Trenger innspill...

[AnonymBruker]

Skrev ett veldig langt innlegg isted som sef. forsvant i intet når jeg skulle poste det. Så dette blir noe avkortet

 

Ok, men saken er at i korte trekk at jeg er i en situasjon no jeg ikke vet helt hvordan jeg skal håndtere. For å begynne forfra. Jeg og x bodde sammen og har barn sammen. Vi hadde en nabo. Jeg og nabo hadde god kontakt, x og nabo ikke så mye, de hadde en lett og humoristisk tone og hun ble lett sjarmert av han, noe som han moret seg over. Han kunne kjøpe ting på butikken for henne en gang i blandt, ett par ganger ila 2 år som vi bodde sammen der. Ellers ikke noe utover dette. Det var vi som hadde kontakt, slik som gjerne er vanlig når man er naboer, at det er damene som finner tonen.

 

X var ikke så snill med meg, dette visste/vet nabo om. Når x flyttet ut ble dette en extremt tøff periode for meg pga ting jeg hadde gått gjennom med han og måten han vært mot meg i ettertid. Det er veldig mye jeg kan si her for å forklare nærmere, men dette er ting som har vært veldig  tøft for meg å komme meg gjennom , og har nå fått han helt på avstand, så har ikke lyst å rippe opp igjen i det å gå inn i detaljer. Nabo har vært en uvurderlig støtte og jeg har fortløpende kunne dele alt med henne uten filter når jeg nesten har gått til grunne pga han. Hun har virkelig stilt opp og vært der og hadde det ikke vært for henne så vet jeg ikke hva som hadde skjedd. Hun har blitt fornærmet og nesten sint de gangene jeg har forsikret meg om at hun ikke fortelle ting videre, og værtfall ikke til X. Dette har jeg sakt på mitt aller sårbare fordi jeg har fortalt uten filter alt til henne og da bare for å forsikre meg, ikke fordi jeg tror hun kommer til å si det videre.

 

Hun har en side som også gjør eg usikker. Hun har ett vanvittig temperament. Hvis barna leker sammen, så ender det ofte med at barnet mitt kommer hjem og er sint og frustrert og gjerne gråter fordi h*n sier h*n blir tvunget til å gjøre ting h*n ikke vil i lek med nabo sitt barn og er drittlei av å være med nabobarnet. Samtidig kan vi kose oss alle sammen, men når de leker de to så ender det ofte slik.Nabo er veldig overbeskyttende ovenfor sitt barn og når barna er i konflikt så blander hun seg heftig inn i noe jeg tenker barna kan ordne med selv. Jeg føler jeg må gå på akkord ift mitt barn og omtrent bagatellisere h*n ift hennes barn for at å beholde "husfreden". Det er helt merkelig hele greien her for barn er barn, men nabo blander seg veldig inn og er overbeskyttende ovenfor sitt barn og går inn i deltaljer i hver konflikt barnet hennes skule være i om det er med mitt barn eller andres. Temperamentet til nabo er også så kraftig at jeg gjør igrunnen alt for å unngå å komme i konflikt, for uansett så kommer man ikke noen vei og det blir bare værre. Og det blir ikke bedre av at jeg, pga den støtten hun har gitt meg ift da x flyttet ut og vi var mye sammen med de borte hos de, så står jeg på en måte i gjeld til henne. Jeg har vært der for henne også, men jeg føler ingenting kan måle seg med måten hun stilte opp for meg på den tiden. Det er som at jeg kan stole på henne, men samtidig ikke når det gjelder enkelte ting.

 

Sånn som nå f.eks så har vi flyttet, jeg og barnet mitt. Vi var nødt til det. Begynne på nytt og få en ny start. Det var en litt av en prosess og mye som har skjedd på ett halvt år. Jeg og nabo har hatt nesten daglig kontakt, men jeg har stått ca alene med flyttingen og det har vært, som det er for de aller fleste en heftig prosess. Etter jeg kom i hus trengte jeg fullstendig ro og tid for megselv. Få ting på plass og gå litt i tenkeboksen og planlegge tiden fremover. Det er ca 10 dager siden sist jeg og nabo har snakket sammen. Barnet mitt har dratt på ferie sammen med faren og jeg skulle ringe han og ønske barnet mitt god tur. Da sier x at nabo har ringt han og at han sa han tror hun er sur på meg fordi jeg ikke har ringt henne. Jeg ble helt paff..sa bare til han at hun kunne jo bare ha ringt meg, ble litt satt ut så fikk ikke spurt om hun har pleid å ringe han eller hva. Jeg vet ganske sikkert at han ikke lyger ang dette, for det ligner henne å bli av sånt, for hun har fortalt om andre hun har blitt sur på for at de ikke har ringt henne..., men at hun ringer han..? Hun har som sakt stilt mye opp for meg og virkelig vært der så føler jeg skylder henne mye, samtidig så føler jeg at jeg ikke kan stole helt på henne, samtidig så forventer hun at jeg gjør det og det kommer til å bli ett helvete hvis jeg f.eks skulle ha konfrontrert hun med dette. Så jeg har latt vær å si noe som helst har ikke ringt henne heller. For begynte å lure litt, men hva hadde dere gjort? Trenger virkelig innspill her. Takk for at du leste! Ble veldig langt likevell..

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 037fd...7ba