hvordan komme seg på bena? noen som har opplevd dette?

[Gjest Anonymous]

Hva gjør man når man har kjærlighetssorg for den "forbudte kjærlighet!"? når man ikke kan fortelle det til noen, man er helt knust, klarer ikke å fungere, savner den andre så det gjør vondt. Vært avhengig og vant til kontakt minst en gang om dagen i flere uker, så plutselig ingenting?

Jeg klarer ikke å bare si "skjerp deg" til meg selv, det føles som om kroppen og tankene lever helt sitt eget liv.

(Vær så snill ingen moralprekener..jeg sitter i situasjonen jeg gjør og ingenting å gjøre med det nå)

[Hillary]

Du må finne en å prate med. Kanskje reise bort også. Du må få det ut. For en del år siden var jeg kjempeforelsket i en helt umulig og gift mann. Det satte seg i systemet mitt og blokkerte en del lenge... Trolig også medvirkende årsak til en depresjon, men jeg snakket aldri om han og alt rundt det. Bare overfladisk.

Hvis du ikke har noen å prate med, så kanskje dte hjelper å skrive det ut. Eller gå til en privat-praktiserende psykolog et par timer. Jge vet ikke om man kan komme inn til noen kjapt og prate om sånt, men det er sikkert verdt det.

Ikke undervurder alle tilleggsaspektene ved dette. Din egen moral, grenser, skam, selvvurdering....

[LilleBille]

Det å skrive av seg ting kan ofte være en god hjelp - om du ikke har noen å snakke med.

[Gjest Madam Felle]

Snakk med beste venninnen din, for nå handler det om deg. Du må tenke på deg selv nå, og slutte å tenke på at du skal beskytte han.

Snakk med noen.

[Gjest Anonymous]

Takk for svar! min eneste kontakt til omverden i dette henseende. Jeg kan ikke fortelle om det til veninner. Jeg sliter så med dette at det er ikke sant. Jeg orker ikke å spise, tenker på han hele tiden, til og med når jeg sover våkner jeg opp ca to ganger om natten og hver gang har jeg hatt en drøm om han! hva sier det om underbevisstheten min??

Og hvorfor er det slik at menn som denne mannen ihvertfall for meg er så farlige? kjekk, sjarmerende, tiltalende, litt kynisk og arrogant! allikevel så mister jeg litt selvrespekt og føler jeg kunne "krøpet" for litt mer oppmerksomhet..Vet det ikke er sunt, men pokker hva skal jeg gjøre??

[Gjest Anonymous]

Å skrive dagbok hjelper ofte

[Gjest Anonymous]

takk for tipset gjest, men føler jeg er forbi det stadiet der det vil hjelpe meg. Som sagt, jeg klarer til tider ikke å fungere optimalt for de rundt meg, spiser lite og alt det der.

Og ser at jeg er blitt avhengig av noe som er tatt bort, tror det er som abstinenser jeg :veldigsur:

[Gjest Anonymous]

Du må ikke fokusere sånn på alt du ikke klarer å gjøre (eks. jeg klarer ikke spise, fungere normalt osv.)

Vil du ikke klare dette?

Ja, det er vondt, det vet alle, alle har opplevd det. Men DU må gjøre noe for å komme ut at ditt helvete.

Det kan hjelpe å klage til andre, men det hjelper ikke på sikt.

[Gjest Anonymous]

Selvfølgelig vil jeg ut av disse følelsene! jeg har ikke klaget til noen før nå. Jeg har holdt på med dette styret i mange uker nå og ikke hatt noen andre å sagt det til. Det at jeg ikke klarer å spise er virkelig ikke noe jeg ikke klarer fordi jeg fokuserer på det, jeg klarer det ikke! er kvalm og maten vokser i munnen på meg. Har gått ned mange kilo de siste ukene.

[Gjest Anonymous]

Spander på deg et godt måltid på en cafe eller et annet sted da vel! Du kan ikke slutte å spise, mat må man ha. Å om ikke de tørre brødskivene frister så er vel ikke det så rart. Ta ekstra vare på deg selv og nyt et godt måltid isteden. Fokuser på positive ting, om det ikke er så tenk enda hardere å finn noen (samme hvor små de måtte være)

[Gjest Anonymous]

Vet du bare vil forsøke å hjelpe og takk for det! men det er verre enn som så som sagt. Jeg har gått ned maange kilo, og ingenting frister i 99 % av tilfellene. Jeg har hatt muligheten til å spise det meste og det er det samme. Følelsene og tankene mine bare brer seg om inni meg så fort jeg tror for ett minutt at de har tatt en pause. Som sagt ikke engang når jeg sover klarer jeg å slippe unna, drømmer om han/dette HVER natt. Dette er bare så håpløst at jeg skjønner ikke at det noen gang kommer til å bli bedre :-(

[Gjest Madam Felle]

Jeg forstår ikke hvorfor du ikke kan snakke med en venninne. Hva er grunnen til det?

[Hillary]

Det kan være at du er deprimert. Når du har holdt på slik i flere uker, så bør du komme deg ut av sirkelen. Kan du ta ferie?

Gå til legen og få sykemelding og reis på fjellet eller noe sånt. Spa.

Vurder noen timer hos psykolog hvis venniner ikke er mulig. Jeg tror du kan snakke med en venninne.

Føler du at du har brutt din egen moral og vikke vil prate med en venninne pga det? Eller er det en i omgangskretsen?

Vi kan alle bli kokkelimonke og så lærer vi av det. Det forstår hun nok.

[Gjest Anonymous]

Ja, det som har skjedd er ikke noe å snakke høyt om til alle og enhver. Nei, han er heldigvis ikke i omgangskretsen. Alle har trodd at mitt samliv har vært fint og helt som vanlig, mens det ikke har vært det en liten stund nå. Dette har vi ikke fotalt noen til nå og da føles det ikke riktig nå heller. Men jeg lurer på om det uansett hadde vært fint med noen andres utenforstående øyne som kunne sett på dette..

[Gjest Anonymous]

men som jeg skrev lengre oppe: hvorfor er det slik at menn som denne mannen ihvertfall for meg, er så farlige?

kjekk, sjarmerende, tiltalende, litt kynisk og arrogant! (var det noen som sa at han hadde noen trekk av en player kanskje?)

allikevel så mister jeg litt selvrespekt og føler jeg kunne "krøpet" for litt mer oppmerksomhet :oops: og jeg tar vanskelig hint, håper i det lengste og stort sett. Hva er det som skjer?