Hvordan finne en forfatter?

[AnonymBruker]

Har så lyst å gi ut en bok om meg og mitt liv, men jeg trenger en som er forfatter til å skrive den. Men hvor finner jeg en som kan hjelpe meg med dette? 

 

Anonymous poster hash: 94a2b...be9

[AnonymBruker]

 

Har så lyst å gi ut en bok om meg og mitt liv, men jeg trenger en som er forfatter til å skrive den. Men hvor finner jeg en som kan hjelpe meg med dette? 

 

Anonymous poster hash: 94a2b...be9

 

Hva med å skrive den selv? Hva har skjedd i ditt liv som du vil formidle? Noe som ikke har skjedd alle andre?

Anonymous poster hash: c1f91...f2e

[Gjest babyblueeyes]

Hvordan hadde du tenkt deg fremgangsmåten? Skulle du fortalt om episoder fra livet ditt, og denne "ghostwriteren" skulle ha sittet ved siden av med en pc på fanget, mens han/hun skrev i vei?

 

Du kan også bruke en sånn båndopptager og snakke i vei, og senere så kan du skrive av selv og redigere. Men det er vel kanskje ikke dette du vil. Dette var bare et forslag fra min side:) 

[Sea Lace]

Du kan kontakte meg på pm så skal jeg gi deg kontaktinformasjon til en skyggeforfatter. 

[Tit]

Jeg har jobbet som journalist og redaktør i mange år... og burde kunne hjelpe deg. Ikke av større magasiner/blader, men mindre fagblader. Tør påstå at jeg behersker skrivekunsten og jeg har ofte tenkt på at jeg kunne laget bok om skjebnen til folk som mener de har noe de ønsker å formidle. Send meg gjerne en pm.

[AnonymBruker]

Lang historie kort kanskje. Jeg har vokst opp med to foreldre som har hatt rus- og alkoholproblemer. Barnevernet var lenge inne, men de tok ikke grep før jeg var 15. Jeg ble og blir fremdeles beskrevet som et "løvetannbarn". Jeg har kjempet mange kamper, og mange av de skulle ikke jeg som et barn kjempe. Idag er jeg 23 år. Jeg var mer ansvarsfull enn mine foreldre, og overdoser var en normal del av hverdagen. Jeg har også hatt mange lykkelige stunder, med edru foreldre, hvor jeg har kjent på det å "være normal". 

Når jeg var 8-9 år døde min onkel i overdose, mamma sa aldri årsaken, men jeg visste. Og det sier litt om hvor "moden" jeg var på den tiden. Når jeg var 15 ble jeg endelig flyttet i fosterhjem, men det var nok hakket forsent. 16 år - min far døde. 1 år senere døde enda en onkel. Da var jeg også akkurat blitt gravid med mitt første barn. 17 år. Og jeg ble nærmere mamma enn noensinne, og livredd for å miste henne. Jeg har kjempet og kjempet for å hjelpe henne, men så fant jeg henne død i overdose på badet. 2 uker senere kom presten på døren og fortalte at min eldste bror også var død i overdose. 

Dette er en kort fortelling om mitt liv. Et liv ingen barn bør ha. Om hvor barnevernet og andre instanser har "sviktet". Jeg ser det nå. Og jeg ser også hvor heldig jeg er, som har blitt den jeg er i dag. Jeg kunne tatt så mange andre veier, og sto i en periode med ene foten innenfor "miljøet". Men jeg dro meg selv ut av det. Jeg er intressert i å gi ut min historie om mitt liv fordi det kan hjelpe noen andre, men også for meg selv. Jeg har en 50cm høy bunke med papirer fra barnevernet, helt fra mamma gikk gravid til jeg ble 18. Jeg er et barn av rusmisbrukere og alkoholikere, men de var også gode foreldre. Innimellom. 

TS

Anonymous poster hash: 94a2b...be9

[Gjest babyblueeyes]

Hei TS.

 

 

Det er en tøff historie du forteller, og bør fortelles på en skikkelig måte. Jeg håper du finner en god forfatter som kan hjelpe deg videre.