Å føle at man lever livet til en femtiåring når man er 27...

[winter27]

Jeg ble sammen med kjæresten min da jeg var 17, og vi har nå vært sammen i over ti år. Vi har et trygt og godt forhold, og vet at vi vil dele livet med hverandre. Likevel har jeg den senere tid begynt å bli litt lei og frustrert over ting i hverdagen. For to år siden flyttet vi til Oslo-området for å begynne i jobb etter studier. Etter dette har jeg i større grad følt meg mer isolert og som om jeg er i en blindgate som jeg ikke kommer ut av. Rett og slett som jeg lever som en frustrert dame på femti, som innser at ungdommen er ”over”. Jobben krever mye av oss begge to, men spesielt av min samboer som gjerne kommer hjem rundt fem-seks. Når vi kommer hjem fra jobb ender vi opp med å gjøre det samme hver dag (se på tv, sitte foran pcn eller trene hver for oss). Jeg begynner å bli kjempelei disse A4-dagene, og savner noe mer. Føler at det ikke lengre er noe utvikling i forholdet, og heller ikke i livet mitt generelt. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å komme videre!? Savner overraskelser, lek, impulsivitet og flørt i forholdet. Savner å være med gode venner og sosialt samvær (Jeg har ikke så mange venner her, men de fleste venner vi har her er nå blitt foreldre, eller generelt opptatt med hverdagslige sysler – slik at man må lage avtaler lenge på forhånd for å finne på noe sammen). Savner ”spenning”... Det jeg har prøvd er å overraske min kjære, og få ham med ut på ting. Men det blir så sjeldent! Vi har snakket sammen om hva vi kan gjøre osv, men kommer liksom aldri fram til noe som vi får gjennomført. Det er tungt å føles som den eneste som drar lasset til tider, samtidig som jeg ikke vet hvordan få ham til å hjelpe meg med det. Jeg kan liksom ikke si at ”NÅ må du overraske meg” – føler jeg har hintet nok. I det siste har jeg også begynt å få tanker som jeg ikke har hatt før mht. ”Får jeg virkelig aldri kjenne følelsen av å være forelsket igjen?!” – og det kan utvikle seg til en skummel tanke om man lar det utvikle seg…

Vi har snakket om å forlove oss/gifte oss og få barn, men det skjer liksom ikke noe på det området heller (ikke at noen av delene er det som haster mest heller nå, kanskje…) Vet ikke hvor feilen ligger, og det er kanskje ikke så nøye – men jeg må finne veien ut av blindgaten og få noe mer mening i hverdagen igjen. Vet ikke om det er meg selv jeg må gå i, eller om ting ligger i omgivelsene. Føler meg i alle fall litt ”ensom”.

Noen andre som føler eller har følt noe lignende og som har noen innspill til meg? Eller andre som har gode forslag med hva jeg kan gjøre for å finne gleden og impulsiviteten igjen? Om noen vil sende meg en pm hadde det også vært hyggelig.

[Vilje]

jepp jepp, kjenner meg igjen ja, rutiner kan ta knekken på ethvert forhold. Gnisten forsvinner så lett, og enda verre er det hvis bare den ene parten går rundt og føler på det...

Jeg liker heller ikke a4 livet, rutinene, alt-går-i-en-evig-runddans følelsen .. og jeg kjenner også på savnet etter "noe mer" - impulsivitet, følelser, spenning, puls.

Pulsen banker jo ennå, og det er jo ikke så lenge siden man hadde et mye mer spennende liv... (er rundt 30 jeg nå)

Hva skal man gjøre med det?

Bryte rutiner,enkelt svart, men hvordan?

Og hver for oss, eller sammen?

Jeg vet ikke jeg...si fra hvis du får en ide

Kanskje man skal tillate seg selv å være litt mer impulsiv?

[Gjest ganske-ærlig]

Ikke for å være altfor negativ, men med tanke på at forholdet ble innledet da du var 17, så vet du sikkert at oddsen er små, for at forholdet varer?

Slik du beskriver ditt liv, hva du føler osv, så er jeg redd du egentlig er en tikkende bombe, og at en forelskelse, eller tenning, som oppstår i retning av en annen mann, kan komme før du aner det. Beklager men det er nettopp slike som er inne i en tilstand som din, som er lettest faller for andre menn.

Du har helt enkelt utviklet deg enormt som person, på disse 10 årene. Det er slett ikke umulig at du ganske enkelt har utviklet deg "vekk" fra han.

Uansett, ikke start med bryllup, barn osv, og tro at det redder forholdet. Veldig mange har brent seg på det.

Lykke til!

[Rio]

Ikke gift dere å få barn fordi dere 'kjeder' dere bare Jeg tror alle har det sånn før eller senere, det er en del av det å være menneske. Det går opp og ned her i livet. Dere har vært sammen lenge også, kanskje det er derfor du har disse følelsene nå. Har samboeren din de samme følelsene? Du savner å være forelska, men du sier du vil dele livet ditt med han. Dere har så og si etablert dere. Men ikke la tankene gå for langt, for gresset er faktisk ikke grønnere på den andre siden. Vil du virkelig gi han opp bare for å få en kortvarig spenning? Jeg har ikke så mange tips, men jeg føler med deg.. Kanskje prøve å bli kjent med nye folk som ikke har fått familie helt enda eller noe..

[Gjest Anonymous]

Å begynne å jobbe betyr en annen livsstil for alle. Man blir mer sliten i helgen. Hvis man har levd et liv med sene kvelder, fest og fyll og full fres før det, så er det en overgang.

Men å si at det er livet til en 50-åring, synes jeg er litt respektløst overfor alle de 30-åringene som er fornøyd med livet de lever som arbeidstakere. Single eller i parforhold som er spennende, voksne liv.

Poenget ditt er at du er misfornøyd. Mannen din er sikkert sliten. Hva med å være den som begynner med å finne på noe, så kanskje han får gnist til å overraske deg etterhvert.

Finn en ny interesse. Ikke krev at han skal ha ansvar for ditt gode humør og for at du ikke skal kjede deg. Planlegg en reise sammen.

Forhold forandrer seg. Jeg har lest at de kritiske tidspunktene er ved 3, 7 og 10 år. Gå igjennom det.

[winter27]

Måten jeg beskriver forholdet på høres kanskje nitrist ut, men jeg har det utrolig fint med ham jeg er med, og vet at det er oss to som er det rette. Jeg savner ikke det å finne noen andre å være forelsket i, det jeg savner er at alt ikke er A4, og at det er litt variasjon og overralskelser i hverdagen. Det behøver ikke bare gå på forholdet vårt, men likså mye med faktorer rundt + at man kanskje er for lite flink til å være impulsiv.

Til ganske-ærlig: Jeg bryr meg ikke om odds Og ingen av oss tar den andre for gitt.

Til Rio: Vi har ikke planer om å gifte oss og få barn fordi vi kjeder oss, men vi vet at det er riktig før el siden.

Og til gjest: Jeg har aldri levd et liv fullt av fest og fyll osv, men et mer sosialt liv - aktiviteter som har vært mer naturlig å ta del i enn det er nå. (Er rimelig krevende å skaffe seg nye venner når man flytter til et nytt sted) Mener heller absolutt ikke være respektløs ovenfor arbeidstakere rundt 30 som er fornøyde. Det jeg mener er at det føles feil for MEG å leve et liv som jeg sikkert er mer fornøyd med å leve når jeg er femti enn nå.

[Linselus]

Hva med å begynne å utnytte at det bare er dere to da!?

Altså kan man dra bort hvis man ønsker, ikke vent til han planlegger, men ta han med kino en kveld i stedet for å se på TV.

Begynn å inviter venner over på en kopp kaffe uten at du behøver å planlegge det dagevis i forveien (men det er jo sånt min mor på 50 gjør, så det kanskje passer litt dårlig!?! )(håper du så humoren i det, for det var ikke ment som kritikk)

Du sier også at dere har pratet om ting, men at det "aldri skjer noe av det", vel det må to til for så meget og så mangt, hva med begynne å gjennomføre noe av det, og ikke vent på at han skal gjøre det.

Og hvis dere begge to er slitne: prøve spa en dag da vel!? Unn dere en dyr og god dag på spa, kanskje han får litt mer overskudd da?

[Lilleba]

Men å si at det er livet til en 50-åring, synes jeg er litt respektløst overfor alle de 30-åringene som er fornøyd med livet de lever som arbeidstakere.

Men enda mer respektløst overfor femtiåringer! Holde dem fram som et eksempel på et uutholdelig liv, eller whatever trådstarteren mente!

[Gjest En som forstår]

Tror trådstarteren mener at man gjerne lever forskjellige liv når man er ung og uten barn, og når man er femti. Det er faktisk vesentlig forskjell på livet man lever i ulike epoker av livet! Jeg som tretti og jeg som femti eller seksti er helt forskjellig - men det varierer også fra person til person!

Tips til winter27: finn de små gledene du hadde tidligere, og få ut finger'n! Det er ikke enkelt å bygge vennskap, men et sted må man begynne. Lykke til!

[nessi]

Be inn venner med barn til spleiselunsj , be med venner med barn ut på bowling (barna kan ha egen bane). Selv om man ikke har barn selv, kan man planlegge aktiviteter det passer å ha med barn på og be med venner.

Kanskje du burde se deg om etter en ny hobby - alene eller sammen med han. Røde Kors, dansekurs, håndarbeidskurs av et slag, kor.... mulighetene er mange. Sjansen for at du/dere da skal bli kjent med nye folk er stor.

Kjenner igjen situasjonen du er i fra et tidligere forhold. Det er ikke noe god følelsen.

Lykke til!

[Amarone]

Bestem dere for ting! Ikke bare snakk - "vi burde gjøre noe, komme oss mer ut..." - men gjør det også. I dag er det fredag - gå ut og spis sammen i stedet for å spise hjemme. Ikke gå hjem etter maten, men gå på kino eller ta en drink/ kaffe etter maten på et hyggelig sted. På lørdag kan dere rusle rundt i byen - ikke for vill shopping, men bare kosetur sammen. Bare forslag dette her, men jeg prøver egentlig å si at det er ikke alltid så mye som skal til for å gjøre noe annerledes.

[Gjest gjesten]

Skremmende likhetstrekk med min egen tilværelse det her . Til tider er det bare sånn forholdet er, men siden dere ikke ha barn så utnytt dette til fulle. La helgene være hellige og planlegg noe sammen. Man må ikke alltid ha masse folk rundt seg. Er man sliten kan det være nok å være bare dere to. Ting må ikke være så "kule" før det er koselig og gir nytt liv i forholdet.

En ting som har hjulpet oss er å komme seg ut i naturen. Gå en tur med gammeldags niste og termos. Ta en sykkeltur. Turen må ikke være lang eller på høyfjellet for å bli bra.

Ting nr to er å gjøre noe sammen rett etter jobb. Det er vanskelig å komme seg opp av godstolen når man først har satt seg der . Middag og kino en hverdag eller middag og et show en fredag. Småting som kan bryte opp hverdagsmønsteret.

[winter27]

Takk for svar

Vi gjør sånne ting i helgene som kino, utstillinger, vennemiddager osv Og visst overrasker vi hverandre, bare mye sjeldnere enn før. Er mandag-fredag vi må bli bedre å variere- begge to, både sammen og hver for oss. Tror alle som er i forhold må jobbe for at det ikke skal bli A4, og hjemmekos er veldig bra - så lenge det ikke blir det samme hver bidige gang

Og til dere som har tatt tittelen som kritikk, så var det fra min side absolutt ikke ment sånn!! Man kan være like sprek og kreativ som femti som når man er tjue, men de rundt femti som jeg kjenner liker mer stabilitet og har ikke samme behov for å oppleve nye ting hver dag som det jeg gjør innimellom nå. Dere er vel litt enige i at man har ulike livssituasjoner i ulike aldre? Kanskje er det noe som heter 27-årskrisen Jeg har i alle fall begynt å tenke mer konkret over situasjonen, vil være flinkere til å leve i nuet, og er i gang med dagens overraskelsesmiddag...

[Gjest Anonymous]

Kjenner meg såå igjen i hvordan livet var med eksen. Han ville ikke være med på noe "vær så sliten, senere når ting roet seg på jobb...."

Følte jeg forsvant: ikke fnugg igjen av sosiale, kreative og impulsive meg - ble sakte kvalt og det samme ble forholdt - hadde ikke noe å snakke om mer bortsett fra jobb og hva vi skulle ha til middag...

Kom deg ut og gjør noe uansett om han vil være med eller ei. Finn en hobby som innebærer kontakt med andre: håndball, kurs i brodering, trimgruppe, fotokurs - da treffer du og blir kjent med andre mennesker og om du får et liv utenfor TVstolen skulle det ikke forundre meg om han også fikk lyst å være med.

Finn noe du har lyst til å spør om han vil være med og vil han ikke så gjør det likevel. Kanskje blir du kjent med noen hyggelige mennesker som dere begge kan finne på noe sammen med senere.

Livet er alt for verdifullt til å kaste bort i TVstolen! Lykke til!

[shy]

Hva med å finne en kvelds/ettermiddags hobby, som begge liker, og kan drive med sammen..? Da kan man innimellom gjøre det, og innimellom bare bli hjemme hvis man heller vil det.. men da har dere i allefall et valg om hva dere skal gjøre...

Min mann og jeg, begynnte å golfe i fjor. Nå hender det titt og ofte at vi tar en tur på drivingrangen eller golbanen på kveldene, og om vinteren når vi ikke kan golfe, så trener vi sammen... men også hver for oss... dette gjør at vi hver dag når vi møtes etter jobb, tar en avgjørelse på hva vi skal "finne på i dag", enten bli hjemme, golfe litt... gå en tur, dra på kino osv....

Prøv å finne noe dere begge kan like/liker, og gjør noe med det. Det høres ut som dere ellers har det fint, og det er jo et bra utgangspunkt!! Min mann og jeg synes begge det er morsomt at vi har funnet noe som begge trives med som hobby, og i tillegg har vi egene syssler som vi driver hver for oss... dette gir oss en fin balansegang mellom samvær og alene-tid.

lykke til!

shy