38 år, og nydumpet...

[AnonymBruker]

Jeg er 38 år, og nydumpet. Fins det andre i samme situasjon her inne? Altså i omrtrent samme alder? . 

Jeg føler meg gammel, med tanke på at jeg burde jo bare begynne å gå videre så fort som mulig. Men jeg må igjennom sorgen først. Jeg er ikke over han, og vil komme over han før jeg går videre. 

 

Jeg fyller 39 år i januar. Kan jeg fint vente til jeg er 39 år , for så å kunne lykkes i kjærligheten igjen. Jeg tror jeg bør vente. Jeg er så sårbar nå, og orker ikke dating. Gråter sitter i halsen på meg. Og da er det ikke riktig for meg å gå videre med en gang. 
 

Noen som enten er i samme aldre, eller andre som har kjent de samme følelsene som meg. Forstår dere at selv om jeg er så gammel at jeg trenger tid på meg før jeg er klar for dating igjen? 

 

Greit med litt input  

Anonymous poster hash: dddf9...278

[Cordelia]

Ta tiden du trenger du.

[AnonymBruker]

Jeg er snart 37 og har nylig avsluttet et dårlig forhold.Er stolt av meg selv for å ha brutt ut,og vet at jeg har tatt en riktig valg.Likevel føles det tungt.En slags sorg over det som aldri ble slik jeg håpet.Dette var mannen i mitt liv (trodde jeg ihvertfall...) og han jeg skulle leve sammen med og få barn med.Så ble det altså ingenting.Det føles litt sårt,men likevel vet jeg at det eneste rette var å bryte ut,selv om jeg savner hans gode sider fortsatt.

 

Har laget profil på en datingnettside,men da jeg la ut bilde og begynte å få svar fra menn som var helt uinteressante,fjernet jeg bildet igjen og kjente på at jeg ikke orker noe dating akkurat nå.Tror jeg bare skal bruke tid på meg selv fremover.Trene,dyrke hobbier,kjøpe meg noe fint..kort sagt være snill mot meg selv. Så regner jeg med at tiden hjelper meg på rett spor og at jeg blir klar for å treffe en ny igjen.

Anonymous poster hash: b0daf...d8a

[AnonymBruker]

 

Jeg er snart 37 og har nylig avsluttet et dårlig forhold.Er stolt av meg selv for å ha brutt ut,og vet at jeg har tatt en riktig valg.Likevel føles det tungt.En slags sorg over det som aldri ble slik jeg håpet.Dette var mannen i mitt liv (trodde jeg ihvertfall...) og han jeg skulle leve sammen med og få barn med.Så ble det altså ingenting.Det føles litt sårt,men likevel vet jeg at det eneste rette var å bryte ut,selv om jeg savner hans gode sider fortsatt.

 

Har laget profil på en datingnettside,men da jeg la ut bilde og begynte å få svar fra menn som var helt uinteressante,fjernet jeg bildet igjen og kjente på at jeg ikke orker noe dating akkurat nå.Tror jeg bare skal bruke tid på meg selv fremover.Trene,dyrke hobbier,kjøpe meg noe fint..kort sagt være snill mot meg selv. Så regner jeg med at tiden hjelper meg på rett spor og at jeg blir klar for å treffe en ny igjen.

Anonymous poster hash: b0daf...d8a

 

Det er det jeg føler for og. Jeg lå også ut en profil selv om jeg var nydumpet, men nå har jeg slettet bort bildet og alt... Jeg orker det ikke. Er ikke klar. Må komme over sorgen over den typen jeg var med først, for det er ikke riktig å gå videre med gråten i halsen..... Har gjort det før, og det endte bare med nye problemer. Og derfor har jeg lært at det er viktig å vente til jeg har funnet meg selv først, uansett alder. Jeg kan begynne å date igjen når jeg er 39, eller når jeg er 40. Uansett tid: jeg tar den tiden jeg trenger Jeg må være over han først. 

Anonymous poster hash: dddf9...278

[AnonymBruker]

Ta tiden du trenger du.

Enig  

Anonymous poster hash: dddf9...278

[Engel]

38 år og ganske nyseparert.

Har skrevet litt om min situasjon i dagbok (under generelle dagbøker).

Det er viktig at du gjør det som føles riktig for deg, tenker jeg. Bruk den tiden du trenger. Jeg for min del begynner å komme dit at jeg ser positivt på det å kunne "flakse litt med vingene", men så kommer jeg også fra et veldig langt forhold, er ferdig med barn osv. Vet ikke helt hvor du står der? Uansett, følg hjertet ditt sier jeg.

[AnonymBruker]

38 år og ganske nyseparert.

Har skrevet litt om min situasjon i dagbok (under generelle dagbøker).

Det er viktig at du gjør det som føles riktig for deg, tenker jeg. Bruk den tiden du trenger. Jeg for min del begynner å komme dit at jeg ser positivt på det å kunne "flakse litt med vingene", men så kommer jeg også fra et veldig langt forhold, er ferdig med barn osv. Vet ikke helt hvor du står der? Uansett, følg hjertet ditt sier jeg.

Jeg har 2 nesten voksne barn. Så jeg har egentlig ikke et "press" på meg om ønske om flere barn. Jeg skulle gjerne hatt et barn til, men jeg er fornøyd med det jeg har fått. 

 

Jeg har kjærlighetssorg nå, men det går nok over, og jeg har ikke lyst å være dum å gå videre så lenge jeg har følelser for eksen min. Det er bare dumt, både ovenfor meg selv, og den jeg møter.

Anonymous poster hash: dddf9...278