Fattige finansierer fattigdomsbekjempelsen

[Gjest Ivar J.]

Regjeringen kutter i stønader og tjenester til arbeidsløse, sosialhjelpsmottakere, uføre, syke, funksjonshemmede og aleneforsørgere for å skaffe fram midler til bekjempelse av fattigdom. De nest fattigste betaler regninga for at de fattigste skal få det bedre. Det er regjeringens fattigdomspolitikk, skriver bladet Velferd.

Se her

http://www.velferd.com/0405Fattigdom.htm

Dette synes jeg var en artikkel som ga verdifull informasjon, og som avkler regjeringens politikk.

med hilsen

Ivar J.

http://ivajoha.home.online.no

[Firegirl]

Så rett!! :o

[Gjest Valhalla]

Det er nødvendig å kutte i disse ordningene jo før jo bedre.

[Gjest Fighter]

Det er nødvendig å kutte i disse ordningene jo før jo bedre.

Fordi? Skal de syke bli sykere mener du? Er det ikke ille nok å være syk/funksjonshemmet om man ikke skal sliote med dårlig økonomi i tillegg?

[Gjest Valhalla]

Dessverre så vil det bli en nødvendighet. Vi kan ikke opprettholde disse ordningene i lengden sånn som de er i dag.

[Gjest Fighter]

Så sympatisk du er, Valhalla. Kanskje vi bare skulle skytes først som sist, så slipper vi å være en byrde for staten?

[Gjest Valhalla]

Dette har ingenting med å være sympatisk å gjøre det har med å være realistisk. Det hadde selvsagt vært flott om alle i hele Norge og hele verden kunne hatt det mer enn bra,men slik er ikke realitetene.

Det koster faktisk å ha en moderlig stat som støtter sine små barn gjennom hele livet. For å opprettholde et slikt system må man også ha ressursene,de faller ikke ned fra himmelen bare fordi vår del av verden heter Norge.

Du vil med tiden se at jeg har rett

[Gjest Fighter]

Den dagen jeg tar livet av meg på grunn av for store økonomiske problemer, mener du? Hvorfor skal ikke jeg ha like stor rett på deg til å ha det bra? Hvor skal grensa gå? Hvor lite penger skal vi få?

Du skulle bare visst hvor store bekymringer økonomiske problemer gir. Du skulle kanskje også ha følt på kroppen hvordan det er å være funksjonshemmet og stille bakerst i alle køer på arbeidsmarkedet.

[Gjest Eir]

Det koster faktisk å ha en moderlig stat som støtter sine små barn gjennom hele livet. For å opprettholde et slikt system må man også ha ressursene' date='de faller ikke ned fra himmelen bare fordi vår del av verden heter Norge.[/quote']

Men å kutte i feks attføring og andre tiltak som har som mål å føre folk ut i arbeid igjen må da være å skyte seg selv i foten, også for staten? I tillegg til den psykiske faktoren, folk som bare opplever slike negative tilbakemeldinger fra staten vil heller ikke ønske å yte noe tilbake til samfunnet, og kan fort sette seg ned og leve på staten resten av livet.

[Gjest Valhalla]

Som sønn av alenemor vet jeg meget godt hva det vil si å ha lite penger. Det forhindrer ikke at jeg klarer å se realistisk på situasjonen Norge er på vei mot. Det er ikke snakk om å kutte så langt at det er umulig å overleve,men kutt må komme.

[Gjest Fighter]

Som sønn av alenemor vet jeg meget godt hva det vil si å ha lite penger. Det forhindrer ikke at jeg klarer å se realistisk på situasjonen Norge er på vei mot. Det er ikke snakk om å kutte så langt at det er umulig å overleve' date='men kutt må komme.[/quote']

Hvor mye vil du kutte da? Hvis du leste artikkelen er det kuttet mye allerede.

[Gjest Valhalla]

Bor personen som ikke er i stand til/ikke vil bidra til felleskapet alene holder det f.eks med nok støtte til en ett roms leilighet og nødvendig mat. Bil er ingen nødvendighet. Altså nok til at personen har det h*n trenger for å holde seg i livet.

Er det barn inne i bildet bør selvsagt støtten være noe høyere da man snakker om personer som senere kan bidra til samfunnet.

[Gjest Valhalla]

Staten kan også tilpasse en arbeidsplass for personen der h*n kan tjene ekstra. Den arbeidsplassen må dog ha en samfunnsnyttig funksjon og ikke kun en oppsamlingsplass.

[Leo]

Bor personen som ikke er i stand til/ikke vil bidra til felleskapet alene holder det f.eks med nok støtte til en ett roms leilighet og nødvendig mat. Bil er ingen nødvendighet. Altså nok til at personen har det h*n trenger for å holde seg i livet.

Det beste ville jo være om vi gjorde som i det gamle Øst-Europa; Bygger egne oppbevaringsanstalter hvor gamle, syke og handicappede kan få et minimum av komfort, tilsyn og mat. Eller enda bedre; Gi dem en sprøyte først som sist. De er bare i veien og koster penger uansett!

[Gjest Anonymous]

Det er nødvendig å kutte i disse ordningene jo før jo bedre.

Ja, så kan du jo lese denne

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1122858.ece

artikkelen.

Drøyt 26.000 norske barn mellom 0 og 17 år bor i hjem med inntekt under fattigdomsgrensen. Mange av dem mangler klær og mat.

Og du sier fortsatt: "Det er nødvendig å kutte i disse ordningene jo før jo bedre".

I et av verdens rikeste land ....

med hilsen

Ivar Johansen

http://ivajoha.home.online.no

[Ingeborg]

... og denne:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/ar...ticle867059.ece

[Gjest Anonymous]

Politikerne har nå i flere tiår forsøk å løse et problem på en bestemt måte: de mener at fattigdommen kan fjernes ved å etablere overføringsordninger til de fattige.

Nå har de forsøket dette i svært lang tid, og resultatene uteblir - faktisk er det mye som tyder på at problemet er blitt større. Hva gjør så politikerne da – forsøker de mer av det samme, eller går de inn i tenkeboksen for å finne en ny måte å løse problemet på?

Selvsagt forsøker de det samme: våre sosialdemokratiske partier kan kun komme på én måte å hjelpe de fattige på: ved å etablere enda flere overføringsordninger. Vi kan allerede nå avsløre noe som sosialdemokrater ikke vet: heller ikke disse ordningene vil løse problemet.

Grunnen er at slike ordninger passiviserer mottakerne. Og det er passivitet som er årsak til fattigdom.

Løsningen er derfor å hindre at folk blir passivisert, og dette kan gjøres ved å gjøre det langt lettere for disse (og alle andre) å komme med i arbeidslivet. For å få til dette må alle statlig tvangsinnblanding i arbeidslivet avvikles. Det må altså bli lettere å inngå arbeidsavtaler mellom arbeidstagere og arbeidsgivere: dette betyr at statlige regler om lønn, arbeidstid, arbeidsforhold, oppsigelse, ferieordninger, etc. må avvikles. Alle dagens ordninger som omfatter disse problemstillingene gjør det vanskeligere å ansette folk, og dette er med på å holde de som har få kvalifikasjoner utenfor arbeidslivet. Dessuten finnes det i dag støtteordninger som i mange tilfeller gjør det mer lønnsomt å gå på trygd enn å være i arbeid. Alle slike ordninger må også avvikles.

Det finnes klar empiri som bekrefter dette. I USA var andelen fattige stadig synkende inntil president Johnson startet sin ”krig mot fattigdommen” midt på 1960-tallet. Johnsons kongstanke var å innføre støtteordninger til de fattige for å hjelpe dem ut av fattigdommen. Resultatet var at trenden med synkende antall fattige stanset opp og holdt seg konstant i flere tiår. Denne ”krigen mot fattigdommen” førte altså til at fattigdommen ble et varig problem. Andelen fattige begynte å syke igjen først to tiår senere under president Reagan, som ved å foreta noen mindre nedskjæringer i overføringene til de fattige fikk store antall tilbake til arbeidslivet.

De fattige må altså hjelpes tilbake til arbeidslivet, og de som best kan hjelpe dem er de selv. Det som det offentlige må gjøre er å fjerne de hindringer som gjør at de fattige blir holdt utenfor arbeidslivet. Den hjelp som det offentlige gir de fattige er en bjørnetjeneste, den fører stort sett til at mottakerne passiviseres, og blir holdt utenfor det som virkelig kan hjelpe dem ut av fattigdommen: lønnet arbeid.

Ved å komme seg inn på arbeidsmarkedet, først kanskje i jobber som ikke betaler mye lønn, så får de arbeidstrening, de får kunnskaper, de får selvrespekt, de får mulighet til å avansere hvis de er dyktige, osv. Dessuten er de da med på å skape verdier heller enn kun å forbruke verdier. Dette gjør velstanden i samfunnet større for alle.

Men med kun sosialdemokratiske partier på Stortinget, som er den situasjon vi har i dag, vil problemene kun bli enda større i fremtiden.

[Gjest Anonymous]

De fattige må altså hjelpes tilbake til arbeidslivet, og de som best kan hjelpe dem er de selv. Det som det offentlige må gjøre er å fjerne de hindringer som gjør at de fattige blir holdt utenfor arbeidslivet. Den hjelp som det offentlige gir de fattige er en bjørnetjeneste, den fører stort sett til at mottakerne passiviseres, og blir holdt utenfor det som virkelig kan hjelpe dem ut av fattigdommen: lønnet arbeid.

For innvandrere er da språk grunnleggende. Men ser vi? Det legges ikke til rette for at innvandrerbarn får barnehageplass (som er viktig for barnets språkopplæring, og ikke minst: som gir mor mulighet til å delta i språkopplæring og alle former for kvalifiseringstilotak. Og det er borgerlige partier i Oslo bystyre og Stortinget som går i front for kuttene.

For andre:

Hva er da meningen i at den borgerlige styrte stat kutter i alle kvaliseriserings- og sysselsettingstiltak?

Og: ikke minst: den relativt svake innsatsen for IA og inkluderende arbeidsliv.

med hilsen

Ivar Johansen

[Gjest Anonymous]

For innvandrere er da språk grunnleggende. Men ser vi? Det legges ikke til rette for at innvandrerbarn får barnehageplass (som er viktig for barnets språkopplæring, og ikke minst: som gir mor mulighet til å delta i språkopplæring og alle former for kvalifiseringstilotak. Og det er borgerlige partier i Oslo bystyre og Stortinget som går i front for kuttene.

For andre:

Hva er da meningen i at den borgerlige styrte stat kutter i alle kvaliseriserings- og sysselsettingstiltak?

Og: ikke minst: den relativt svake innsatsen for IA og inkluderende arbeidsliv.

med hilsen

Ivar Johansen

Det eneste sysselsettingstiltak det offentlige bør gjøre er å deregulere næringslivet.

Innvandrere må overkomme språkbarrieren ved hjelp av egeninnsats, ikke ved hjelp av særordninger og pålegg.

[Gjest Anonymous]

Det eneste sysselsettingstiltak det offentlige bør gjøre er å deregulere næringslivet.

Innvandrere må overkomme språkbarrieren ved hjelp av egeninnsats, ikke ved hjelp av særordninger og pålegg.

Så heldig du er som har en så enkel verden.

Si det til innvandrerne som etter 500 jobbsøknader ikke engang blir innkalt til jobbintervju pga. navnet, eller innvandrerkvinna som er en av 3000 som står i barnehagekø.

med hilsen

Ivar Johansen

med hilsen

Ivar Johansen