Sitter her alene

[AnonymBruker]

Sitter her alene i kveld... og tankene kommer, slik de alltid gjør. Har mann, 2 barn, hund, katt, hus, hytte og ellers alt hva jeg hadde drømt om å få. Er vel det man kan kalle "heldig", da jeg fikk en snill mann og 2 friske og gode jenter. Likevel... jeg kjenner så sårt på et savn etter noe mer. Det handler om det vi må kalle "utvidet" familie. Vi fikk barn sent, min mann og jeg. Hans foreldre er døde begge to, mine er gamle og syke, og bor langt langt unna. Vi har ett søsken hver, men de er opptatt med sine barn- og barnebarn, og kommer kun et par ganger i året (bursdagsinvitasjoner fra vår side). Ellers ser vi dem ikke, til tross for at vi har det hyggelig når vi møtes. Dette er den familien vi har, og jeg savner så sårt besteforeldre i livet til ungene våre! Vi er alltid kun oss ved høytider og søndagsmiddager. Har gode venner, men de har familier som de søker til ved disse anledningene. Ellers er det alltid folk rundt oss, gode venner, som vi kan møte når vi ønsker. Så jeg bør vel ikke klage... Har en venninne som er HELT alene, dvs. uten mann og barn, og hun skjønner overhode ikke mine tanker rundt dette... hun syns vi er så heldige som har hverandre og 2 barn. Det er jo sant, likevel så kommer som sagt disse tankene, som bryter meg litt ned... Anonymous poster hash: d8f62...8b7

[Fantastica]

Jeg skjønner deg godt. Klart det er sårt at familien ikke vil ta del i ungene sitt liv, vi ønsker jo alle en storfamilie å dele gleder med, som har et fang å sitte på, som kan fortelle historier, som kan være barnevakt av og til. Men noen ganger blir det ikke som vi forventer og ønsker. Du kan enten velge å akseptere situasjonen som den er og tilpasse deg og din familie deretter, eller så kan du søke etter reservebesteforeldre. Vet at flere organisasjoner formidler kontakt mellom ensomme pensjonister og familier uten stort nettverk, kanskje du kan finne noen som kan bli en del av familien? Eller kanskje du kan finne andre familier som heller ikke har det nettverket du ønsker deg?

 

Stor klem til deg, skjønner at dette er vanskelig.

[Try2]

skjønner deg! Hvis det finnes reservebesteforelsdre så bruk de! Sikkert mange som har overskudd, men som ikke har barnebarn. Bless U!

[AnonymBruker]

Forstår deg veldig godt. Opplever det samme. Dog, foreldrene våre lever, men bor langt unna, (utlandet og nordafor), slik at vi ser de bare i lengre ferier. Her vi bor nå har vi ingen storfamilie, og ofte føler jeg at alle rundt oss har det - og har mer enn nok med sitt.

Anonymkode: bb10f...246

[Orchideae]

Dette er det desverre fler og fler som vil oppleve på grunn av at man venter lenger med å stifte familie nå. Vi var unge da vi startet familien som 21 år gamle. Det er vi veldig glade for da vi har 3 oldemødre og 2 oldefedre, unge besteforeldre (eldste er 50). Forstår godt at det er sårt og ikke ha så mange. Vi bor ganske tett på min familie og noe lenger fra hans, men ikke mer enn halvannen time. Så vi er sammen med familie flere ganger i uken, har alltid noen som kan passe ved behov osv. Jeg forstår godt at dette er sårt for deg, ts. 

[AnonymBruker]

Er vel vanlig at man føler et visst vemod hvis man dveler ved slike tanker, men at det bryter deg litt ned?

Da må du forsøke å riste disse tankene vekk, og glede deg over det du tross alt HAR.

Anonymkode: 8ea17...a18