Barnefar innrømmer voldtekt, gjorde jeg det riktige?

[AnonymBruker]

Jeg har anmeldt min ekskjæreste og barnefar for 4 seksuelle overgrip/voldtekt og mange voldelige episoder. Bl.a. vold mange ganger når jeg var gravid og ellers noen tilfeller med kniv og trusler. Han har innrømmet alt overfor Politiet. Dvs. han sannsynligvis vil få noen år i fengsel.

Barnefar har psykiske forstyrrelser og uro, har hatt en uheldig barndom og selv opplevd seksuelle overgrip (noe han ikke er klar for å snakke om, men som jeg mener kan ha innvirkning på alt han har gjort.) Vi gikk ellers til samtaler hos Familiekontoret fra jeg var gravid og til ungen var et halvt år. Pga hans sinneproblemer. Han gikk også i terapi alene. Så vi har jobbet.

Men jeg måtte ende samboerskapet pga. volden og oppfarelsene i hjemmet ikke bedret seg etter barnet ble født. Det gikk greit i noen mnd., men så skjedde det ting jeg ikke kan ha i mitt barns oppvekst. Han reagerte på bruddet med å dras mot gamle "u-sunne" kompiser og begynte å ruse seg på amfetamin og var helt galen og rar i 1 år. Hadde selvfølgelig ikke barnesamvær da. Nå har han vært rusfri i 2 mnd. og begynt å ha ungen igjen på dagsamvær. Det går kjempebra og de trives godt ilag.

Problemet mitt er at jeg lurer på om jeg har gjort det riktige. Jeg gjør jo sånn at vår 2 år gamle sønn mister faren sin, kanskje i mange år.  

Dette er så trist situasjon.:\ Hva tror du du selv ville gjort? Jeg synes ikke folk skal slippe unna med seksuelle overgrip. Jeg skulle anmeldt det når det skjedde, men det er nok vanlig i samboerforhold og holde på det. Jeg anmeldte alt på en gang når jeg innså at han ikke forstår konsekvenser av handlinger. Han kom jo tilbake i sønnens liv i fjor mens han enda løy om rusen, noe som kan forvirre en liten unge stort, og da toppet det seg for meg.

Burde jeg ha dårlig samvittighet? Hva annet kunne jeg gjort i en slik situasjon? Ikke brydd meg? Jeg lurer litt på om jeg har gjort det riktige. 

På den ene siden tenker jeg at ungen min mister faren sin, men på en annen side tenker jeg at dette var eneste muligheten for at faren kunne bli frisk og at ungen fortjener er frisk far. Sånn sett er det bedre at ungen får møte en forhåpentligvis friskere far om 5 år, enn at jeg skulle tiet med alt og det kanskje ble mer helvete i 5 år?

Anonymous poster hash: d65dc...636

Anonymous poster hash: 4c4b7...d60

[AnonymBruker]

Selvsagt har du gjort det riktige.

 

Ideellt sett hadde du ikke gått hen og fått barn med en slik mann (for noen av disse tingene må du ha sett indikasjon på innen du ble gravid) men når situasjonen er som den er og han ikke fungerer så skal han ta sin straff + senere hjelp.

Anonymous poster hash: b69d3...ad6

[Berit]

Du har gjort det riktige 

[AnonymBruker]

 

Selvsagt har du gjort det riktige.

 

Ideellt sett hadde du ikke gått hen og fått barn med en slik mann (for noen av disse tingene må du ha sett indikasjon på innen du ble gravid) men når situasjonen er som den er og han ikke fungerer så skal han ta sin straff + senere hjelp.

Anonymous poster hash: b69d3...ad6

 

Det er fint at andre mener det er riktig i forhold til barnet.

Men jeg angrer ikke på at jeg fikk barn med ham. Synes det blir feil å angre på slikt. Jeg visste jo hvordan han var, men kanskje ikke at det aldri ville stoppe. Har med det å se det beste i folk og fokusere på det gode. Men jeg hadde i allefall vett til å skygge unna når voldelige tendenser fortsatte når barnet kom. Det er mange mødre som ikke klarer å bryte ut av slikt, hvor både mor og unger går på tåhev i sine egne hjem.

Hvor "perfekte" noen er å få barn med vet man jo aldri. Skilsmisser skjer hos de mest "perfekte par" og en skilsmisse kan gå hardt følelsesmessig utover unger. Det er ingen garantier for hva slags folk det blir av ungene våre. Der tenker jeg at hvordan man reflekterer sammen med de betyr mer enn at fasaden skal være perfekt.

Det som er mest utilgivelig synes jeg er at han frivillig forlot ungen i et år og valgte rusen først. Selv om ungen var bare liten baby, så gjør det meg forferdelig sint og trist på ungen sine vegne. Men der igjen så er det jo en flukt og et tegn på at man sliter.  

Jeg vet egentlig ikke om det er verre enn at en "perfekt fasade-far" er utro og stikker av med den nye dama, mens kona og barna sitter hjemme og de senere får vite det og blir knust. Livet kommer med alskens byrder, og det er opp til de som har omsorg for barnet å gjøre gode mennesker av de, tross alt.

 

Anonymous poster hash: 4c4b7...d60

[Gjest O.G.]

Gutten har ingen bruk for kontakt med en slik fyr.

[SiMa]

Det er mulig å få besøk av sine barn i fengsel. Hadde du kunnet gå med på det? Være behjelpelig med gjennomføring/kjenner noen som kan ta med barnet så de treffes noen ganger i løpet av fengselsoppholdet?

 

Til det du spurte om: Du gjorde absolutt det riktige.

[AnonymBruker]

Gutten har ingen bruk for kontakt med en slik fyr.

Hvilke mennesker er verdig kontakt med?

Anonymous poster hash: 4c4b7...d60

[Gjest O.G.]

 

Hvilke mennesker er verdig kontakt med?

Anonymous poster hash: 4c4b7...d60

 

 

Folk som ikke voldtar og slår.

[AnonymBruker]

Det er mulig å få besøk av sine barn i fengsel. Hadde du kunnet gå med på det? Være behjelpelig med gjennomføring/kjenner noen som kan ta med barnet så de treffes noen ganger i løpet av fengselsoppholdet?

 

Til det du spurte om: Du gjorde absolutt det riktige.

Takk.

Fengselet vil være i en annen kant av landet. Så da må vi fly. Om det er mulig så gjør vi det. Det kan jo også hende faren får perm. Jeg håper virkelig fengselet ikke bare blir en "straff", men at der er mulig å få hjelp. Hjelp til selvinnsikt, selvhjelp osv.  Så lenge det har noen hensikt vil jeg fortsette å snakke om faren til barnet, mens han er borte. 

Anonymous poster hash: 4c4b7...d60

[AnonymBruker]

Folk som ikke voldtar og slår.

Jeg kjenner andre som har voldtatt. Gode familiemenn. Men familien vet det ikke. 

Når jeg var 18 ble jeg voldtatt av en 5-barnsfar på nesten 50 år. I dag er han 60 og ingen vet om dette forutenom helsesøster og noen andre i helsevesenet som jeg fortalte det til nylig. Skulle ikke han heller vært far?

Det blir for enkelt å dømme på den måten. De jeg mener ikke bør være foreldre er de som bedriver omsorgssvikt. De som ikke tar vare på barnet. Er f.eks. noen som oppdrar ungen sin strengt religiøst og får han/hun til å dømme homofile, noe bedre foreldre enn han som hadde et sinneproblem og jobbet med det? Jeg tror ikke det....

Anonymous poster hash: 4c4b7...d60

[Gjest O.G.]

 

Jeg kjenner andre som har voldtatt. Gode familiemenn. Men familien vet det ikke. 

Når jeg var 18 ble jeg voldtatt av en 5-barnsfar på nesten 50 år. I dag er han 60 og ingen vet om dette forutenom helsesøster og noen andre i helsevesenet som jeg fortalte det til nylig. Skulle ikke han heller vært far?

Det blir for enkelt å dømme på den måten. De jeg mener ikke bør være foreldre er de som bedriver omsorgssvikt. De som ikke tar vare på barnet. Er f.eks. noen som oppdrar ungen sin strengt religiøst og får han/hun til å dømme homofile, noe bedre foreldre enn han som hadde et sinneproblem og jobbet med det? Jeg tror ikke det....

Anonymous poster hash: 4c4b7...d60

 

 

Vel, du må da gjerne være snill med voldtektsmannen din og la ham få lov til å ha kontakt med hvem som helst.

[Apis]

Fengselsvesenet har som hovedmål rehabilitering av folk, så når du anmeldte barnefaren så hjalp du han til å få den hjelpen han trenger. Så du har gjort alt rett TS

[AnonymBruker]

 

Det er fint at andre mener det er riktig i forhold til barnet.

Men jeg angrer ikke på at jeg fikk barn med ham. Synes det blir feil å angre på slikt. Jeg visste jo hvordan han var, men kanskje ikke at det aldri ville stoppe. Har med det å se det beste i folk og fokusere på det gode. Men jeg hadde i allefall vett til å skygge unna når voldelige tendenser fortsatte når barnet kom. Det er mange mødre som ikke klarer å bryte ut av slikt, hvor både mor og unger går på tåhev i sine egne hjem.

Hvor "perfekte" noen er å få barn med vet man jo aldri. Skilsmisser skjer hos de mest "perfekte par" og en skilsmisse kan gå hardt følelsesmessig utover unger. Det er ingen garantier for hva slags folk det blir av ungene våre. Der tenker jeg at hvordan man reflekterer sammen med de betyr mer enn at fasaden skal være perfekt.

Det som er mest utilgivelig synes jeg er at han frivillig forlot ungen i et år og valgte rusen først. Selv om ungen var bare liten baby, så gjør det meg forferdelig sint og trist på ungen sine vegne. Men der igjen så er det jo en flukt og et tegn på at man sliter.  

Jeg vet egentlig ikke om det er verre enn at en "perfekt fasade-far" er utro og stikker av med den nye dama, mens kona og barna sitter hjemme og de senere får vite det og blir knust. Livet kommer med alskens byrder, og det er opp til de som har omsorg for barnet å gjøre gode mennesker av de, tross alt.

 

Anonymous poster hash: 4c4b7...d60

 

 

Nå er det milevis mellom "perfekt" og voldelig rusmisbruker. De fleste menn er ikke voldelige mot partnerne sine og de fleste menn er ikke rusmisbrukere. Om man så har personlig dårlige erfaringer så endrer det ikke statistikken. Man kan lett unngå menn som dette.

 

Jeg synes det blir litt umodent å slenge om seg med "ingen er perfekte". Selv om man ikke kan forutse fremtiden kan man ta en rekke valg som bedrer oddsene for seg selv. Og selv om ektepar og samboere splittes er statistikken veldig ulik avhengig av hva slags bakgrunn man har og hva slags partner man velger. Selv ved de fleste samlivsbrudd er ikke resultatet at en av foreldre er direkte skadelig for barnet - de har fortsatt omgang. 

 

Ingen angrer selvsagt på barn de har fått, man elsker dem uansett. Men de fleste kan anerkjenne det om de fikk barnet for tidlig, eller med feil person. Jeg synes det er litt bekymringsverdig at du overhodet ikke foretar deg noen tanker rundt dette - situasjonen du er i er ekstremt ugunstig for barnet og du burde virkelig reflektere rundt det så du ikke tar et liknende valg om du treffer en ny mann. At "andre også forlater kona" er irrelevant. Utgangspunktet er at man tar så mange forholdsregler man kan for å sikre et stabilt samliv og en trygg oppvekst. Og det skal man.

 

Beklager "ranten" men slik ansvarsfraskrivelse er jeg ganske lei av å lese om fra diverse kvinner på forumet. Selvsagt er det mannens feil om han lider av X og Y men man har et valg ift. hvem man involverer seg med og velger man å få barn så velger man også på vegne av et annet menneske. Denne mannen er ikke en god mann og en god far, uavhengig av om dere har hatt fine stunder nå og da og det var en grov feil å velge å få barn med ham. Det må du i hvert fall innse.

Anonymous poster hash: b69d3...ad6

[minister-mio]

Du burde ja anmeldt med en gang.

Ikke at jeg klandrer deg, du er et offer, men du spør om du gjorde riktig og hva vi ville gjort

[AnonymBruker]

Problemet mitt er at jeg lurer på om jeg har gjort det riktige. Jeg gjør jo sånn at vår 2 år gamle sønn mister faren sin, kanskje i mange år.

 

 

 

Du tenker det hadde vært et bedre alternativ at han fortsette å ha kontakt og voldtekt med barnet ditt?

 

 

Takk.

Fengselet vil være i en annen kant av landet. Så da må vi fly. Om det er mulig så gjør vi det. Det kan jo også hende faren får perm. Jeg håper virkelig fengselet ikke bare blir en "straff", men at der er mulig å få hjelp. Hjelp til selvinnsikt, selvhjelp osv.  Så lenge det har noen hensikt vil jeg fortsette å snakke om faren til barnet, mens han er borte. 

Anonymous poster hash: 4c4b7...d60

 

 

Mennesker blir ikke friske i fengsel, da de ikke er syke på den måten. Personer som voldtar barn er ikke syke, de er noe de liker å gjøre, et valg de tar. OG ja, det er sannsynlig at han fortsetter når han kommer ut igjen.

 

 

 

 

Det blir for enkelt å dømme på den måten. De jeg mener ikke bør være foreldre er de som bedriver omsorgssvikt. De som ikke tar vare på barnet. Er f.eks. noen som oppdrar ungen sin strengt religiøst og får han/hun til å dømme homofile, noe bedre foreldre enn han som hadde et sinneproblem og jobbet med det? Jeg tror ikke det....

Anonymous poster hash: 4c4b7...d60

 

 

For enkelt å dømme mennesker som voldtar og sørger for at ofrene får hele livene sine ødelagt og må gå i terapi i flere år.

 

Stakkars voldtektsmannen som liker å voldta, må ikke dømme han. Han hadde jo bare lyst på sex med et barn, stakkars

Anonymous poster hash: fc46a...3fe

[AnonymBruker]

Jeg har anmeldt min ekskjæreste og barnefar for 4 seksuelle overgrip/voldtekt og mange voldelige episoder. Bl.a. vold mange ganger når jeg var gravid og ellers noen tilfeller med kniv og trusler. Han har innrømmet alt overfor Politiet. Dvs. han sannsynligvis vil få noen år i fengsel.

Barnefar har psykiske forstyrrelser og uro, har hatt en uheldig barndom og selv opplevd seksuelle overgrip (noe han ikke er klar for å snakke om, men som jeg mener kan ha innvirkning på alt han har gjort.) Vi gikk ellers til samtaler hos Familiekontoret fra jeg var gravid og til ungen var et halvt år. Pga hans sinneproblemer. Han gikk også i terapi alene. Så vi har jobbet.

Men jeg måtte ende samboerskapet pga. volden og oppfarelsene i hjemmet ikke bedret seg etter barnet ble født. Det gikk greit i noen mnd., men så skjedde det ting jeg ikke kan ha i mitt barns oppvekst. Han reagerte på bruddet med å dras mot gamle "u-sunne" kompiser og begynte å ruse seg på amfetamin og var helt galen og rar i 1 år. Hadde selvfølgelig ikke barnesamvær da. Nå har han vært rusfri i 2 mnd. og begynt å ha ungen igjen på dagsamvær. Det går kjempebra og de trives godt ilag.

Problemet mitt er at jeg lurer på om jeg har gjort det riktige. Jeg gjør jo sånn at vår 2 år gamle sønn mister faren sin, kanskje i mange år.

Dette er så trist situasjon.:\ Hva tror du du selv ville gjort? Jeg synes ikke folk skal slippe unna med seksuelle overgrip. Jeg skulle anmeldt det når det skjedde, men det er nok vanlig i samboerforhold og holde på det. Jeg anmeldte alt på en gang når jeg innså at han ikke forstår konsekvenser av handlinger. Han kom jo tilbake i sønnens liv i fjor mens han enda løy om rusen, noe som kan forvirre en liten unge stort, og da toppet det seg for meg.

Burde jeg ha dårlig samvittighet? Hva annet kunne jeg gjort i en slik situasjon? Ikke brydd meg? Jeg lurer litt på om jeg har gjort det riktige.

På den ene siden tenker jeg at ungen min mister faren sin, men på en annen side tenker jeg at dette var eneste muligheten for at faren kunne bli frisk og at ungen fortjener er frisk far. Sånn sett er det bedre at ungen får møte en forhåpentligvis friskere far om 5 år, enn at jeg skulle tiet med alt og det kanskje ble mer helvete i 5 år?

Anmeldte for å få han frisk? I fengsel?

Vold er aldri greit. At han har innrømmet dette,betyr ikke nødvendigvis at han blir dømt, og blir sittende lenge i fengsel.

Hva vil du forklare ditt barn?

Anonymous poster hash: d65dc...636

Anonymous poster hash: 4c4b7...d60

Anonymous poster hash: b7066...087

[AnonymBruker]

Du har gjort helt rett TS, det skal du aldri tvile på. Det at barnet ditt ikke får sett faren sin så mye er bare bra, det er ikke sunt for et barn å vokse opp med en slik forelder - husk at foreldre er forbilder. Jo mindre barnet ditt er sammen med faren sin, jo større er sjansen for at sønnen din ikke tar etter hans levesett. Og en ting til, du har jo også skånet andre mennesker for å bli mishandlet av han ved at du anmeldte forholdet. Du er et godt forbilde for sønnen din!

Anonymous poster hash: 4ad0c...215

[Hulderen]

Jeg kjenner andre som har voldtatt. Gode familiemenn. Men familien vet det ikke. Når jeg var 18 ble jeg voldtatt av en 5-barnsfar på nesten 50 år. I dag er han 60 og ingen vet om dette forutenom helsesøster og noen andre i helsevesenet som jeg fortalte det til nylig. Skulle ikke han heller vært far?Det blir for enkelt å dømme på den måten. De jeg mener ikke bør være foreldre er de som bedriver omsorgssvikt. De som ikke tar vare på barnet. Er f.eks. noen som oppdrar ungen sin strengt religiøst og får han/hun til å dømme homofile, noe bedre foreldre enn han som hadde et sinneproblem og jobbet med det? Jeg tror ikke det.... Anonymous poster hash: 4c4b7...d60

Hva vet du om at han er en god familiefar? At han et 5-barnsfar, er ikke det samme som at han er en god far. Hva vet du om hva familien hans gjennomgår bak lukkede dører?

Eller hvilke andre jenter han kan ha voldtatt?

Du skulle ha anmeldt ham. Det er vel kanskje for sent nå, mulig voldtekt har en foreldelsesfrist på 10 år. Men det kan hjelpe andre, hvis det ligger inne nyere anmeldelser mot mannen.

[AnonymBruker]

Å legge dette ut på nettet vitner om manglende dømmekraft.

Selv om du nå er ab er saken lett gjenkjennelig for venner/familie/naboer.

Anonymous poster hash: 69df0...67d

[Hulderen]

Jeg la ikke merke til at det var TS som hadde skrevet om voldtekten fra 5-barnsfaren da jeg svarte på det.

TS, det er ille at du ble voldtatt som 18-åring. Jeg lurer på om den hendelsen kan ha påvirket deg. Ødela den selvbildet ditt? Var det derfor du ikke kom deg ut av forholdet etter første voldsepisode med han som ble far til barnet ditt?

Pass på holdningene dine. Det er farlig for deg selv og barnet ditt at du unskylder voldtektsmenn. Pass på at du går med en gang om din neste samboer mishandler deg eller barnet ditt på noen som helst måte. Det er ikke noe en arbeider med i forholdet. Man kommer seg unna, så raskt som mulig.