseplanen min på et dobbeltsidig A4-ark

Anonymous poster hash: cdbfa...d67

[Gjest Badminta]

Her er en artikkel som gir konkrete råd om studieteknikk:

 

http://www.aftenposten.no/amagasinet/11-smarte-studieteknikker-som-gir-deg-bedre-karakterer-7680900.html

[Belle de Jour]

Min erfaring er at det ikke fins en enkelt studieteknikk som passer til alt. Dette avhenger av hvordan faget er - rene lesefag krever en helt annen teknikk enn mer praktiske fag. Da jeg studerte rene lesefag fikk jeg veldig gode karakterer, uten at jeg hadde en superstrukturert plan. Nøkkelen var å jobbe jevnt og trutt, i tillegg til at jeg økte på i eksamensperioden. Å lage leseplaner på forhånd fungerte ofte ganske dårlig, ettersom det var så vanskelig å vite på forhånd hvor omfattende de ulike artiklene var. Noen ganger bidro dermed leseplaner bare til mer stress over å ikke rekke over alt Derfor lagde jeg stort sett bare litt planer i hodet over hvilke dager jeg skulle lese på de ulike fagene, også  forsøkte jeg etter beste evne å holde trutt med planen foreleserne hadde lagt opp til hver forelesning. Noen ganger kom jeg meg gjennom alt, andre ganger ikke. Og hvis jeg ikke rakk alt, la jeg til side disse artiklene og leste de senere, da jeg ikke orka å konstant føle at jeg hang bak. Da var det bedre å gå rett på pensumbidragene til neste forelesning. I semesteret leste jeg bare og markerte det jeg trodde var viktig, og da forelesningene var over for semesteret fikk jeg tid til å lese ferdig bidrag jeg ikke hadde rukket over. Da hadde jeg et mer helhetlig bilde over pensum, og begynte å ta notater, tema for tema (forelesning for forelesning). 

 

Nå har jeg ikke lenger rene lesefag. I matte/statistikk har jeg funnet ut at det eneste som gjelder er å alltid være forberedt til seminarene ved å løse oppgavene på forhånd. Tidenes selvbedrag er å stille uforberedt til seminar, og når seminarleder da går gjennom oppgavene virker det så enkelt,for da får man jo svarene servert Kollokvie er helt essensielt. Det beste er å gjøre så godt jeg kan på forhånd, og deretter gå gjennom oppgavene på nytt etter seminarene. Pensumbøkene i matte inneholder stort sett bare regler, og det gir ingen uttelling å bare lese og pugge disse reglene. Det tar ofte lang tid for meg å skjønne hvordan jeg skal bruke dem i praksis. Alle oppgavene er jo forskjellige, og hvis man ser fasiten på en oppgave og prøver å bruke samme fremgangsmåte for å løse neste får jeg det som regel ikke til. Men når jeg først har skjønt formlene klarer jeg å bruke dem på alle slags oppgaver. Når jeg endelig knekker koden og greier å anvende reglene, er det meste gjort. I eksamenstiden repeterer jeg alle seminaroppgaver og tidligere eksamensoppgaver, både alene og med kollokviegruppa. Jeg har også noen fag som delvis innebærer mye lesing og delvis mye oppgaveløsing, så da blir det en blanding mellom disse to studieteknikkene (om man vil kalle det for det )

 

Okei dette ble veldig langt, men poenget er vel egentlig at du må finne ut hva som passer best deg, og tenke ut hva som er kjernen i det du studerer.  Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg gikk siv ing ingeniør, uten noe spesielt talent i matte. Det som ga meg gode karakterer var å stå opp om morgenen og være på skolen hver dag (5-7 dager i uka) fra kl 08 uavhengig om det var forelesning eller ikke og sitte å pusle med innleveringer i behagelig tempo, for deretter sammenligne med hva andre hadde gjort. 

 

Jeg liker også veldig godt å lage flotte illustrasjoner og pene innlveringer og brukte mye tid på å pynte på brøker og oppsett, dette ga meg repetisjon som også hjalp ekstremt mye. Om du er på skolen hele dagen hver dag har du god til til å regne og lese gjennom alt flere ganger.

Anonymous poster hash: 11d84...068

[AnonymBruker]

Studerer selv realfag, men slet litt med å komme inn i "toppkarakter-mønsteret" det første året. Etter å prøvd og feilet litt har jeg kommet til en god teknikk som fungerer for meg.

Det første jeg gjør i semesteret er å gå over tidligere eksamensoppgaver og finner ut hvilke type oppgaver som blir gitt. Det er ofte et mønster på hva som repeterer seg, det er greit å vite hva disse temaene er før semesteret starter. Jeg går på alle forelesninger, i mine tidligere matte og kjemifag har jeg alltid gått på kollokvier og andre hjelpegrupper. Videre skriver jeg store deler av labrapportene mine før selve laben slik jeg kjenner til bakgrunnsstoffet. Da får jeg mye mer ut av selve labben. Under forelesninger tar jeg alltid skriftlige notater som jeg renskriver med powerpointen senere, disse notatene pugger jeg rett før eksamen. I tillegg løser jeg alltid alle tidligere eksamenssett i ukene før eksamen.

Pensumbøkene mine bruker jeg bare som hjelpemiddel, jeg leser aldri slavisk igjennom de, men bruker de til å forklare det jeg ikke har forstått fra forelesning eller til å finskrive notatene mine. Min erfaring er at det sjeldent er nødvendig å fokusere på de delene av pensumlitteraturen som ikke er tema i forelesninger.

Nå har jeg hatt mest biologifag, men når det gjelder matte og kjemi er det svært viktig å løse mye oppgaver. Jeg bruker å samle mange like oppgaver og løse de opp igjen og opp igjen slik jeg kan "oppskriften" i blinde. I tillegg er det lett å avdekke små avvik i oppgaver (lure-spørsmål) når man samler mange like.

Lykke til

Anonymous poster hash: 369f1...f7a

[AnonymBruker]

Folk lærer best på ulikt vis, man må bare finne ut hva som funker for en selv:) Personlig lærer jeg best når jeg skal lære bort. Så vi som lærer slik vi laget en gruppe og foreleste for hverandre.

Anonymous poster hash: 0c7d3...db3

[AnonymBruker]

Studerer selv realfag, men slet litt med å komme inn i "toppkarakter-mønsteret" det første året. Etter å prøvd og feilet litt har jeg kommet til en god teknikk som fungerer for meg.

Det første jeg gjør i semesteret er å gå over tidligere eksamensoppgaver og finner ut hvilke type oppgaver som blir gitt. Det er ofte et mønster på hva som repeterer seg, det er greit å vite hva disse temaene er før semesteret starter. Jeg går på alle forelesninger, i mine tidligere matte og kjemifag har jeg alltid gått på kollokvier og andre hjelpegrupper. Videre skriver jeg store deler av labrapportene mine før selve laben slik jeg kjenner til bakgrunnsstoffet. Da får jeg mye mer ut av selve labben. Under forelesninger tar jeg alltid skriftlige notater som jeg renskriver med powerpointen senere, disse notatene pugger jeg rett før eksamen. I tillegg løser jeg alltid alle tidligere eksamenssett i ukene før eksamen.

Pensumbøkene mine bruker jeg bare som hjelpemiddel, jeg leser aldri slavisk igjennom de, men bruker de til å forklare det jeg ikke har forstått fra forelesning eller til å finskrive notatene mine. Min erfaring er at det sjeldent er nødvendig å fokusere på de delene av pensumlitteraturen som ikke er tema i forelesninger.

Nå har jeg hatt mest biologifag, men når det gjelder matte og kjemi er det svært viktig å løse mye oppgaver. Jeg bruker å samle mange like oppgaver og løse de opp igjen og opp igjen slik jeg kan "oppskriften" i blinde. I tillegg er det lett å avdekke små avvik i oppgaver (lure-spørsmål) når man samler mange like.

Lykke til

Anonymous poster hash: 369f1...f7a

 

TS her.

 

Leser du ikke pensum før forelesning? Føler jeg alltid får mer ut av slik type undervisning hvis jeg leser pensumet godt nok til å forstå det selv på forhånd. I tillegg må jeg alltid skrive notater mens jeg leser før undervisningen. Men det er vel kanskje lurt å skrive notatene nøyere etter forelesningen for å få med det viktigste? Pensumet i kjemi som jeg blant annet skal ha, er jo på over 1000 sider. Innser at det kanskje ikke er overkommelig å lese alt slavisk, skrive notater, løse en haug med oppgaver, lage tankekart og repetere alt dette

 

 

 

Anonymous poster hash: 14cf8...598

[AnonymBruker]

TS her. Leser du ikke pensum før forelesning? Føler jeg alltid får mer ut av slik type undervisning hvis jeg leser pensumet godt nok til å forstå det selv på forhånd. I tillegg må jeg alltid skrive notater mens jeg leser før undervisningen. Men det er vel kanskje lurt å skrive notatene nøyere etter forelesningen for å få med det viktigste? Pensumet i kjemi som jeg blant annet skal ha, er jo på over 1000 sider. Innser at det kanskje ikke er overkommelig å lese alt slavisk, skrive notater, løse en haug med oppgaver, lage tankekart og repetere alt dette     Anonymous poster hash: 14cf8...598

Jeg leser aldri før forelesning nei, ett kapittel som hører til en forelesning er gjerne på 100 sider på engelsk. For min del er det bortkastet tid å sette seg inn i 100 sider på engelsk, når jeg etter forelesning kan plukke ut den viktige essensen.

Men igjen, de fleste studieteknikker sier man skal lese igjennom pensum _før_ forelesning for optimalt utbytte. Men for min del fungerte dette dårlig (prøvde første året) siden jeg aldri rakk å gå igjennom stoffet grundig etter forelesning.

Anonymous poster hash: 369f1...f7a

[AnonymBruker]

Jeg leser aldri før forelesning nei, ett kapittel som hører til en forelesning er gjerne på 100 sider på engelsk. For min del er det bortkastet tid å sette seg inn i 100 sider på engelsk, når jeg etter forelesning kan plukke ut den viktige essensen.

Men igjen, de fleste studieteknikker sier man skal lese igjennom pensum _før_ forelesning for optimalt utbytte. Men for min del fungerte dette dårlig (prøvde første året) siden jeg aldri rakk å gå igjennom stoffet grundig etter forelesning.Anonymous poster hash: 369f1...f7a

Men matteoppgaver (hvis du skal ha matte), gjorde jeg på forhånd siden disse ble gjennomgått på forelesningene. Matte blir jo litt annerledes siden det er svært lite "lesestoff".

Anonymous poster hash: 369f1...f7a

[AnonymBruker]

Jeg har kjøpt en bok som heter "Superstudent" av Olav Schewe. Der har jeg funnet utrolig mange bra studieteknikker, så den anbefaler jeg I tillegg står det mye annet lurt som er fint å vite når man er student, inni der. 

Anonymous poster hash: 1be2d...a82

[AnonymBruker]

Men matteoppgaver (hvis du skal ha matte), gjorde jeg på forhånd siden disse ble gjennomgått på forelesningene. Matte blir jo litt annerledes siden det er svært lite "lesestoff".

Anonymous poster hash: 369f1...f7a

Blir ikke å ha noe matte nei. For det meste kjemi slik at det er både litt lesestoff og oppgaver. 

Anonymous poster hash: 14cf8...598

[Kvark22]

Er som de fleste over har allerede nevnt avhengig av både hvilke type fag det er snakk om og hva hvordan du selv lærer best. Men, det er uansett smart å starte det hele med å få en viss oversikt over pensum, læreplaner, opplæringsmål osv. Dette gjelder uansett fag: få oversikt! 

 

Hva gjelder lesefag er mitt inntrykk at det er veldig stor variasjon fra person til person hva som funker for dem.

Endret 23. mai 2016 av Kvark22

[AnonymBruker]

Lurer litt på hva som er best: lese pensum nøye og ta notater underveis før forelesning samt ta notater under forelesning, eller bare ta notater under forelesning og renskrive notatene senere ved hjelp av pensum? På én side liker jeg å ligge minst 2 uker i forkant, men på en annen side kan det kanskje være lurt å vente med å notere fra pensum til etter forelesningen for å få med det viktigste? 

 

Ønsker å høre litt erfaringer rundt dette, da jeg vil finne en teknikk som tar minst mulig tid og gir mest mulig effektiv læring. Vil helst slippe å stryke på første semester! 

Anonymous poster hash: 14cf8...598

[Belle de Jour]

 

Lurer litt på hva som er best: lese pensum nøye og ta notater underveis før forelesning samt ta notater under forelesning, eller bare ta notater under forelesning og renskrive notatene senere ved hjelp av pensum? På én side liker jeg å ligge minst 2 uker i forkant, men på en annen side kan det kanskje være lurt å vente med å notere fra pensum til etter forelesningen for å få med det viktigste? 

 

Ønsker å høre litt erfaringer rundt dette, da jeg vil finne en teknikk som tar minst mulig tid og gir mest mulig effektiv læring. Vil helst slippe å stryke på første semester! 

Anonymous poster hash: 14cf8...598

 

 

Jeg foretrekker å skrive notatene i etterkant, for da vet jeg hva foreleser vektlegger og det blir enklere å fokusere på det viktigste. En annen grunn er at når jeg har fag med mye som skal lese, har jeg ikke sjans til å få lest alt OG skrive notater. Det tar alltid så utrolig mye mer tid enn jeg tenker på forhånd! Da jeg startet som student tenkte jeg og at jeg alltid skulle ligge i forkant, og ha lest og notert ned alt før forelesning. Det var helt umulig for meg, da vi hadde veldig mange sider som skulle leses, og akademisk engelsk jo tar lenger tid enn pedagogiske norske tekster.

 

Når jeg har lest alt pensum først har jeg allerede dannet meg et helhetlig bilde av hva som er viktigst i faget, og da føler jeg også at notatskrivingen blir mer effektiv (skriver ikke ned alt mulig rart som jeg egentlig ikke har bruk for), og kortere stikkord er nok til at jeg vet hva teksten handler om. Når jeg skriver notater tar jeg alltid for meg tema for tema (forelesning for forelesning), slik at notatene fra alle pensumbidrag fra det temaet/forelesningen skrives i samme dokument, der jeg også bruker det jeg har fra forelesningene. Deretter går jeg gjennom notatene igjen, stryker kanskje under hva som er essensen der igjen. 

[globalagogo]

Jeg pleier som regel å

- småtitte litt på pensum før forelesning

- ha både pensumbok og notatbok med i timen

- følge nøye med i timen, noterer for hånd samt markerer i boka/ringer rundt viktige sider

- lage nye, ryddige og lettleste notater i etterkant ved hjelp av pensumboka og forelesningsnotatene sammen

På denne måten er hodet mitt litt forberedt på stoffet som kommer, og jeg har en viss ide om hvilke tema som er viktigere enn andre. Syns det er vanskelig å henge med i timen hvis jeg er heeeelt uforberedt.

Dessuten får jeg sjansen til å følge ekstra med på hva foreleser sier når han/hun nevner noe som var litt vanskelig å forstå i boka

Økonomi, jus og ledelse er fagene mine. Skjønner at mange har ulike metoder, spesielt på tvers av fagfeltene.

Ellers løser jeg mange, mange oppgaver, og ser tidlig på eksamensoppgavene.

I de fagene jeg har gjort dette, har resultatene blitt gode. I resten av fagene derimot, hehe... Jeg har en del å ta opp for å si det sånn

Gleder meg til skolestart og blir veldig inspirert av slike tråder som denne

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker å skrive notatene i etterkant, for da vet jeg hva foreleser vektlegger og det blir enklere å fokusere på det viktigste. En annen grunn er at når jeg har fag med mye som skal lese, har jeg ikke sjans til å få lest alt OG skrive notater. Det tar alltid så utrolig mye mer tid enn jeg tenker på forhånd! Da jeg startet som student tenkte jeg og at jeg alltid skulle ligge i forkant, og ha lest og notert ned alt før forelesning. Det var helt umulig for meg, da vi hadde veldig mange sider som skulle leses, og akademisk engelsk jo tar lenger tid enn pedagogiske norske tekster.

 

Når jeg har lest alt pensum først har jeg allerede dannet meg et helhetlig bilde av hva som er viktigst i faget, og da føler jeg også at notatskrivingen blir mer effektiv (skriver ikke ned alt mulig rart som jeg egentlig ikke har bruk for), og kortere stikkord er nok til at jeg vet hva teksten handler om. Når jeg skriver notater tar jeg alltid for meg tema for tema (forelesning for forelesning), slik at notatene fra alle pensumbidrag fra det temaet/forelesningen skrives i samme dokument, der jeg også bruker det jeg har fra forelesningene. Deretter går jeg gjennom notatene igjen, stryker kanskje under hva som er essensen der igjen. 

 

Takk for utfyllende svar! Skal absolutt prøve dette, selv om det er hardt å gi slipp på lese-hver-side-nøye-strategien. 

 

Tenker jeg skal prøve å bare lese pensumet før forelesning, men synes jeg ikke får så mye med meg om jeg bare leser, spesielt når det gjelder kjemifag. Det meste går liksom i glemmeboken over natta. Kan det kanskje være lurt å gjøre oppgaver etter å ha lest før forelesning/seminar? Deretter notere til pensum etter forelesning og gjøre flere oppgaver. 

Anonymous poster hash: 14cf8...598